Flytte til Paris (alene)

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Christiane_W skrev:

Du finner kontaktinformasjon på http://www.leilighetiparis.com, både epost og telefon. God tur!

takk, skal du ha  

Anonymkode: 0ad00...23d

[AnonymBruker]

På 7.5.2017 den 22.18, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er en kvinne på 24 år som er sulten på å forandre mitt A4 liv, og har alltid hatt en drøm om å flytte til Paris. Men har vært litt pinglete pågrunn av at jeg ikke kan det franske språket og har tenkt at det vil være null jobbmuligheter osv. Så har aldri våget å dra ned dit, men nå så vil jeg dit uansett om jeg kan språket eller ikke. Jeg har utdannelse i hotell fag, og ønsker å jobbe i Paris samtidig å bo der en liten stund. Jeg tenkte at jeg vil teste det ut og se hvordan det er. Så mitt spørsmål er, hvor kan jeg se etter jobber, leiligheter og hvordan er prisen. Siden jeg tenkte å flytte kun for meg selv, så vil jeg helst ha noe billig. Er dette håpløst? Håper på svar. tusen takk uansett. 

Anonymkode: 0ad00...23d

Tja, hvis du ikke kan noe som helst av fransk så vil jeg anbefale deg å lære deg minimum det grunnleggende spesielt hvis du har tenkt til å arbeide der. Hvis du er sulten på å forandre livet ditt og motivasjonen er der så vil jeg bare ha kjørt på med et eller annet kurs i fransk!  

Anonymkode: e8399...8e2

[Gjest Overrasket]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvor lenge var du i paris før du følte at du kunne beherske språket? var du der for jobb eller språkreise? takk for svar 

Anonymkode: 0ad00...23d

Jeg flyttet på ubestemt tid for å studere, så situasjonen er litt annerledes enn som jobbsøker, siden man som student vet hva man skal der før man anokmmer.

Når jeg sier at jeg ikke kunne et ord er det veldig bokstavelig ment. Men fransken de bruker i Paris er jo veldig pen og med rene lyder. 

En annen ting som hjelper er å vite at franskmenn ikke er så sabla arrogante DERSOM DU GJØR EN INNSATS. Hvis du driter i det de holder kjært og er "norsk" eller "amerikansk" i Paris, ja da reagerer de med arroganse. Men hvis du viser at gjør et ærlig forsøk på å gli inn er det veldig snille, hjelpsomme, hyggelige og tålmodige.

Jeg vil nok kalle de stolte mer enn arrogante. Dersom du viser at du er der for å sette pris på og ta del i det de er stolte av (og det er jo derfor du drar dit), så bør du ikke ha noen problemer. 

F.eks. Overrasket's overlevelsesregel nr. 1: 

I Frankrike er du en gjest, ikke en kunde. Dette gjelder like fullt om du bor hos noen, spiser på en restaurant, går i et bakeri eller skal ha en kaffe, så må du tenker over hva du ville gjort som en gjest hos noen. Hva ville du gjort hjemme hos noen i Norge? Jo, du ville hilst (på lokalspråket) når du kom inn døren. Høyt og tydelig. Du ville ha spist det du fikk servert, kanskje sagt takk, og du ville ført deg med avslappethet og trygghet (les: selvsikkerhet), fordi du er hos noen du kjenner. 

Ergo, når du går inn et sted sier du høyt og tydelig "bonjour" før du bestiller det du skal ha. Det er slike småting som gjør at du opplever de hyggelige sidene av Paris. 

Overlevelesesregel nr. 2: 

Sett pris på gluten. 

Dette fører oss til å lære fransk. "Franskkurset" starter i det øyeblikket du skal kommunisere med den første franske personen uansett formål, fordi det er bare slik du får en god opplevelse, på mange måter.