Toåring som hylgråter for ALT..

[AnonymBruker]

Vi har to barn, 2,5 og 5 år. Toåringen har alltid vært skikkelig drama queen, og det er så vanvittig slitsomt.. vet ikke helt hvorfor hun er blitt sånn, men det er vel kanskje bare personligheten hennes. Storebror har aldri vært så hysterisk som det lillesøster er.

Hvis hun slår seg bare bittelitt, type dunker benet i bordkanten, hyler hun så det omtrent høres ut som at hun har falt ned en trapp. Hvis storebror gjør noe hun ikke vil (tar en leke fra henne, for eksempel) hylskriker hun så det kan høres gjennom to etasjer i huset. Hvis vi ikke lar henne prøve å gjøre alt selv (altså ting hun uansett ikke klarer, som å smøre brødskiva si, kle på seg utedressen osv) blir det også voldsom hyling- hver eneste gang. (Vi prøver selvsagt ofte å la henne gjøre ting selv, men noen ganger har vi f.eks dårlig tid og vi må bare få kledd på henne fort- da blir det alltid ekstrem skriking.

Noen andre som har barn som ALLTID (altså ikke bare innimellom, eller hvis hun er sliten, sulten o.l) skriker av full hals hvis de møter minste lille motgang? Vet ikke hva vi skal gjøre med dette- og barnehagen er også litt fortvilet over hvordan hun holder på.. Tenker at dersom dette fortsetter vil hun antakelig få det vanskelig på skolen etter hvert...

Anonymkode: 13dc6...b8a

[AnonymBruker]

Beklager, ingen tips her fra, men kjenner jeg blir lei meg på deres vegner som må ha det slik. Stakkars mennesker. Slike innlegg som dette er grunnen til at jeg ikke ønsker meg barn. 

Anonymkode: 1602a...246

[AnonymBruker]

Trass. Det er naturlig. Og det går over. Ignorer det. La henne prøve selv.. 

Hvorfor skal hun ikke få prøve og smøre brødskiva selv? Sett av tid. 

Gi henne valg.

Anonymkode: f72f8...566

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Beklager, ingen tips her fra, men kjenner jeg blir lei meg på deres vegner som må ha det slik. Stakkars mennesker. Slike innlegg som dette er grunnen til at jeg ikke ønsker meg barn. 

Anonymkode: 1602a...246

Kanskje like greit at du ikke får det om du steiler av litt toårstrass

Anonymkode: f72f8...566

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Trass. Det er naturlig. Og det går over. Ignorer det. La henne prøve selv.. 

Hvorfor skal hun ikke få prøve og smøre brødskiva selv? Sett av tid. 

Gi henne valg.

Anonymkode: f72f8...566

Det står at de ofte lar henne prøve selv, men noen ganger har man rett og slett ikke tid. Det skjønner de fleste som har barn

Anonymkode: e265e...e36

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Trass. Det er naturlig. Og det går over. Ignorer det. La henne prøve selv.. 

Hvorfor skal hun ikke få prøve og smøre brødskiva selv? Sett av tid. 

Gi henne valg.

Anonymkode: f72f8...566

Trass? I to år? Disse overreaksjonene har holdt på siden hun var baby. Og trass tror jeg nok at barnehagen har kjennskap til, tror neppe de hadde tatt opp dette med oss som en problemstilling dersom de mente det var helt alminnelig trass. 

Anonymkode: 13dc6...b8a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje like greit at du ikke får det om du steiler av litt toårstrass

Anonymkode: f72f8...566

LITT trass? Høres jo ut som det de trenger er en exorsist Hadde blitt rimelig sinnsyk av en unge som vræler til ALT. 

Anonymkode: 1602a...246

[AnonymBruker]

Har selv en jente på 2,5 og jeg tenker at nå er de såpass store at man kan snakke og prøve å forklare at hun ikke kan hyle for alt og ingenting. Om hun hyler for å få oppmerksomhet kan dere prøve å overse det når hun hyler uten god grunn, og heller gi oppmerksomhet når hun slutter.

Anonymkode: 76edd...39e

[AnonymBruker]

Jeg ser tendenser til det samme hos ettåringen min. Her tror jeg det er min feil. Jeg har vært altfor rask til å ta opp og trøste om det skjer henne noe. Nå forventer hun full oppmerksomhet om hun feks slår seg litt litt. Jeg prøver som nevnt over her å ignorere griningen og sutringen og heller avlede. Håper det går seg til for dere.

Anonymkode: 6bc5a...cf0

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trass. Det er naturlig. Og det går over. Ignorer det. La henne prøve selv.. 

Hvorfor skal hun ikke få prøve og smøre brødskiva selv? Sett av tid. 

Gi henne valg.

Anonymkode: f72f8...566

Toåringer kan ikke prøve ALT selv ALLTID. Da går ikke hverdagen rundt. Noen ganger må foreldrene bare bryte gjennom, men viktig å forberede. 

Anonymkode: 37c92...794

[AnonymBruker]

Vil anbefale kurset circle of security. Da får dere tips til hvordan dere kan møte følelsene hennes. Lykke til 😊

Anonymkode: 25699...ee0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser tendenser til det samme hos ettåringen min. Her tror jeg det er min feil. Jeg har vært altfor rask til å ta opp og trøste om det skjer henne noe. Nå forventer hun full oppmerksomhet om hun feks slår seg litt litt. Jeg prøver som nevnt over her å ignorere griningen og sutringen og heller avlede. Håper det går seg til for dere.

Anonymkode: 6bc5a...cf0

Jeg tror det har med personlighet å gjøre. Jeg har alltid trøstet barnet mitt om han har trengt det, både når han får ordentlig vondt og der "skaden" ikke egentlig er reell. Han er to nå og veldig "tøff", hvis han slår seg ber han meg om å blåse og så er det greit. 

Anonymkode: 5b456...6db

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vil anbefale kurset circle of security. Da får dere tips til hvordan dere kan møte følelsene hennes. Lykke til 😊

Anonymkode: 25699...ee0

Vi har gått icdp-kurs på helsestasjonen for noen år siden, og der var det mye fokus på disse prinsippene. Så de kjenner vi godt til- og oppdragelsen av barna bærer veldig preg av disse teoriene. Men ellers takk for tipset.

TS

 

 

Anonymkode: 13dc6...b8a

[Sushi]

Hvordan reagerer dere på disse utbruddene da?

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Sushi skrev:

Hvordan reagerer dere på disse utbruddene da?

Vi har prøvd omtrent alt over lengre perioder. Vi har forsøkt å ignorere, vi har forsøkt å gi omsorg, vi har forsøkt å si vennlig at "det går fint" og så fortsette med det vi drev med, vi har forsøkt å avlede, vi har forsøkt å være strenge og be henne kutte ut, og jeg vet ikke hva vi ikke har forsøkt. Dette har som sagt pågått i to år, og vi har selvsagt tilpasset reaksjonene etter hennes alder. (Dvs at vi såklart ikke var strenge og ba henne kutte ut da hun holdt på med dette som baby)

Vi har heller aldri gitt overdreven oppmerksomhet når hun f.eks har slått seg, som jeg ser en annen nevner over her. Dette har vi bevisst forsøkt å unngå, fordi barna har en kusine som bærer veldig preg av at mor bestandig har ilt til og "syntes synd på" så fort barnet har fått minste lille vondt. Hun er 10 år og hylgråter fortsatt ved minste lille motgang.. Vi pleier derfor alltid å si ting som "skal jeg blåse på?" og så, ganske raskt etterpå: "nå går det helt fint, du begynte jo ikke å blø engang!" når barna slår seg og det åpenbart ikke er alvorlig.

Anonymkode: 13dc6...b8a

[AnonymBruker]

Hun blir forøvrig veldig raskt "fornærmet" for andre ting også, hvis vi for eksempel ber henne (vennlig) om å ikke tukle med stikkontakten eller om å spise opp maten hun har på tallerkenen før hun forsyner seg med nytt, starter hylingen umiddelbart.. Hun blir ofte også så sint at hun slenger ting i veggen osv.

Jeg tror vel egentlig bare at dette er personligheten hennes, og at det antakelig ikke er så mye vi kan gjøre med det. Jeg var mest interessert i om andre har hatt lignende barn- og høre om det kanskje har roet seg litt når barnet blir litt eldre. Hun har forøvrig også veldig godt språk (snakker i lange setninger), så tror heller ikke det handler om frustrasjon over at vi ikke forstår henne.

Anonymkode: 13dc6...b8a

[Jobbermedbarn]

Denne var kinkig, virker som dere har prøvd det meste! Hva sier barnehagen, da, har de noe forslag til  hvordan dere kan møte henne? Tenker at dere må legge en strategi som følges både i barnehagen og hjemme samtidig! Det går kanskje ann å ta en telefon til BUP også, bare for å høre om råd/tips/evt tilbud. Det høres veldig slitsomt ut for dere alle, ikke minst barnet selv! 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jobbermedbarn skrev:

Denne var kinkig, virker som dere har prøvd det meste! Hva sier barnehagen, da, har de noe forslag til  hvordan dere kan møte henne? Tenker at dere må legge en strategi som følges både i barnehagen og hjemme samtidig! Det går kanskje ann å ta en telefon til BUP også, bare for å høre om råd/tips/evt tilbud. Det høres veldig slitsomt ut for dere alle, ikke minst barnet selv! 

Barnehagen anbefaler ignorering- og så heller gi mye oppmerksomhet når hun kutter ut. Det er det de gjør når hun holder på sånn i bhg (som er daglig), og det er den strategien vi stort sett holder oss til nå om dagen også. Men ja, kanskje bup må kontaktes.

Anonymkode: 13dc6...b8a

[Sushi]

Møter dere henne på følelsene hennes? Altså at dere for eksempel sier "jeg ser at du ikke ville at storebror skulle ta den leken. Kan du bruke ord i stedet for å skrike? Si til storebror at du ville ha bilen" etc. Og at dere gjør det klart at det er lov å være sint/lei seg, men at dere får vondt i ørene når hun skriker.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sushi skrev:

Møter dere henne på følelsene hennes? Altså at dere for eksempel sier "jeg ser at du ikke ville at storebror skulle ta den leken. Kan du bruke ord i stedet for å skrike? Si til storebror at du ville ha bilen" etc. Og at dere gjør det klart at det er lov å være sint/lei seg, men at dere får vondt i ørene når hun skriker.

Ja såklart, som sagt har vi gått icdp-kurs begge to, og vet at dette er "rett" reaksjon  

TS

Anonymkode: 13dc6...b8a