Sannasol har født!!

26. desember 2004

Etter utallige forsøk på å få igang denne fødselen, kom den igang (av seg selv?) den 21. desember.

Våknet på morgenen. Var fryktelig tissetrengt, og gikk på do. Gikk og la meg igjen. Vekkerklokka til mannen ringte og jeg dultet i ham for å få ham til å slå den av. Samtidig kjente jeg et lite "popp", og det ble vått. Ojj, sa jeg, det ble bløtt her. Da jeg gikk på do skjønte jeg fort at det var fostervann. Fargen var rosa, og det sivet sakte ut hele tiden. Klokka var rundt 7 da jeg ringte fødeavdelingen. De sa vi måtte komme inn for en sjekk selv om jeg ikke hadde rier ennå. Tok oss ganske god tid. Leverte de to andre barna i barnehage og bekjente, og suste avgårde. Kvart på ni var vi ankommet sykehuset. Da hadde jeg hatt noen få tak på tur utover, men ikke noe som ble registrert på sykehuset i liggende stilling selvfølgelig. Ergo ble vi etter en blodprøve sendt ut et par timer. Vi orket ikke å kjøre hjem for det er et stykke, så vi dro på shopping.

Etter et par times shopping syntes jeg takene jeg fikk med ca. 20 min. mellomrom begynte å bli vonde. Gjemte meg mellom klesstativ og reoler når det ble som verst. :ler:

Dro tilbake til sykehuset i ett-tiden på dagen. Da ble det heller ikke registrert rier i liggende tilstand. De ville da sende oss hjem, men jeg sa jeg følte meg utrygg ved tanken på det, og vi fikk derfor et rom på sykehuset. Det var heldigvis god kapasitet der den dagen.

Etter å ha installert oss der, kom det tak med mer eller mindre jevne mellomrom. Jeg begynte å få virkelige smerter, men når jordmor en sjelden gang kikket inn til oss, mente hun at jeg langtifra var i noen fødsel ennå. Merkelig tenkte nå jeg, for dette var vondt. Ingen hadde undersøkt meg for det er de restriktive med når vannet har gått, grunnet infeksjonsfare. Da klokka ble kvart over 5 ba jeg mannen min hente hjelp. Jeg hadde rett og slett vondt. Da kom jordmora, og ville endelig ta en undersøkelse. Konstaterte 3-4 cm. åpning. Nå blir det epidural på deg sa hun, og gjorde klart til å kjøre meg inn på fødestua. Da jeg kom i døra der fikk jeg en kjempri, hvor jeg kjente det presset som bare det nedover. Jordmora ble overrasket og lurte på hva som skjedde. Jeg klarte å karre meg over i en annen seng før riene haglet over meg. Pressrier de luxe. "Beklager, det blir ingen epidural på deg, du skal føde nå", var beskjeden fra jordmor. Hun ble nok litt forulempet, for jeg hørte hun mumlet noe om ubergnelige flergangsfødende....

Etter en 5-6 pressrier kom det en vakker velskapt gutt til verden på 3590 gr. og 48 cm. Jordmor måtte klippe et snitt iogmed at fosterlyden gikk ned og gutten hadde navlestrengen stramt rundt halsen.

Det hele gikk på 36 minutter fra jeg kom inn på fødestua før det var over. Da var det selvfølgelig tid for sying og den slags puslerier, men det er jo for peanuts å regne.. :wink:

Var fryktelig besviken over den uteblitte epiduralen jeg var lovet, men glad i etterkant. Slapp bivirkningene med vondt i ryggen og hodet som jeg har hatt tidligere.

Uansett, ni lange ventemåneder er over. Gleder oss bare nå over vårt lille "mirakel" som krever sitt dag og natt...