Frekk 13-åring

[AnonymBruker]

Sønnen til en venn av meg er så ufyselig. Han hadde tendenser for noen år siden også, men det har blitt verre særlig det siste året. Nesten hver gang hans far er på besøk kommer det forskjellig ut av munnen på 13-åringen. Det er ofte når foreldrene ikke hører på, det kan være små kommentarer inn i øret hvis det f.eks er mye bråk i stuen av andre i f.eks selskaper. Forholdet mitt til moren hans er litt dårlig for tiden fordi vi begynte å krangle om noe gutten hadde sagt for en stund siden, hun ble veldig fornærmet over at jeg blandet meg i deres oppdragelse. Jeg klarer ikke fri meg fra tanken at det er pga gutten at vi hadde krangelen og at det er hans feil at det har blitt som det er.

Da de var på besøk på lillejulaften stod jeg og rørte i grøten og han kom inn på kjøkkenet og sa det så stygt ut. Jeg spurte hva han mente og så sa han "ser du ikke det, ser mer ut som spy enn grøt." Så stod han og vurderte meg og spurte hvorfor jeg alltid ser opp i taket når jeg svarer han. Og hvorfor vi bor i et så gammelt og stygt hus, etc. Er jo ikke normalt å si slikt når man kommer på førjulsbesøk. Tidligere kunne det være bare "tosk, idiot, dumme fjols" og slikt, men det er verre nå fordi han finner en del ting som kan være sårende. Han har også spurt meg hvorfor jeg ikke har fått barn, om det er noe feil med meg, osv. Jeg sa til ham en av gangene at dette har han ikke noe med, men han lo bare og sa "begynn å grin da."

Da vi var der sist i bursdagsselskap satt jeg ovenfor han, jeg så at han betraktet meg, og jeg tenkte at nå kommer han til å si noe igjen. Han spurte meg "hvor gammel er du nå, (mitt navn)?" Jeg prøvde å overhøre han, men han hevet stemmen og spurte igjen. Det ble en veldig rar stemning rundt bordet fordi de andre stoppet helt å prate. Jeg prøvde å riste av hele situasjonen og si "du vet da det, (alderen). "Du er gammel!" sier han høyt og lattermildt, og faren sitter rett ved siden av og sier ikke et ord. Tror ikke han tok gutten til side etterpå og sa at man skal ikke behandle gjester og familie slik. Jeg ble bare helt paff, visste ikke helt hva jeg skulle si, så forfjamset ble jeg.

Han kan også finne på å kalle foreldrene og de bruker å si til han at folk blir lei seg hvis han sier slikt- Men det virker som han blir verre av dette, nesten provosert av dem. Men dette er jo ikke mitt ansvar. Flere ganger har jeg også registrert at hvis foreldrene prater med noen andre voksne og han står ved siden av og ikke får oppmerksomhet, eller at han vil de skal gå, så kan han finne på å rope høyt til de gir han oppmerksomheten. Ofte er det slik at de avbryter samtalen og han får dem vekk.

Kjenner jeg mister lysten til å både besøke dem og ha besøk av dem! Jeg har f.eks sagt til gutten  at det ikke var fint å si slikt, litt strengt, men da ble min venn og hans samboer pottesure. De skal ikke ha noe av at jeg irettesetter deres barn. Det ble en lengre diskusjon der de også hengte seg opp i at jeg hadde kommentert at han hadde gått fra bordet uten å si noe og at jeg blandet meg bort i ting jeg ikke hadde noe med, etc. Det endte ihvertfall opp med at de tok med seg ungene, (de har tre), og dro hjem.

Flere som har vært bort i dette? Han har rett og slett blitt en ekkel unge. Han er meget skoleflink og har vært flinkest i all idrett i klassen sin og han har flust av venner, så det er i hvertfall ikke noe kompensasjon av å være utstøtt eller noe slikt i hvertfall. Han er ikke sint eller utilregnelig eller noe sånt, det er mer kalkulerte snikkommentarer.

Jeg synes det er vanskelig å ta dette med foreldrene fordi de alltid går i forsvarsposisjon og mener jeg angriper barna deres når jeg tar det opp. Har veldig lyst å fortsette å ha kontakt med foreldrene, men jeg føler faktisk at denne ungen ødelegger mye. Hva synes dere om dette?

Anonymkode: 9f174...780

[Gjest Elseby13]

Det er kjempetrist at foreldrene har latt oppdragelsen gå til helvete. Den gutten har vokst opp uten grenser og det er verken søtt eller morsomt. Det er egentlig veldig synd på den gutten forsi han skyver stadig folk fra seg med sin ufyselige oppførsel. 

Er foreldrene mest opptatt av seg selv og lar gutten oppdra seg selv? Da kan det jo hende at han er ulykkelig og bare ønsker oppmerksomhet. Hva du kan gjøre? Ikke mye, dessverre. Er han i din familie? Det blir nok veldig vanskelig for deg å ta opp barneoppdragelsen med foreldrene. Det blir aldri godt mottatt.

Endret 6. mai 2017 av Elseby13

[AnonymBruker]

Ja, det er tragisk. Men jeg synes absolutt du skal fortsette å si ifra på en ganske skarp og tydelig måte når det skjer i ditt hjem eller overfor deg.

Anonymkode: c3845...0dc

[ViljaH]

Du trenger ikke legge deg opp i oppdragelsen generelt, men når han er ekkel til deg så er det bare å fyre løs.

Som rundt bordet i bursdagen hans. Når han sier "du er gammel" så si "du er slem og vil bli venneløs hvis du fortsetter sånn. Du tror kanskje du er kul, men du oppfører deg skikkelig teit".

Ikke bare stryk ham med hårene og si du blir lei deg. Legg inn litt sjokkfaktor og gjør det når hvem som helst hører på. Han trenger å lære at han må passe munnen sin ellers kan folk ta igjen. 

[AnonymBruker]

Åh Gud, blir så oppgitt over foreldrene her. Er det mulig... Null oppdragelse.
Hadde ikke giddet å kommet på besøk mer, rett og slett. Skal ikke være nødt til å få dritt slengt i trynet.

Anonymkode: 6d396...134

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke forsvare gutten og foreldrene, men vet du om de har gått på foreldrekurs (eller lest bøker om oppdragelse), og blitt rådet til å ignorere dårlig oppførsel (og belønne god oppførsel).
Jeg har snakket med mange som har gått på foreldrekurs som har fått dette rådet, og vært fortvilet fordi den dårlige oppførselen har eskalert. 
Dette er en vanlig oppdragermetode, men dessverre passer den ikke på alle barn.
Ofte eskalerer oppførselen fordi barnet søker oppmerksomhet, og har funnet ut at det er bedre med negativ oppmerksomhet enn ingen oppmerksomhet, og så gjør de hva de kan for å provosere frem en reaksjon.
Når dette skjer kommer de inn i en vond sirkel der foreldrene ignorerer dårlig oppførsel, og barnet gjør stadig verre ting for å få oppmerksomhet, som igjen blir ignorert ...
Eller de utagerer hos andre som de vet vil reagere, for å få oppmerksomheten de ønsker.

Uansett, det er ikke så mye du kan få gjort med det. Du kan ikke blande deg inn i oppdragelsen, og om du svarer gutten vil det bli dårlig stemning.
Personlig ville jeg holdt meg unna, og på direkte spørsmål forklart hvorfor.

Anonymkode: e6e80...946

[exictence]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da de var på besøk på lillejulaften stod jeg og rørte i grøten og han kom inn på kjøkkenet og sa det så stygt ut. .......... "ser du ikke det, ser mer ut som spy enn grøt."

"Vi synes det smaker veldig godt. Det håper jeg gjestene synes også. Du får la være å spise det, du da". Smil

Sitat

hvorfor vi bor i et så gammelt og stygt hus, etc.

"Ja, det er ganske gammelt. Vi synes det er koselig og vi trives.

Sitat

 

 

 Han har også spurt meg hvorfor jeg ikke har fått barn, om det er noe feil med meg, osv.

"Dessverre har ikke det lyktes for oss. Det er ikke noe som er feil, men noen ganger klaffer det ikke. Det kan være uforklarelige grunner til det som vi ikke vet". 

Sitat

han lo bare og sa "begynn å grin da."

Tror ikke jeg hadde svart ham her. Kanskje sagt kort noe om at det var leit

Sitat

 Han spurte meg "hvor gammel er du nå, (mitt navn)?"............        "Du er gammel!" sier han høyt og lattermildt,..

"Jeg er .......år gammel, ja, det er ganske gammelt" Så hadde jeg ledd.

Eller hvis du ikke har lyst til å si hvor gammel du er: "Jeg tror jeg velger å si at jeg ikke vil si alderen min. Ha, ha, jeg er nok blitt litt gammel, ja"

Sitat

Han kan også finne på å kalle foreldrene og de bruker å si til han at folk blir lei seg hvis han sier slikt- Men det virker som han blir verre av dette, nesten provosert av dem. Men dette er jo ikke mitt ansvar. Flere ganger har jeg også registrert at hvis foreldrene prater med noen andre voksne og han står ved siden av og ikke får oppmerksomhet, eller at han vil de skal gå, så kan han finne på å rope høyt til de gir han oppmerksomheten. Ofte er det slik at de avbryter samtalen og han får dem vekk.

Høres ut som en veldig normal reaksjon fra gutten. Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen. Han blir fortalt at folk bli lei seg av ham. Da ville jeg heller holdt munn enn å si (beskylde) til et barn (eller noen) at folk blir lei seg av dem. Tenk så sårende og lei følelse det er å vite at man gjør andre folk lei seg. At det bare er trist å være sammen med dem.

Husk på å si hvor hyggelig det er å være sammen når det er noe positivt barn gjør. Voksne også.

Sitat

 Han er meget skoleflink og har vært flinkest i all idrett i klassen sin og han har flust av venner, så det er i hvertfall ikke noe kompensasjon av å være utstøtt eller noe slikt i hvertfall. Han er ikke sint eller utilregnelig eller noe sånt, det er mer kalkulerte snikkommentarer.

Så bra at han har mange positive sider. Fokuser på dem. Overhør hvis han er frekk, eller ta det i beste mening (kommer an på hva han sier), eller si at du vil ikke høre på den slags, så går du.

Sitat

Jeg synes det er vanskelig å ta dette med foreldrene fordi de alltid går i forsvarsposisjon og mener jeg angriper barna deres når jeg tar det opp. Har veldig lyst å fortsette å ha kontakt med foreldrene, men jeg føler faktisk at denne ungen ødelegger mye. Hva synes dere om dette?

Anonymkode: 9f174...780

Ikke bland deg. Fokuser på hvordan du selv kan være en hyggelig og positiv rolle modell. En han synes er koselig å være sammen med.

Endret 6. mai 2017 av exictence

[Ild]

Det er helt vanlig å ha regler i sitt eget hus, som også gjelder for andres barn. Her i huset er det feks ikke lov å banne, svare frekt, hoppe i sofaen eller herje ved bordet, og hvis slike ting skjer så sier jeg i fra på en hyggelig måte. Oftestr tar jeg med barnet unna der alle er samlet, slik at de ikke "mister ansikt" og sier i fra på en hyggelig og rolig måte.

I din situasjon er det selvsagt mye værre, siden ungen er ufordragelig og foreldrene ikke sitt ansvar bevisst.

Jeg ville ikke tatt igjen ved å være spydig, men vist frem hvor upassende kommentarene og oppførselen hans er. Noen eksempler:

Han: grøten ser vond ut

Du: er det ikke litt trist for deg at du ikke blir irettesatt av foreldrene dine når du kommer med kommentarer av den typen?

Eller

Du: du er en stor og oppegående gutt, den kommentaren der skjønner du selv at er langt over streken

Eller

Du: jeg skjønner at du gjør så godt du kan for å være ekkel mot meg. Selv om du kommer unna med det må du likevel leve med deg selv. Er det virkelig sånn du ønsker å være.

Eller

Du: du har faktisk funnet et ømt punkt og jeg trives virkelig ikke i ditt selskap/har det hrlt jævlig når du sier sånn til meg. Hva er forskjellen på din oppførsel og mobbing?

Eller:

Du: hva slags oppførsel er det?

Ps: tror ikke det er lurt å la være å svare feks når det gjelder alder og barn osv. Du kan enten svare som det er, eller si at det er ikke noe du har lyst til å svare på. Du kan også snu alle spørsmål ('hvorfor har ikke du barn?' - til - 'når vil du ha barn,da?'). Det å vise følelser som å gråte, eller å si rett ut hvor jævlig du føler deg når han gjør xxx er en annen taktikk du kan vurdere.  Å vise konsekvenser for offeret er en metode for blaa rehabilitering av volds- /seriekriminelle.

[absinthia]

Gi han ærlig tilbakemelding når han sier noe ufint til deg. Antagelig har han fått seg en ufyselig måte å hevde seg på og du kan godt gi tilbakemeldinger som tyder på at du ser rett gjennom dette.

Vis at du synes slike kommentarer er lavmåls og si ham i mot.. Ikke vis at du blir sint,lei deg. Denne tenåringen viser mobbeatferd og trenger motstand for å komme ut av sporet. 

I episoden med grøten, ville jeg for eksempel sagt noe som: Er du klar over hva jeg tenker om deg, når du kommer og sier slikt, mens jeg lager grøt? Jeg tenker at dette er slikt som seksåringer sier, når de vil tøffe seg litt og at vi egentlig kunne hatt en hyggelig samtale i steden for. -Nåh Petter hva har du drevet på med i det siste? Går det bra på trening?

På kommentar om hvorfor du ser i taket: : -Jeg ser i taket fordi jeg synes at det er veldig merkelig oppførsel at en som kommer som gjest og får oppvartning i mitt hus, ikke snakker til meg på en normal måte, men kommer med så mye negativt. Det der er ikke noe du kommer til å komme særlig langt med når du blir eldre, for de fleste synes at det rett og slett bare er tåpelig. - Sånn, der var vi ferdige med det, - vil du hjelpe til med å dekke bordet eller røre i grøten?

Gi ham tilbakemeldinger hver eneste gang og avblås ethvert forsøk han gjør for å få overtaket, ved å ignorere "småangrep" rett ietterkant av en del tilbakemeldinger,, eller vis at du ikke tar kommentarene alvorlig, men at du reagerer på oppførselen og synes den er under mål. Husk likevel å vær normalt hyggelig med en gang etterpå og vær den som tar initiativ til at han får mulighet til å utrykke seg hyggelig, ved å ta hyggelige/inkluderende  initiativ.

[Kattugla]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ikke forsvare gutten og foreldrene, men vet du om de har gått på foreldrekurs (eller lest bøker om oppdragelse), og blitt rådet til å ignorere dårlig oppførsel (og belønne god oppførsel).
Jeg har snakket med mange som har gått på foreldrekurs som har fått dette rådet, og vært fortvilet fordi den dårlige oppførselen har eskalert. 
Dette er en vanlig oppdragermetode, men dessverre passer den ikke på alle barn.
Ofte eskalerer oppførselen fordi barnet søker oppmerksomhet, og har funnet ut at det er bedre med negativ oppmerksomhet enn ingen oppmerksomhet, og så gjør de hva de kan for å provosere frem en reaksjon.
Når dette skjer kommer de inn i en vond sirkel der foreldrene ignorerer dårlig oppførsel, og barnet gjør stadig verre ting for å få oppmerksomhet, som igjen blir ignorert ...
Eller de utagerer hos andre som de vet vil reagere, for å få oppmerksomheten de ønsker.

Uansett, det er ikke så mye du kan få gjort med det. Du kan ikke blande deg inn i oppdragelsen, og om du svarer gutten vil det bli dårlig stemning.
Personlig ville jeg holdt meg unna, og på direkte spørsmål forklart hvorfor.

Anonymkode: e6e80...946

Engi i den forklaringen til en grad, altså dette med å ignorere dårlig oppførsel, men da er det også veldig rart at ikke de forklarer det for ts når hun reagerer på hvor frekk og uhøflig gutten er. Han er 13-år og må tåle å bli satt på plass når han oppfører seg så uspiselig. 

Jeg tipper de har vært dårlig på grensesetting i alle år og at de har null kontroll på gutten og skjems for det og går i forsvar og reagerer med sinne når andre tar det opp. Men måten de reagerer på og forsvarer hans dårlige oppførsel er selvfølgelig bare med på å forverre problemet. 

[AnonymBruker]

Man trenger ikke å FORKLARE en 13-åring at det han sier er slemt eller at man blir lei seg (Det er jo akkurat derfor han sier det!). Bare se ham inn i øynene og si kort og skarpt: "Sånn snakker du IKKE til meg. Forstått?"

Anonymkode: c3845...0dc

[Jerry Lee]

Motbydelig unge! Bør i den alderen vite bedre uavhengig av oppdragelse. 

Men..joda...foreldrene er motbydelige, også!

[bobleplast_]

Send inn en anonym bekymringsmelding til barnevernet, så kan de ta det derfra. Evt. kontakt skolen og krev at ppt og bup skal inn på banen. 

Hvis han er slik mot voksne er han garantert sånn mot jevnaldrende også. Jeg har vært borti slike typer opp gjennom, og de er bare ødeleggende. Vær ansvarsfull og sørg for at ungen får oppfølging, siden foreldrene tydeligvis ikke evner å gjøre det selv.

[Hanako]

Høres ut som han kunne trengt en skikkelig omgang ris. 

[AnonymBruker]

Tipper litt av problemet til ts er at hun blir overkjørt for lett, hun tørr ikke stå skikkelig opp for seg. Kanskje hun har litt lav selvtillit eller dørmattetendenser?

Selv om ts tar til seg råd, så vil noe av hovedproblemet være at hun ikke er konsistent fordi selvtilliten hennes og oppførselen deretter varierer fra dag til dag. 

En mulighet kan være å snakke med vennen din på tomannshånd og se hva han sier. Om han avfeier deg og skylder på deg, så er det kanskje best å droppe vennskapet der og da

Anonymkode: d983b...02a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ikke forsvare gutten og foreldrene, men vet du om de har gått på foreldrekurs (eller lest bøker om oppdragelse), og blitt rådet til å ignorere dårlig oppførsel (og belønne god oppførsel).
Jeg har snakket med mange som har gått på foreldrekurs som har fått dette rådet, og vært fortvilet fordi den dårlige oppførselen har eskalert. 
Dette er en vanlig oppdragermetode, men dessverre passer den ikke på alle barn.
Ofte eskalerer oppførselen fordi barnet søker oppmerksomhet, og har funnet ut at det er bedre med negativ oppmerksomhet enn ingen oppmerksomhet, og så gjør de hva de kan for å provosere frem en reaksjon.
Når dette skjer kommer de inn i en vond sirkel der foreldrene ignorerer dårlig oppførsel, og barnet gjør stadig verre ting for å få oppmerksomhet, som igjen blir ignorert ...
Eller de utagerer hos andre som de vet vil reagere, for å få oppmerksomheten de ønsker.

Jeg var mye på besøk hos dem da han var liten, og jeg vet at de brukte å si til ham noe ala "du må ikke si idiot og tosk til oss, for vi vet ikke hva det betyr, så det er ikke vits å si det til oss." Det kunne ofte resultere i at han fortsatte å kalle med høyere og høyere stemme. Han kunne også slå dem og bite, men jeg vet at han av og til fikk timeout når han slo. Men ikke med kallingen. De ignorerte stort sett fornærmelsene de gangene jeg har vært der.

Jeg glemte å nevne i hovedinnlegget at han har begynt å herme etter voksne folk i selskaper og andre tilstelninger. Han og en til satt på en skolefremføring og apet etter en lærerinne og etterlignet stemmen hennes. Da hun ble sint bare fortsatte de med håningen. Det er veldig mye mot voksne folk han er sånn. Han har veldig mange venner så han må jo ha gode sier også. Jeg bor ved skoleveien så jeg ser dem gå forbi huset flere ganger i uken, (jobber deltid, så er en del hjemme på denne tiden). Det virker jo som alle har det gøy og slikt.

Han og en av kameratene hans kan også ta for seg ukjente folk. På nærbutikken er det noen bord og stoler ikke så langt fra kassen, og det har blitt en oppsamlingsplass for særlig yngre "ungdom." De kan godt finne på å herme etter folk som betaler i kassen og etterligne stemmene deres og lage papegøyelyder. Har sett det et par ganger jeg er innom butikken. Han og vennene er mye ute og finner på diverse ablegøyer og slikt.

Anonymkode: 9f174...780

[Antoinette]

TS må lære seg å ta igjen men IKKE ved å heve stemmen eller bli sint. Da har hun tapt. 

Vær rolig, se guttungen rett i øyene og lever noen finurlige kommentarer. Få han til å bli usikker, forvirr han litt så han mister overtaket. Feks. hvis han spør i alles påhør om hvor gammel du er aka "du er gammel og stygg" for det er det han mener så  svarer du ærlig og legg til en komm. fom feks. "jeg er 42 år, skal snart dø faktisk, da blir du vel lei deg?".Når det gjalt grøten kunne du sagt "ja det er faktisk spy oppi her, hiv oppi en brukt tampong også". "Gammelt hus? ja, det er gammelt og har sjel, men det har visst ikke du fått ennå"

Han er en dritt på 13 år, han tar du lett TS. Du må bare være litt tøff. Akkuart nå er du en veik dørmatte. 

Og den barnehagementaliteten om sier "sånn må du ikke si, sånt er ikke snilt, det var slemt sagt". det biter ikke hardt nok. 

Endret 6. mai 2017 av Antoinette

[AnonymBruker]

9 timer siden, Elseby13 skrev:

Er foreldrene mest opptatt av seg selv og lar gutten oppdra seg selv? Da kan det jo hende at han er ulykkelig og bare ønsker oppmerksomhet. Hva du kan gjøre? Ikke mye, dessverre. Er han i din familie? Det blir nok veldig vanskelig for deg å ta opp barneoppdragelsen med foreldrene. Det blir aldri godt mottatt.

Tror han styrer mye selv. Han har i hvertfall egen data og tv og jeg har ikke inntrykk av at han har noen "senest 22.00 leggetid" eller noe i den duren. Det er for at han skal lære å være selvstendig. Han er eldst i flokken og må i blant passe småsøsknene i hvertfall. Nei, vi er ikke slekt, men nære venner med foreldrene og har vært på ferier sammen når barna deres var mindre. Men det har blitt veldig sure diskusjoner hver gang det har vært tema dette med alle kommentarene og frekkhetene. De vinkler alltid diskusjonen inn på at jeg ikke forstår barn fordi jeg aldri har hatt befatning med dette.

Moren har sagt til meg at barn er nysgjerrige av natur og spør om alt mulig og at jeg er hårsår som ikke takler dette osv. Og at de alltid tøyer grenser, men jeg er ikke vant til det og derfor tar jeg sånn på vei, osv. Det blir alltid "dette hadde du forstått hvis du hadde barn selv"-type argumentasjon.

Har dessverre fått dårligere forhold til foreldrene til gutten pga av diskusjonene om oppførselen. Mange av kommentarene har kommet når de ikke har hørt på slik at de mener jeg overreagerer og overdramatiserer. De greier alltid å pense det over på at jeg er den voksne som angriper et lite barn på 13 år. De er ellers veldig hyggelige folk så forstår ikke hvor han har arvet dette fra, men alle diskusjonene har gjort at vi ikke har så mye kontakt som vi hadde.

Anonymkode: 9f174...780

[AnonymBruker]

Det jeg tenker når jeg ser slik oppførsel hos barn og unge er: hvor har de lært dette fra? Er det ingen som setter spørsmålstegn ved hvordan kommunikasjonen er innad i familien, i barnets hjem? Kanskje det er konfliktfylt og dårlig kommunikasjonsmønster blant de voksne i familien, og barnet har "lært" at dette er normalen. Det er iallefall det jeg tenker. Barn som vokser opp i harmoniske hjem er ikke frekke og utidige med fremmede voksne.

Anonymkode: 964e4...c65

[BeautyBox]

Uff, jeg blir litt lei meg av å lese hvor lite kompetanse folk har om barn her. Det finnes alltid en bakgrunn for at et barn oppfører seg i strid med hva som er forventet. Det å ta det enda mer negativt ut på barnet, som sannsynligvis allerede har det ille fra før, vil IKKE komme til å hjelpe. Foreldrene trenger god veiledning fra PPT så ikke denne gutten havner i enda mer risiko nå som han inntrer puberteten.