narsissistisk mor

[AnonymBruker]

Jeg har en narsissistisk mor og søster som jeg nylig har blokkert fra livet mitt. De har gjort og gjør så mye stygt mot meg at jeg ser ingen annen løsning enn å kutte dem helt ut. Men jeg sliter mye i denne prosessen. Jeg er rundt 30 årene og har en egen liten familie med barn. Vi valgte å flytte et stykke unnav dem. Så har jeg noen spørsmål om noen kanskje ønsker å dele med meg?

Er det noen her som har vokst opp med narsissistisk mor? 

Har dere kuttet all kontakt? Hvordan taklet dere det og hvordan reagerte familien? Ble dere utstøtt av resten av familien? 

Og har noen fått hjelp etterpå til bearbeide og takle det som har skjedd? Og eventuelt hvordan/hvor? 

Setter kjempe stor pris på om noen ønsker å dele

Anonymkode: 9422e...9de

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd dette selv, men partner var i denne situasjonen, og vi har pratet en del om det. Hen har aldri angret avgjørelsen om å kutte den delen av familien. Det var hardt da det sto på, men i etterkant har det bare vært positivt. Hen hadde i utgangspunktet lite familie, så det har ikke vært noe intriger utover det, men selvsagt hardt siden foreldrene var de eneste nære. Det ene søskenet tok selvsagt narsissistens side, siden de hadde en gullunge/syndebukk-dynamikk, så de har bare hatt overfladisk kontakt, etter begges ønske. Denne artikkelen har mye bra i forhold til å definere og forstå den destruktive dynamikken i slike familier: http://www.psykopaten.info/2015/06/nar-mor-er-narsissist/

Anonymkode: 3acd1...dbf

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar Så bra det gikk bra etterhvert, det er godt å høre selv om alt rundt dette er veldig trist. Har h*n blitt helt "frisk" etterpå eller sliter h*n etter det h*n har vært igjennom i ettertid? Kjenner på det at det er tøft og vurderer å få litt profesjonell hjelp oppi dette, men vet ikke helt hvor jeg skal gå hen. Her er det også gullunge/ syndebukk, men det kan også variere. Søsteren min har tatt etter mor og er like forferdelig mot meg og andre nær henne og tar da også parti med mor.

TS 

Anonymkode: 9422e...9de

[AnonymBruker]

Du burde ikke oppsøke psykisk helsevern for dette her, du risikerer å bli stemplet med en personlighetsforstyrrelse. Og da vil ikke fokuset være å bearbeide noe som helst, det vil være å få deg til å tro at du har tolket din mor feil. - Og da også mest sannsynlig tolker alle andre feil. Les heller selvhjelpsbøker, tren, sørg for  å få gode opplevelser og bygge opp selvfølelsen din. 

Anonymkode: 98c29...ac4

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke opplevd dette selv, men partner var i denne situasjonen, og vi har pratet en del om det. Hen har aldri angret avgjørelsen om å kutte den delen av familien. Det var hardt da det sto på, men i etterkant har det bare vært positivt. Hen hadde i utgangspunktet lite familie, så det har ikke vært noe intriger utover det, men selvsagt hardt siden foreldrene var de eneste nære. Det ene søskenet tok selvsagt narsissistens side, siden de hadde en gullunge/syndebukk-dynamikk, så de har bare hatt overfladisk kontakt, etter begges ønske. Denne artikkelen har mye bra i forhold til å definere og forstå den destruktive dynamikken i slike familier: http://www.psykopaten.info/2015/06/nar-mor-er-narsissist/

Anonymkode: 3acd1...dbf

Jeg har tenkt å kutte ut to i familien. Forsto mye mer etter å ha lest linken. Det som er vanskelig er å ta inn over seg at en av ens foreldre kan være narsissist. Men når andre kan, er man ikke hundre prosent sikker i sin egen familie. 

Anonymkode: 546fb...bed

[hocane]

Hvis moren og søsteren din har narsissistiske personligheter er det bare å holde seg unna.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du burde ikke oppsøke psykisk helsevern for dette her, du risikerer å bli stemplet med en personlighetsforstyrrelse. Og da vil ikke fokuset være å bearbeide noe som helst, det vil være å få deg til å tro at du har tolket din mor feil. - Og da også mest sannsynlig tolker alle andre feil. Les heller selvhjelpsbøker, tren, sørg for  å få gode opplevelser og bygge opp selvfølelsen din. 

Anonymkode: 98c29...ac4

Takk for råd og tips Det har jeg faktisk ikke tenkt særlig på. jeg har hørt det skal være terapeuter som er eksperter på en slik oppvekst, men har ikke funnet noen enda. Men jeg tenkte at vis jeg skulle få hjelp må det være noen som kan dette godt og har stor forståelse. Enig med deg, er så mange som ikke klarer å forstå og da kan man fort bli stemplet.

Har du erfart det selv? Og fungerte det bra med de tipsene? 

Anonymkode: 9422e...9de

[Silfen]

Har en narsissitisk far, psykopatiske tendenser. Kuttet han da jeg var 17, altså over halve livet siden. Aldri angret. Kan ikke omgås folk som er slik om det er aldri så mye slekt. Har for øvrig ikke kontakt med videre slekt heller og det går overraskende greit, selv om det merkes på høytidsdager når "alle" har familie unntatt jeg. 

[AnonymBruker]

Har en narcisstisk søster som er som besatt av penger. Penger. penger penger er alt ting dreier seg om og kunne hun spist dem så tror jeg hun hadde gjort det.

 

Og ekstremt frekk i kjeften, humørsyk og manipulerende, og ingen tør å si henne imot . Og når hun er blid skal alle liksom være blid som om ingenting har hendt.

Anonymkode: a39ce...46a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du burde ikke oppsøke psykisk helsevern for dette her, du risikerer å bli stemplet med en personlighetsforstyrrelse. Og da vil ikke fokuset være å bearbeide noe som helst, det vil være å få deg til å tro at du har tolket din mor feil. - Og da også mest sannsynlig tolker alle andre feil. Les heller selvhjelpsbøker, tren, sørg for  å få gode opplevelser og bygge opp selvfølelsen din. 

Anonymkode: 98c29...ac4

Synes ikke dette var et særlig godt råd. Egentlig ganske farlig råd. Det kan hende at det du sier av og te skjer (som aldri burde skje), men det er også mange som faktisk forstår.

Anonymkode: 9c1d2...fd9

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke opplevd dette selv, men partner var i denne situasjonen, og vi har pratet en del om det. Hen har aldri angret avgjørelsen om å kutte den delen av familien. Det var hardt da det sto på, men i etterkant har det bare vært positivt. Hen hadde i utgangspunktet lite familie, så det har ikke vært noe intriger utover det, men selvsagt hardt siden foreldrene var de eneste nære. Det ene søskenet tok selvsagt narsissistens side, siden de hadde en gullunge/syndebukk-dynamikk, så de har bare hatt overfladisk kontakt, etter begges ønske. Denne artikkelen har mye bra i forhold til å definere og forstå den destruktive dynamikken i slike familier: http://www.psykopaten.info/2015/06/nar-mor-er-narsissist/

Anonymkode: 3acd1...dbf

Det der var en utrolig bra link, og bekreftet mye i mitt eget liv! Hvis jeg var i tvil vet jeg i hvertfall nå etter å ha lest denne! Takk! 

Ts; Har selv brutt med egne foreldre/et søsken. Og etter masse terapi (Jeg anbefaler absolutt dette, er blitt forstått hele veien), så har jeg det bedre enn noen gang. Ja, det vil alltid være trist, men det må man leve med! Jeg er blitt sterkere og har det bedre med meg selv; og kanskje viktigst av alt; brutt et mønster i en dysfunksjonell fam. Ta kontakt med fastlegen din og ta det derfra! Ønsker deg lykke til! 

Anonymkode: 25be0...b39

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en narcisstisk søster som er som besatt av penger. Penger. penger penger er alt ting dreier seg om og kunne hun spist dem så tror jeg hun hadde gjort det.

 

Og ekstremt frekk i kjeften, humørsyk og manipulerende, og ingen tør å si henne imot . Og når hun er blid skal alle liksom være blid som om ingenting har hendt.

Anonymkode: a39ce...46a

Det kjenner jeg veldig godt til. Akkurat slik er søsteren min også. Penger er hele livet, men hun skal ikke løfte en finger for det, det skal hun få av alle andre. Går i dyre klær, går etter rike mannfolk og kjøper dyre TVer, PCer, interiør osv. 

Hun er ikke så frekk sånn direkte men kommer med stikkere hele tiden og nedlatende kommentarer. Hun er sjefen og skal bestemme over alle og manipulerende så til de grader. Lite/ingen empati og helt følelsesløs. Men hun er også ekstremt farlig, for hun planlegger i lang tid fremover og bruker god tid på å manipulere og påvirke i hennes favør, ganske ekstreme ting. Mange år frem i tid.

Hun har ødelagt for mange mennesker rundt seg, men kanskje det verste er hvordan hun behandler barna sine.

TS 

 

Anonymkode: 9422e...9de

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Silfen skrev:

Har en narsissitisk far, psykopatiske tendenser. Kuttet han da jeg var 17, altså over halve livet siden. Aldri angret. Kan ikke omgås folk som er slik om det er aldri så mye slekt. Har for øvrig ikke kontakt med videre slekt heller og det går overraskende greit, selv om det merkes på høytidsdager når "alle" har familie unntatt jeg. 

Takk for at du deler. Synes det er ekstremt tøft av deg i så ung alder å kutte han ut og godt at du kom deg vekk. Det står jeg i stor respekt av.

Ja gruer meg til 17. Mai nå, men samtidig skal det bli godt å bare være seg selv ❤

Kan jeg spørre, er det fordi faren din har snudd alle mot deg at du ikke har kontakt med øvrig familie eller er det et valg du har tatt? 

TS 

Anonymkode: 9422e...9de

[AnonymBruker]

Huff.. Jeg er samboer med en som har narsissistiske tendenser (minst). Han klandrer alle andre enn seg selv for alt mulig rart. Meg forsøker han å bryte ned psykisk hele tiden. Det meste handler om han og hans behov.  Han forventer også at alle andre skal stille opp for han, selv stiller han sjelden opp for andre enn seg selv. Han er faktisk klar over mye av dette selv da hans tidligere psykolog gjorde han oppmerksom på det. Ikke at det hjalp noe da. Skjønner godt at du vil bryte med både din søster og mor. Jeg er heldigvis ferdig å studere nå og har jobb fra høsten av. Da kommer jeg også til å bryte. Det er ufattelig tungt å ha slike mennesker i livet sitt.

Anonymkode: c21c9...655

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der var en utrolig bra link, og bekreftet mye i mitt eget liv! Hvis jeg var i tvil vet jeg i hvertfall nå etter å ha lest denne! Takk! 

Ts; Har selv brutt med egne foreldre/et søsken. Og etter masse terapi (Jeg anbefaler absolutt dette, er blitt forstått hele veien), så har jeg det bedre enn noen gang. Ja, det vil alltid være trist, men det må man leve med! Jeg er blitt sterkere og har det bedre med meg selv; og kanskje viktigst av alt; brutt et mønster i en dysfunksjonell fam. Ta kontakt med fastlegen din og ta det derfra! Ønsker deg lykke til! 

Anonymkode: 25be0...b39

Takk for svar så godt å høre, tross situasjonen er veldig lei. 

Veldig betryggende å høre at du ble forstått. Kan jeg spørre, gikk du til en terapeut med kunnskap rundt dette eller en generell terapeut? 

TS 

Anonymkode: 9422e...9de

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke dette var et særlig godt råd. Egentlig ganske farlig råd. Det kan hende at det du sier av og te skjer (som aldri burde skje), men det er også mange som faktisk forstår.

Anonymkode: 9c1d2...fd9

Må si meg dypt uenig. Har selv fått føle konsekvensene av en oppvekst i en narsisstisk familie og før jeg visste noe om emnet så oppsøkte jeg hjelp i det offentlige. Det er det dummeste valget jeg noen sinne har tatt og det kostet nesten alt, men man trodde jo disse menneskene skulle forstå. Det ble i grunn nesten en repitisjon av det jeg opplevde hjemme. Vil faktisk fraråde på det strerkeste å oppsøke psykiatrien med slike problemer fordi man fort ender opp som problemet som må diagnostiseres (som regel med en pf) og medisineres når ingen ser eller vil se hva personen faktisk har levd i. Det finnes hjelp, men den er ikke i psykatrien.

Anonymkode: a7fec...dbf

[Gjest]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Ann Christin, mod

[AnonymBruker]

Det er viktig å bearbeide oppveksten. Man skal ikke la hele livet bli styrt av fortiden eller være for opphengt i den, men det er viktig for å kunne forstå deg selv bedre og klare å forsone seg med det. Noe hjelper seg i seg selv ved at en blir eldre, mer moden og reflektert. Jeg følte mye slapp da jeg innså at jeg ikke kunne endre denne andre personen og at den andre personen aldri vil se det som feil som han har behandlet meg. Men det betyr ikke at følelsene eller opplevelsen din av det hele ikke er riktig. Noe terapi har lært meg. Det er deilig å være emosjonelt avskåret fra den andre personen på en slik måte. Jeg bryr meg ikke om personen nevneverdig, men siden det er min egen far har jeg et platonisk forhold til han og prater om vær og vind når vi ses en sjelden gang. Gidder ikke diskutere ting med han og sier bare gjentatte ganger til meg selv at han vil aldri se ting fra min side uansett.

Du må velge hva du selv ønsker. Jeg tenkte flere ganger på det samme som deg men i og med vi har så lite kontakt som vi har nå går det greit. Om jeg hadde bodd der enda hadde jeg ikke følt det samme akkurat....

Anonymkode: 9db25...f25

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må si meg dypt uenig. Har selv fått føle konsekvensene av en oppvekst i en narsisstisk familie og før jeg visste noe om emnet så oppsøkte jeg hjelp i det offentlige. Det er det dummeste valget jeg noen sinne har tatt og det kostet nesten alt, men man trodde jo disse menneskene skulle forstå. Det ble i grunn nesten en repitisjon av det jeg opplevde hjemme. Vil faktisk fraråde på det strerkeste å oppsøke psykiatrien med slike problemer fordi man fort ender opp som problemet som må diagnostiseres (som regel med en pf) og medisineres når ingen ser eller vil se hva personen faktisk har levd i. Det finnes hjelp, men den er ikke i psykatrien.

Anonymkode: a7fec...dbf

Tipper du fikk diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse.

I så fall kan jeg skjønne hvorfor.

Det er jo ikke alltid så lett, når ting skjærer seg mellom to/flere familiemedlemmer, å selv forstå hvorfor. Især ikke hvis en av partene har et forkvaklet sinn.

Da opplever man det ofte som at det er alle andre det feiler noe, mens en selv er helt fri for skyld.

Hvordan kan man så være så sikker, på at det er slik det faktisk er?

Anonymkode: 5ddbf...2db

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tipper du fikk diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse.

I så fall kan jeg skjønne hvorfor.

Det er jo ikke alltid så lett, når ting skjærer seg mellom to/flere familiemedlemmer, å selv forstå hvorfor. Især ikke hvis en av partene har et forkvaklet sinn.

Da opplever man det ofte som at det er alle andre det feiler noe, mens en selv er helt fri for skyld.

Hvordan kan man så være så sikker, på at det er slik det faktisk er?

Anonymkode: 5ddbf...2db

Du tippet feil og barn er skyldfrie.

Anonymkode: a7fec...dbf