Alenemor ensom trist sliten

[AnonymBruker]

Jeg ble alenemor for 6 mnd siden. Sønnen min er bare ett år gammel. Barnefar flytter pga ny jobb i en annen by som er 5  timer unna. Jeg blir 100% alene. Jeg trodde aldri jeg skulle bli alenemor, men jeg orket ikke å bo med bf. Han ville bare krangle, diskutere og jeg var så ekstremt sliten. Jeg følte at han han presset og klaget, ingenting var godt nok. Han så aldri at jeg var sliten. Han bare slet meg mer ut og knakk meg med nedverdigende ord og hadde ikke respekt for meg. Det slet meg veldig langt ned, så jeg måtte bare flytte. Fra august starter jeg fulltidsstudier. Jeg er akkurat fylt 24. Men jeg kjenner bare at jeg er så sliten psykisk og fysisk. Jeg føler meg ensom også. Lørdagene - når alle familiene finner på ting sammen- eller når jeg går på senteret og ser alle de lykkelige parene. Det er skikkelig vondt, jeg føler meg liksom litt verdiløs og mislykket. Vi skal bo på 46 kvd mens jeg studerer. Alt bare ble så annerledes når jeg ble alene, selvom det var det jeg ønsket- fordi jeg ble så sliten av å være sammen med bf. Men jeg har alltid ønsket meg den kjernefamilien. Jeg blir sjalu når jeg ser min søster og alle barna, de er så lykkelig familie med stort og fint hus. Føler liksom at jeg ikke har kommet noe vei enda. Jeg elsker datteren min overalt på jord og kommer virkelig til å stå på med skole og alt, men for øyeblikket føles det så tungt. Jeg har datet en mann av og til de få gangene sønnen har vært hos pappaen sin, men jeg føler liksom ikke det er rette tiden å kjøre på med nytt forhold nå. Jeg vet ikke om han er den rette heller, selvom jeg liker han, er redd for å gå inn i noe nytt også. beklager syteinnlegg deluxe. 

Anonymkode: cefea...5a4

[AnonymBruker]

Kjenner du noen i samme situasjon som du kan "alliere" deg med? Du blir nok kjent med flere alenemødre på studiet. Flere i min klasse er alenemødre og de finner hverandre og er sammen på fritiden med ungene  Skjønner at det føles ensomt akkurat nå, men med tid og stunder blir det nok bedre  

Anonymkode: 23ca7...c62

[AnonymBruker]

Anonymkode: c0766...196

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kjenner du noen i samme situasjon som du kan "alliere" deg med? Du blir nok kjent med flere alenemødre på studiet. Flere i min klasse er alenemødre og de finner hverandre og er sammen på fritiden med ungene  Skjønner at det føles ensomt akkurat nå, men med tid og stunder blir det nok bedre  

Anonymkode: 23ca7...c62

Ja, jeg vet om noen, men virker som de har mye støtte rundt seg. Hun ene bor hjemme med moren sin, så hun er på en måte ikke helt alene. Moren hjelper til med barnet hele tiden. Nei, det blir vel bedre etterhvert. Jeg bare synes det er så sårt at alle andre virker så lykkelige, med store hus, biler og fin hage. Mens jeg har ingenting av det enda. Føler meg så liten liksom. 

Anonymkode: cefea...5a4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet om noen, men virker som de har mye støtte rundt seg. Hun ene bor hjemme med moren sin, så hun er på en måte ikke helt alene. Moren hjelper til med barnet hele tiden. Nei, det blir vel bedre etterhvert. Jeg bare synes det er så sårt at alle andre virker så lykkelige, med store hus, biler og fin hage. Mens jeg har ingenting av det enda. Føler meg så liten liksom. 

Anonymkode: cefea...5a4

Forstår at det kan føles sånn, men det er nok ikke realiteten at alle andre er så lykkelige hele tiden. Man vet aldri hva som gjemmer seg bak fasaden. Dessuten går alle sine liv litt opp og ned med jevne mellomrom, uavhengig av om man har stort hus, mann, bil og fin hage. Akkurat nå kan livet ditt kjennes ensomt og slitsomt, men det kommer alltid solskinnsdager også  Prøv å gjør det beste ut av dagene og situasjonen, og se fremover når alt føles tungt og vanskelig. Kanskje overflatiske råd, men det er sant. De aller aller fleste kjenner seg igjen i det å oppleve livet som tungt i perioder, men det blir bedre igjen  Du sier forresten at det virker som at de andre alenemødrene har så mye støtte. Kan godt hende det stemmer, men de vet kanskje ikke at du kunne trengt mer støtte? Kanskje de tenker slik som deg, at du virker lykkelig og har det bra, og ikke ønsker å plage deg med å ta kontakt? Så her må du være førstemann ut. Inviter henne/dem til en playdate, og se hvordan det går :D Kanskje både dere og barna deres trives godt sammen, og kan finne på ting sammen i helgene og slikt  Du må i allefall ikke bare sitte hjemme og grave deg ned. Det er mine råd i allefall  

Anonymkode: 23ca7...c62

[bettsa]

Klem til deg.

Når du er ferdig med studiene får du forhåpentligvis en god jobb med bra lønn og mulighet for å kjøpe deg større bolig osv. Etterhvert vil du kanskje også treffe en ny mann.

Livet blir ikke alltid slik vi forestiller oss.

[Lou Salome]

De aller, aller færreste har stort hus, bil og bor i en lykkelig kjernefamilie når de er 24, med venner og storfamilie rundt seg og et bekymringsfritt liv. Noen har kjæreste. Noen bor fint. Noen har god jobb. Noen har barn. De færreste har alt på plass når de er 24, og de fleste ønsker det ikke en gang. Jeg bodde på en (bokstavelig talt) råtten hybel på 10 kvadrat, visste ikke hva jeg studerte med studielån som økte, singel og ensom. Forsøk å snu tankegangen litt. Slik du har det nå er normalt. Å ønske seg bedre bolig og en kjæreste er normalt. Å sørge over forholdet som gikk skeis er normalt. Din hverdag er vanskeligere med et barn, men du har et barn, det er mer enn mange andre. Du har allerede livserfaring, og vil få mer. Du klarer deg fint. Du skal studere, du har et sted å bo, du tar fornuftige, gode valg for deg og datteren din. Det er ikke vanlig å ha kommet noe lengre enn det når man akkurat har fylt 24. Du er på ingen måte mislykket, selv om du føler deg ensom. Ting vil endre seg! Du ville ikke være lykkeligere sammen med eksen (det vet du jo). Du ville sannsynligvis ikke være lykkeligere med en bil for eksempel. Det er vanlig å ønske seg et bedre, enklere liv. Du kommer til å skaffe deg det!

[Fruen84]

Hei!

Skjønner så inderlig godt hvordan du har det. Ble selv alenemor med to barn for nesten et år siden. Jeg føler også på sjalusi når jeg ser familier som er sammen og finner på noe i helgene. Det har heldigvis blitt mye bedre nå. har den siste tiden tenkt, at når jeg ser "lykkelige" par på butikken eller andre steder, så kjenner jeg på at jeg og eksen ikke hadde det så kjekt sammen likevel. Ofte ble det sur stemning og etter at barna var lagt var dey sjelden vi satt å snakket sammen. Så i situasjoner der jeg kjenner på savn, så tenker jeg, hvordan ville det egentlig ha vært om han var her nå? Finner som regel ut at jeg klarer meg best alene.. og at rett etter bruddet så jeg ikke de negative sidene ved forholdet vårt. 

Jeg har vært veldig langt nede og fortsatt kan jeg ønske at vi finner sammen igjen.. Men heldigvis er det lengre perioder mellom hver gang. 

Lykke til!

[tingeling]

Kjære deg!

Sjekk om Home Start finnes der du bor. De kan hjelpe deg. 

 

Lykke til med studier!

 

[AnonymBruker]

22 timer siden, bettsa skrev:

 

Livet blir ikke alltid slik vi forestiller oss.

Hvorfor blir jenter oppfostret med rosa kjoler, prinsesser, eventyr medlykkelige slutter og gifteringer - når virkeligheten består av manipulerende psykopater som vil ha kvinnen nedpsyket? 

Hvorfor er det ikke flere eventyr og filmer for dagens unge jenter som ender med at de ville skape seg en karriere og leve alene? 

Anonymkode: 5a804...7c6

[Gjest HanenIFlokken]

Ganske normale følelser du har, plutselig en dag er det din tur

Husk at det er mange som fremstår som lykkelige med stort hus, hage og stasjonsvogn.. Og på Facebook fremstår de som den lykkeligste kjernefamilien UTAD.. Alle har sitt og selv om mange fremstår perfekt så er det gjerne ikke sånn Ønsker deg lykke til, det ordner seg

[AnonymBruker]

Er alenemor og har vært det siden før fødsel. 

Barnet blir 2 i år. 

Synest også det er hardt å se lykkelige kjernefamilier med hus, bil, hytte etc menst jeg leier en bitteliten leilighet og ee milevis ifra og få kjøpt med egen bolig  

Jeg har vært så utslitt at jeg ikke har visst hva jeg skulle gjøre, bært rundt nattestid på ett gråtende barn og grått selv, vært så sliten at jeg skjelver.. 

barnefar er bare en idiot, har vært igjennom en rettssak om barnefordeling, han fikk ikke samvær den gangen. Om noen uker er det ny rettssak, det tar virkelig aldri slutt  

Ingen forstår hvor hardt det er, venner har snudd ryggen til, de holder med barnefar og ser på meg som "heksa". 

Jeg er helt alene i dette og har aldri vært mere ensom enn jeg er nå. 

Anonymkode: aed84...25e

[hocane]

Er du en alenemor finner du deg i en ugunstig situasjon. Det å være en alenemor er ikke noe å være stolt over eller hylle.

Jeg er en stor tilhenger av kjernefamilien, det er ikke bare viktig for kvinner og menn, men det er utrolig viktig for barna.

Men ja hvis du finner deg i en sånn situasjon ville jeg anbefalt å finne en mann så fort så mulig, for det å vokse opp uten en far er svært uheldig for et barn og det kan få store konsekvenser for barnet i fremtiden.

 

[Gjest Froning]

2 minutter siden, hocane skrev:

Er du en alenemor finner du deg i en ugunstig situasjon. Det å være en alenemor er ikke noe å være stolt over eller hylle.

Jeg er en stor tilhenger av kjernefamilien, det er ikke bare viktig for kvinner og menn, men det er utrolig viktig for barna.

Men ja hvis du finner deg i en sånn situasjon ville jeg anbefalt å finne en mann så fort så mulig, for det å vokse opp uten en far er svært uheldig for et barn og det kan få store konsekvenser for barnet i fremtiden.

Hadde du hatt et snev av medfølelse så hadde spart deg for dette innlegget.

Å forsøke å stresse opp TS med dine egne meninger er unødvendig når situasjonen er som den er... Og nei, jeg er ikke interessert i å diskutere videre...

Dette er lavmål.

[hocane]

2 minutter siden, Froning skrev:

Hadde du hatt et snev av medfølelse så hadde spart deg for dette innlegget.

Å forsøke å stresse opp TS med dine egne meninger er unødvendig når situasjonen er som den er... Og nei, jeg er ikke interessert i å diskutere videre...

Dette er lavmål.

Fakta bryr seg ikke om følelsene til folk.

Jeg bryr meg om barnas beste, det er tross alt de som er de viktigste her.

Ved å hylle og fremheve alenemødre så mye så er vi med på å ødelegge kjernefamilien, og det er utrolig destruktivt for alle, spesielt barna.

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som student. Selv om jeg naturligvis elsket mitt barn og aldri ville vært uten han, så var det "verst" i begynnelsen. Jeg var så sliten fysisk og psykisk. Å fortsette på skolen var det jeg hadde aller minst lyst til egentlig. Men jeg beit tennene sammen og fortsatte. Når han ble 1,5 år løsnet det. Selv om det naturligvis ikke har vært en dans på roser økonomisk, så har det gått over all forventning etter det. Hold ut litt til. Det fysiske og psykiske blir bedre etterhvert  Nå skal jo ikke du begynne å studere før til høsten da regner jeg med. Kanskje det løsner i løpet av sommeren/høsten for deg  Du vil også få litt avlastning når hun begynner i barnehage. Det hjelper nok også på skal du se  

Anonymkode: a8f8f...c2a

[Fruen84]

7 timer siden, hocane skrev:

Er du en alenemor finner du deg i en ugunstig situasjon. Det å være en alenemor er ikke noe å være stolt over eller hylle.

Jeg er en stor tilhenger av kjernefamilien, det er ikke bare viktig for kvinner og menn, men det er utrolig viktig for barna.

Men ja hvis du finner deg i en sånn situasjon ville jeg anbefalt å finne en mann så fort så mulig, for det å vokse opp uten en far er svært uheldig for et barn og det kan få store konsekvenser for barnet i fremtiden.

 

For et usmakelig svar... Det er jo ikke slik at alle aleneforeldre har bestemt selv at de skulle bli alene..  Og de som velger å gå, har nok også en veldig god grunn. Barn kan bli like skadet av å bo med foreldre som ikke fungerer sammen. 

Jeg selv ble forlatt etter 11 år og to barn, hus og bil. Vi måtte selge alt etter bruddet. Har klart å kjøpe meg en ny leilighet og begynt å stable meg på bena igjen.. 

Hadde det vært opp til meg, ville jeg kjempet mer for oss som familie. Men eksen ville ut og var ikke interessert i å få ting til å fungere. Klart det er bedre å være to.. Hverdagen er hektisk med levering i barnehage og skole, lekser, fritidsaktiviteter og full jobb. Men klarer meg fint og visst faen er jeg stolt over alt jeg får til..

[AnonymBruker]

9 timer siden, hocane skrev:

Fakta bryr seg ikke om følelsene til folk.

Jeg bryr meg om barnas beste, det er tross alt de som er de viktigste her.

Ved å hylle og fremheve alenemødre så mye så er vi med på å ødelegge kjernefamilien, og det er utrolig destruktivt for alle, spesielt barna.

Det er ikke alle barn som har fedre som bryr seg så mye som kansje du hadde gjort, desverre. Og det er ikke bare bare å finne en mann som er villig til å bli far til et barn som ikke er hans. Det handler om tilknytning. Det er ikke alltid det blir naturlig for et barn å knytte seg til en stefar, og omvent, så det er jo ikke bare å "finne en pappa" til barnet og så fort som mulig. For barnet sin skyld så er det viktig at denne mannen er villig til å være omsorgsperson.

Anonymkode: c0766...196

[AnonymBruker]

10 timer siden, hocane skrev:

Er du en alenemor finner du deg i en ugunstig situasjon. Det å være en alenemor er ikke noe å være stolt over eller hylle.

Jeg er en stor tilhenger av kjernefamilien, det er ikke bare viktig for kvinner og menn, men det er utrolig viktig for barna.

Men ja hvis du finner deg i en sånn situasjon ville jeg anbefalt å finne en mann så fort så mulig, for det å vokse opp uten en far er svært uheldig for et barn og det kan få store konsekvenser for barnet i fremtiden.

 

 

17 timer siden, hocane skrev:

De fleste single menn som ser etter en livspartner er ikke interesserte i single mødre, det er tingen.

Jeg kunne nok hatt et seksuelt forhold med en alenemor, men aldri noe mer, det at hun har barn med en annen mann er for meg ekkelt å tenke på, så nei jeg ville aldri vurdert et seriøst forhold til en alenemor. Jeg råder også alle kameratene mine til å styre unna dem også.

 

Anonymkode: c5196...262

[hocane]

2 timer siden, Fruen84 skrev:

For et usmakelig svar... Det er jo ikke slik at alle aleneforeldre har bestemt selv at de skulle bli alene..

Det er her du tar feil. Det er faktisk flere enn du tror som velger å bli alenemødre.

En del er desperate etter barn og finner ikke menn som er interessert i det så de går ut på byen og lyver om pillen og blir gravide.

Dette er ikke unormalt å gjøre i dagens samfunn for kvinner. Ikke bare er det egoistisk, men det er ufattelig skadelig for barn.