Trenger råd

[AnonymBruker]

Hei dere 

Kjenner på at jeg trenger noen råd nå.

Har datet en helt fantastisk mann i litt over 1 mnd nå. Er litt avstand så vi har reist frem og tilbake i påsken, litt om ukedagene og helgene. Bodd hos hverandre osv. 

I helgen traff jeg blant annet hans foreldre, og på mandag kalte han meg kjæresten hans. Det siste tror jeg egentlig glapp litt ut av han uten at han skjønte det selv. 

I går hadde han plutselig gått rundt overtenkt hele dagen sa han, og sa han trenger litt tid på å utvikle mer følelser. Samtidig sier han at han har behov for at vi setter oss ned og lage en mer langsiktig plan i forhold til å flytte sammen. Jeg har sagt at jeg ønsker å satse på oss, og ønsker å gjøre det jeg kan for at vi skal bo sammen. Det som slo meg var at han hadde gått rundt og overtenkt og kanskje trengte en bekreftelse fra meg?

Det jeg ikke skjønner er hvordan dette med å utvikle mer følelser kommer inn i bildet. Man har vel følelser når man presenterer en dame for sine foreldre og ønsker å legge en langsiktig plan? 

Fint med litt kommentarer og innspill for her er jeg litt forvirret.

Takk!

Anonymkode: d6ff6...cb1

[AnonymBruker]

Flytte sammen etter 1 mnd? Det høres veldig overilt ut. 

Jeg vil absolutt tro man har følelser for noen når man introduserer dem for foreldre ja, men folks terskel for dette er jo ulik. Jeg har selv aldri introdusert noen, og det skulle nok mye til. Søsteren min har introdusert mange menn til våre foreldre.

Anonymkode: de8c4...2e3

[AnonymBruker]

En måned er ikke lenge nok til å bli sikker på at følelsene ikke bare er en forelskelse i forelskelsen eller i personen. Dere kjenner knapt hverandre og jeg skjønner godt at han fikk litt kalde føtter og ønsker på bruke tid på å oppleve deg i forskjellige situasjoner som gjør at han ser fler sider av deg. Det høres ut som at har gått veldig fort fram når du allerede har møtt foreldrene hans (med mindre han bor hos de da, og du sov der og det ikke kunne unngås). 

Men det er bra han ønsker at dere skal sette dere ned å snakke litt om fremtidsmål og langsiktig plan mtp et eventuelt samboerskap osv. Det viser at han har seriøse intensjoner og er fornuftig og vil kartlegge om dere faktisk har likt syn på ting og samme verdier til å kunne fungere på lang sikt, og vil kartlegge for eksempel økonomi og tanker om fordeling, eller f eks stedet dere ser for dere å ha , for å finne ut om dere faktisk ønsker det samme. Han høres voksen ut så jeg velger å gå ut i fra at dere er voksne mennesker , og da vil man liksom ikke forhaste seg inn i noe for så å måtte bryte etter et år når det man ønsker er noe permanent. Det er lettere som ung å flytte sammen og evn slå opp og finne en ny om det ikke fungerer , men som voksen vil man ikke kaste bort ressurser på det og tiden går så det er ikke bare å kunne ta sjansen med en gang heller uten å være helt sikker på at man matcher på  alle områder i tilfelle man da kaster bort en annen mer passende fremtidig sjanse. Mye skal stemme og det kan man ikke kartlegge på bare en måned. 

Anonymkode: fff16...f56

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig engang å snakke om å lage en "langsiktig plan for å flytte sammen" med en person man så vidt kjenner. 

For meg fremstår det litt som at dere er fysisk tiltrukket og betatt og at begge kanskje er klar for å hoppe i det uten egentlig å vite om det bare er en greie som vil gå over like fort som den kom. Så er vel egentlig fint at han til en viss grad klarer å tenke litt fornuftig.

Anonymkode: 0bda5...67e

[AnonymBruker]

Tusen takk til dere som har svart så langt!

Ser at det er noen spørsmål / kommentarer som gjentar seg, og at det kanskje er behov for noen oppklaringer:

- Han har en jobb hvor han reiser mye og er borte lenge om gangen. Dermed er det meget upraktisk å bo i to byer. Dagsturer er mulig, avstanden er ikke så lang, men er veldig upraktisk da jeg arbeider på dagtid og er litt begrenset i forhold til hjemmekontor. Slik han ser det, som han sier, så ønsker han å tilbringe så mye tid med meg som mulig når han er hjemme. I tillegg har han en eiendom han driver å rehabiliterer og utvikler, så han må bruke tid på det også. Han mener nok at dersom forholdet skal fungere slik han ønsker og ser for seg så må vi ha en plan på sikt. Det mener jeg er en fair mening.

- Han bor alene. Ikke med foreldrene slik det ble spurt om. Jeg visste ikke på forhånd at jeg skulle møte verken dem eller de andre. Var en overraskelse.

For øvrig er jeg helt enig med det flere av dere sier om at en måned er kort tid. Det er veldig kort tid. Jeg er fult klar over det selv, og har tenkt tanken flere ganger. At dette nok går litt fort. Flere ganger har vi sagt til hverandre at vi ikke skal rushe noe, men han har stadig tatt initiativ som får meg til å tenke at han ønsker å begynne å snakke om ting allerede nå. Eller kartlegge, som noen over her så fint sa det. Det som ble nevnt i innlegg #3 stemmer veldig tror jeg. Han ønsker å vite hva han går til, hvordan fremtiden kan bli, økonomi, bosted, hva jeg er villig til å gjøre / endre osv. Allikevel trenger ikke det å bety at endringene kommer til å skje i morgen. Det er snakk om 1 - 1,5 år frem i tid kanskje. Jeg kan se for meg at han trenger forsikringer på at jeg også er villig til å gjøre endringer / kompromisser for å få det forholdet begge vil ha på sikt.

Selvfølgelig må vi bruke mer tid på å bli bedre kjent med hverandre. Vi er rundt 30, så voksne begge to. Vi er enige om at vi ikke ønsker å hive oss ut i noe altfor fort. Som sagt gjør han allikevel ting hele tiden som taler litt mot det også. Summen av alt er det som gjør meg litt forvirret. Men, er vel det som kalles dating og hører med til datingfasen. Jeg oppfatter det slik at han har ærlige og seriøse intensjoner med meg, og som han selv sier så bruker han ikke så mye tid på en person om han ikke er seriøs. Jeg vet at han ikke har vært i et forhold på litt over 1,5 år, og det forholdet hadde visstnok ikke hatt en "bra" avslutning.

(Er mye mer info også i denne saken, men skriver ikke alt mtp å bli gjenkjent).

- ts

Anonymkode: d6ff6...cb1

[Kalyna]

Synes det virker som han er veldig oppegående og langsiktig. Han må vel foreta seg litt introspeksjon for å finne ut hva det er han egentlig føler for deg før han bestemmer seg for noe forhastet. Det burde du også gjøre! At dere samarbeider om en langsiktig plan er kjempeflott. Min samboer og jeg ble kjærester kun en måned etter vi startet å date, og ikke lenge etterpå flyttet vi sammen. Det kan fungere at ting går fort også, men jeg ser alt for mange eksempler på at det ikke gjør det! Tenk nøye gjennom viktige beslutninger og finn ut av hva dere føler. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Kalyna skrev:

Synes det virker som han er veldig oppegående og langsiktig. Han må vel foreta seg litt introspeksjon for å finne ut hva det er han egentlig føler for deg før han bestemmer seg for noe forhastet. Det burde du også gjøre! At dere samarbeider om en langsiktig plan er kjempeflott. Min samboer og jeg ble kjærester kun en måned etter vi startet å date, og ikke lenge etterpå flyttet vi sammen. Det kan fungere at ting går fort også, men jeg ser alt for mange eksempler på at det ikke gjør det! Tenk nøye gjennom viktige beslutninger og finn ut av hva dere føler. 

Han er absolutt en veldig oppegående person, og tenker langsiktig. Jeg er helt enig i at man ikke skal foreta seg noen forhastede beslutninger. Som jeg nevnte overfor, har jeg også sagt dette klart til han. Grunnen til at jeg i det hele tatt kom inn på dette med at slik vi bor nå ikke fungerer på sikt er fordi han har snakket om det en stund allerede. Da tenker jeg at mannen har følelser(?).

Er enig i at selv om et forhold går fort så kan det gå bra  Allikevel skjønner jeg det godt at han trenger tid. Han har selv opplevd samlivsbrudd mellom egne foreldre to ganger, så å ta seg god tid er viktig.

Takk  

Anonymkode: d6ff6...cb1

[sol87]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere 

Kjenner på at jeg trenger noen råd nå.

Har datet en helt fantastisk mann i litt over 1 mnd nå. Er litt avstand så vi har reist frem og tilbake i påsken, litt om ukedagene og helgene. Bodd hos hverandre osv. 

I helgen traff jeg blant annet hans foreldre, og på mandag kalte han meg kjæresten hans. Det siste tror jeg egentlig glapp litt ut av han uten at han skjønte det selv. 

I går hadde han plutselig gått rundt overtenkt hele dagen sa han, og sa han trenger litt tid på å utvikle mer følelser. Samtidig sier han at han har behov for at vi setter oss ned og lage en mer langsiktig plan i forhold til å flytte sammen. Jeg har sagt at jeg ønsker å satse på oss, og ønsker å gjøre det jeg kan for at vi skal bo sammen. Det som slo meg var at han hadde gått rundt og overtenkt og kanskje trengte en bekreftelse fra meg?

Det jeg ikke skjønner er hvordan dette med å utvikle mer følelser kommer inn i bildet. Man har vel følelser når man presenterer en dame for sine foreldre og ønsker å legge en langsiktig plan? 

Fint med litt kommentarer og innspill for her er jeg litt forvirret.

Takk!

Anonymkode: d6ff6...cb1

Jeg synes han framstår som en smule umoden og kanskje lite gjennomtenkt? Å diskutere samboerskap når man har kjent hverandre en måned er i alle fall altfor raskt for min del. Hva med å bli kjent med hverandre først? Det kan virke som han er veldig impulsiv, og gjør og sier det som faller ham inn. Jeg vil absolutt anbefale deg å avvente med noe samboerskap før både du og han vet hva dere vil, og hvem den andre faktisk er...

[AnonymBruker]

På ‎03‎.‎05‎.‎2017 den 20.17, sol87 skrev:

Jeg synes han framstår som en smule umoden og kanskje lite gjennomtenkt? Å diskutere samboerskap når man har kjent hverandre en måned er i alle fall altfor raskt for min del. Hva med å bli kjent med hverandre først? Det kan virke som han er veldig impulsiv, og gjør og sier det som faller ham inn. Jeg vil absolutt anbefale deg å avvente med noe samboerskap før både du og han vet hva dere vil, og hvem den andre faktisk er...

Takk for svar  

Vi har tilbrakt ganske mye tid sammen, og jeg har så langt ikke oppfattet han som umoden. I tidsperiode har vi ikke kjent hverandre så lenge, men vi har allikevel tilbrakt mye tid sammen så langt. Men, du ser kanskje på informasjonen her med "friske" øyne, og ser kanskje noe som jeg ikke ser  

Samtidig er jeg helt enig med deg i at å begynne å diskutere samboerskap etter litt over 1 mnd er tidlig. Som nevnt tror jeg kanskje han er ute etter å se hvilke endringer jeg er villig til å gjøre på sikt for å slippe avstanden. Men, det er allikevel veldig tidlig å begynne å snakke om det. Jeg er enig. Det er de andre omstendighetene rundt som jeg tror han gikk å tenkte på og har behov for å snakke om.

Kommer absolutt ikke til å forhaste noe. Vi må helt klart bli mye bedre kjent og tilbringe en del mer tid sammen før det tas en slik stor avgjørelse.

Anonymkode: d6ff6...cb1