Uføretrygdet - for og imot?!

[AnonymBruker]

Lurer på om noen kan dele erfaringer både på godt og vondt om hvordan det er å være uføretrygdet?

Er det så luksuriøst som folk skal ha det til? Jeg mener, hvordan er det å få huslån osv , og hva er en vanlig gjennomsnittlig "uførmåndeslønn"? 

Anonymkode: a4807...eee

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ufør, enda. Veien dit er lang, men dessverre vanderer jeg den veien. Hvorfor? Vel, det er ikke mitt valg!! Det gjør helsa mi for meg.

Vil jeg på noen måte ha det bedre som ufør enn i jobb? NEI! Ikke bare har jeg ei helse som begrenser meg i stor grad rent fysisk, dette vil igjen gå ut over psyken. Det blir en ond spiral.

Heldigvis har jeg allerede huslån, men som ufør hadde jeg ikke kommet meg inn på boligmarkedet. Vil få ca 25k brutto som ufør, det er mye mindre enn hva jeg har i dag... Men alle vet vel at man går kraftig ned i inntekt som ufør...

Anonymkode: 185d5...9ec

[AnonymBruker]

Jeg er og på vei til å bli ufør. Og det er virkelig ikke noe jeg ønsker, jeg vil jobbe og bli frisk. Før skatt vil jeg ha 19 000 kr i måneden. Altså ikke mye etter skatt. Jeg er har boliglån, og vært inne på boligmarkedet i 13 år. Og takk og pris for det. Da jeg har boliglån på bare ca 30% av boligens verdi. Ellers måtte jeg ha bodd i et kott.

Jeg går jevnlig til behandling, det koster penger. Jeg har ikke penger til noe ekstra, og jeg har lite energi til noe ekstra. Jeg har mistet de fleste vennene mine, så det er veldig ensomt å være syk.

Anonymkode: 2f631...b05

[AnonymBruker]

Har 17.500kr i mnd utbetalt. Det er ikke overflod men sparer ca 500kr i mnd som går på sparekonto.

Eier egen leilighet. 

Anonymkode: 0ff15...5c2

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om noen kan dele erfaringer både på godt og vondt om hvordan det er å være uføretrygdet?

Er det så luksuriøst som folk skal ha det til? Jeg mener, hvordan er det å få huslån osv , og hva er en vanlig gjennomsnittlig "uførmåndeslønn"? 

Anonymkode: a4807...eee

Hva vil du oppnå med en slik tråd? Hvorfor skal folk sitte og utlevere sine private erfaringer på nettet, og særlig på et nettforum der uføretrygdede blir hetset i tråd etter tråd? 

Anonymkode: 72196...5db

[estrella]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om noen kan dele erfaringer både på godt og vondt om hvordan det er å være uføretrygdet?

Er det så luksuriøst som folk skal ha det til? Jeg mener, hvordan er det å få huslån osv , og hva er en vanlig gjennomsnittlig "uførmåndeslønn"? 

Anonymkode: a4807...eee

Jeg er ikke uføre, men hvor har du fått det ifra at det er luksuriøst? Det er vel det siste det faktisk er. 

[Gjest Lofilteret]

Luksuriøst er det definitivt ikke!

Å komme inn på boligmarkedet er for veldig mange enslige umulig fordi man ikke har nok inntekt til å få lån.

Når man er syk teller liksom ikke "fridagene" slik mange ser ut til å tro. Mulighetene til å gjøre mye spennende man har tiden til hindres jo av årsaken til at man ble ufør, nemlig at man er kronisk syk. 

Jeg synes egentlig det er bra men en tråd som dette, for her kan de som tror uføre lever herrens glade dager se hvor feil de tar.

 

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil du oppnå med en slik tråd? Hvorfor skal folk sitte og utlevere sine private erfaringer på nettet, og særlig på et nettforum der uføretrygdede blir hetset i tråd etter tråd? 

Anonymkode: 72196...5db

Hva jeg vil oppnå har vel ikke du noen ting med i grunn. Folk spør om alt her inne, og du velger selv om du vil svare  Var heller ingenting i spørsmålet mitt som "slår ned" på uføretrygdede, og igjen vet du vel heller ingenting om hvor jeg er på vei i livet?! 
 

Anonymkode: a4807...eee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Betrakteren skrev:

Luksuriøst er det definitivt ikke!

Å komme inn på boligmarkedet er for veldig mange enslige umulig fordi man ikke har nok inntekt til å få lån.

Når man er syk teller liksom ikke "fridagene" slik mange ser ut til å tro. Mulighetene til å gjøre mye spennende man har tiden til hindres jo av årsaken til at man ble ufør, nemlig at man er kronisk syk. 

Jeg synes egentlig det er bra men en tråd som dette, for her kan de som tror uføre lever herrens glade dager se hvor feil de tar.

 

 

Ja jeg spør av ren nysgjerrighet, og ikke for å hetse noen på noe måte. Kjenner selv flere som er ufør, og synes kanskje det er litt frekt å spørre dem rett ut da jeg ikke har noe med det. Men nå spør jeg på generelt grunnlag så kan folk som vil svare få lov til det  og andre kan se en annen vei..

Anonymkode: a4807...eee

[AnonymBruker]

? Lukseriøst? Tja, hvis det å ikke trenge ha på vekkerklokke er veldig stas for deg er det kjempelukseriøst. Ellers vil de aller fleste leve på fattigdomsgrensen sharp, på vanlig sats som er 15000 per mnd. Huslån får du selvfølgelig ikke, med mindre du har masse egenkapital og får husbanklån f.eks. Men de fleste kan glemme å eie bolig. Men det positive er at man slipper å ha noe med Nav eller samfunnet forøvrig å gjøre og man kan ta bussen billig til helvete langt vekk fra alt.

Anonymkode: c2151...590

[miss spjåk]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

? Lukseriøst? Tja, hvis det å ikke trenge ha på vekkerklokke er veldig stas for deg er det kjempelukseriøst. Ellers vil de aller fleste leve på fattigdomsgrensen sharp, på vanlig sats som er 15000 per mnd. Huslån får du selvfølgelig ikke, med mindre du har masse egenkapital og får husbanklån f.eks. Men de fleste kan glemme å eie bolig. Men det positive er at man slipper å ha noe med Nav eller samfunnet forøvrig å gjøre og man kan ta bussen billig til helvete langt vekk fra alt.

Anonymkode: c2151...590

Dette stemmer ikke. Husbanklån får du helt uten egenkapital, vet om flere uføre som har fått dette. Du kan og få ekstra støtte til huslånet som en slags starthjelp. 

[tussi84]

Jeg er på vei til ufør og kan svare deg at jeg lever ikke akkurat i noe luksus. Det er mye jeg ønsker å gjøre som jeg ikke har økonomi til. De fleste tingene må planlegges nøye i form av innkjøp, og jeg får sjeldent spart noe. Siden jeg ikke har særlig med penger treffer jeg venner skjeldnere også. De fleste dagene går i å se på tv, surfe på internett og lese bøker samt litt husarbeid her og der. Jeg har på en måte ikke noe særlig impulser uten i fra å fortelle om. Ferie vet jeg ikke hva er. Det har jeg ikke vært på, på over 5 år. Jeg leier sammen med samboeren min og jeg ser det vil bli vanskelig for oss å eie noe med det første.. Det hadde vært umulig for meg å bodd her jeg bor uten min samboer med de 14000 ca jeg kommer til å få som ufør i mnd. 

jeg savner ikke akkurat det å gå på jobb hver dag, men jeg savner å ha noe å gå til engang i blandt. Savner å treffe kollegaer. Dessverre tilater ikke helsen min det. 

Det eneste jeg ser på som positivt med å bli trygdet er at jeg i alle får en stabil økonomi resten av livet, og at jeg får slettet studielånet mitt. I tillegg blir det jo halv pris på buss. Men hadde helsen tilatt det så skulle jeg gjerne ha jobbet isteden.

[AnonymBruker]

Det komme jo an på hva man anser som luksuriøst og ikke.

For meg er det veldig luksuriøst å slippe å jobbe. Har aldri likt det og har heller ingen utdannelse. Så slik sett er det mer enn fantastisk.

Nå er jeg en av de heldige som har max uføretrygd, 366000, pga høy inntekt de få årene jeg jobbet. Dette gir ca 23000 utbetalt i måneden, samt null og halv skatt i hhv juni og desember.

Jeg har husbanklån på 8000 i måneden til 20 års fastrente. Inflasjonsmessig sett gjør dette til at jeg betaler mindre og mindre på lånet hvert år, da trygd og div stiger, men ikke låneutgiftene.

Anonymkode: 45295...028

[AnonymBruker]

Hvem tosk er det som har hevdet at det å være uføretrygdet er "luksuriøst"? Det må være det dummeste jeg har hørt.

Det som preger min hverdag aller mest er kjedsomhet. Rett og slett. Jeg har ingen jobb å gå til hver dag, ikke noe jobbliv hvor jeg får prate med andre voksne mennesker og omgås dem hver dag. Jeg savner den gamle jobben min kolossalt mye, og selv om det er gått ti år, tenker jeg på den nesten hver dag fremdeles. Noen ganger mye, andre ganger bare en streiftanke i det daglige, men tanken på den er der.

Da jeg jobbet, var jeg medlem av fagforeningen. Via denne fagforeningen, hadde vi en livsforsikring og uføreforsikring. Dette er jeg dypt sjeleglad for! Det reddet min økonomi da min verden snudde og jeg ble uføretrygdet. Jeg får 5000,- mer utbetalt netto i måneden, takket være dette. I tillegg får jeg 1000,- til fra Sverige, fra da jeg jobbet der i halvannet år i ungdommen. Altså 6000 ekstra, i tillegg til NAVs uføretrygd.

I tillegg kommer barnetrygd og barnebidrag, men barnet er i ferd med å bli voksen, så akkurat det tar slutt i løpet av neste år.

 Jeg fikk boliglån i fjor på 1,7 mill. Alene. Hadde egenkapital på 900.000 kr., fra salg av leilighet jeg delte med eks-mannen. 

Jeg klarer meg i hverdagen.

Anonymkode: 0c37e...8d8

[AnonymBruker]

Imot:

-Stigma, folk tenker du er lat og burde klare jobbe om du tok deg sammen

-Mindre sosialliv, folker jo på jobb og utenom jobb er de gjerne travle eller for slitne til å møte deg

-folk syns du er uinteressant å snakke med siden du ikke snakker om jobb

-dårlig økonomi som aldri vil bli bedre, mindre valgmuligheter mtp hvor du kan bo for å ha det romslig økonomisk

-mindre reising rundt om i verden

-tenker stadig på pengene når du handler, kjøper du en smoothie til 10 kr bruker du ekstra lang tid på å vurdere om det er verdt det for det er strengt tatt ikke nødvendig "mat"

-konstant syk og føler deg dårlig, kanskje har du noen bra dager innimellom der du orker male stua, men da vil naboene tro du snylter på nav siden du er frisk nok til å male

- depresjon i form av nedsatt motivasjon og gledefølelser er vanlige i mange sykdommer som påvirker hjernen, for eks lupus, ms osv

- de dagene du er bare litt syk føler du deg ekstremt understimulert, men det er veldig begrenset hva du kan gjøre på

for:

- kommer ikke på noe som veier opp for å være syk og aldri kunne ta utdanning eller prøve ny jobb

 

 

Anonymkode: 4c0a2...6da

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om noen kan dele erfaringer både på godt og vondt om hvordan det er å være uføretrygdet?

Er det så luksuriøst som folk skal ha det til? Jeg mener, hvordan er det å få huslån osv , og hva er en vanlig gjennomsnittlig "uførmåndeslønn"? 

Anonymkode: a4807...eee

Luksuriøst? Jeg vet noe om det men vet at eldre folk er det mest. Det er en del på bygda som blir det når dem er meget unge fordi det er moderne å være det. Det er synd men jeg har sett at de på bygdene starter tidlig med det. Utøya ofrene er det og enda mer til.  

Anonymkode: 5d0a9...879

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Imot:

-Stigma, folk tenker du er lat og burde klare jobbe om du tok deg sammen

-Mindre sosialliv, folker jo på jobb og utenom jobb er de gjerne travle eller for slitne til å møte deg

-folk syns du er uinteressant å snakke med siden du ikke snakker om jobb

-dårlig økonomi som aldri vil bli bedre, mindre valgmuligheter mtp hvor du kan bo for å ha det romslig økonomisk

-mindre reising rundt om i verden

-tenker stadig på pengene når du handler, kjøper du en smoothie til 10 kr bruker du ekstra lang tid på å vurdere om det er verdt det for det er strengt tatt ikke nødvendig "mat"

-konstant syk og føler deg dårlig, kanskje har du noen bra dager innimellom der du orker male stua, men da vil naboene tro du snylter på nav siden du er frisk nok til å male

- depresjon i form av nedsatt motivasjon og gledefølelser er vanlige i mange sykdommer som påvirker hjernen, for eks lupus, ms osv

- de dagene du er bare litt syk føler du deg ekstremt understimulert, men det er veldig begrenset hva du kan gjøre på

for:

- kommer ikke på noe som veier opp for å være syk og aldri kunne ta utdanning eller prøve ny jobb

 

 

Anonymkode: 4c0a2...6da

Jeg vet ikke. Jeg er ikke det. Så Utøya ofrene/etterlatte er sånn? 

Anonymkode: 5d0a9...879

[AnonymBruker]

Helsesituasjonen min varierer mye, og jeg har det ofte utrolig vondt psykisk. Lidelsen er arvelig og biologisk, likevel bruker folk sykdommen min mot meg, hvis jeg prøver å sette grenser på en normal og fornuftig måte. Bor på et knøttlite krypinn. Man er uaktuell hvis man dater. Jeg snur på krona hele tiden, når jeg handler, og folk ser ikke sykdommen men bare at jeg har fritid, så de forsøker å utnytte meg til gratis arbeid. Dessuten får man høre på forum at man er lat og snylter, selv om man ikke engang er i stand til å ta seg av barn. Heldigvis klarer jeg å ta på meg litt jobboppdrag, når formen er bedre enn ellers. Ellers er sykdommen helt j.... når jeg er på mitt sykeste.

Er jeg i bedre form enkelte dager, blir det kjedelig og utrolig ensomt. Ja, og andre vil bestemme for meg, hvordan jeg skal leve livet mitt. De mener vist jeg som selv kjenner hvor skoen trykker, ikke er i stand til å vurdere det selv. Så kommer jo alle hobbypsykologene i tillegg, som sitter der med gode råd og uttaler seg om ting de ikke har peiling på. For ikke å snakke om alle bivirkningene til medisinene du må knaske. Sånn, det var imot, så kan vi jo finne argumenter for å miste helsa, og leve som paria i samfunnet: nei, jeg finner ingen. Jeg skulle så inderlig gjerne gjort karriere. Jeg gjør det beste ut av det positive jeg har de gode dagene. Sånn, det var dagens katzenjammer.

Vanligvis sier jeg ikke dette til folk. Jeg liker ikke å klage. Jeg er bare så inderlig lei av alle fordommene. Det er de høye lønningene i offentlig sektor som gjør at det offentliges utgifter er så store, samt andre ting. Så er det syke nordmenn som får skylden. Det er jo behagelig å sparke noen som allerede ligger nede. Man må jo ha en syndebukk å sende ut i ørkenen. 

Anonymkode: 6f965...5ad

[AnonymBruker]

Nå skjønner jeg hvorfor de lagde merkelige konstruksjoner for og imot på ungdomsskolen, tenker skoleoppgaver. Alle flinke elever vet at det spilte ingen rolle om du tenkte selv, så lenge lærer var fornøyd. Enten sterkt for noe eller sterkt imot noe, to problemstillinger og sammenligning av dem, for og imot. Har liten hensikt, men man preparerer gode proletarer. Hjernen blir sliten av slikt vas. Tenk å kunne hause/piske opp en befolkning i en for eller imot-mentalitet. (psykisk mishandling) Det begynner i det små.

Anonymkode: b1126...8c5

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke. Jeg er ikke det. Så Utøya ofrene/etterlatte er sånn? 

Anonymkode: 5d0a9...879

Sikker på at du siterte riktig person?

Anonymkode: 4c0a2...6da