Følelsesmessig flat

[AnonymBruker]

De siste årene har jeg hatt perioder der jeg føler mindre. Jeg føler ikke noe når jeg er sosial, ser film osv. Så jeg mister motivasjonen til å gjøre disse tingene. Å være sosial blir bare slitsomt fordi jeg ikke føler noe positivt. Dette skjer, som sagt, i perioder, og jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har også hatt noe helseproblemer med hjernetåke og utmattelse

Jeg tenker at det kan være en form for depresjon. Grunnen til at jeg ikke vet om det er det, er at jeg ikke føler meg trist. Jeg føler meg ganske nøytral, men motivasjon og nyteløsefølelser mangler. Jeg føler at jeg har det fint, bare at jeg ikke nyter noe. Jeg ser heller ikke noe umiddelbar sammenheng mellom disse følelsesløse periodene og hendelser i livet mitt. For meg virker de noe random

Noen ganger lurer jeg på om jeg holder på å utvikle noe i schzospektrumet, personligheten min har endret seg til å bli mer innadvendt og følelsesflat. Kom nettopp på at jeg også har hatt perioder med ukarakteristisk irritasjon. Jeg har alltid vært en åpen, tålmodig person. Selvsagt har jeg følt sinne og irritasjon, men i disse periodene er det nesten giftig på en måte jeg ikke er vant ti

Jeg tenker at enten er det en rar form for depresjon, vitaminmangel eller påbegynnende nevrologisk sykdom. har for øvrig sjekket en del vitaminer nylig, så jeg mangelr i så fall ikke de det er vanligst å sjekke

Anonymkode: 8d753...d77

[AnonymBruker]

dytter

Anonymkode: 8d753...d77

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du er flat og ikke bare tom? 

Ellers bør du vel få snakket med noen om dette?

Anonymkode: f9c6f...23c

[AnonymBruker]

hva vil du si er forskjellen på tom og flat?

 

Anonymkode: 8d753...d77

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

hva vil du si er forskjellen på tom og flat?

 

Anonymkode: 8d753...d77

Hulhet.

Anonymkode: c1a85...386

[AnonymBruker]

Som jeg skulle skrevet dette innlegget selv... Har hatt det sånn i 5+ år nå, men før det hadde jeg mye dype depresjoner og traumer, virker som hjernen min har aktivert denne tilstanden som et "overlevelsesprogram"... Siden du ikke nevner noe slikt regner jeg med det ikke gjelder for deg. Tenker det også kan komme av en generell desillusjon av livet, kanskje på et underbevissthet plan... Prøv å tvinge deg selv til å oppsøke nye impulser, nye ideer, kom deg ut i naturen, selv om det virker meningsløst og kjedelig. Kanskje du finner noe som trigger livsgnisten.

Anonymkode: 57124...736

[AnonymBruker]

Syns det høres ut som en normal depresjon egentlig, med mindre du kan ha traumer? Jeg tror ikke tristhet/tunghet er så typisk for depresjon, men mer det som du beskriver. At en ikke føler noe som helst og egentlig ikke kunne brydd seg mindre om alle rundt en og en selv falt om døde..

Anonymkode: 54996...71b