Fri kjærlighet

[AnonymBruker]

Tittelen er sikkert misvisende men i mangel av alternativer ble den slik... 

Vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg, men skal prøve etter beste evne. 

Jeg har stort sett blitt avvist av damer, en gang bedratt og dumpet. Dette har ødelagt selvtilliten og selvfølelsen, ikke bare en gang men flere ganger. Nå har blitt så tilbakeholden at når jeg prøver meg frempå så blir jeg så forsiktig at det ikke fører til noe som helst. 

Jeg har gått til psykolog for å få hjelp og bli kvitt denne dårlige selvfølelsen. Det er ikke bare å "bli kvitt den" ifølge psykologen, mestring fører til bedre selvfølelse er mantraet. Det forstår jeg. 

Jeg har også gått på kurs/sjekkeskole/coaching. Dette har hjulpet meg noe, men har nok en sperre som sitter ganske dypt, så nå er jeg megafrustrert. Det er nå årevis siden jeg har hatt sex, kysset en kvinne, fått en klem, sittet i armkroken til noen. Har brukt mye penger til nå på dette "prosjektet", i alle fall 60.000 kanskje mer. Det innbefatter også oppgradering av garderoben, men det hjelper nå lite når det på innsiden ikke fungerer. 

Nå tenker jeg på å reise til London på en ukes sjekkeskole med en av verdens beste instruktører. Det vil nok koste meg ytterligere 70.000 minst, men jeg vet ikke om det er verdt det...? Kanskje jeg ikke har noen valg. Det er i alle fall halmstrået jeg klamrer meg til nå. 

Hva synes dere om å bruke 100-150.000 på å få seg kjæreste? Jeg sitter virkelig fast i en blindgate nå, har ingen kamerater eller andre nært som kan hjelpe meg. Det er så ulidelig frustrerende... :-(

Anonymkode: c3188...599

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke noe om å bruke så mye penger på sjekkeskoler.. da bør du heller jobbe mer med deg selv og hva som er årsaken til at du blir så usikker rundt damer. 

Å bli avvist/bedratt er vi mange som har blitt, jeg er kvinne og har blitt avvist mange ganger. Har også blitt bedratt. Og har hatt sex med en fyr over tid som har sagt rett ut at han ikke anser meg som kjærestemateriale. Så du er ikke alene altså! Man må bare fortsette å jobbe med seg selv, finne ut hva ved ens personlighet/utseende man bør jobbe med osv. @Nettinettet har mange fine innlegg på forumet (og er vel datingcoach?), som du kan lese (gratis!) her inne. 

Anonymkode: c5343...4ee

[AnonymBruker]

Jeg som kvinne har også opplevd å bli mye avvist og dumpet og alltid bedratt. Du er ikke den eneste og heller ikke den eneste som har dårlig selvbilde og mottar hjelp for det og ikke den eneste som har gått årevis uten romantisk nærhet. 

Det som skiller deg fra meg er at du har satt deg fast i et mønster om at et romantisk forhold og suksess på sjekkefronten er det som definerer deg! 

Du kan bruke en million kroner på kurs og ytre forbedring men når du har låst deg fast i at din eneste glede og eneste bekreftelse på selvverdi er oppmerksomhet fra det motsatte kjønn så vil du fremdeles ikke få ønsket oppmerksomhet fra motsatt kjønn! 

Du nevner mestringsfølelse, og ja dette er kjempeviktig forhold til selvtillit og selvbilde. Det kan være å greie tidsfristen til en oppgave på skolen, åpne et møte på jobb eller tørre å ta ordet, begynne å jogge og gradvis slå egne tids eller distanse rekorder, begynne på klatring en gang i uka og kjenne på stoltheten når du er øverst på klatreveggen eller utfordrer deg selv til blå klosser istedet for gule (nivå klatre løyper), gå alene på standup og legge vekk fryktene for å gjøre ting alene, eller hva som helst. 

Du er NØDT TIL å øke selvbildet ditt på andre måter lenge før du tenker på å tilføre en dame til livet ditt. 

Sjekkekurs er fullstendig bortkastet, begynn heller på et tja swingdans kurs, hiphop dans eller lignende?! Sjakk klubb eller gitar kurs for den saks skyld  Det er artig, uanstrengt, og en fin arena til å møte andre mennesker på uten forventinger eller romantisk press. Romantisk press gir deg stress og skaper da mer selvrefleksjon og usikkerheter. Ved å utvide interessene, hobbyene dine og nettverket ditt vil du ha mer - og nye ting å gjøre, som igjen vil hjelpe på selvbildet. 

Bare det å få nye venner som spør om du vil bli med på ting eller som sier ja når du spør om dere skal finne på noe (trene, spille paintball, dra på fotball pub eller hva som helst) vil hjelpe på selvbildet ditt sakte men sikkert. Du forteller at du ikke har noen kamerater , og det er ingen tvil om at de som stort sett lever for seg selv også kun har ens eget perspektiv å definere en selv. 

Jeg levde også alene og isolert i flere år og syntes jo jeg var verdens styggeste og mest ubrukelige person. Men så fort jeg var sosial ble jeg akseptert og godt likt, som bidro til å være enda mer sosial fordi det økte selvsikkerheten og selvbildet. 

Jeg tror første og viktigste steg for deg er å få noen venner. Det kan du få via sider som for eksempel aktivitetsvenner.no 

Nå vet jeg ikke om du har jobb eller skole men det er viktig å ha noen plikter og faste oppgaver i hverdagen for å føle seg nyttig. 

Jeg tror ikke problemet ditt ligger i hverken utseende eller hvordan damer oppfatter deg som person, men hvordan du oppfatter deg selv fordi du kun har deg selv til å definere deg. Du lever for alene og isolert. Det er bla derfor folk i fengsel, eller liggende på sykehus over tid kan bli deprimerte og miste selvbilde og virkelighetsoppfattelse, fordi ingen ytre faktorer booster og sameksisterer med de. 

Anonymkode: 875e2...4e5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som kvinne har også opplevd å bli mye avvist og dumpet og alltid bedratt. Du er ikke den eneste og heller ikke den eneste som har dårlig selvbilde og mottar hjelp for det og ikke den eneste som har gått årevis uten romantisk nærhet. 

Det som skiller deg fra meg er at du har satt deg fast i et mønster om at et romantisk forhold og suksess på sjekkefronten er det som definerer deg! 

Du kan bruke en million kroner på kurs og ytre forbedring men når du har låst deg fast i at din eneste glede og eneste bekreftelse på selvverdi er oppmerksomhet fra det motsatte kjønn så vil du fremdeles ikke få ønsket oppmerksomhet fra motsatt kjønn! 

Du nevner mestringsfølelse, og ja dette er kjempeviktig forhold til selvtillit og selvbilde. Det kan være å greie tidsfristen til en oppgave på skolen, åpne et møte på jobb eller tørre å ta ordet, begynne å jogge og gradvis slå egne tids eller distanse rekorder, begynne på klatring en gang i uka og kjenne på stoltheten når du er øverst på klatreveggen eller utfordrer deg selv til blå klosser istedet for gule (nivå klatre løyper), gå alene på standup og legge vekk fryktene for å gjøre ting alene, eller hva som helst. 

Du er NØDT TIL å øke selvbildet ditt på andre måter lenge før du tenker på å tilføre en dame til livet ditt. 

Sjekkekurs er fullstendig bortkastet, begynn heller på et tja swingdans kurs, hiphop dans eller lignende?! Sjakk klubb eller gitar kurs for den saks skyld  Det er artig, uanstrengt, og en fin arena til å møte andre mennesker på uten forventinger eller romantisk press. Romantisk press gir deg stress og skaper da mer selvrefleksjon og usikkerheter. Ved å utvide interessene, hobbyene dine og nettverket ditt vil du ha mer - og nye ting å gjøre, som igjen vil hjelpe på selvbildet. 

Bare det å få nye venner som spør om du vil bli med på ting eller som sier ja når du spør om dere skal finne på noe (trene, spille paintball, dra på fotball pub eller hva som helst) vil hjelpe på selvbildet ditt sakte men sikkert. Du forteller at du ikke har noen kamerater , og det er ingen tvil om at de som stort sett lever for seg selv også kun har ens eget perspektiv å definere en selv. 

Jeg levde også alene og isolert i flere år og syntes jo jeg var verdens styggeste og mest ubrukelige person. Men så fort jeg var sosial ble jeg akseptert og godt likt, som bidro til å være enda mer sosial fordi det økte selvsikkerheten og selvbildet. 

Jeg tror første og viktigste steg for deg er å få noen venner. Det kan du få via sider som for eksempel aktivitetsvenner.no 

Nå vet jeg ikke om du har jobb eller skole men det er viktig å ha noen plikter og faste oppgaver i hverdagen for å føle seg nyttig. 

Jeg tror ikke problemet ditt ligger i hverken utseende eller hvordan damer oppfatter deg som person, men hvordan du oppfatter deg selv fordi du kun har deg selv til å definere deg. Du lever for alene og isolert. Det er bla derfor folk i fengsel, eller liggende på sykehus over tid kan bli deprimerte og miste selvbilde og virkelighetsoppfattelse, fordi ingen ytre faktorer booster og sameksisterer med de. 

Anonymkode: 875e2...4e5

Signerer, bra innlegg! Les det nøye ts.

Enig i at du må øke ditt selvbilde uten åla andre definere din verdi. Nå har du en negativ oppfatning av deg selv, som har gått på noen smeller i kjærlighetslivet, dermed vurderer du deg selv utifra det. Dette må du snu! Du må først lære deg til å bli glad i deg selv. Kjenne selv at du er verdifull. 

Sånne kurs du nevner er penger ut av vinduet, spør du meg. De tjener fett med penger på andres utilstrekkelighet, det er ganske sykt spør du meg. For ingen kurs i verden kan hjelpe deg så lenge du har den følelsen inni deg som du har. Det er denne du må jobbe med. F.eks med å sette deg små mål som gir mestring, men også kjenne at du er god nok som du er. 

Aldri la noen andre definere din verdi. Den skal du ha i deg selv.

Anonymkode: 7930b...df5

[Miklo Velka]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har du en negativ oppfatning av deg selv, som har gått på noen smeller i kjærlighetslivet, dermed vurderer du deg selv utifra det. Dette må du snu! Du må først lære deg til å bli glad i deg selv. Kjenne selv at du er verdifull. 

Hvordan skal man klare det når man ikke får noen positive opplevelser som kan hjelpe til med å snu trenden?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Miklo Velka skrev:

Hvordan skal man klare det når man ikke får noen positive opplevelser som kan hjelpe til med å snu trenden?

Prøve å skape positive opplevelser med noen. Tenk at du begynner med blanke ark, at du begynner på nytt. Man lærer så lenge man lever. Og kanskje prøve å se tidligere mønster, lære av tidligere feil. Kanksje man også treffer feil damer f.eks. Aldri sammenligne deg med andre. Du er god nok som du er, skal du tenke når du møter noen. For da vil de se at du utsråler dette. Bli glad i deg selv.

Anonymkode: 7930b...df5

[AnonymBruker]

Hva med å finne en filipiner eller thai dame ?  De er veldig betatte av nordiske og norske menn og bryr seg ikke om alder. Min fetter i midten av 40 årene fant seg en flott thai dame og har nå fått barn. Han er ikke spesielt attraktiv og fant ingen norske damer som var aktuelle og i det fylket han bodde i er det itillegg også kvinneunderskudd...løsningen ble å se til utlandet. Det har han ikke angret på idag. Nå er han mye lykkeligere og har fått en pen og hengiven, og trofast kone. Min onkel har også fått en snill thai kone, etter han ble skilt og har aldri hatt det så godt som idag, sier han. Og han er over 80 år nå !

Anonymkode: 35f61...1ec

[Miklo Velka]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er god nok som du er, skal du tenke når du møter noen. For da vil de se at du utsråler dette. Bli glad i deg selv.

Det høres jo vel og bra ut det, men hvordan skal man klare å tro på det selv, når man aldri har vært bra nok for noen andre?

[Avocado90]

Å bruke ytterligere titusener på dette er jo åpenbart at ikke er noen god ide.

Begynn i riktig ende. Du sier du ikke har noen kamerater, hvorfor det? Dersom det skorter på sosiale egenskaper, så er det grunnlaget du må legge først. Det er klart at du ikke klarer å relatere deg godt til kvinner om du heller ikke klarer å komme overens med menn.

Flørting er kunsten å snu en normal samtale til en med romantisk/seksuell undertone. Da skal du først beherske den normale samtalen. 

Det å ha draget på damene er noe som faller på plass når alt det andre er der. Kvinner dras til menn som lever gode liv - profesjonelt, sosialt og mentalt. Å forvente å kunne få draget på damene ved å betale mange tusen på sjekkekurs, er som å legge ut utrent på maraton og tro at dyrt sportsutstyr hjelper deg. 

[Gjest Ingenting2]

26 minutter siden, Miklo Velka skrev:

Det høres jo vel og bra ut det, men hvordan skal man klare å tro på det selv, når man aldri har vært bra nok for noen andre?

Her tror jeg du gjør en vesentlig feil. Du måler din egen verdi utifra hva du tenker og tror at andre syns om deg. Dersom du ikke liker deg selv kommer ikke andre til å gjøre det heller. Fremfor å stadig skrive (jeg har lest deg skrive dette før) at ingen vil ha deg, ingen liker deg og at du er evig alene, så er du nødt til å ta tak i deg selv og gjøre deg til en person andre ønsker å være sammen med. Og vet du hva? Ingen vil ha deg om du ikke kan trives og være glad i deg selv. Du har fått positive tilbakemeldinger på bilder her inne på forumet, men det gjelds på en måte ikke (slik jeg leser deg), for når du får disse tilbakemeldingene repliserer du ofte med negativ respons (at det er rart du får kred her inne når du ikke får det ellers osv) fremfor å ta det positive og bygge videre på det. 

Nå gikk jeg hardt ut på deg direkte, men dette gjelder egentlig alle. Jobben starter i en selv, og ikke i alle andre. DU må gjøre det beste for å bli den beste utgaven av deg selv, om du ikke trives med deg selv eller er glad i deg selv - kan du heller ikke forvente at andre skal være det eller bli det. 

Endret 27. april 2017 av Ingenting2
kursiv bare

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som kvinne har også opplevd å bli mye avvist og dumpet og alltid bedratt. Du er ikke den eneste og heller ikke den eneste som har dårlig selvbilde og mottar hjelp for det og ikke den eneste som har gått årevis uten romantisk nærhet. 

Det som skiller deg fra meg er at du har satt deg fast i et mønster om at et romantisk forhold og suksess på sjekkefronten er det som definerer deg! 

Du kan bruke en million kroner på kurs og ytre forbedring men når du har låst deg fast i at din eneste glede og eneste bekreftelse på selvverdi er oppmerksomhet fra det motsatte kjønn så vil du fremdeles ikke få ønsket oppmerksomhet fra motsatt kjønn! 

Du nevner mestringsfølelse, og ja dette er kjempeviktig forhold til selvtillit og selvbilde. Det kan være å greie tidsfristen til en oppgave på skolen, åpne et møte på jobb eller tørre å ta ordet, begynne å jogge og gradvis slå egne tids eller distanse rekorder, begynne på klatring en gang i uka og kjenne på stoltheten når du er øverst på klatreveggen eller utfordrer deg selv til blå klosser istedet for gule (nivå klatre løyper), gå alene på standup og legge vekk fryktene for å gjøre ting alene, eller hva som helst. 

Du er NØDT TIL å øke selvbildet ditt på andre måter lenge før du tenker på å tilføre en dame til livet ditt. 

Sjekkekurs er fullstendig bortkastet, begynn heller på et tja swingdans kurs, hiphop dans eller lignende?! Sjakk klubb eller gitar kurs for den saks skyld  Det er artig, uanstrengt, og en fin arena til å møte andre mennesker på uten forventinger eller romantisk press. Romantisk press gir deg stress og skaper da mer selvrefleksjon og usikkerheter. Ved å utvide interessene, hobbyene dine og nettverket ditt vil du ha mer - og nye ting å gjøre, som igjen vil hjelpe på selvbildet. 

Bare det å få nye venner som spør om du vil bli med på ting eller som sier ja når du spør om dere skal finne på noe (trene, spille paintball, dra på fotball pub eller hva som helst) vil hjelpe på selvbildet ditt sakte men sikkert. Du forteller at du ikke har noen kamerater , og det er ingen tvil om at de som stort sett lever for seg selv også kun har ens eget perspektiv å definere en selv. 

Jeg levde også alene og isolert i flere år og syntes jo jeg var verdens styggeste og mest ubrukelige person. Men så fort jeg var sosial ble jeg akseptert og godt likt, som bidro til å være enda mer sosial fordi det økte selvsikkerheten og selvbildet. 

Jeg tror første og viktigste steg for deg er å få noen venner. Det kan du få via sider som for eksempel aktivitetsvenner.no 

Nå vet jeg ikke om du har jobb eller skole men det er viktig å ha noen plikter og faste oppgaver i hverdagen for å føle seg nyttig. 

Jeg tror ikke problemet ditt ligger i hverken utseende eller hvordan damer oppfatter deg som person, men hvordan du oppfatter deg selv fordi du kun har deg selv til å definere deg. Du lever for alene og isolert. Det er bla derfor folk i fengsel, eller liggende på sykehus over tid kan bli deprimerte og miste selvbilde og virkelighetsoppfattelse, fordi ingen ytre faktorer booster og sameksisterer med de. 

Anonymkode: 875e2...4e5

TS her. 

Dette er et meget godt svar og du treffer spikeren på hodet med det å være fast i et mønster. Det er dette jeg trenger hjelp til for jeg greier ikke å endre det alene. 

Ja, jeg har venner men de er fullt opptatt med sine familier. Og de er mest sammen med sine venner. Familievenner.  Så den tiden vi får sammen blir ikke så mye. Har også fritidsaktiviteter men også der er det hovedsakelig familiefolk, så det er vanskelig å knytte noen ytterligere bånd der. 

Det med dårlig selvfølelse vil jeg sammenlikne med å gå på tynn is. Det er enkelt å gå gjennom og vanskelig å komme opp igjen. Når jeg så har opplevd dette år ut og år inn, så innser jeg at jeg må ha hjelp til dette for å komme videre. Psykologen var klar på at mestring gir bedring av selvfølelsen, ikke omvendt! 

Ser ikke umiddelbart behovet for mer fritidsaktiviteter og har datet ganske jevnt de siste 6-7 månedene. Imidlertid så har jeg gått fast i et spor som nevnt over. Det er alt jeg kan når det gjelder kvinner og sjekking og det bringer meg ikke videre. Og DET er blindgaten jeg står fast i. 

Anonymkode: c3188...599

[AnonymBruker]

15 timer siden, Miklo Velka skrev:

Hvordan skal man klare det når man ikke får noen positive opplevelser som kan hjelpe til med å snu trenden?

Du kan jo få mange positive opplever fra andre ting. Det MÅ ikke være fra damer vet du. Dette blir den samme fastlåste og provoserende holdninga mange deprimerte har. "Jammen hvorfor prøve å gjøre noe oppløftende når alt føles dritt?!" Ja skjønner at motivasjonen er borte og at de positive assosiasjonene og følelsene ikke kommer de første gangene man prøver , men man kommer hvertfall ingen vei av å sitte på bakbeina år etter år og aldri prøve å søke ny input, nye omgivelser, ny væremåte, ellere å opprettholde en ny hobby eller kontakt. 

Som hos en dypt deprimert går prosessen gradvis og man må tvinge seg på for eksempel trening annenhver dag i fem uker , før man begynner å produsere mer serotonin og faktisk kjenne at treningen (eller andre aktiviteter) er psykisk bra for en. 

Du postet jo om akuratt det samme for mer en halvannet år siden her husker jeg , og fikk akuratt samme råd som nå, har du fulgt de? Virker ikke sånn siden du fremdeles nekter og ikke evner å ta initiativ engang! 

Anonymkode: 875e2...4e5

[AnonymBruker]

4 timer siden, Miklo Velka skrev:

Det høres jo vel og bra ut det, men hvordan skal man klare å tro på det selv, når man aldri har vært bra nok for noen andre?

Igjen, du reflekterer dine egne projections over på andre. Fordi du ikke har fått kjæreste betyr det ikke at du ikke er bra nok, men at du har vært feil match med de du har møtt. Åpenbart kan ikke alle matche med alle. Er det et spor man virker å sitte fast i ja så er det faktisk noe feil du gjør i oppførselen din. Det betyr fremdeles ikke store du ikke er bra nok men at sånn oppførsel er ikke velkomment i en romantisk relasjon og må derfor endres. 

Anonymkode: 875e2...4e5

[AnonymBruker]

Ts, hvis du poster med brukernavn skal jeg kontakte deg på innboks og gjøre deg en kjempetjeneste med å gå på prøve-date med deg! Du vil da få konkret tilbakemelding på hva som oppfattes "feil" med deg eller væremåten din og jeg kan guide deg litt mer på konkrete punkter

Ikke som en "nå skal du bedømmes" skummel greie, men som en vennskapelig slags quiz/oppgave eller hva jeg kan kalle det  Jeg er jordnær, ærlig og erfaring med å avvise og sile ut mange allrighte og snille menn som på et visst punkt faller av "kjærestemateriale" pallen. 

Andre som ønsker det samme kan også si fra

Anonymkode: 875e2...4e5

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tittelen er sikkert misvisende men i mangel av alternativer ble den slik... 

Vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg, men skal prøve etter beste evne. 

Jeg har stort sett blitt avvist av damer, en gang bedratt og dumpet. Dette har ødelagt selvtilliten og selvfølelsen, ikke bare en gang men flere ganger. Nå har blitt så tilbakeholden at når jeg prøver meg frempå så blir jeg så forsiktig at det ikke fører til noe som helst. 

Jeg har gått til psykolog for å få hjelp og bli kvitt denne dårlige selvfølelsen. Det er ikke bare å "bli kvitt den" ifølge psykologen, mestring fører til bedre selvfølelse er mantraet. Det forstår jeg. 

Jeg har også gått på kurs/sjekkeskole/coaching. Dette har hjulpet meg noe, men har nok en sperre som sitter ganske dypt, så nå er jeg megafrustrert. Det er nå årevis siden jeg har hatt sex, kysset en kvinne, fått en klem, sittet i armkroken til noen. Har brukt mye penger til nå på dette "prosjektet", i alle fall 60.000 kanskje mer. Det innbefatter også oppgradering av garderoben, men det hjelper nå lite når det på innsiden ikke fungerer. 

Nå tenker jeg på å reise til London på en ukes sjekkeskole med en av verdens beste instruktører. Det vil nok koste meg ytterligere 70.000 minst, men jeg vet ikke om det er verdt det...? Kanskje jeg ikke har noen valg. Det er i alle fall halmstrået jeg klamrer meg til nå. 

Hva synes dere om å bruke 100-150.000 på å få seg kjæreste? Jeg sitter virkelig fast i en blindgate nå, har ingen kamerater eller andre nært som kan hjelpe meg. Det er så ulidelig frustrerende... :-(

Anonymkode: c3188...599

Hei

Ikke bruk penger på dette sjekkekurset. Jeg har heller ikke hatt romantikk, arnkrok kos osv selv på flere år. 

Generelt så blir flertallet avvist på sjekkefronten. Ikke uvanlig det. Få deg andre interesser. Ikke la seg bli frustrert mhp partner. Livet er ikke partneren. Livet er deg selv og hva du fyller dagen (og tankene) med.

Så ikke veuk penger på sjekkekurs.

Hilsen mann 37.

Anonymkode: 7bf7b...19b

[Avocado90]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det med dårlig selvfølelse vil jeg sammenlikne med å gå på tynn is. Det er enkelt å gå gjennom og vanskelig å komme opp igjen. Når jeg så har opplevd dette år ut og år inn, så innser jeg at jeg må ha hjelp til dette for å komme videre. Psykologen var klar på at mestring gir bedring av selvfølelsen, ikke omvendt! 

 

Anonymkode: c3188...599

Men må du alltid ut på tynn is? Kan du ikke starte ut der den er tykkest, og våge deg langsomt ut der den blir tynnere?

Poenget med mestring er jo nettopp at det går gradvis og at man tar mindre utfordringer før man tar de store. Du trenger ikke gå helt igjennom hver gang. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Signerer, bra innlegg! Les det nøye ts.

Enig i at du må øke ditt selvbilde uten åla andre definere din verdi. Nå har du en negativ oppfatning av deg selv, som har gått på noen smeller i kjærlighetslivet, dermed vurderer du deg selv utifra det. Dette må du snu! Du må først lære deg til å bli glad i deg selv. Kjenne selv at du er verdifull. 

Sånne kurs du nevner er penger ut av vinduet, spør du meg. De tjener fett med penger på andres utilstrekkelighet, det er ganske sykt spør du meg. For ingen kurs i verden kan hjelpe deg så lenge du har den følelsen inni deg som du har. Det er denne du må jobbe med. F.eks med å sette deg små mål som gir mestring, men også kjenne at du er god nok som du er. 

Aldri la noen andre definere din verdi. Den skal du ha i deg selv.

Anonymkode: 7930b...df5

Skriver under på mye av dette. 

MEN nå er det ikke alle av oss gutter/menn som stiller med samme utgangspunkt. Alt må læres og det må gjøres gradvis. Det har med progresjon å gjøre ikke det å bli verdsatt av andre. Mestring vil gi bedre selvfølelse ifølge. psykologen min. Så når jeg ikke opplever progresjon i datingen så må jeg gjøre noe for å komme videre. Har et meget godt inntrykk av flere som driver sjekkekurs, disse vet hva de driver på med og kan sine saker. Spisskompetanse vil jeg kalle det. 

Sånn sett så er det mange flere enn meg som sliter på sjekkefronten. Det er greit å kunne få hjelp til å bli en bedre person. 

TS

Anonymkode: c3188...599

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts, hvis du poster med brukernavn skal jeg kontakte deg på innboks og gjøre deg en kjempetjeneste med å gå på prøve-date med deg! Du vil da få konkret tilbakemelding på hva som oppfattes "feil" med deg eller væremåten din og jeg kan guide deg litt mer på konkrete punkter

Ikke som en "nå skal du bedømmes" skummel greie, men som en vennskapelig slags quiz/oppgave eller hva jeg kan kalle det  Jeg er jordnær, ærlig og erfaring med å avvise og sile ut mange allrighte og snille menn som på et visst punkt faller av "kjærestemateriale" pallen. 

Andre som ønsker det samme kan også si fra

Anonymkode: 875e2...4e5

Dette er veldig vennlig av deg, men til opplysning så bor ikke jeg i hovedstaden... dersom du skulle være derfra. Veldig fin innfallsvinkel, setter pris på det. Uansett, takk for tilbudet. 

Nå er det "merkelig" nok ikke vanskelig for meg å få meg en date! Problemet er å få progresjon med de jeg møter. Det er her jeg står fast. 

TS

Anonymkode: c3188...599

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skriver under på mye av dette. 

MEN nå er det ikke alle av oss gutter/menn som stiller med samme utgangspunkt. Alt må læres og det må gjøres gradvis. Det har med progresjon å gjøre ikke det å bli verdsatt av andre. Mestring vil gi bedre selvfølelse ifølge. psykologen min. Så når jeg ikke opplever progresjon i datingen så må jeg gjøre noe for å komme videre. Har et meget godt inntrykk av flere som driver sjekkekurs, disse vet hva de driver på med og kan sine saker. Spisskompetanse vil jeg kalle det. 

Sånn sett så er det mange flere enn meg som sliter på sjekkefronten. Det er greit å kunne få hjelp til å bli en bedre person. 

TS

Anonymkode: c3188...599

De hardeste pua miljøene sier at man ikke må gjøre noe i håp om å få noe. De snakker om inner game. De snakker om en større mening i livet. Til og med hinduenes hellige skrifter nevner dette. Ligger mye sannhet i det. Les bhagvad gita. Det er alt du trenger å kunne for å lykkes her i livet. 

Anonymkode: e6447...753

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Avocado90 skrev:

Men må du alltid ut på tynn is? Kan du ikke starte ut der den er tykkest, og våge deg langsomt ut der den blir tynnere?

Poenget med mestring er jo nettopp at det går gradvis og at man tar mindre utfordringer før man tar de store. Du trenger ikke gå helt igjennom hver gang. 

Usikker på om jeg forstår denne rett... 

Altså i en situasjon hvor man møter en ny person eller potensiell partner må man ta noen sjanser. Når erfaringen er liten og selvfølelsen dårlig så kan man ikke unngå den "tynne isen". 

Skulle jeg holdt meg der isen er tykkest, hadde jeg holdt meg hjemme... 

-ikke for å kverulere altså. Setter pris på innspillet ditt. 

TS

Anonymkode: c3188...599