Lykkelig med barn

[marsiglia]

Jeg syns ikke det er egoistisk å tenke på egne behov når en velger å få barn eller ikke. Tvert imot jeg mener en burde være 100% egoistisk når en tar valget! Du virker reflektert og jeg er sikker på at du kommer til riktig valg. Der viktige er å stå for det valget senere i livet. Det er riktig at barn er et livsvalg, men tiden flyr og barna vokser.... fort!

Jeg har to barn og er like lykkelig som jeg var før dog på en annen måte. Som noen andre har sagt her tidligere man ankommer ikke til "lykkens land" etter å ha gjort noen riktige valg her i livet, men det er små og store øyeblikk som følger en gjennom livet. 

Man er sin egen lykkes smed.

[brownbrown]

4 minutter siden, marsiglia skrev:

Jeg syns ikke det er egoistisk å tenke på egne behov når en velger å få barn eller ikke. Tvert imot jeg mener en burde være 100% egoistisk når en tar valget! Du virker reflektert og jeg er sikker på at du kommer til riktig valg. Der viktige er å stå for det valget senere i livet. Det er riktig at barn er et livsvalg, men tiden flyr og barna vokser.... fort!

Jeg har to barn og er like lykkelig som jeg var før dog på en annen måte. Som noen andre har sagt her tidligere man ankommer ikke til "lykkens land" etter å ha gjort noen riktige valg her i livet, men det er små og store øyeblikk som følger en gjennom livet. 

Man er sin egen lykkes smed.

det er ganske s[ egosistik om den andre parten ikke vil ha barn og man presser på eller lurer seg til graviditet. da får man heller få barn med noen andre

[AnonymBruker]

Jeg er lykkelig etter å ha fått barn. Jeg var lykkelig før også. Barnet gir meg utrolig mye glede i hverdagen, men innimellom kan jeg savne friheten. Bare det å kunne stikke ut på puben med en bok og ta seg en øl liksom.

Tenker at mennesker er egoistiske uansett om de velger å få barn eller ikke, og det er egoisme son ligger til bunns enten man velger det ene eller det andre. Så det syns jeg ikke du skal tenke på. 

Tror du bare må gå i deg selv og finne ut av hva DU vil, ikke tenke så mye på hva foreldre og kjæreste vil.

Anonymkode: e91f6...192

[AnonymBruker]

Jeg har blitt mer stabilt fornøyd med livet etter barna kom. Når man er barnløs, avhenger lykken ofte av andre mennesker - man kan reise på tur, men det er kjekkest hvis man har venner/kjæreste å dra med. Når forholdet ryker, eller vennene begynner å etablere seg og har mindre tid, er det ikke så kjekt lenger. Selv om du er klar for å leve livet som 30-åring, eller 35-åring, eller 40-åring, så må du være forberedt på at vennene dine er i en annen fase.

Jeg lengter ofte tilbake til tiden før jeg fikk barn. Men den tiden hadde jeg ikke kunne fått igjen uansett. Det er STOR forskjell på å være barnløs når du er 35, og barnløs når du er 45-50. Da jeg var 35 og barnløs, reiste jeg mye, holdt store middager og fester hjemme, dro på konserter og festivaler.

De jeg kjenner som er 45 pluss og barnløse, legger ut bilder på facebook av kjøkkenhagen sin, eller katten sin, eller spaserturer alene. Da er jeg tross alt glad for at jeg har barn. Og at jeg ventet LENGE med å få dem, slik at jeg var barnløs lenge i livets beste periode.

 

Anonymkode: 6974b...89e

[AnonymBruker]

Hei, alle sammen!

Tusen takk for mange fine, reflekterte og utfyllende svar! For meg er det veldig interessant å lese alle deres ærlige betraktninger rundt det å få barn.

Jeg har ikke funnet ut hva jeg selv ønsker enda, og tenker at det egentlig ikke er noe som haster. Det som stresser meg mest, er problemet som kan oppstå dersom jeg med tid og stunder ser at jeg helt sikkert vil ha barn, mens han er bestemt på å ikke ha det. I verste fall kan toget ha gått for min del, med tanke på å tidsnok finne en ny partner som også ønsker barn (ser for meg at jeg vil ha åresvis med kjærlighetssorg, og om jeg endelig finner en ny, så ønsker jeg jo å bruke år sammen med ham der vi kun er et par for å bli et godt kjærestepar). Men jeg tror jeg bare må ta det som det kommer.

Jeg blir glad for enda flere svar, dersom andre har tanker de ønsker å komme med. Gjerne flere menn!

 

Mvh,

TS

Anonymkode: 048ef...cd0

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn som tenåring, og har vel egentlig aldri vært voksen UTEN barn. Jeg vet derfor ikke hvordan et voksenliv uten barn og forpliktelser kjennes, og har derfor et dårlig sammenligningsgrunnlag for barn vs ikke barn.

MEN alle barna mine gjør meg lykkelig! De virkelig beriker livet mitt, og jeg ville aldri vært uten barna mine.

Jeg har to kull, og de siste gjorde livet vårt voldsomt hektisk og kaotisk. Jeg var nedkjørt og på sammenbruddets rand i perioder, og satte virkelig spørsmålstegn ved om det var verdt slitet.

Så jobbet tiden litt for oss, barna ble større, hverdagen enklere og nå er livet virkelig verdt å leve  

De gylne øyeblikkene kommer daglig, og jeg kjenner hjertet svulme av lykke og stolthet over barna mine.

(Jeg må nesten legge til at jeg er en person totalt uten barnetekke og hadde aldri sett for meg å få mer enn to barn. Folk som kjenner meg så ikke for seg at jeg skulle få barn i det hele tatt, siden jeg aldri har vist interesse for eller hadde tatt i et lite barn før jeg fikk ett selv).

Anonymkode: a38d7...8fc

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært så tilfreds (eller hva jeg skal kalle det) som etter jeg fikk sønnen min☺ desverre blir det bare med 1. Men det å være mamma er fantastisk! Og krevende. Men jeg har lært meg å sette mine egne behov til sist og så lenge barnet mitt har det han trenger er jeg lykkelig. Trodde aldri det skulle bli så altoppslukende. Men på en god måte. 

Anonymkode: 32a65...6e3

[marsiglia]

1 time siden, brownbrown skrev:

det er ganske s[ egosistik om den andre parten ikke vil ha barn og man presser på eller lurer seg til graviditet. da får man heller få barn med noen andre

Jeg mener at begge burde være egoistiske når de tar valget. Så får de heller vurdere om partneren er den riktige dersom de ikke blir enige

[Gjest GoldenLioness]

Jeg ventet til 30 årene med å få barn nettopp fordi jeg ville være egoistisk og kun prioritere meg selv. Men jeg og mannen var krystallklare på at vi ønsket barn. Du har en viss levetid på eggene dine før det kan være over for alltid. Manne din kan sper spermen sin lenge etter du ikke har muligheten til å få barn lenger. Så om du innerst inne ønsker barn og han ikke vil så kan dette skjære seg for deg med tiden. 

Å få barn har for meg vært det mest fantastiske jeg har gjort for meg selv. Ja, det er klart det er slitsomt til tider når man ikke får nok søvn i perioder. Men ingenting slår den følelsen so da jeg fikk sønnen min i armene for første gang. Eller som den første gangen han lo så han ristet, eller når han kryper sammen inntil meg, når han står og tripper i sengen på morgenen og ser på meg som om jeg er selve solen i livet hans og han rekker de små hendene mot meg og ser på meg som om jeg er det beste han vet om. Når han løper mot meg og gir meg en klem og første gang han sa "mamma".

Okey, så kan jeg ikke feste og drikke i helgene; jeg savner det ikke et grann. Er ferdig med det livet.

Jeg kan ikke dra på eventyrferie med mannen og dykke sammen og klatre eller ta en jungelsafari. Vet du; det er helt OK! Vi har allerede gjort det og om noen år når han blir eldre så blir det utrolig å gjøre de opplevelsen sammen med han. Jeg har iallefall fått den perfekte unnskyldning til å dra til Disney World om et par år  

Jeg elsker å være mamma. Det er skummelt med tanken i du tenker på å blir gravid. " Frihet, spontanitet etc etc" Men så får man barnet og så er det faktisk dem som reiser verden rundt i permisjonen og det har gått strålende. Eller de som ikke føler behovet for å gjøre så mye annet enn å leve A4 livet for en periode. 

Etter et liv med jobb som selger, mye reising både i forbindelse med jobb og med ferier, mye uteliv og rotløshet så har jeg endelig fått en indre ro. Jeg synes hverdagen er herlig med faste rutiner og rammer. Og jeg vet at etterhvert som han blir eldre så vil mer og mer av friheten komme tilbake uten at jeg egentlig kan si at jeg legger merke til noe savn etter denne "friheten" mange snakker om. Med rett tilrettelegging, innstilling, prioriteringer, kommunikasjon og forventninger så kan man gjøre mye av de samme tingene man alltid har gjort. 

Jeg nyter iallefall mammarollen og selv om jeg noen ganger har svarte ringer under øynene så er det så mye mer verdt det enn de svarte ringene jeg hadde under øynene etter en jentekveld på byen