Er dett virkelig angst??

[AnonymBruker]

jeg prøver igjen. 

 

Jeg er ei ung jente. Jeg har vist angst, sier legen. Jeg får en annen hjelp en det jeg ville ha. Jeg foreslo psykolog, men det ville han ikke sende meg til. Så han sender meg til en gjeng med andre som sliter. Jeg vil ikke bli satt i en bås! Jeg ønsker bare å snakke. Jeg har ikke problemer med å være med venner eller familie, men jeg har problem med å søke jobb etter å ha vært arbeidsledig i 1 år. Grunnen er fordi jeg vet jeg må bygge meg selv opp igjen, og jeg han vansker med å bli kjent med nye mennesker. De gangene jeg har starta på ny skole, fått jobb så har jeg gått på en depresjonsmell hver gang fordi det blir for mange nye mennesker og veldig mye nye ting og jeg har bestandig en uro i meg. Jeg vet ikke om jeg passer til diagnosen angst! Er ikke angst sånn at man får anfaller osv? Hender at jeg svetter og er veldig usikker når jeg skal snakke med en jeg ikke kjenner. Jeg blir jo veldig usikker. Jeg har vært mye isolert i det siste, jeg klarer ikke ta initiativ til å finne på noe med venner eller familie, men om jeg blir spurt om og være med på ting så sier jeg aldri nei. Skal sies at jeg liker meg i midt eget selskap også.  Når jeg er i sammenkomster så trenger jeg ofte og gå en tur for å roe meg også kan jeg gå inn igjen om litt når jeg har rensa hode. Det er slitsomt for meg og være med mennesker, men jeg får ikke anfaller. 

Det hender jeg ser syne også. Og jeg sliter med å sovne om natta pga tanker

 

Er dette virkelig angst? Eller har legen mest sannsynlig feildiagnosert meg? Jeg kan alt for lite om angst 

Det som gjør vondt er at jeg ikke får psykolog! Hode mitt spinner i tanker hele tiden. Jeg kan ikke bruke venner og familie som psykolog det sier seg selv. Jeg sier så lite som mulig til de. Det gjør vondt at jeg ikke føler meg helt hørt av legen. Hva burde jeg gjøre videre?

Anonymkode: 08c33...1dc

[AnonymBruker]

I "en gjeng som sliter", styrt av en som leder gruppen, kan du snakke om alt som plager deg. Syns at du skal si ja til det, så har du begynt reisen på vei til å få det bedre.  

Anonymkode: 0fa61...45d

[AnonymBruker]

Ja det du beskriver høres ut som angst. Prøv de gruppegreiene et par ganger. Er det ikke noe, går du igjen til lege og ber om psykolog. Fungerer ikke det bytter du fastlege. 

Hverken du eller de andre i gruppa er vel i en bås. Skjerp deg, helt vanlig å ha angst og sier ikke så veldig mye mer om disse meneskene enn at de har angst på det tidspunktet i livet. Angst er mye forskjellig. Sosial angst, panikkangst, bekymringstanker, kroppslige reaksjoner, vegring (utover normalt ubehag), grue seg til ting, overtenke, indre uro, panikkanfall og masse annet. 

Når dette påvirker deg i så stor grad at det blir vanskelig å gjennomføre studier, få/ha jobb og søvn vil jeg si du er ganske plaget av angst og bør ta det på alvor. Jo mer av det ubehagelige du unngår, jo verre kan angsten bli. 

Anonymkode: b2507...11e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

I "en gjeng som sliter", styrt av en som leder gruppen, kan du snakke om alt som plager deg. Syns at du skal si ja til det, så har du begynt reisen på vei til å få det bedre.  

Anonymkode: 0fa61...45d

det er der ingen skal snakke om problemene sine, det er mer at man får hjelp til og komme seg ut og ha det gøy. Det er ikke det jeg trenger. Jeg trenger å snakke ut om alt som foregår i hode mitt. Hilsen TS

Anonymkode: 08c33...1dc

[AnonymBruker]

Det kan godt tenkes at du sliter med en sosial fobi, og at denne hindrer deg i å få venner, mestre situasjoner med flere mennesker og komme deg tilbake til jobb. Det spørs om du vil få hjelp ved dps, men kanskje det finnes "raskere tilbake" i nærheten av der du bor? Sjekk det ut (nav eller helseforetak som forvalter dette, avhengig av hvor du bor). Alternativt kan du gå til privatpraktiserende psykolog (som ikke har avtale med det offentlige, så da koster det rundt tusen kr timen). Se på nettet etter spør psykologforeningen i ditt fylke, så finner du en behandler.

nå forstod jeg det slik at det ikke er gruppeterapi du skal i, men det kan være et godt tilbud om du skulle få mulighet til det senere. 

Ps: det å se syner er ikke helt uvanlig, særlig ifm oppvåkning/innsovning. Men hvis du går rundt og ser ting ingen andre ser, kan det også være greit å adressere med lege/psykolog. Litt avhengig av mengden tanker og/eller hallusinasjoner, vil medikasjon kunne vurderes også. 

Anonymkode: d7bfc...8d5

[Gjest NotNaomi]

Du sliter jo helt åpenbart,og jeg syns det er mildt sagt rart at ikke legen din henviser deg videre til psykolog! Om det er angst? Ja,sikkert,men du hallisunerier i tillegg,ikke helt bra det. Du virker rimelig oppegående,så prøv å få adekvat hjelp!