frustrert pappa

[AnonymBruker]

Greia her at datteren din er en 14 år gammel tenåring, ikke et lite barn som lar seg lure av skuespill.  Hun VET at ting foregår, hun skjønner det, hun kan lese, høre, se og får nok med seg utrolig mye mer enn du liker å tro. Noen tenåringer i hennes situasjon velger å ta den enkle veien og late som de ikke vet, men kanskje din datter ikke er den typen? Ja, muligens mor har sagt for mye, men hun har neppe sagt noe jenta ikke allerede visste..

Jeg var selv en av disse følsomme tenåringene som bare visste når ting ble hemmeligholdt og skjult. Det er utrolig ødeleggende å bli løyet for, selv på direkte spørmål, å aldri kunne stole på noen og ikke kunne gjøre seg opp en egen mening. Mulig mine foreldre trodde de skjermet meg, men de gjorde meg bare usikker og utrygg. 

Anonymkode: b016e...33a

[Lou Salome]

Hva ønsker/forventer du egentlig, at du skulle flytte ut, gjennomføre skillsmisse, deling av bo, få deg ny kjæreste og vips, noen måneder etter er en velfungerende samværsavtale på plass,14-åringen forstår og aksepterer og alle feirer konfirmasjon sammen? (!) Midt i seperasjonstiden? Når du har fått deg ny dame? Konfirmasjoner er vanskelige mange år etter skillsmisser, 14-åringer er vanskelige uansett. Hva hadde du sett for deg? Hva fikk deg til å tenke at eksen ville samarbeide fra dag en? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lou Salome skrev:

Hva ønsker/forventer du egentlig, at du skulle flytte ut, gjennomføre skillsmisse, deling av bo, få deg ny kjæreste og vips, noen måneder etter er en velfungerende samværsavtale på plass,14-åringen forstår og aksepterer og alle feirer konfirmasjon sammen? (!) Midt i seperasjonstiden? Når du har fått deg ny dame? Konfirmasjoner er vanskelige mange år etter skillsmisser, 14-åringer er vanskelige uansett. Hva hadde du sett for deg? Hva fikk deg til å tenke at eksen ville samarbeide fra dag en? 

Men det er to voksne i denne saken. Mor burde holdt seg for god til å svartmale ts overfor datteren. Jeg skjønner at det er sårt å bli forlatt, men å nekte far og resten av hans familie å delta i konfirmasjon er hjerterått over for de som er uskyldig. 

I tillegg har mor stalket ts nye flamme og dette tyder på at hun ikke er helt god. 

Anonymkode: d4748...903

[Gjest GoldenLioness]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er to voksne i denne saken. Mor burde holdt seg for god til å svartmale ts overfor datteren. Jeg skjønner at det er sårt å bli forlatt, men å nekte far og resten av hans familie å delta i konfirmasjon er hjerterått over for de som er uskyldig. 

I tillegg har mor stalket ts nye flamme og dette tyder på at hun ikke er helt god. 

Anonymkode: d4748...903

Folk gjør mye rart når de er i sjokk og i sorg. Å bli forlatt etter 20 år(!) og at mannen har seg med ny dame knapt noen måneder etter...og oppi dette forvente at eks og datter skal ta dette med et smil?

Siden datteren er 14 år så bestemmer hun selv hvor hun vil være og hvor mye kontakt hun vil ha.

Ja, mor burde selvsagt ikke stalke nye damen, men her burde far legge seg helt flat og burde ikke latt eks og datter vite om noe nye dame så raskt etter bruddet. Mest sannsynlig tror de nok at far var utro og med god grunn når han allerede er i gang med ny dame. 

Ikke bare har han knust hjertet til mor, han har brutt opp en familie. En datter som ser at faren som tilsynelatende elsket moren hennes så enkelt bare kunne stoppe å elske henne, skille seg og dra. Han burde virkelig tenke seg om om hvordan han blir oppfattet av henne for en slik situasjon har skapt mange jenter med "daddy issues" som mister tillit til menn, ser etter fedre i eldre menn og som hopper fra mann til mann.

Her burde han ta et møte med mor og datter og legge seg helt flat og si at han er lei seg for at han har gjort dette mot dem. At han elsker moren for alle årene de hadde sammen og datteren de skapte sammen. At noen ganger så er ikke det nok og man må være tro mot seg selv og egne følelser og det var defor du måtte bryte ut før du gjorde deg selv, mor og datter ulykkelig. Men du burde selvsagt ikke ha gått inn i noe nytt forhold så raskt(om du gjør det hemmelig er en annen sak) og at for anerkjenner og forstår at du har såret dem. 

Si at du ikke skal gå inn i noen seriøst forhold med noen akkurat nå. At eks og datter er det viktigste nå frem til ting har roet seg, sår har helet og og de har fått bearbeidet denne nye situasjonen. Vis at det viktigste nå er deres følelser.

 

[AnonymBruker]

Her har du nok tråkket noen å tærne ts. Når jeg leste det du skrev fikk det meg straks til å tenke på et annet innlegg her inne. 
" Hva får en far til å velge bort samvær med barna sine" tror jeg den het.
Og jeg er temmelig sikker på at versjonen til mor hadde vært noe i den duren der.

Jeg forsvarer ikke mor på noen måte, hun opptrer lite voksent, og spesielt dette med konfirmasjonen er hjerterått mot datteren deres. Dette er et minne hun må bære med seg resten av livet. Og selv om dere får et ok forhold siden, så vil alltid denne dagen være uten både deg og din familie. 
For meg er det helt ufattelig at en mor vil gjøre dette mot barnet sitt.

Ts, du gikk i fra mor og splittet opp familien i november, ny kjæreste etter noen måneder. Det må bety at dette forholdet må være helt ferskt.
Jeg forstår ikke hvorfor i all verden dere ble offentlig så fort. At dere ble kjærester så fort etter bruddet, er nå en ting. Hvis det faktisk skjedde og hun ikke er grunnen til bruddet.
Det er det jeg og alle andre vil misstenke når en mann bryter ut etter 20 år og så fort får ny kjæreste,

Uansett på hvilken måte dette skjedde og når dere ble kjærester, så synes jeg ikke det var spesielt taktisk å offentliggjøre det så fort. Dette må du forstå er veldig sårt for både din eks kone og datter, og det er veldig viktig å vise forståelse og empati i slike situasjoner. At dere er kjærester en en ting, ting skjer og jeg forstår at man ikke alltid kan velge det beste tidspunktet. 
Men for familien sin skyld, også din nye kjæreste, så var det veldig lite lurt og gjennomtenkt og ikke holde dette litt skjult den første tiden. Dessuten et så ferskt forhold er det svært få som velger å inkludere barna i uansett. Her forstår jeg ikke hva du tenkte på.
For datteren din er hjemmet hennes splittet, du gikk og lot hennes mamma sitte igjen alene. Det er det hun opplever, og hun vil trenge tid til å fordøye den nye livs situasjonen. Derfor hadde hun trengt og trenger at pappa er der for henne. Og en ny dame virker nok veldig truende for henne. Hun er fremdeles i mamma og pappa modus, der dere bodde samme alle 3. Hun er ikke ferdig med å bearbeide det ennå.
Og jeg må innrømme, hadde jeg vært nydame og havnet i det dramaet der, med eks som stalket meg, hadde jeg løpt andre veien. Så ingen vinner på dette.

FvK er vel der du må prøve å nå frem. Lykke til
 

Anonymkode: eee8b...825

[AnonymBruker]

Tja- synes du fortjener alt du får nå. 

Anonymkode: 1a6d8...1cd

[Lou Salome]

På ‎18‎.‎04‎.‎2017 den 23.09, AnonymBruker skrev:

Men det er to voksne i denne saken. Mor burde holdt seg for god til å svartmale ts overfor datteren. Jeg skjønner at det er sårt å bli forlatt, men å nekte far og resten av hans familie å delta i konfirmasjon er hjerterått over for de som er uskyldig. 

I tillegg har mor stalket ts nye flamme og dette tyder på at hun ikke er helt god. 

Anonymkode: d4748...903

Joda, men hva forventet denne mannen, at han ikke skulle være frustrert et halvt år senere, at konfirmasjon skulle gå som planlagt, at en skilsmisse etter 20 år skulle gå upåaktet hen? Det er en gedigen livskrise for alle involverte, eksen (ja, hun høres ut til å takle det dårlig, det er det mange som gjør), fjortenåringen (får livet snudd opp ned på hodet, av ham) og mannen selv: Overrasket over at dette fører til frustrasjon og trøbbel når det gjelder hans forhold til datter, konfirmasjonen og hans families forhold til datter. Etter 20 år.

[AnonymBruker]

Faren min holdt på sånn som din eks gjør i mange år (fra jeg var 10 til jeg var omtrent 18). Jeg hatet derfor stakkars mamma frem til jeg ble 16-17 og skjønte at faren min faktisk drev med hjernevasking. Mamma sa ikke ett ord negativt om min far i løpet av de årene, noe jeg beundrer henne veldig for, men jeg skulle ønske hun hadde forsøkt å forsvare seg selv. Jeg har skværet opp med mamma, men forholdet er ikke sånn som det burde være, og det er jeg veldig trist for. Jeg har svært lite kontakt med min far.

Så ikke gi opp datteren din, skriv et brev til henne eller noe sånt, men det er hvertfall utrolig vondt å bli brukt som våpen i en situasjon som dette. Jobb hardt med å bevise at du er den pappaen hun kjenner og er glad i, og at du er en hun kan stole på. Og ikke klandre henne dersom det tar litt tid, hun vil forstå hva som skjer etter hvert, men det kan hende hun trenger tid til å finne ut det på egenhånd. 

Anonymkode: 424e7...52b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Faren min holdt på sånn som din eks gjør i mange år (fra jeg var 10 til jeg var omtrent 18). Jeg hatet derfor stakkars mamma frem til jeg ble 16-17 og skjønte at faren min faktisk drev med hjernevasking. Mamma sa ikke ett ord negativt om min far i løpet av de årene, noe jeg beundrer henne veldig for, men jeg skulle ønske hun hadde forsøkt å forsvare seg selv. Jeg har skværet opp med mamma, men forholdet er ikke sånn som det burde være, og det er jeg veldig trist for. Jeg har svært lite kontakt med min far.

Så ikke gi opp datteren din, skriv et brev til henne eller noe sånt, men det er hvertfall utrolig vondt å bli brukt som våpen i en situasjon som dette. Jobb hardt med å bevise at du er den pappaen hun kjenner og er glad i, og at du er en hun kan stole på. Og ikke klandre henne dersom det tar litt tid, hun vil forstå hva som skjer etter hvert, men det kan hende hun trenger tid til å finne ut det på egenhånd. 

Anonymkode: 424e7...52b

Men jeg vil også legge til: Jeg hatet alle mamma og pappas kjærester og ønsket ikke å høre om eller treffe dem i mange år etter bruddet. Jeg prøvde så godt jeg kunne å spolere forholdene. Du har gått alt for fort frem med den nye kjæresten, og gjort er gjort, men ikke tving henne på datteren din.

Anonymkode: 424e7...52b

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at det nye "forholdet" ble offentlig før eksen oppdaget, via stalking, at hennes tidligere ektemann hadde besøk på rare tider av døgnet.

Anonymkode: 75a63...521

[AnonymBruker]

Enig at eksen regner med at nykjæresten var årsaken til bruddet, enten at du var utro eller at dere hadde noe på gang mens du fortsatt var gift. Likevel er det jo dårlig oppførsel av henne og jeg håper at du får henne med på fvk slik at hun får realitetsorientert seg litt om hva som er greit og ikke greit å gjøre, selv om man er såret.

Men det jeg ikke skjønner er hva som står i brevene som gjør at datteren ikke vil ha noe med deg å gjøre, du skriver:

Etter dette ville min datter ikke ha med meg å gjøre, helt til jeg spanderte en ferietur med bare meg og henne så vi fikk pratet litt. Da så det ut til å ordne seg igjen....tilsynelatende. Men mor viser nå innhold i brev fra både advokater og offentlige instanser til min datter og nå vil hun slett ikke se meg noe mer.

Så ting var på bedringens vei og så snudde det fullstendig. Ut fra dette kan vel ikke du være helt "uskyldig" heller, hva er det som står i de brevene som får henne til å ville kutte ut faren sin fullstendig?

Anonymkode: e7f98...54a

[AnonymBruker]

Din x's oppførsel er ikke ok på noen som helst måte, men her har du virkelig ikke opptrådt greit selv heller. Når du innleder et nytt forhold så fort etter et samlivsbrudd og ikke lar hverken din x eller datter venne seg til ny situasjon og bearbeide sorgen så kan du ikke vente at ting skal gå smertefritt. Du har ikke vært noen god far i dette bruddet. Men mor er absolutt ingen god mor nå heller.

Jeg syns dere burde ta en samtale hos familieverkontoret hvis det er mulig å få til. Dere har tydelig mye å rydde opp i. Men siden det er snakk om advokater her så er det kanskje ikke mulig å få til?

Anonymkode: 2eb14...848