frustrert pappa

[AnonymBruker]

Jeg er en mann i 40 årene som har et problem, min 14 årige datter og enebarn vil ikke ha med meg å gjøre!

Får å ikke lange en altfor lang historie skal jeg forsøke å korte den ned.

 I November i fjor skilte Mor og jeg lag, vi hadde en ganske grei tone oppi det hele til tross av at det var sårt for alle parter. det var jeg som bestemte meg for å gå. Dette var ikke en lett beslutning da vi hadde vært sammen i 20 år.

Etter noen mnd traff jeg ei annen dame, dette fikk min ekskone til å miste hodet helt. Hun har terrorisert henne ved å plage henne hjemme på døra, hun har lagt ut lite hyggelige ting på sosiale medier om henne. Min eks har også kjørt rundt huset mitt sene kvelder og tidlige morgener. En dag så hun meg og mitt nye bekjentskap kl 05.00 om morgenen, det resulterte i at hun fortalte min datter at jeg "hadde meg" med andre (i hennes flotte valg av ord) Jeg konfronterte min eks med at slik oppførsel går ikke an, hun unnskyldte seg med at hun var sinnssyk og desperat!!? uten at hun beklaget det.

Etter dette ville min datter ikke ha med meg å gjøre, helt til jeg spanderte en ferietur med bare meg og henne så vi fikk pratet litt. Da så det ut til å ordne seg igjen....tilsynelatende. Men mor viser nå innhold i brev fra både advokater og offentlige instanser til min datter og nå vil hun slett ikke se meg noe mer. Og gud vet hva annet hun forteller min datter.

Nå er det snart konfirmasjon og jeg har fått beskjed av mor at verken jeg eller noen i min familie er bedt, dette vet jeg min datter synes er sårt og hun vil ikke at jeg skal stelle i stand en konfirmasjon nr 2. hun vil at det skal være samlet. Det virker som mor tror dette er hennes dag og ikke vår datter sin!?.

Den eneste grunnen jeg kan komme på for at mor oppfører seg slik, er hevn!!. Eneste måten hun kan straffe meg på er å gjøre det hun kan for at jeg ikke skal se min datter, og det har hun klart ved å trekke dattera vår inn i skilsmissen.

Jeg kjenner jeg er i ferd med å gi opp å prøve å få kontakt, jeg får kun nei, nei, nei, nei og nei på sms

Alle sier at dette ordner seg og at dattera mi vil skjønne ting etter hvert...men vil hun det!?? og hvor lang tid tar det!?? Mnd..år??

Er dette normal oppførsel av voksne personer ved ekteskapsbrudd?? er mor psykopat? er det jeg som ikke er normal?  

Vet dette kanskje ble litt langt, men hvis noen har noen gode råd så tar jeg imot alt.

Hilsen frustrert pappa.

 

  

 

 

Anonymkode: 64fe2...d3a

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normal oppførsel av mor og heller ikke en Ok oppførsel. Antagelig har hennes følelser rundt bruddet og at du fant en annen kvinne såpass raskt fått henne til å miste gangsynet totalt. Hun ser det nok som et enormt svik. Hun burde vel i grunn fått litt profesjonell hjelp til å håndtere dette, men det må hun jo da ønske selv. Uansett er det feil å dra barn inn i de voksnes konflikter slik eksen din gjør. 

Det sagt, så kan det godt være din datter hadde reagert slik hun gjør uavhengig av mors oppførsel. Det er ikke uvanlig at eldre barn tar parti med en av foreldrene ved brudd, kanskje spesielt der en av forelderene "har det verst" i form av at det var den andre som dro og nå har ny partner. Hun er i tillegg tenåringsjente noe som kan være en vanskelig fase i seg selv. 

Hva som er den rette løsningen er vanskelig å si. Din datter er såpass stor at hun ikke kan tvinges til samvær, men du bør likevel ikke gi opp å ta kontakt. Er mor villig til å møte på familievernkontoret? 

Anonymkode: 3f55d...3d0

[sorgenskapittel]

Jeg har tatt kontakt med familievernkontoret og venter en innkallelse i disse dager, mor får også den og jeg håper hun vil. Jeg får heller ikke kontakt med mor da hun vil det skal skje mellom hennes advokat.

og takk skal du ha får svar :-)

[AnonymBruker]

Jeg så i stad at du ikke hadde fått noe svar, og jeg fikk litt vondt inni meg, så jeg velger derfor å svare. Ut i fra hvordan jeg ser saken er det ikke deg det er noe galt med, derimot din eks kjæreste.

Slik oppførsel er ikke grei. Ja, et samlivsbrudd kan være tøft, men det å gå direkte til angrep med terrorisering, anklagelser og deling på sosial medier er ingen løsning. Det lyser absolutt en form for hevn/straff, men det gjør som mest vondt er at hun har klart å "hjernevaske" din datter. Selv om du skilte deg i fra moren, er du akkurat den samme faren som tidligere. Et samlivsbrudd burde ikke gå utover forholdet mellom far og datter.

Forstår så absolutt at det er vondt å være far når ikke din datter ønsker å ha kontakt, iallefall når ikke du har gjort noe galt i saken. Din datter har jo antageligvis bare hørt på mors side av saken og tatt hennes side? Hun burde jo så absolutt lytte til deg også. Anbefaler deg å ta kontakt med Familievernkontoret for å snakke med noen om saken, om du ikke allerede har gjort det. Håper det løser seg og at du kan få et godt forhold til din datter

Anonymkode: 7e5b9...772

[ventilator]

Ingen råd eller tips, annet enn familievernkontoret som du jo har kontaktet. 
Ville bare ønske deg lykke til, det kan ikke være noen lett situasjon for noen av dere. 
Veldig synd for deg og datter at mor oppfører seg slik...

[AnonymBruker]

GALSKAP, men dette gjør jo en skillsmisse med enormt mye mennesker. Du skulle nok ha skjult det forholdet litt bedre, dessverre. Skillsmisse og nye forhold får folk til å bli galne. Jeg har sett dette flere ganger. Av både menn og kvinner. Igjen, dessverre. Vil understreke at jeg ikke mener eksen din oppfører seg riktig her, jeg har bare sett dette før...


Det eneste tipset jeg kan komme med er å være tålmodig. Du skal aldri gi opp din datter. Aldri. Hun er uskyldig oppi dette. Hun føler nok litt på at familien er splittet og du nå har fått deg en ny allerede - uavhengig av hva eksen din sier. Hun ser sin mor er såret og hun savner at dere er en familie sammen. Det er helt normalt. I tillegg er hun tenåring. Jeg hadde absolutt tatt kontakt med Familievernkontoret, pustet med magen, kanskje til og med oppsøkt en psykolog bare for å få luftet ut dette, grått litt og fått litt veiledning på hvordan du skal takle dette og holde deg sterk. Vær så snill og ikke gi opp din datter.

Anonymkode: 8151b...746

[AnonymBruker]

Kort oppsummert, mor og datter antar du var utro og derfor brøt ut av forholdet (om det er sant eller ikke vet ikke jeg, men det finnes forskning som viser at det er vanligere at menn bryter ut først når de har noe annet på gang... ) og at den kvinnen du nå er sammen med er årsaken. Altså, at din ekskone plutselig føler seg lurt og sviktet er vel naturlig, men din datter føler nok akkurat det samme (og det uten at mor trenger bidra, helt sant...). Kanskje de begge trodde innerst inne at du ville komme tilbake?

 

Anonymkode: b016e...33a

[AnonymBruker]

Jeg var som din eks og jeg andrer på det idag. Jeg andrer ikke for at jeg fortalte sannheten om bruddet til familie og venner, men at jeg var så full av hat not min eks. Det var han som gikk, hadde vært utro over lengre tid og bosatte seg med henne. 

Dette kom som ett sjokk for meg og jeg har aldri i mitt liv hatt det så vondt som da. Jeg klarte ikke å tenke rasjonellt på noen som helst måte. Jeg spydde eder og galle om eksen. Mine barn trudde ikke helt på det jeg fortalte, så jeg viste også brev fra advokat og nav. 

Idag er jeg helt over han, men jeg kommer aldri til å tilgi/glemme ting han gjorde og sa. Jeg skal så langt det lar seg gjøre aldri mer prate med han engang. 

Det endte opp med at barna ikke ville til han og han hadde ikke tid til de fordi han hadde fått seg ny familie. Hennes familie.

Jeg skal på ingen måte unnskylde det jeg hsr gjort, men jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke ble gjort med all viten og vilje. Jeg var full av sorg, hjelpesløs på alle måter, dårlig råd. ALT var sorgen, til og med mine egne barn. Ingenting kunne glede meg i minst 1 år etter bruddet.

Jeg har dessverre ingen råd å gi deg, men jeg håper eksen din møter opp på familievernkontoret. Hun vil komme over dette en dag, men hvis hun var like glad i deg som jeg var i min eks så kan det nok ta tid.

Ikke slutt med å ta kontakt med datteren din selv om hun viser liten interesse akkurat nå. Hun er farget av moren sin og lever tett på hennes sorg. Kanskje datteren din sørger også, savner det å være familie. Det et så mange følelser inne i ett brudd og jeg klarer ikke å forklare alle.

Sett fra din side så var du kanskje lettet over bruddet. Du fant deg en ny dame, du ble lykkelig igjen. Tilbake sitter en sorgfull mor og datter.

Du skal leve ditt eget liv sånn du vil, men aldri noensinne vend ryggen til datteren din. Jeg håper også du og din slekt får komme i konfirmasjonen hennes. Skulle bare mangle, men samtidig skjønner jeg eksen din. Hun bruker barnet som ett våpen mot deg, hun prøver kanskje å få deg tilbake.

Jeg ønsker deg lykke til og tro meg, en dag skjønner datteren din litt mer og vil ha kontakt. Din eks vil også skjønne en dag og det håper jeg skjer snarlig for alles del.

Anonymkode: 3fea4...9d1

[AnonymBruker]

Jeg fikk også en mistanke om at den nye dama var årsaken til bruddet, for slik er det nesten alltid når menn går.

Om du ikke var utro før det tok slutt, så antar folk det.

Anonymkode: 47dd9...dd6

[Surreal]

Foreslår at du snakker med familievernkontoret om en samtale mellom deg og din datter. Da kan dere snakke sammen uten mor tilstede. Du skal ikke se bort i fra at datteren din er sur på deg fordi du har såret moren hennes. Det er bare 5 mnd. siden bruddet og det virker som du har gått videre alt. Funnet deg ny dame og er klar til å starte på nytt? Iallefall kan det bli slik i en tenåring sitt hode. Kanskje trenger hun noen forsikringer om at hun fortsatt er viktig, viktigere enn den nye dama di. Du har kanskje vært på vei ut av forholdet i flere år, mens eksen din og datteren din ikke har hatt så lang tid på seg. Eksen din burde holdt seg for god til å blande inn datteren din, desverre får ikke du styrt hennes følelser eller tanker om hevn. Datteren din kommer til å se annerledes på det når hun blir eldre. Men det kan ta mange år, så her ville jeg strukket meg ganske langt for å bevare forholdet til barnet mitt. Mitt råd er at du får snakket med datteren din og hør hva som er hennes tanker og behov. 14 åringer er ikke nødvendigvis de enkleste å snakke med, men gjør noen forsøk likevel. 

[AnonymBruker]

Hva slags brev fra advokater og offentlige instanser er det mor viser datter? 

Jeg lurer på om det ligger mer bak mors raseri her...

Anonymkode: ca23d...966

[AnonymBruker]

Ut i fra HI høres mor ut som en hevnlysten og bitter og slem dame og hun eier ikke gangsyn og skjønner ikke at hun skader datteren sin mer enn deg med å oppføre seg som hun gjør.

Jeg tror nok også som noen over her har nevnt, at familievernkontoret er første steg for dere. Jenta di er 14 år og jeg syns synd på henne som må høre på morens sverting av deg. Jenta er selvfølgelig glad i dere begge to og hun er nok den som har det aller verst oppi dette, og hun ser at moren har det vanskelig og syns sikkert det er vanskelig å dele seg mellom dere. For å få så mye ro som mulig opp i dette så har hun muligens valgt å holde med en av dere, og da er det den som skriker høyest som får oppmerksomheten. 

Det er i hvert fall den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest innlegget ditt, TS. 

Jeg håper dere får hjelp fra FVK. Og jeg håper moren skjønner at hun trenger hjelp til å bearbeide det som har skjedd og jeg håper hun skjønner at hun ødelegger for datteren deres først og fremst. 

(Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor foreldre ikke skjønner at det er barna som rammes når de ikke klarer å holde fred og samarbeide. Uansett voksenfølelser så bør barnets beste gå foran. Jeg er veldig glad for at jeg og eksen min har et godt forhold og samarbeider bra slik at barnet vårt ikke slites med noen lojaliteskonflikter)

Anonymkode: 5dd55...f6e

[sorgenskapittel]

Det er brev om deling av eiendommer innbo/løsøre og blant annet mitt svar på hvorfor samvær med min datter ikke er i henholdt til skriftlig samværsavtale. Altså at mor deler alt som kan gå i min disfavør med vår datter. Hun setter barnet opp mot meg, det er hvert fall det jeg føler.  

Vet det er noen som også tror det er utroskap her, det var det første hennes advokat slang i fanget på oss ved første møte. bare for å gjøre det klart, det var det ikke.

[AnonymBruker]

Uff..høres ut som mor er rasende og veldig, veldig sjalu..

Anonymkode: a1a30...d1e

[AnonymBruker]

23 minutter siden, sorgenskapittel skrev:

Det er brev om deling av eiendommer innbo/løsøre og blant annet mitt svar på hvorfor samvær med min datter ikke er i henholdt til skriftlig samværsavtale. Altså at mor deler alt som kan gå i min disfavør med vår datter. Hun setter barnet opp mot meg, det er hvert fall det jeg føler.  

Vet det er noen som også tror det er utroskap her, det var det første hennes advokat slang i fanget på oss ved første møte. bare for å gjøre det klart, det var det ikke.

Så hva står det i disse brevene som gjør at de går i din disfavør? Du tar alt og gidder ikke følge opp samvær fordi?

Anonymkode: b016e...33a

[AnonymBruker]

Mor er en idiot, men det er du også som går rett på ny dame som du i tillegg introduserer for din datter så fort. Din datter hadde nok reagert på samme måte uavhengig av mor. Min mor var utrolig flink under skilsmissen tross utro mann som forlot henne tross terapi og hennes vilje til å fortsette. Han flyttet inn med nye damen etter kort tid og introduserte henne altfor tidlig. Vi hatet og hater han. Mamma har aldri sagt et vondt ord om pappa. Han er bare en dritt dessverre,  det er stemoren vår og. Nå er vi voksne, og det fryder meg at de har tidenes mest fucked up forhold og planlegger å gå fra hverandre daglig mens mamma lever livets glade dager med ny ektemann. 

Anonymkode: 31c6b...69a

[AnonymBruker]

Jeg har aldri introdusert noen ny dame for min datter, vet ikke hvor du fikk det fra? Men jeg er enig i at jeg ikke skulle opprettet et nytt forhold så fort.

Til kommentaren over. Jeg tar ikke alt, jeg har faktisk latt henne få borti en million (det jeg hadde med inn i forholdet) for at hun skal klare å sitte med huset. Jeg har tatt med ekstremt lite av innbo også. Grunnen til at jeg ikke har samvær har jeg vel fortalt tidligere, hva som står i brevene skal ikke jeg legge ut her. Du får bare stole på at de går i min disfavør.    

Anonymkode: 64fe2...d3a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri introdusert noen ny dame for min datter, vet ikke hvor du fikk det fra? Men jeg er enig i at jeg ikke skulle opprettet et nytt forhold så fort.

Til kommentaren over. Jeg tar ikke alt, jeg har faktisk latt henne få borti en million (det jeg hadde med inn i forholdet) for at hun skal klare å sitte med huset. Jeg har tatt med ekstremt lite av innbo også. Grunnen til at jeg ikke har samvær har jeg vel fortalt tidligere, hva som står i brevene skal ikke jeg legge ut her. Du får bare stole på at de går i min disfavør.    

Anonymkode: 64fe2...d3a

 

Vel, grunnen til at du har samvær står i brevene som går i din disfavør i en så stor grad at din datter ikke ønsker å treffe deg. Jeg får litt inntrykk av at du velger å se bort fra dette og skyve ansvaret over på mor og datter. Jeg tenker at du neppe får løst opp i disse flokene så lenge du velger å ikke være selvkritisk og ta ansvar for hva det nå enn er du har gjort. 

Anonymkode: b016e...33a

[AnonymBruker]

jeg skyver ikke ansvaret over på datter, det jeg lurer på er hvorfor deler mor disse opplysningene med ei på 14 som ikke har noe med det? jeg kunne gjort det samme selv men velger å ikke gjøre det da det i mine øyne er galt!! jeg er ikke perfekt, er nok som alle andre. Det eneste jeg vil er jo å ha samvær men det går jo ikke pga av mor med sin ukontrollerte fremgang.

det som står i brevene er bla mor sin oppførsel og det vanskeligjør samvær, når mor viser dette til datter så er det klart hun blir sint på meg og tar mor i forsvar. Men jeg mener at slike ting har ikke barn noe med, dette er voksenting og bør kunne skilles fra barn. 

Anonymkode: 64fe2...d3a

[regine]

Vet du hva, TS, jeg syns faktisk du er ufattelig empatiløs og litt dum. 

DU ville ut av ekteskapet og bruddet skjedde i november. Det er kun 5 måneder siden. Ettersom du var den som ville ut, regner jeg med at dette var noe du har tenkt over en stund og at du dermed har bearbeidet ganske mye av det i forkant av at det faktisk skjedde. 

Den muligheten hadde ikke din eks kone, og iallfall ikke din datter. Du forventer likevel at både din eks og din datter skal være helt inneforståtte med at familien er oppbrutt, at du har flyttet ut, at et forhold er over og at et felles foreldreskap er slutt i løpet av noen få måneder. I den samme perioden har du også gått videre og allerede fått deg ny dame. 

Klart det blir bråk av dette! At jenta ikke vil ha noe med deg å gjøre, samtidig som hun selvsagt syns alt er sårt og vanskelig harjeg full forståelse for. At du derimot nærmest virker å være villig til å gi opp jenta "fordi jeg alltid får nei" er umodent og lite voksent. Det er DITT ansvar at jentas situasjon nå har blitt som den har blitt, det er DU som har brutt opp hennes familie. Du er den voksne i relasjonen og den som også skal oppføre seg voksent, dvs. Ta ansvar for forholdet til jenta. Selv om huyn ikke ønsker samvær, ikke ønsker å være sammen med deg eller kommunisere med deg så er det din forbannede plikt å holde alle kanaler åpne for henne. Send henne hyggelige SMSer, skriv Mail, eller kommuniser på FB. Vis henne at selv om du har flyttet ut og ikke lenger vil være en familie, så er du der for henne. Om hun svarer skjeldent eller aldri og stort sett ikke ønsker kontakt - ja så lar du henne styre det, men DU slutter ikke å kommunisere med henne. Igjen: det er FEM måneder siden bruddet og du er fornærmet fordi jenta ikke syns det nye livet er toppers? Og syns det er rart at hun anklager deg som i praksis er årsaken til dette? Nei - voks opp og vis at du er verdi tittelen som pappa, selv om det vil ta tid, i verste fall både måneder og år. 

Når det gjelder din eks så bør du bare ligge lavt. Det er sikkert lurt med en prat på familievernkontoret, men igjen bør du faktisk forstå at fem måneder ikke er lenge etter et mer eller mindre overraskende brudd. JEg mener selvsagt ikke det er riktig av henne å være hevngjerrig på den måten du beskriver, samtidig har jeg en viss forståelse for at hun reagerer og dermed agerer irrasjonelt. Det er ikke lett å bli forlatt og mistanken om utroskap er vel ganske så nærliggende når det går såpass kort tid før du "viser fram" din nye lykke. Oppbrudd tar tid og selv om DU er ferdig med det, fordi du hadde et langt forsprang, så må du skjønne at det er ikke nødvendigvis din eks.