Gruer meg til å tilbringe tid med to av mine familiemedlemmer

[AnonymBruker]

Jeg har to familiemedlemmer som jeg faktisk gruer meg til å tilbringe tid med.

Person 1 er nedlatende, sjefete, utnyttende og ler av meg (og andre familiemedlemmer) hver gang jeg (vi) gjør en liten feil (selv om hun er "kjent" for å gjøre samme feil).

Person 2 ignorerer meg når jeg sier noe rundt middagsbordet og begynner å snakke samtidig som meg, hisser seg opp når jeg sier noe som han ikke er enig i, selv om jeg alltid prøver å være diplomatisk i fremstillingen…

Jeg har prøvd å snakke med begge to om disse tingene, men person 1 sier hun ikke mener noe vondt med det og at hun derfor kan fortsette og person 2 hisser seg bare opp og gjør alt for å avslutte samtalen.

Hvis de ikke var familiemedlemmer, så hadde jeg kunnet unngå dem. Men her er jeg bundet til å treffe dem jevnlig. Hva ville dere gjort i et slik tilfelle?

Anonymkode: 363eb...9f9

[AnonymBruker]

Jeg har et par rare damer i familien også. Svigersøster har en fiffig måte å forholde seg til de på. Når personen som starter en konflikt setter i gang, så snurrer svigersøster seg rundt på hælen, og suser av sted. Hun rømmer fra stedet og går inn i et annet rom, mens jeg står der og får hele leksa alene. 

Kansje det hadde vært noe? Bare stikke rett fra situasjonen.

Anonymkode: 6833a...c0b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to familiemedlemmer som jeg faktisk gruer meg til å tilbringe tid med.

Person 1 er nedlatende, sjefete, utnyttende og ler av meg (og andre familiemedlemmer) hver gang jeg (vi) gjør en liten feil (selv om hun er "kjent" for å gjøre samme feil).

Person 2 ignorerer meg når jeg sier noe rundt middagsbordet og begynner å snakke samtidig som meg, hisser seg opp når jeg sier noe som han ikke er enig i, selv om jeg alltid prøver å være diplomatisk i fremstillingen…

Jeg har prøvd å snakke med begge to om disse tingene, men person 1 sier hun ikke mener noe vondt med det og at hun derfor kan fortsette og person 2 hisser seg bare opp og gjør alt for å avslutte samtalen.

Hvis de ikke var familiemedlemmer, så hadde jeg kunnet unngå dem. Men her er jeg bundet til å treffe dem jevnlig. Hva ville dere gjort i et slik tilfelle?

Anonymkode: 363eb...9f9

Storesøster?  

Anonymkode: a09d7...265

[Kittykat]

Til person 1 så må du rett og slett bare si hvordan du oppfatter henne og at det sårer deg. Hvis hun ikke kan ta det innover seg, så sier det mer om henne enn deg. Hun kan ikke bare fortsette, så det er feil. Uansett om hun ikke mener noe vondt med det, så gjør det vondt for deg og det må du rett og slett bare si rett ut til henne.

Til person 2 så får du bare si skarpt i fra f eks når h*n snakker samtidig som deg rundt middagsbordet. Da kan du si noe som: unnskyld meg, men nå snakket jeg. Vennligst vent til jeg er ferdig. Eller rett og slett bare sluppet bomben rundt bordet og spurt person nr 2 hva jeg har gjort for å fortjene å bli behandlet som dritt og ignorert av h*n, sånn at alle fikk det med seg.

Det er tydelig at disse personene ikke liker å bli konfrontert, spesielt person 2. Noe må jo være hakkende galt med den personen når du ikke en gang kan ta dette opp uten at h*n nekter å snakke om det.

Jeg er ikke personen som liker å konfrontere folk, men pågår det lenge nok og jeg blir "pushet" langt nok, så eksploderer jeg til slutt og da viser jeg ingen nåde med all eder og gallen som kommer ut.

Du må rett og slett bare sette foten ned og hardt. Hvis de ikke kan oppføre seg som voksne folk og holde seg for god til å rett og slett mobbe deg, ja dette er mobbing, så sier det faktisk mye om de. De kan tydeligvis ikke ha det noe greit med seg selv på hjemmebane siden de må hakke på deg...

Endret 17. april 2017 av Kittykat

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Storesøster?  

Anonymkode: a09d7...265

Nope ,men de er i nær familie.

Anonymkode: 363eb...9f9

[AnonymBruker]

Hvem har sagt at du må tilbringe tid sammen med de selv om dere er i familie? Er det familie selskap det er snakk om? Når du ser at det ikke fungerer å prate med de om det som oppstår, er det bare å ikke være tilstede der de er. Gå vekk når situasjonene begynner å hisse seg opp.

Du sier jo også at den ene personen ler av deg OG andre familiemedlemmer. Kanskje hadde det vært en ide å prate med de andre familiemedlemmene om dette? Er det noen andre i familien som legger merke til at du blir avbrutt når du skal si noe? Har du sagt til denne personen "at nå er det du som snakker, ikke avbryt meg"? 

Jeg tror ikke det hjelper å prate med personene selv når du har allerede prøvd. Det er kanskje nødvendig at noen andre i familien tar tak, for da forstår de kanskje alvoret. Men så har vi jo også noen som aldri forstår eller lærer av feilene sine.

Anonymkode: 42d49...2e3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kittykat skrev:

Til person 1 så må du rett og slett bare si hvordan du oppfatter henne og at det sårer deg. Hvis hun ikke kan ta det innover seg, så sier det mer om henne enn deg. Hun kan ikke bare fortsette, så det er feil. Uansett om hun ikke mener noe vondt med deg, så gjør det vondt for deg og det må du rett og slett bare si rett ut til henne.

Til person 2 så får du bare si skarpt i fra f eks når h*n snakker samtidig som deg rundt middagsbordet. Da kan du si noe som: unnskyld meg, men nå snakket jeg. Vennligst vent til jeg er ferdig. Eller rett og slett bare sluppet bomben rundt bordet og spurt person nr 2 hva jeg har gjort for å fortjene å bli behandlet som dritt og ignorert av h*n, sånn at alle fikk det med seg.

Det er tydelig at disse personene ikke liker å bli konfrontert, spesielt person 2. Noe må jo være hakkende galt med den personen når du ikke en gang kan ta dette opp uten at h*n nekter å snakke om det.

Jeg er ikke personen som liker å konfrontere folk, men pågår det lenge nok og jeg blir "pushet" langt nok, så eksploderer jeg til slutt og da viser jeg ingen nåde med all eder og gallen som kommer ut.

Du må rett og slett bare sette foten ned og hardt. Hvis de ikke kan oppføre seg som voksne folk og holde seg for god til å rett og slett mobbe deg, ja dette er mobbing, så sier det faktisk mye om de. De kan tydeligvis ikke ha det noe greit med seg selv på hjemmebane siden de må hakke på deg...

Ja, jeg har sagt at det sårer meg, men det hjelper ikke. Jeg har snakket VELDIG bestemt, men saklig til person 1 flere ganger og nektet å gjøre ting for henne som hun ba meg om. Men hun bare forteller om det som skjedde til person 2 og jeg mistenker at hun utelater de punktene som taler til min fordel. Og så blir person 2 sur på meg, og viser det tydelig i holdningen selv om han ikke sier noe til meg.

Jeg har prøvd å si ifra til person 2 rundt middagsbordet, men jeg har ikke så høy stemme som han, så jeg blir ikke alltid hørt.

Skulle ønske jeg bare kunne droppe tid med dem, for det er utrolig irriterende å måtte forholde seg til så umodne folk som tross alt er voksne.

 

Synes dere det er uhøflig av meg å lese en bok eller mobil mens vi er sammen? Føler jeg kaster bort tiden min med dem.

Anonymkode: 363eb...9f9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem har sagt at du må tilbringe tid sammen med de selv om dere er i familie? Er det familie selskap det er snakk om? Når du ser at det ikke fungerer å prate med de om det som oppstår, er det bare å ikke være tilstede der de er. Gå vekk når situasjonene begynner å hisse seg opp.

Du sier jo også at den ene personen ler av deg OG andre familiemedlemmer. Kanskje hadde det vært en ide å prate med de andre familiemedlemmene om dette? Er det noen andre i familien som legger merke til at du blir avbrutt når du skal si noe? Har du sagt til denne personen "at nå er det du som snakker, ikke avbryt meg"? 

Jeg tror ikke det hjelper å prate med personene selv når du har allerede prøvd. Det er kanskje nødvendig at noen andre i familien tar tak, for da forstår de kanskje alvoret. Men så har vi jo også noen som aldri forstår eller lærer av feilene sine.

Anonymkode: 42d49...2e3

Det har hendt at jeg ikke har kommet til familiemiddagene. Men jeg synes det ville vært barnslig av meg å ikke møte opp eller som en her foreslo å gå fra familieselskapet som om jeg ikke kan takle eller stå opp for meg selv.

Et familiemedlem forstår min situasjon og føler noe av det samme selv, men har sagt at jeg bare skal ignorere det hele siden middagene ikke varer så aldeles lenge. Tror dette familiemedlemmet vet at det bare ikke nytter å snakke med dem. De er som de er og kan ikke forandres. Det merkelige er at begge disse personene er veldig ordentlige blant venner.

Synes du det er uhøflig av meg å lese en bok eller på mobilen mens vi er sammen? Føler jeg kaster bort tiden min med dem og vil heller gjøre noe fornuftig.

Anonymkode: 363eb...9f9

[AnonymBruker]

Har en nær familiemedlem som jeg ser hver søndag. Har ikke snakket med han siden november Han har vært på middag her og, og jeg sa ikke et ord til han. Snakker han til meg så overser jeg han.

Anonymkode: 90e70...bd7

[Kittykat]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes dere det er uhøflig av meg å lese en bok eller mobil mens vi er sammen? Føler jeg kaster bort tiden min med dem.

Anonymkode: 363eb...9f9

Nei, det vil jeg ikke si er uøflig da. Hvis noen spør om hvorfor du sitter med mobilen eller en bok, så kan jo du da rett og slett bare si det som det er, at disse 2 personene er frekke mot deg og mobber deg. Og at du har prøvd å ta ting opp på en fin, men bestemt måte, men de vil ikke høre på deg. 

[Mari Y]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to familiemedlemmer som jeg faktisk gruer meg til å tilbringe tid med.

Person 1 er nedlatende, sjefete, utnyttende og ler av meg (og andre familiemedlemmer) hver gang jeg (vi) gjør en liten feil (selv om hun er "kjent" for å gjøre samme feil).

Person 2 ignorerer meg når jeg sier noe rundt middagsbordet og begynner å snakke samtidig som meg, hisser seg opp når jeg sier noe som han ikke er enig i, selv om jeg alltid prøver å være diplomatisk i fremstillingen…

Jeg har prøvd å snakke med begge to om disse tingene, men person 1 sier hun ikke mener noe vondt med det og at hun derfor kan fortsette og person 2 hisser seg bare opp og gjør alt for å avslutte samtalen.

Hvis de ikke var familiemedlemmer, så hadde jeg kunnet unngå dem. Men her er jeg bundet til å treffe dem jevnlig. Hva ville dere gjort i et slik tilfelle?

Anonymkode: 363eb...9f9

Bare tenk på at det bare så mye tid du skal tilbringe med dem, og at du trenger sikkert ikke forholde deg til dem hele tiden når du er der😊

[Arabella]

Du skriver "hun" om den ene og "han" om den andre. Hvorfor ikke skrive rett ut at det er dine foreldre? Hvilke andre skulle det være som du er (føler deg) bundet til å treffe jevnlig?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Arabella skrev:

Du skriver "hun" om den ene og "han" om den andre. Hvorfor ikke skrive rett ut at det er dine foreldre? Hvilke andre skulle det være som du er (føler deg) bundet til å treffe jevnlig?

Det er ikke foreldrene mine.

Anonymkode: 363eb...9f9

[Arabella]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke foreldrene mine.

Anonymkode: 363eb...9f9

Neivel. Hva mener du med at du er bundet til å treffe disse personene? Du blir vel ikke tvunget?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Arabella skrev:

Neivel. Hva mener du med at du er bundet til å treffe disse personene? Du blir vel ikke tvunget?

Jeg vil gjerne tilbringe tid med resten av familien min og innimellom er det hyggelig selv med disse to familiemedlemmene jeg har nevnt her. Så jeg vil gjerne være der, men når de begynner med usaklighetene sine så ser jeg at andre her i tråden er enig i at jeg kan lese en bok istedenfor. Tror derfor jeg går for den løsningen.

Anonymkode: 363eb...9f9

[Arabella]

Er det bare du som blir utsatt for dette? Hva sier andre om oppførselen til disse? Ingen som tør konfrontere dem i "plenum"?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Arabella skrev:

Er det bare du som blir utsatt for dette? Hva sier andre om oppførselen til disse? Ingen som tør konfrontere dem i "plenum"?

Alle vet hvordan person 1 er, men prøver enten å ignorere det eller være sarkastisk tilbake. Person 2 oppfører seg til en grad slik mot et annet familiemedlem også, men ikke mot de andre. Jeg blir rådet til å bare ignorere det.

Anonymkode: 363eb...9f9

[Arabella]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle vet hvordan person 1 er, men prøver enten å ignorere det eller være sarkastisk tilbake. Person 2 oppfører seg til en grad slik mot et annet familiemedlem også, men ikke mot de andre. Jeg blir rådet til å bare ignorere det.

Anonymkode: 363eb...9f9

Slike mennesker skaper dårlig stemning. Det er bra noen sier imot dem. Man kan virkelig undre seg over hvilken tilfredsstillelse de kan ha av å måtte ha oppmerksomhet på den måten.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Arabella skrev:

Slike mennesker skaper dårlig stemning. Det er bra noen sier imot dem. Man kan virkelig undre seg over hvilken tilfredsstillelse de kan ha av å måtte ha oppmerksomhet på den måten.

Ja, si det. Jeg er ikke redd for å si ifra, men når jeg opplever å ikke bli hørt så er det ikke mye jeg kan gjøre med det. Selv ønsker jeg ikke å være sarkastisk tilbake siden de kan misforstå og enda mer sure miner kan bli resultatet. Jeg er bare sarkastisk når jeg vet at vedkommende er med på leken.

Anonymkode: 363eb...9f9

[Million]

Har du prøvd med et godt gammaldags "hold kjeft" til vedkommende?