Passe inn i samfunnet

[lokmeister2016]

1 time siden, vimsa30 skrev:

Jeg følte meg mer inkludert i samfunnet når jeg var "normaltvektig". Har lagt på meg mye de siste årene og merker stor forskjell i måten folk behandler meg på. 

Jeg tror de "a4" omfavner de "a4", altså de som lever etter samfunnets normer i forhold til mat/trening/livsstil. Så får vi andre omfavne hverandre som vi er.

Men et litt provoserende spørsmål. Jeg har ingenting imot folk som er veganere- men jeg elsker kjøtt. Hvordan ser veganere en som spiser kjøtt som person? Preger det hvordan du ser personen?

Nei jeg lar ikke mitt valg plage andre jeg lager enda kjøtt til samboer . Skal ikke prakke på andre mitt syn . Jeg mener ikke de som er kjøtt etende er dårlige mennesker bare at de har et annet syn og leve måte en meg. Dømmer ingen verken innenfor livet eller religion . 

[lokmeister2016]

1 time siden, vimsa30 skrev:

Jeg følte meg mer inkludert i samfunnet når jeg var "normaltvektig". Har lagt på meg mye de siste årene og merker stor forskjell i måten folk behandler meg på. 

Jeg tror de "a4" omfavner de "a4", altså de som lever etter samfunnets normer i forhold til mat/trening/livsstil. Så får vi andre omfavne hverandre som vi er.

Men et litt provoserende spørsmål. Jeg har ingenting imot folk som er veganere- men jeg elsker kjøtt. Hvordan ser veganere en som spiser kjøtt som person? Preger det hvordan du ser personen?

Men jeg er ikke som alle andre og de sier de fleste er veldig tolerant og tilgivende og har slitt med diverse i livet så har lært og ikke dømme noen . Kan si min mening og forklare hvorfor men dømmer ikke de som er uenige 

[vimsa30]

13 minutter siden, lokmeister2016 skrev:

Nei jeg lar ikke mitt valg plage andre jeg lager enda kjøtt til samboer . Skal ikke prakke på andre mitt syn . Jeg mener ikke de som er kjøtt etende er dårlige mennesker bare at de har et annet syn og leve måte en meg. Dømmer ingen verken innenfor livet eller religion . 

Blir litt "banalt"; men jeg syns ikke man skal dømme noen uten å ha gått i deres sko! Men kan det være at din familie er bekymret for din utmattelse og derfor straks tenker at du har mangler fordi du er veganere?

Er veldig mange veganere (de jeg kjenner)som er flinke til å tilpasse kosthold, men det kan jo være at dine nærmeste mangler den kunnskapen? Kan opplysning/kunnskap være med på å få en felles forståelse?

Endret 17. april 2017 av vimsa30
Skrivefeil

[lokmeister2016]

57 minutter siden, vimsa30 skrev:

Blir litt "banalt"; men jeg syns ikke man skal dømme noen uten å ha gått i deres sko! Men kan det være at din familie er bekymret for din utmattelse og derfor straks tenker at du har mangler fordi du er veganere?

Er veldig mange veganere (de jeg kjenner)som er flinke til å tilpasse kosthold, men det kan jo være at dine nærmeste mangler den kunnskapen? Kan opplysning/kunnskap være med på å få en felles forståelse?

Jeg tar kost tilskudd så ingen fare der .. tran funker og .. mulig folk mangler kunskap og dømmer møtt et par slike . Men da forklarer jeg hvorfor jeg ikke spise kjøtt hovedsakelig Pga opdrett og behandling av dyrene . Og at de er avla opp kun for og bli mat for oss . Føler det er feil for min del

[AnonymBruker]

På 15.4.2017 den 22.09, AnonymBruker skrev:

Men jeg vet også at det er mennesker der ute som sliter med å finne sin plass. Så jeg lurer på hva som skulle til for at dere ikke følte dere avstøtt og annerledes? Eller hva som skulle til at måten dere er annerledes på ikke var så ille

Anonymkode: 94ced...87d

Du sier du er veganer.  Da blir spørsmålet mitt, er du en veganer, eller har du et vegansk kosthold?

Veganisme er et livssyn, og handler ikke bare om kosthold.  Men man kan ha et vegansk kosthold uten å være veganer.

Akkurat som at alle andre religioner og livssyn blir plukket i fra hverandre og kritisert, blir veganismen det samme.  Hvis du er en veganer kan du føle dette eksluderende, akkurat som at en kristen, en humanist, eller en wiccaner kan føle det eksluderende når deres livssyn blir plukket fra hverandre og kritisert.  .

Ut i fra det du skriver er det ikke livssynet som blir kritisert, men kostholdet ditt.  Dette er vanlig.
Har du et spesielt kosthold blir du sett på som sær.

Jeg opplever også at jeg blir kritisert og eksludert.  Jeg har et sært kosthold, drikker ikke alkohol, har noen sære sykdommer, og en del andre ting som påvirker hverdagen min i stor grad, og det faller mange tungt for brystet.

Men som @NotNaomi sier, jeg gir dem ikke makt over livet mitt.  Jeg gjør hva som er nødvendig for at jeg skal kunne ha en så god hverdag som jeg kan ha, og så får det være opp til andre om de aksepterer det eller ikke.

Anonymkode: 25d85...358

[Mari Y]

12 timer siden, vimsa30 skrev:

Jeg følte meg mer inkludert i samfunnet når jeg var "normaltvektig". Har lagt på meg mye de siste årene og merker stor forskjell i måten folk behandler meg på. 

Jeg tror de "a4" omfavner de "a4", altså de som lever etter samfunnets normer i forhold til mat/trening/livsstil. Så får vi andre omfavne hverandre som vi er.

Men et litt provoserende spørsmål. Jeg har ingenting imot folk som er veganere- men jeg elsker kjøtt. Hvordan ser veganere en som spiser kjøtt som person? Preger det hvordan du ser personen?

Jeg er ikke veganer eller vegetarianer( spiser fisk, men ikke annet kjøtt), men jeg ser på dem som spiser kjøtt, som jeg gjør med en hvilken som helst annen person. De jeg kjenner som er veganere har ikke noen problemer heller, det jeg vet. 

[AnonymBruker]

På 15.4.2017 den 22.09, AnonymBruker skrev:

Hva skal til for at du hadde passet inn i samfunnet?

Jeg hadde passet bedre inn om folk aksepterte at mennesker var snåle og sære.

Skal sies at dette ikke er noe jeg forventer, jeg bare sier hva som skulle til for at jeg ikke ble en outsider

Jeg er veganer, funderer mye på hva meningen med eksistens er, lurer på om det å eksistere er verdt det. Er ganske isolert fra andre mennesker da de gjerne dømmer meg basert på stereotyper. Det er en interessant opplevelse, å bli dømt som en gruppe av din nærmeste familie. Din nærmeste familie som alltid har kjent deg som konfliktsky og sjenert, dømmer deg plustelig som vegansk ekstremist bare pga kosthold, ikke pga hva du sier, for jeg snakker aldri om kosthold med andre mennesker. Jeg er også kronisk syk og sliter med utmattelse. Skal sies at jeg ble veganer noen år etter denne sykdommen. Men folk flest mener at min veganer livsstil er grunnen til min utmattelse. Jeg har blitt litt bedre etter at jeg ble veganer fordi jeg vle mer interessert i kosthold. Virker som om kosthold kan ha påvirkning på inflammasjon

Uansett. Jeg er full. jeg er en tåpe, men jeg er også empatisk. Jeg ønsker ikke spise dyr, hund eller ku. Men mennesker rundt meg dømmer meg og kommer gjerne med kommentarer. Jeg bruker ikke si hva jeg tenker og mener, fordi jeg har merket at det har en splittende psykologisk effekt.

Men jeg vet også at det er mennesker der ute som sliter med å finne sin plass. Så jeg lurer på hva som skulle til for at dere ikke følte dere avstøtt og annerledes? Eller hva som skulle til at måten dere er annerledes på ikke var så ille

Anonymkode: 94ced...87d

Jeg tror det er ganske vanlig å føle seg litt utenfor i perioder av livet. I noen faser av livet vil slikt oppleves verre enn andre, f.eks tenårene. Alle har sine særegenheter, men noen skjuler de bedre enn andre. For noen mennesker er det f.eks viktigere å være godt likt enn å være seg selv. Så de holder gjerne meningene sine for seg selv og snakker folk etter munnen. Jeg forsøkte dette en periode i tenårene, og ble ganske populær. Men jeg var også falsk og bitchy og hadde det ikke bra med meg selv, fordi jeg var klar over dette selv. Etter at jeg begynte å følge samvittigheten min og være meg selv har jeg hatt det mye bedre.

Jeg føler likevel ofte på et savn etter nære venner. Jeg har ikke så mange virkelig nære venner og tror det ganske enkelt er sjelden man møter på noen man virkelig klaffer med. Noen som både har samme holdninger og en væremåte som gjør at man trives sammen.

Tror også det hadde vert lettere for meg å finne slike nære vennskap eller bare takle ulike sosiale settinger om folk hadde vert mer direkte. Jeg har ikke så gode sosiale antenner og det kan ofte være vanskelig for meg å lese ulike sosiale situasjoner. Dessuten kan jeg være ganske direkte og jeg ser at jeg ofte blir oppfattet i verste mening. Det kan være veldig fortvilende for meg når jeg egentlig prøver veldig hardt å komme overens med folk, men så sier jeg noe som jeg selv ikke forstår at vil bli oppfattet som fornærmende før etter at jeg har sett reaksjonen. Og når jeg prøver å rette opp i det blir jeg så redd for å fornærme de noe mer at jeg ofte ender opp med å gjøre situasjonen enda verre igjen.

Anonymkode: be943...fda

[AnonymBruker]

På 4/15/2017 den 22.31, AnonymBruker skrev:

Hvordan er livet ditt? er du ufør? Jobber du? har du venner?

Anonymkode: 94ced...87d

AAP, ingen jobb men nav ønsker sette meg i en praksisjobb jeg ikke har noen interesse for, med mennesker jeg har ingenting til felles med. Skal sies at jeg har vært i praksis flere ganger og det har aldri gått, ikke pga jobben, men pga helse. Jeg vet noen mennesker opplever mening og verdi ved å ha nesten hvilken som helst jobb og møte mennesker, men jeg fungerer ikke slik. For meg har ikke jobb verdi bare fordi det er jobb. Livet har ikke mening abre fordi jeg skulle være i stand til å forsørge meg selv med en hvilken som helst jobb. Jeg opplever det heller ikke som positivt å måtte være rundt mennesker som er helt annerledes enn meg selv og der jeg alltid  må gjemme hvem jeg er slik at jeg slipper negative stereotyper pg fordømmelser

På 4/17/2017 den 3.59, NotNaomi skrev:

Det er en ting mange burde skjønne,og det er at ingen har mer makt og påvirkning på deg enn det du faktisk tillater dem å ha. Andres meninger har absolutt ingen betydning om du har funnet ut hvem du vil være og står for det. Dessuten er ingen så enestående at det ikke er flere som har ting til felles med en.

Det er nok ikke så lett. I hverdagen er jeg ganske fornøyd med å være isolert og ikke ha venner. Men jeg merker at det påvirker meg mentalt negativt. Jeg vet at jeg hadde vært et bedre menneske om jeg hadde en sosial sirkel som var på bølgelengde med meg selv. I de periodene der frustrasjon bygger seg opp kan alle slike småting være ekstra ille. 

På 4/17/2017 den 4.09, vimsa30 skrev:

Men et litt provoserende spørsmål. Jeg har ingenting imot folk som er veganere- men jeg elsker kjøtt. Hvordan ser veganere en som spiser kjøtt som person? Preger det hvordan du ser personen?

Jeg ser mennesker som en helhet, ikke en egenskap. Derfor spiller ikke det valget alene noen rolle, det er resten av menneske det kommer an på, for å si det sånn. Dessverre opplever jeg at de fleste mennesker jeg møter på har en dårlig, negativ og dømmende helhet. Ikke alle mener det bevisst heller, det er abre sånn de tenker og oppfatter virkeligheten på

 

På 4/17/2017 den 8.54, AnonymBruker skrev:

Du sier du er veganer.  Da blir spørsmålet mitt, er du en veganer, eller har du et vegansk kosthold?

Veganisme er et livssyn, og handler ikke bare om kosthold.  Men man kan ha et vegansk kosthold uten å være veganer.

Akkurat som at alle andre religioner og livssyn blir plukket i fra hverandre og kritisert, blir veganismen det samme.  Hvis du er en veganer kan du føle dette eksluderende, akkurat som at en kristen, en humanist, eller en wiccaner kan føle det eksluderende når deres livssyn blir plukket fra hverandre og kritisert.  .

Ut i fra det du skriver er det ikke livssynet som blir kritisert, men kostholdet ditt.  Dette er vanlig.
Har du et spesielt kosthold blir du sett på som sær.

Jeg opplever også at jeg blir kritisert og eksludert.  Jeg har et sært kosthold, drikker ikke alkohol, har noen sære sykdommer, og en del andre ting som påvirker hverdagen min i stor grad, og det faller mange tungt for brystet.

Men som @NotNaomi sier, jeg gir dem ikke makt over livet mitt.  Jeg gjør hva som er nødvendig for at jeg skal kunne ha en så god hverdag som jeg kan ha, og så får det være opp til andre om de aksepterer det eller ikke.

Anonymkode: 25d85...358

Jeg er mer opptatt av forståelig kommunikasjon enn definisjoner. De fleste ser på ordet veganer som kosthold, og ikke livssyn. Jeg mener det som kosthold, jeg har mine egne grunner for hvorfor jeg velger å leve slik. For meg er det ganske enkelt slik at jeg ikke vil spsie dyr med det nivået av bevissthet så lenge som jeg ikke må. That's it. Om det noen gang blir krig og sult i Norge vil jeg spise kjøtt. Om jeg blir dødssyk vil jeg ta medisiner med dyr i seg.

Dette med makt over livet er ikke særlig relevant for de problemene jeg opplever. For meg er det falskt og uærlig å tilbringe tid med noen jeg vet misliker meg eller dømmer meg negativt. Det gir meg ingenting å være blant mennesker som ikke er interessert i meg som person eller som liker meg. Derfor trekker jeg meg tilbake og isolerer meg, fordi jeg veldig sjeldent møter disse menneskene. Det betyr ikke at jeg tenker endre meg, det betyr bare at jeg ender opp alene. 

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er ganske vanlig å føle seg litt utenfor i perioder av livet. I noen faser av livet vil slikt oppleves verre enn andre, f.eks tenårene. Alle har sine særegenheter, men noen skjuler de bedre enn andre. For noen mennesker er det f.eks viktigere å være godt likt enn å være seg selv. Så de holder gjerne meningene sine for seg selv og snakker folk etter munnen. Jeg forsøkte dette en periode i tenårene, og ble ganske populær. Men jeg var også falsk og bitchy og hadde det ikke bra med meg selv, fordi jeg var klar over dette selv. Etter at jeg begynte å følge samvittigheten min og være meg selv har jeg hatt det mye bedre.

Jeg føler likevel ofte på et savn etter nære venner. Jeg har ikke så mange virkelig nære venner og tror det ganske enkelt er sjelden man møter på noen man virkelig klaffer med. Noen som både har samme holdninger og en væremåte som gjør at man trives sammen.

Tror også det hadde vert lettere for meg å finne slike nære vennskap eller bare takle ulike sosiale settinger om folk hadde vert mer direkte. Jeg har ikke så gode sosiale antenner og det kan ofte være vanskelig for meg å lese ulike sosiale situasjoner. Dessuten kan jeg være ganske direkte og jeg ser at jeg ofte blir oppfattet i verste mening. Det kan være veldig fortvilende for meg når jeg egentlig prøver veldig hardt å komme overens med folk, men så sier jeg noe som jeg selv ikke forstår at vil bli oppfattet som fornærmende før etter at jeg har sett reaksjonen. Og når jeg prøver å rette opp i det blir jeg så redd for å fornærme de noe mer at jeg ofte ender opp med å gjøre situasjonen enda verre igjen.

Anonymkode: be943...fda

Før jeg ble syk pleide jeg også spille en sosial rolle. Jeg er god på å lese andre mennesker, lese hva de leter etter i andre mennesker. Så om jeg vil kan jeg bli godt likt, for jeg vet hvordan spille den rollen. Etter jeg ble syk har jeg ike energien til det lenger, og etterhvert som jeg blir eldre innser jeg hvor meningsløst det er å holde på sånn

Ja, jeg tror nok også noen ting kunne vært bedre om folk var mer direkte, og ikke kom med indirekte kommentarer, blikk eller holdninger som ymtet og hintet. Det er mye verre å ta oppgjør med slik indirekte oppførsel. Jeg er faktisk selv ganske direkte originalt, men det er et personlighetstrekk jeg har dempet etter mye negativ tilbakemelding som barn/ tenåring. 

Anonymkode: 94ced...87d

[LeoxBarca]

Drit i samfunnet og vær deg selv. Weirdo9000 Engage!

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for å være meg selv, sånn sett, problemet er heller at jeg alltid er alene og aldri møter likesinnede. Noe som er delvis resultat av at det kanskje ikke finnes så mange som meg selv?

Anonymkode: 94ced...87d