AnonymBruker Skrevet 14. april 2017 #41 Skrevet 14. april 2017 Begge foreldre har høyere utdanning. Alle vi "ungene" har det og. Jeg og broren min fullførte på normert tid. Søstra mi gjorde det ikke, men pga sykdom da. Foreldrene våre har presset på og hjulpet søstra mi til å fortsette å studere da, selv om den enkleste utveien hadde vært å gi det opp. Pga sykdommen. Har fått MYE hjelp av foreldre til utdanningen. De har hjulpet oss med valg av utdanning, lest gjennom oppgaver vi har skrevet for oss og gitt tilbakemelding.. Interessert seg i det vi utdanner oss innen, fks lest seg litt opp om fagene, artikler og sånn, også har vi diskutert det hjemme på besøk. Gitt oss tips til å klare eksamener, tips til å organisere studiehverdagen, hjulpet oss økonomisk osv. Foreldre som ikke har vært gjennom studier selv har vel begrenset med erfaring å bruke til hjelp når deres barn studerer. Er nok mange studenter som klarer seg fint uten masse hjelp fra foreldre og, men for min del føler jeg at hjelpen jeg fikk gjorde det lettere for meg. Anonymkode: c3851...8f9
stan Skrevet 14. april 2017 #42 Skrevet 14. april 2017 Tre av mine foreldre (og steforeldre) hadde høyere utdannelse, en lege og to stk NTH. Klart det påvirket. Når de klarte det, burde vel jeg klare det, som var mye smartere, tenkte jeg overmodig som nittenåring. 1
Gjest Newroz Skrevet 14. april 2017 #43 Skrevet 14. april 2017 Begge foreldrene mine har høyere utdannelse. Jeg brukte ett år mer enn normert på siste utdannelsen min. Mine foreldre har absolutt påvirket meg til å ta høyere utdannelse. Det har vært veldig viktig for dem. Jeg var litt uenig da jeg var yngre, men nå er jeg glad for at jeg hadde presset på meg hjemme i fra.
AnonymBruker Skrevet 14. april 2017 #44 Skrevet 14. april 2017 Mine foreldre har ikke høyere utdannelse. Selv har jeg en bachelorgrad som jeg pga sykdom ikke fullførte på normert tid. De har ikke vært til hjelp mht utdannelse, heller ikke da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Anonymkode: de1f4...d88
Anciol Skrevet 14. april 2017 #45 Skrevet 14. april 2017 Ja begge foreldrene mine og bror min har flere mastergrader. Mens jeg familiens svarte får med kun en bachelor i historie. Og jobber på vernet bedrift! Ja jeg er familiens får!
AnonymBruker Skrevet 14. april 2017 #46 Skrevet 14. april 2017 Pappa har kun gått grunnskole (+ ett år videregående-lingende) - fikk jobb som 17 åring og fortsatte med dette til han gikk av med pensjon for 10 år siden. Han ble kurset gjennom jobb, sikkert noe ala yrkesfaglig utdanning til sammen. Andre tider på 50 tallet på byda. Mamma gikk videregående og fikk jobb etter dette. Har i voksen alder tatt høyere utdanning og nylig mastergrad. Selv har jeg tatt bachelor, men har planer om master på sikt. Føler ikke jeg har blitt påvirket av utdanningsnivået foreldrene mine hadde. Begge er veldig arbeidssomme og der har jeg nok blitt påvirket - jeg har alltid vært opptatt av å få en stabil og sikker jobb. Jeg jobber forøvrig innen helt ulike felt som foreldrene mine. Det kommer kanskje litt an på hvor gamle foreldrene er og hvor man kommer fra. Er man fra en liten bygd og vokst opp på 50-60-tallet fikk man jobber kastet etter seg. Anonymkode: d1026...388
JackIost Skrevet 15. april 2017 #47 Skrevet 15. april 2017 På 14.4.2017 den 0.32, Spiteful skrev: Selv går jeg siste året på vgs. Må være ærlig å si at det at de ikke har kunnet hjelpe meg med skole har vært vanskelig til tider, selv om de har gjort sitt beste. Tror kanskje foreldres utdanning kan ha noe å si for barna... Har en jente i klassen som har 6,1 i snitt. 2 av besteforeldrene, begge foreldrene, 1 søsknene og noen onkler og tanter er lege. Dette skjønner jeg ikke. Begge mine foreldre har høyrere utdannelse, men jeg har aldri fått hjelp til skolegangen. Ikke til lekser, aldri. Har heller aldri følt behov for det. Hva er egentlig greia med det? Til det siste: om så mange i familien er leger, så betyr det nok at familien har gode gener for skoleflinkhet. Evner går i arv
Spiteful Skrevet 15. april 2017 #48 Skrevet 15. april 2017 (endret) 9 minutter siden, JackIost skrev: Dette skjønner jeg ikke. Begge mine foreldre har høyrere utdannelse, men jeg har aldri fått hjelp til skolegangen. Ikke til lekser, aldri. Har heller aldri følt behov for det. Hva er egentlig greia med det? Til det siste: om så mange i familien er leger, så betyr det nok at familien har gode gener for skoleflinkhet. Evner går i arv Vel, jeg ser på meg selv som veldig dum, så derfor trenger jeg faktisk hjelp med enkelte ting. Broren min derimot trenger aldri hjelp i annet enn matte. Alle er ikke like vettu... Men altså jeg er ikke ferdig med vgs enda. Og jeg har et mål om å ta en bachelor og et sterkt ønske om å ta master. Kanskje ikke i et status yrke, men jeg gir ikke opp Endret 15. april 2017 av Spiteful
AnonymBruker Skrevet 15. april 2017 #49 Skrevet 15. april 2017 Mamma er vel ett år unna å fullføre en bachelor, mens pappa er ett år unna å fullføre en master. Mamma har i ettertid tatt eksamen som fagarbeider. Besteforeldrene mine har noe yrkesfaglig og handelsutdannelse, men ingen har studert på uni/høgskole. Jeg er en den eneste i søskenflokken som har fullført høyere utdanning. Brukte mer enn normert tid, men har studert litt diverse, så bekymrer meg ikke over det. Det har alltid ligget i kortene at vi ungene skal ta høyere utdanning, men det har vært opp til oss å velge hva vi vil studere. De hra også støttet oss når vi valgt å endre retning, og støttet også de som har sluttet på uni. I ettertid ser jeg at iallfall ett av søsknene mine nok hadde hatt det bedre om hen ble veiledet inn på yrkesfag istedenfor å bli "pushet" inn på flere utdannelser hen ikke interesserer seg for. Anonymkode: 86390...9af
Persephone Skrevet 15. april 2017 #50 Skrevet 15. april 2017 (endret) Jeg har nok blitt påvirket av foreldrene mine når det kommer til valg av utdannelse, men det var aldri noe press. Pappa fortalte meg fra jeg var helt liten at jeg ikke trengte å gå på universitetet (jeg hadde ikke noe forhold til hva høyskole var), og at det var kjempefint om jeg tok en yrkesfaglig utdannelse. Det hadde vært veldig fint med noen i familien som kunne noe praktisk, sa han. Han var veldig på at det viktigste var at jeg ente opp med en jobb jeg likte og ikke gruet meg til å gå på jobb om morgenen. Men etter hvert innså han vel at jeg kom til å ta en akademisk retning sånn som resten av familien, og begynte å si at det var helt greit om jeg giftet meg med noen med yrkesfaglig bakgrunn. Faren min har "bare" en mastergrad, og er en av de lavest utdannede i sin familie. Mamma har en doktorgrad. Jeg var jo også mye med rundt på universitetet, og jeg gikk på barnehage der. Teknisk sett vokste jeg jo nesten mer opp der enn der vi faktisk bodde. Dette har jo selvfølgelig påvirket meg og satt mål for meg, men jeg vet også at hvis jeg hadde valgt en annen vei hadde familien min vært helt okay med dette også. Forresten ser det ut til at søsteren blir, sånn noen her har beskrevet det, "familiens sorte får". Hun er snart ferdig med vgs, og hun har ikke lyst til å ta noen videre utdannelse. Så lenge hun ender opp med å gjøre noe hun trives med, er det helt greit. Endret 15. april 2017 av Persephone
Fame Skrevet 15. april 2017 #51 Skrevet 15. april 2017 Pappa er lokfører og mamma er konduktør, så nei ^_^
AnonymBruker Skrevet 15. april 2017 #52 Skrevet 15. april 2017 Ingen av de har utdanning utover ungdomsskole. Jeg har 6 års profesjonsstudium. Anonymkode: 6b1d0...bf6
AnonymBruker Skrevet 16. april 2017 #53 Skrevet 16. april 2017 På 14.4.2017 den 17.12, Kvalitet skrev: Med mindre du tok en integrert master, er vell normert tid for en master 2 år. Jeg mener selvfølgelig at jeg fullførte bachelor + mastergrad på fire år. Anonymkode: d538f...ebd
AnonymBruker Skrevet 16. april 2017 #54 Skrevet 16. april 2017 Mamma har bachelor, pappa er professor. Jeg har master (til normert tid) og øvrige søsken har master, en har bachelor og en studerer til bachelor. Men ser vi på min besteforeldregenerasjon, så har to fagutdanning og to har ikke utdanning. Anonymkode: 763f8...e5b
AnonymBruker Skrevet 16. april 2017 #55 Skrevet 16. april 2017 Jeg har ikke foreldre med høyere utdannelse og alle vi barna har fullført høyere utdanning på normal tid. Anonymkode: 1afcd...71b
AnonymBruker Skrevet 16. april 2017 #56 Skrevet 16. april 2017 På 14.4.2017 den 13.18, Raindrops skrev: Ingen av mine er høyt utdannet. Selv har jeg brukt noe lengre tid, men det er fordi jeg har ombestemt meg underveis. Startet på en bachelor jeg bare tok ett semester av, også har jeg et årsstudie jeg virret meg borti mens jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Når jeg endelig slo meg til ro fullførte jeg bachelor på normert tid, og masteren ser jeg også for meg at jeg blir ferdig med etter planen. Skal sies at jeg fra tidlig alder ble oppmuntret til å være skoleflink og ta høyere utdannelse, i den grad at jeg nærmest ikke anså det som et valg engang. Jeg kjenner meg veldig igjen. Det er vel nettopp denne fellen man fort går i når man ikke har foreldre som kan gi en gode råd på området? Når man ikke har foreldre med høyere utd., så er man prisgitt 'veiledere' og sitt eget unge hode, da tar det gjerne litt tid... Anonymkode: 356a0...1fa 1
Gjest Raindrops Skrevet 16. april 2017 #57 Skrevet 16. april 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kjenner meg veldig igjen. Det er vel nettopp denne fellen man fort går i når man ikke har foreldre som kan gi en gode råd på området? Når man ikke har foreldre med høyere utd., så er man prisgitt 'veiledere' og sitt eget unge hode, da tar det gjerne litt tid... Anonymkode: 356a0...1fa Jepp. Jeg har bare fulgt magefølelsen hele veien, og foreldrene mine har bare vært oppmuntrende uansett hva jeg har vurdert
AnonymBruker Skrevet 16. april 2017 #58 Skrevet 16. april 2017 Begge mine foreldre har høyere universitetsutdannelse, embetseksamen eller tilsvarende master. På min fars side har alle i de seneste par generasjonene høye utdannelser, mens på min mors side er det litt blandet. Min mor er vel den som har høyest i hennes nære slekt. Selv har jeg og mine søsken høyere utdannelser, og min samboer har også høy utdannelse. Anonymkode: 2c56f...cf7
AnonymBruker Skrevet 16. april 2017 #59 Skrevet 16. april 2017 Ingen av mine foreldre har høyere utdannelse. Jeg er nå snart ferdig med andre året på ingeniørstudiet og trives veldig godt. Tok meg noen år med prøving og feiling av forskjellige studier. Må helt tilbake til min tippolderfar for å finne noen med høyere utdannelse i min slekt, også ingeniør. På min samboers side er alle akademikere, med mer eller mindre 5 års studier bak seg. Mitt studievalg ble vel kanskje mest påvirket av min samboer, som er ingeniør, men innenfor ett annet fagfelt enn det jeg tar. Har dog alltid blitt oppmuntret til å ta høyere utdannelse av mine foreldre. "Selvom vi har klart oss bra, er en god utdannelse viktig" Anonymkode: 13dae...be2
AnonymBruker Skrevet 16. april 2017 #60 Skrevet 16. april 2017 På 13.4.2017 den 23.33, AnonymBruker skrev: Jeg leste en artikkel i Bergens Tidene om dette, men jeg fant ikke link til nettavisen. Jeg har funnet andre linker til samme tema som jeg skal ligge ved under. I BT sin artikkel leste jeg at 3 av 10 studenter har ikke foreldre med høyere utdannelse, og dem som ikke fullfører en grad innen 10 år er 40% fra en slik familie. Jeg syns dette var veldig interessant fordi jeg kommer fra en familie hvor foreldrene mine har liten utdannelse og alle vi barna som har tatt høyere utdannelse har brukt lengre enn normalt tid. I min familie er har moren min grunnskole utdannelse, hun begynte på husmorskolen med droppet ut etter to måneder for å begynne å jobbe. Faren min tok fagbrev og ble bygger. Så foreldrene mine er ikke akademikere, og de har aldri oppmuntret til at barna deres skulle gå på universitet, det er et valg vi har tatt selv. Hva utdanning har dine foreldre og føler du at det har påvirket dine valg? https://www.dn.no/nyheter/2017/04/10/0459/Utdannelse/tre-av-fire-studenter-har-akademikerforeldre SSB fra 2012. Det finnes sikker nyere statistikker. https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/hugjen/aar/2012-09-26 Anonymkode: d7e0e...ed6 Min mor har høyere utdannelse innenfor sykepleie, mens min far ble ansatt på yrkesfaglig basis (tror jeg). Faren min tjente mye bedre enn moren min. Men både jeg og søsknene mine har høyere utdannelse i dag. Faren min døde når jeg var ganske ung, og både meg og søsknene mine ble sterkt oppfordret til å gå over til høyere utdannelse, ettersom vi alle var ganske skoleflinke og ikke var "skoleleie" etter vgs. Men skal innrømme at jeg er skolelei til tusen nå etter snart fem år med høyere utdanning. Både jeg og søsknene mine er høyere utdannet enn begge foreldrene mine, og jeg har fått en startlønn i den første jobben min som er høyere enn moren min sin lønn med over 30 års ansiennitet. Det skal dog sies at min jobb er i privat sektor, mens hun har jobbet hele livet innenfor offentlig sektor. Anonymkode: 2ba35...86b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå