Bare blåse i unger?

[AnonymBruker]

Begynner og bli betenkt. Har alltid hatt lyst på barn, men har alltid valgt å vente, og jeg er enda ung og kan fint vente litt til. Men stadig vekk får jeg høre at jeg bør drive i hele greia med barn. Virkelig?  Hvorfor? Jo fordi det er slitsomt og uansett er det egoistisk å få unger. Vi har hus vi eier, mannen har fast jobb. Han nærmer seg 40 og begynner nå å "mase" om vi ikke skal prøve. Jeg vil jo, men samfunnets tanker er svært kant fra der mine er. Burde jeg kanskje bare vente til det er mer akseptert å få barn? Eventuelt flytte til danmark hvor det mer greit å velge å stifte familie. 

Anonymkode: e838f...5c1

[boblevann]

Høres ut som du omgås en veldig merkelig gjeng. Klart det er slitsomt og egoistisk å få barn - men samfunnet avhenger av at kvinner får barn, helst flere enn de gjør nå! Kanskje de er redd for å miste dere som venner om dere får barn? Det er like egoistisk å ikke få barn. 

Å få barn er absolutt akseptert av samfunnet, jeg synes som sagt du omgås en veldig merkelig gjeng som sier dette  

 

[AnonymBruker]

Øh, hva slags folk omgås du? Det her må da være tull. 

Anonymkode: a6067...6a4

[AnonymBruker]

Er helt vanlige folk. Bor i en liten by da, men har vanlige bekjente fra "alle" deler av samfunnet om dere forstår. Alle snakker om barnevernet og hvor dyrt alt er blitt og at jeg ikke vil ha råd til å bruke penger på meg selv f.eks. men dette er jeg jo klar over.  Når jeg sier slike ting som "Ja men dette vet jeg jo" svarer folk, ja men da er det jo bare å få barn da, viss du så absolutt har så lyst. Er det kanskje vanlig og holde baby planer for seg selv til man er gravid? 

Ts

Anonymkode: e838f...5c1

[caskerette]

Kjenner ikke helt igjen at dette er samfunnets holdninger. Mange kvinner i din situasjon ville følt på et stort press om å få barn.

Uansett, om samfunnet vil det eller ikke, det er DITT valg. Hva vil du?

Og husk at du trenger ikke å få unger i flertall, det holder med en. De av mine venner med bare en, virker lykkeligst og det viser også undersøkelser. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, caskerette skrev:

Kjenner ikke helt igjen at dette er samfunnets holdninger. Mange kvinner i din situasjon ville følt på et stort press om å få barn.

Uansett, om samfunnet vil det eller ikke, det er DITT valg. Hva vil du?

Og husk at du trenger ikke å få unger i flertall, det holder med en. De av mine venner med bare en, virker lykkeligst og det viser også undersøkelser. 

Jeg vet ikke, kanskje det er fordi jeg gadd en litt trøbblete ungdomstid som gjør at folk tenker det ikke er smart at jeg får barn. Men det er uansett mange år siden og burde ikke ha noe å si, men  det er vanskelig og planlegge noe som helst når alle rundt oss er så små negative.. Selv har jeg 4 søsken og det er fantastisk bare det. Selvfølgelig vet jeg ikke om jeg vil ha mer enn en enda, da jeg enda ikke har en unge heller. Men jeg vet at det å vokse opp med søsken er best for barn. Har mange enebarn i familien også. Det er mitt inntrykk at søsken er best utifra egen erfaring. Ts 

Anonymkode: e838f...5c1

[hopeful]

Hører få ganger noen som lirer ut av aeg det slik du beskriver ts. Men det er oftest her inne på kg. Ute blant folk hører jeg dette svært sjelden. Kan ikke huske å ha hørt det. Og om jeg vil ha barn. Er det min sak. Ikke noen andre sin sak. Om jeg vil bruke penger på baby istedet for meg, så gjør jeg det. Sånn er det. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv00 skrev:

Hører få ganger noen som lirer ut av aeg det slik du beskriver ts. Men det er oftest her inne på kg. Ute blant folk hører jeg dette svært sjelden. Kan ikke huske å ha hørt det. Og om jeg vil ha barn. Er det min sak. Ikke noen andre sin sak. Om jeg vil bruke penger på baby istedet for meg, så gjør jeg det. Sånn er det. 

 Vel jeg hører det hver gang jeg nevner barn i andres tilstedeværelse, bortsett fra mannen min da. Så det er nok ikke  vare "meg".  Men kanskje folk reagerer slik pga min fortid.  Det er jo isåfall ganske natulig grunnlag og reagere på. Bestemoren min klikket vinkel når jeg nevnte å slutte på prevansjon (er 26 år foressten) Ts

Anonymkode: e838f...5c1

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynner og bli betenkt. Har alltid hatt lyst på barn, men har alltid valgt å vente, og jeg er enda ung og kan fint vente litt til. Men stadig vekk får jeg høre at jeg bør drive i hele greia med barn. Virkelig?  Hvorfor? Jo fordi det er slitsomt og uansett er det egoistisk å få unger. Vi har hus vi eier, mannen har fast jobb. Han nærmer seg 40 og begynner nå å "mase" om vi ikke skal prøve. Jeg vil jo, men samfunnets tanker er svært kant fra der mine er. Burde jeg kanskje bare vente til det er mer akseptert å få barn? Eventuelt flytte til danmark hvor det mer greit å velge å stifte familie. 

Anonymkode: e838f...5c1

Hallo! Drit nå i hva andre sier!

Jeg har tre barn, det er helt fantastisk! Ønsker meg til og med flere😁

Har aldri hørt at det ikke er akseptert å få barn.. Her jeg bor oppfordrer de familier til å få mange barn (litt sånn på fleip, men bygda trenger befolkningsvekst).

Anonymkode: 3e8c8...699

[Gjest antbug]

Noen er så egoistiske at de ikke er i stand til å skjønne at andre kan ha andre behov enn dem. De kan til og med påvirke dem til å ikke utvikle seg og gå videre fordi de er redde for å miste "lekekamerater". Redde for at det skal tynnes ut i rekkene av voksne som har tid og lyst til å leve livet uten forpliktelsene som følger med barn, og kanskje også redde for å bli alene. Så kjører de på med argumenter som skal overbevise vennene om hva de har å tape istedenfor å se dem og deres behov. Jeg tror ikke nødvendigvis de gjør det for å være slemme, og kanskje ikke engang bevisst, men de glemmer at det som er det beste for en selv ikke alltid er det beste for andre. Det høres ut som dere omgås en del mennesker av det slaget? Jeg tror det er best å holde dette for dere selv og finne ut av hva dere egentlig vil. Det er jo uansett ikke egentlig noe de har noe med.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 Vel jeg hører det hver gang jeg nevner barn i andres tilstedeværelse, bortsett fra mannen min da. Så det er nok ikke  vare "meg".  Men kanskje folk reagerer slik pga min fortid.  Det er jo isåfall ganske natulig grunnlag og reagere på. Bestemoren min klikket vinkel når jeg nevnte å slutte på prevansjon (er 26 år foressten) Ts

Anonymkode: e838f...5c1

Det er ikke normalt at venner og familie "klikker i vinkel" når en 26-åring snakker om å få barn. Hvor langt tilbake ligger fortiden du snakker om? Er de kanskje redde for at den ikke er så tilbakelagt som du mener selv? Er det noe ved mannen din de ikke er begeistret for? Mener de kanskje du har nok med å ta vare på deg selv? Du trenger ikke svare på dette, det er bare ting jeg synes du skal tenke over. Det at venner og familie er så sterkt imot at du får barn får meg til å tro at de vet ting du ikke forteller oss, det er nemlig ikke en vanlig reaksjon i det hele tatt. 

Uansett hva grunnen er stemmer det jo at du er ung og har god tid, så du er jo heldigvis ikke i en "nå eller aldri"-situasjon og har tid til å la ting gå seg til litt.  

Anonymkode: 5ead3...6dd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo! Drit nå i hva andre sier!

Jeg har tre barn, det er helt fantastisk! Ønsker meg til og med flere😁

Har aldri hørt at det ikke er akseptert å få barn.. Her jeg bor oppfordrer de familier til å få mange barn (litt sånn på fleip, men bygda trenger befolkningsvekst).

Anonymkode: 3e8c8...699

Takk, prøver å tenke slik. Dette er jo et valg bare jeg kan ta. Men blir så mye vanskeligere når alle sier "du kommer til å være utslitt" "Hva om barnevernet tar ungen" (har noen i bygda her som "sender" barnevernet på alle førstegangsfødende, sånn er det ofte på små plasser) eller "du vet du ikke blir å ha tid til å trene, du som elsker å trene". Når jeg får slike ting i trynet blir det ofte jeg som går i forvarsel,  og det er det som føles så teit. Jeg vet jeg kommer til å være utslitt, barnevernet skal bare komme, da jeg ikke har noe å skjule og trene må jeg da uansett da vi fortsatt har hund selvom vi får barn. A likevel trist å høre slike kommentarer av folk jeg blir å måtte omgås hver dag i byen ol hvis man får barn. 

Anonymkode: e838f...5c1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke normalt at venner og familie "klikker i vinkel" når en 26-åring snakker om å få barn. Hvor langt tilbake ligger fortiden du snakker om? Er de kanskje redde for at den ikke er så tilbakelagt som du mener selv? Er det noe ved mannen din de ikke er begeistret for? Mener de kanskje du har nok med å ta vare på deg selv? Du trenger ikke svare på dette, det er bare ting jeg synes du skal tenke over. Det at venner og familie er så sterkt imot at du får barn får meg til å tro at de vet ting du ikke forteller oss, det er nemlig ikke en vanlig reaksjon i det hele tatt. 

Uansett hva grunnen er stemmer det jo at du er ung og har god tid, så du er jo heldigvis ikke i en "nå eller aldri"-situasjon og har tid til å la ting gå seg til litt.  

Anonymkode: 5ead3...6dd

Her kommer du med gode tydelige spørsmål som jeg gjerne skulle ønske mine bekjente kunne stille isteden. Det er jo her svarene ligger. Nei fortiden min er jo fra mine tidlig 20 år, men jeg er ikke mer enn 26 og får ikke annet enn mer og mer tid mellom meg og den tiden. Lite kan jeg gjøre for å skyve den lengre bort. Har slitt psykisk til tider, men har jobbet meg gjennom det som de fleste andre. Ingen medisiner, leger  ol i bildet her lengre. Alle jeg kjenner også familien min liker mannen min. Han er veldig ansvarsfull og har nesten bare gode kvaliteter vil jeg si. Kan godt hende de mener vi ikke har vært sammen lenge nok (4år) men vi er jo tross alt gift allerede. Familien hadde problemer med det også til å begynne med men bryllupet var fantastisk og familien har ikke sagt noe i ettertid på valget mitt. Kanskje de bare synes det er rart at jeg vil ha et vanlig litt sånn a4 liv da jeg ikke levde slik før. Ikke vet jeg. Ts

Anonymkode: e838f...5c1

[Biloba]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at venner og familie er så sterkt imot at du får barn får meg til å tro at de vet ting du ikke forteller oss, det er nemlig ikke en vanlig reaksjon i det hele tatt. 

Anonymkode: 5ead3...6dd

Dette.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Biloba skrev:

Dette.

De reagerte slik når min tante fikk barn også. Han er nå 14 år. Familien min er noe ustabil og flere har diagnoser som bipolar ol. Jeg er utredet for over 2 år siden, jeg har det ikke, men har en svak ptsd diagnose etter opplevelser i barndommen min. Disse tingene hemmer meg ikke idag, derfor synes jeg ikke det har stor betydning. Men det kan være grunnen til at de reagerer så strekt  (de har det kanskje ikke så greit selv) De unnskylder seg og beklager når de trår for langt. Som de ofte gjør.

Anonymkode: e838f...5c1

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her kommer du med gode tydelige spørsmål som jeg gjerne skulle ønske mine bekjente kunne stille isteden. Det er jo her svarene ligger. Nei fortiden min er jo fra mine tidlig 20 år, men jeg er ikke mer enn 26 og får ikke annet enn mer og mer tid mellom meg og den tiden. Lite kan jeg gjøre for å skyve den lengre bort. Har slitt psykisk til tider, men har jobbet meg gjennom det som de fleste andre. Ingen medisiner, leger  ol i bildet her lengre. Alle jeg kjenner også familien min liker mannen min. Han er veldig ansvarsfull og har nesten bare gode kvaliteter vil jeg si. Kan godt hende de mener vi ikke har vært sammen lenge nok (4år) men vi er jo tross alt gift allerede. Familien hadde problemer med det også til å begynne med men bryllupet var fantastisk og familien har ikke sagt noe i ettertid på valget mitt. Kanskje de bare synes det er rart at jeg vil ha et vanlig litt sånn a4 liv da jeg ikke levde slik før. Ikke vet jeg. Ts

Anonymkode: e838f...5c1

Men da er det jo temmelig ferskt, ikke lenge siden i det hele tatt, selv om det kanskje føles sånn for deg. Når du sa det var lenge siden tenkte jeg kanskje det var når du var 15-16-17, men 4-5 år siden er dessverre ikke så mye i denne sammenhengen. 

Anonymkode: 5ead3...6dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da er det jo temmelig ferskt, ikke lenge siden i det hele tatt, selv om det kanskje føles sånn for deg. Når du sa det var lenge siden tenkte jeg kanskje det var når du var 15-16-17, men 4-5 år siden er dessverre ikke så mye i denne sammenhengen. 

Anonymkode: 5ead3...6dd

Ja jeg utagerte sent og lenge i min ungdomstid, tok meg litt lengre tid å få videregående og var i et veldig turbulent forhold, men dette gar jeg jo faktisk vokst fra, så i hvor mange år skal dette definere meg som person? Jeg drikker ikke engang alkohol den dag idag. Hva mer kan jeg gjøre? La årene gå og håpe de forandrer syn før jeg blir for gammel til å få barn? Folk Jan jo leve 15 år som en ny person men blir fortsatt definert som den de var av mange. Skal jeg kan være å få barn fordi jeg var utagerende som 22 åring? 

Anonymkode: e838f...5c1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg utagerte sent og lenge i min ungdomstid, tok meg litt lengre tid å få videregående og var i et veldig turbulent forhold, men dette gar jeg jo faktisk vokst fra, så i hvor mange år skal dette definere meg som person? Jeg drikker ikke engang alkohol den dag idag. Hva mer kan jeg gjøre? La årene gå og håpe de forandrer syn før jeg blir for gammel til å få barn? Folk Jan jo leve 15 år som en ny person men blir fortsatt definert som den de var av mange. Skal jeg kan være å få barn fordi jeg var utagerende som 22 åring? 

Anonymkode: e838f...5c1

Nei, det skal du ikke. Men du bør innse at det kan være greit å vise både for deg selv og verden at det er et tilbakelagt stadium før du tenker på å få barn. Vent noen få år til, du har god tid. Fire år er som sagt ikke mye i denne sammenhengen. Det høres i tillegg ut som familien din har fått sin andel og vel så det av problemer, og da er det ekstra viktig at du kan være en trygg og stabil mor. Noe jeg er sikker på at du vil bli.  

Anonymkode: 5ead3...6dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det skal du ikke. Men du bør innse at det kan være greit å vise både for deg selv og verden at det er et tilbakelagt stadium før du tenker på å få barn. Vent noen få år til, du har god tid. Fire år er som sagt ikke mye i denne sammenhengen. Det høres i tillegg ut som familien din har fått sin andel og vel så det av problemer, og da er det ekstra viktig at du kan være en trygg og stabil mor. Noe jeg er sikker på at du vil bli.  

Anonymkode: 5ead3...6dd

Takk for godt svar, er helt enig i at jeg ikke burde stresse med dette, er jo svært ung enda 😊 

Anonymkode: e838f...5c1

[AnonymBruker]

Alle må få lov å ønske seg barn. Men det er ikke alltid det passer at man får barn, av ulike grunner. Du er nå trolig i et stabilt forhold, du har kommet deg over de fleste problemene dine. Ting kan jo falle på plass bare ved å møte den rette! Men tenk litt over noen ting. Hva slags mamma vil du være, og hva slags mamma kommer du realistisk sett til å bli? Når du er sliten etter søvnmangel på 8 døgnet og huser ser ut som en slagmark. Hvordan blir dere som foreldre sammen? Hvordan vil dere hjelpe hverandre når utfordringene kommer? Har dere like tanker om oppdragelse og grensesetting? Sinnemestring?

Alle kan få barn men ikke alle blir like gode foreldre. Det at barnevernet eller helsestasjonen kommer inn tidlig syns jeg er bra. Det er mange ting en som nybakte førstegangsforeldre ikke tenker over og som en kan få veiledning på. Det er mange ting en bør tenke gjennom og ta et bevisst valg til lenge før problemet oppstår. Mange foreldre burde hatt kurs, spesielt i grensesetting. 

Hvordan ligger forholdene ellers til rette for å få barn, fast jobb, bosted, livsstil? Det er ikke alle steder det passer inn med et lite barn, selv om en har lyst på. 

Men hvis ting ligger til rette så er det bare å kjøre på, og det kommer nok til å bli topp! Ikke bry deg om hva folk sier, men heller snakk mindre om det og planlegg mellom dere. Det må jo ikke skje om en mnd, 26 er fortsatt ungt. 

Lykke til ts!

Anonymkode: bcc35...2f4