Høytid og sorg/savn

[ella.P]

Det er ikke til å komme bort fra at høytider bringer frem sterkere minner om de som er borte. Jeg mistet min mor i februar for 3 år siden (69 år gammel) - min eldste sønn døde samme år i mai - bare 23 år gammel.

Min far døde rett før jul for 20 år siden.

Julen hvor vi tilbrakte tid sammen - bringer frem minnene over de som er borte - enda sterkere enn til daglig.

Man lærer seg over tid å leve med sorgen, i hverdagen. Når det er høytid, spesielt jul, kommer tankene og savnet for fullt. Man kjemper og gjør så godt man kan å fokusere på minnene over de gode tidene som man har hatt sammen. Jul har ikke vært det samme de siste årene. Jeg har pr idag - 3 år, snart 4 år etter, fremdeles problemer med å se på bilder enkelte dager. Er nok redd for mine egne reaksjoner.

Men utrolig nok - livet går videre. Man tar en dag av gangen, så en til.....og plutselig er dager blitt til år. Man glemmer aldri de som er borte, men det "store åpne såret i sjela" blekes heldigvis litt.

Det blir jul iår og. Første året sia 2000 hvor jeg føler litt glede ved å pynte og stelle til jul. Det føles faktisk bra.

[Saeria]

[Arkana]

Ja, julen er koselig, men også trist når det er noen som mangler. Dette blir første jul uten Pappa, som døde i påsken i år. Det blir ekstra trist å måtte overta alt det som han gjorde, og som gjorde at julen alltid ble spesiell. Jeg gleder meg likevel til å feire jul, gleder meg til pyntingen, den gode maten, latteren rundt bordet om kvelden når vi spiller spill og koser oss. Vi skal le og ha det gøy, selv om det blir trist.

[org]

Ja, jula er ei tung tid.

Men likevel, kos deg så godt du kan, det skal jeg også klare!

[tøbba]

Det er godt å høre at det går bedre etterhvert

[Eponine]

Dette er første julaften uten min samboer som døde i år av kreft. Det blir nok ingen veldig hyggelig jul tror jeg :veldigsur:

[Gjest Reg bruker i i]

Min mor er heller ikke med oss på julaften lenger..... :-(