Venneløs stedatter

[AnonymBruker]

Jeg har verdens søteste stedatter, men synes så synd på henne for virker som om hun ikke har venner. Hun er 12 år og nå i påsken har hun ingen planer med noen. Hun blir derfor sittende her hjemme og kjede seg dag ut og dag inn. Både stesønnen min på 8 og vårt fellesbarn på 4 har avtaler med venner på ulike dager. Prøvde i dag og gå gjennom klassevenninnene  for å høre om de var henne og om hun ville finne på noe med de, men da er det tja, vet ikke, kanskje. Hun er nok noe sær og vil helst ha en venninne som bare prioriterer henne. Er dette normalt? Når jeg var 12 var vi ute dagen lang med en flokk venner. 

Anonymkode: 9e091...81f

[Vera]

Uff, ikke kjekt  Kanskje hun har blitt avvist så mange ganger, og derfor lar være å spørre om noen vil finne på noe - for å slippe følelsen av å bli avvist på ny? 

Hva om dere arrangerer en "vennekveld"? Inviterer et par jenter (eller gutter) (eller begge deler) over på feks taco (genial rett ifht at alle får bli med å kutte opp grønnsaker, steke osv - MYE sosialt, og lett å bygge relasjoner i matlaging) Så passer dere voksne på at jentene lager avtaler andre dager i samme slengen - spør litt om hva de andre jentene skal videre i påsken, og dersom de har planer så slenger dere ut "bli med dem du også **** da vel!" Av og til må de voksne gi en hjelpende hånd til barna som ikke er frempå selv. 

Har dere hovedomsorgen for jenta? Eller er hun på en ny plass hvor det ikke er feks klassekompiser hos dere? 

[AnonymBruker]

Hva med å invitere barn av dine venner, nabobarn eller barn fra fritidsaktivitet? 

Anonymkode: eca44...28d

[Gjest HanenIFlokken]

Fritidsaktiviteter er plasser barn ofte treffes og blir kjent utenom skolen. Kanskje det er noen aktiviteter hun vil være med på og treffe andre der?

[AnonymBruker]

Da jeg var på samme alder, hadde jeg ingen venner. Dersom moren min hadde påpekt det, og presset på at jeg måtte finne på noe med vennene mine, hadde hun klippet over den siste livbøyer jeg hadde, nemlig at ensomheten min ikke var synlig for andre. Så helt ærlig - la henne være i fred, men ta henne på alvor dersom hun bestemmer seg for å snakke med deg. 

Anonymkode: c860b...740

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har verdens søteste stedatter, men synes så synd på henne for virker som om hun ikke har venner. Hun er 12 år og nå i påsken har hun ingen planer med noen. Hun blir derfor sittende her hjemme og kjede seg dag ut og dag inn. Både stesønnen min på 8 og vårt fellesbarn på 4 har avtaler med venner på ulike dager. Prøvde i dag og gå gjennom klassevenninnene  for å høre om de var henne og om hun ville finne på noe med de, men da er det tja, vet ikke, kanskje. Hun er nok noe sær og vil helst ha en venninne som bare prioriterer henne. Er dette normalt? Når jeg var 12 var vi ute dagen lang med en flokk venner. 

Anonymkode: 9e091...81f

Hver gang når du var 12 år - eller den gang da du var 12 år?

Hallo, 12 år er jo nettopp alderen der mange trekker seg innover! 

Hun er jo ikke sær bare fordi du ikke forstår slikt...

Håper hennes mor og far kan hjelpe henne på vei! 

 

Anonymkode: d44df...2d3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var på samme alder, hadde jeg ingen venner. Dersom moren min hadde påpekt det, og presset på at jeg måtte finne på noe med vennene mine, hadde hun klippet over den siste livbøyer jeg hadde, nemlig at ensomheten min ikke var synlig for andre. Så helt ærlig - la henne være i fred, men ta henne på alvor dersom hun bestemmer seg for å snakke med deg. 

Anonymkode: c860b...740

Enig i dette. Fikk masse skyldfølelse siden jeg ikke hadde venner og ikke klarte å få venner. Moren min tok det konstant opp. Føltes ikke godt. 

Men TS du kan prøve litt i det stille  Type gi henne alternativer "har du lyst til å dra på kino med en venninne eller ha spillekveld med familie?" istedenfor å spørre om hun kun har lyst til å dra på kino. 

Anonymkode: 139c9...659

[AnonymBruker]

Ta henne med på meningsfulle gøye aktiviteter selv!

svømmehall,badeland, kino, kafe, butikk hun interesserer seg for, spill sammen, les bøker, la henne oppleve egen mestring, hva med noe dere ikke har gjort tidligere? klatring, kano?

Positive opplevelser og følelse av mestring skaper videre gode egenskaper som igjen fører til sosial kompetanse. Dere er de voknse, det er nå dere har sjangsen til å bidra, årene går fort.

Anonymkode: 0c18f...f81

[AnonymBruker]

Sosial trening er veldig viktig i den alderen, venner eller ei. Jeg personlig tar ikke lett på slike ting, fordi jeg vet hvor viktig det er. Ville engasjert med 110 prosent for endring, men startet i det små, med fokus på mestring og gode opplevelser. Gjorde det selv da min var 12, kan love deg det gir resultater på sikt. Stå på!

Anonymkode: 0c18f...f81

[skruf]

På 11.4.2017 den 21.44, AnonymBruker skrev:

Da jeg var på samme alder, hadde jeg ingen venner. Dersom moren min hadde påpekt det, og presset på at jeg måtte finne på noe med vennene mine, hadde hun klippet over den siste livbøyer jeg hadde, nemlig at ensomheten min ikke var synlig for andre. Så helt ærlig - la henne være i fred, men ta henne på alvor dersom hun bestemmer seg for å snakke med deg. 

Anonymkode: c860b...740

Dette. 

Eldste datteren min hadde en periode på slutten av barneskolen hvor hun ikke hadde noen venner. De venninnene hun hadde endret seg veldig i den alderen og "vokste" fra henne. Hun var fortsatt litt "barnslig", så de vokste rett og slett fra hverandre.

Jeg stresset litt over dette, for hun satt inne hele tiden. Jeg ville jo at hun skulle være sosial å ha det kjekt. 

Heldigvis så har vi et veldig nært forhold, og hun har alltid vært åpen med meg, så hun sa til meg at når jeg spurte om hun ikke skulle ringe noen for å høre om de ville finne på noe istedet for å sitte inne hele tiden så fikk hun det bare enda vondere og følte seg mere ensom. Jeg brukte mye tid sammen med henne den perioden der. Så filmer, gikk på turer, reiste på weekendturer, snakket mye sammen. Heldigvis så løste det seg da hun begynte på ungdomskolen i en ny klasse. 

Ikke stress over dette ts, og iallefall ikke sammenlign henne med ditt barn og fellesbarnet. Ingen unger er like. 

Påsken er familietid, så håper dere finner på mye kjekt sammen med alle barna i de dagene som kommer nå. La henne få ei koselig påske der hun får oppleve noe, ikke at hun bare sitter alene på rommet sitt. Trenger ikke være dyrt, det er alltid mye koselig man kan finne på sammen med barna i nærområdet eller hjemme. 

Endret 13. april 2017 av skruf

[AnonymBruker]

Stedatter har også hatt en slik periode, trakk seg mye unna til nettet på rommet sitt. Til slutt skjedde det noe, og det kom fram at hun ble holdt utenfor miljøet etter å ha kommet i ny klasse og også ble utsatt for negative bemerkninger og kroppsspråk. Da dette kom fram, har hun blitt mye gladere. Foreldrene har hjulpet med å sette ting i perspektiv og tolke situasjonen annerledes. Hun selv har brukt mye energi på å skjule situasjonen, pga skam, ødelagt selvtillit og følelse av skyld fordi hun ikke ble godtatt. Åpenheten og støtten og ufarliggjøringen av å ha en utfordrende periode sosialt gjør at hun i hvertfall har skjønt at hun ikke trenger å føle skam og skjule det for foreldrene. Hun har heldigvis gode venner fra en tidligere klasse, så hun er ikke helt avskåret. Foreldrene stiller opp for at hun skal ha gode dager når hun er hjemme. Det kan også hende at din stedatter er introvert og foretrekker å ha mye alenetid, samtidig som hun kanskje har lett for å ikke føle seg så ønsket og forholder seg litt passiv overfor jevnaldrende? Ikke press henne, og ikke vis henne masse forventninger om at hun skal være så og så vellykket og aktiv sosialt. Hun må få føle at det er rom for hennes liv slik det er, og at dere er glade i henne og er der for henne om hun trenger hjelp.

Anonymkode: 7602f...927

[AnonymBruker]

Uff, for all del, ikke påpek det, prøv å invitere jenter i klassen ol, det blir bare verre for henne( det blir veldig synlig at hun ikke har venner- og det i den alderen er fryktelig vondt). 

Prøv heller å kos dere sammen, ta en tur i svømmehall, ut å spis, handle klær, finn turopplegg med Turlag og slike ting. Hun trenger familien,og har behov for å finne ro og trives der, uten at dere sier noe om at hun må ut å finne på noe med andre, få venner ol. Det går seg nok til, snart u. Skole. Da kan dere heller være litt "på". 

Anonymkode: ec305...b84

[cmd]

Du kan komme med forslag men IKKE spør alltid/hverdag. Det er den alderen som kan fort bli irritert. 
Så vær litt forsiktig og foreslå om å gjøre noe sammen, eller hun kan evt. ta med hennes venninne, bowling, kino etc.

[AnonymBruker]

Er du 100% sikker på at hun er ensom? Du vet, ensomhet er en følelse og måles ikke i antall venner og påfunn eller hva voksne tenker.

Selv opplevde jeg mye mas fra voksne om å sosialisere enda jeg ikke hadde noe ønske om det. 

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var på samme alder, hadde jeg ingen venner. Dersom moren min hadde påpekt det, og presset på at jeg måtte finne på noe med vennene mine, hadde hun klippet over den siste livbøyer jeg hadde, nemlig at ensomheten min ikke var synlig for andre. Så helt ærlig - la henne være i fred, men ta henne på alvor dersom hun bestemmer seg for å snakke med deg. 

Anonymkode: c860b...740

Helt enig!

Anonymkode: 1a6bd...9f5

[AnonymBruker]

5 timer siden, skruf skrev:

Dette. 

Eldste datteren min hadde en periode på slutten av barneskolen hvor hun ikke hadde noen venner. De venninnene hun hadde endret seg veldig i den alderen og "vokste" fra henne. Hun var fortsatt litt "barnslig", så de vokste rett og slett fra hverandre.

Jeg stresset litt over dette, for hun satt inne hele tiden. Jeg ville jo at hun skulle være sosial å ha det kjekt. 

Heldigvis så har vi et veldig nært forhold, og hun har alltid vært åpen med meg, så hun sa til henne at når jeg spurte om hun ikke skulle ringe noen for å høre om de ville finne på noe istedet for å sitte inne hele tiden så fikk hun det bare enda vondere og følte seg mere ensom. Jeg brukte mye tid sammen med henne den perioden der. Så filmer, gikk på turer, reiste på weekendturer, snakket mye sammen. Heldigvis så løste det seg da hun begynte på ungdomskolen i en ny klasse. 

Ikke stress over dette ts, og iallefall ikke sammenlign henne med ditt barn og fellesbarnet. Ingen unger er like. 

Påsken er familietid, så håper dere finner på mye kjekt sammen med alle barna i de dagene som kommer nå. La henne få ei koselig påske der hun får oppleve noe, ikke at hun bare sitter alene på rommet sitt. Trenger ikke være dyrt, det er alltid mye koselig man kan finne på sammen med barna i nærområdet eller hjemme. 

Du er definitivt KG's beste mor!

Blir alltid glad av å lese innleggene dine <3

Anonymkode: 1a6bd...9f5

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sosial trening er veldig viktig i den alderen, venner eller ei. Jeg personlig tar ikke lett på slike ting, fordi jeg vet hvor viktig det er. Ville engasjert med 110 prosent for endring, men startet i det små, med fokus på mestring og gode opplevelser. Gjorde det selv da min var 12, kan love deg det gir resultater på sikt. Stå på!

Anonymkode: 0c18f...f81

hvordan gjorde du det? hva slags aktiviteter o.l

Anonymkode: 62d4c...bd6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvordan gjorde du det? hva slags aktiviteter o.l

Anonymkode: 62d4c...bd6

Husk at dette er en stedatter! Å komme inn i familien og tvinge unger til å sosialisere er ikke nødvendigvis velkomment! Jeg synes jeg ser litt for mange av de trådene med stemødre som vet hva som er best for hans barn. Og metoden er ikke nødvendigvis god i første omgang, da det dreier seg om å presse barn til noe de kanskje ikke ønsker.

Anonymkode: 1a6bd...9f5

[Rosalie]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvordan gjorde du det? hva slags aktiviteter o.l

Anonymkode: 62d4c...bd6

Påsken er jo ideell for sosial trening, da det er spillenes høytid. Brettspill og kortspill. Lange frokoster. Samle familien, legg vekk nettbrett og mobiler, vær helt til stede i samværet. 

[AnonymBruker]

Jeg var også ensom i den alderen der, og har alltid tenkt at det var synd at INGEN sa noe, i alle fall foreldrene mine syntes ikke å bry seg om det. Jeg skulle ønske de hadde sagt noe, om ikke annet oppmuntret meg og sagt at det ville bli bedre. For jeg endte opp med å tenke at det er slik det skal være, at jeg ikke har venner er bare slik det er og ikke mulig å gjøre noe med... Men det er jo en balansegang, selvsagt. Og det er mange måter å ta det opp på.

Anonymkode: 2d4fa...232

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. 

At hun er min stedatter har ingen betydning. Pga mor og far begge jobber turnus og pendler bor alle ungene hos meg en uke hver måned, der jeg følger opp både skolemøte og legetime så jeg ser på de nesten som egne. Har supert forhold til barnas mor og tenke seg til, moren er ikke redd for at ungene her har en ekstra ressurs i livet sitt som er glad i dem og vil deres beste. Så dere som måtte kommentere at hun er stedatter, det er helt uten betydning. 

 

Dere andre, jeg prøver å ikke mase på henne. Men vi bor på et lite sted, så når vi er ute å går turer etc møter vi ofte flokker med andre barn på hennes alder og jeg ser hun blir litt stresset av det. Jeg nevner ikke ensom, men spør i en hverdagslig tone om hun har gjort noen planer med jentene i klassen i påsken f.eks. Det spør jeg guttungen om også. Minsten er bare 4 så han gjør jeg selv avtaler for. Vi skal på litt skogsturer i påsken, ellers blir det litt besøk, men desverre har våre venner bare mindre barn. 

Jeg er ikke særlig glad i spill, men skal spørre henne om hun har lyst til det og ellers ta rådene fra dere som har opplevd dette selv med meg. Tusen takk. En vil jo så gjerne at batna skal ha det bra 😊❤

Anonymkode: 9e091...81f