Familemedlem som skader seg selvd

[AnonymBruker]

Jeg har et familiemedlem som skader seg selv. Vedkommende har selv innrømmet at det har skjedd ved to anledninger. Vedkommende bor et stykke unna, så det er vanskelig å få noen god oversikt.

Selv er jeg voksen, og det er vedkommende også (relativt ung). Jeg veier hele tiden for og i mot å fortelle det til morgen (som jeg kjenner best). 

For:

1. Dette er veldig alvorlig

Mot:

1. Vedkommende har fortalt det til meg i fortrolighet og det er kanskje viktigere enn noe. Gang at h*n har noen å stole på

2. Moren kommer til å prøve å fikse situasjonen selv - noe som sannsynligvis kommer til å gjøre den verre. 

3. Moren bor langt unna og kan ikke gjøre noe uten å flytte vedkommende tilbake dit hun bor, noe som vil medføre total umyndiggjøring.

 

jeg vet ikke hva som veier tyngst her. Noen med erfaring som kan hjelpe meg?

Anonymkode: 08b6b...c09

[EvaLena]

Ringe fastlegen til vedkommende og si ifra. Du kan ikke ta hensyn til fortroligheten her. Personen trenger hjelp før det er for sent.

Endret 7. april 2017 av EvaLena

[AnonymBruker]

Jeg synes også du burde si i fra til noen, men moren er nok neppe den rette personen å ta dette opp med. Hun har neppe mye kunnskap om denne måten å takle smerte på, og vil kunne si og gjøre ting som virker mot sin hensikt.

Anbefaler som vedkommende over her at du tar kontakt med personens fastlege og forklarer din bekymring. Fastlegen vil kunne gjøre en vurdering av situasjonen, og sette inn nødvendige tiltak. Selvskade er et uttrykk for følelser på avveie, så her trenger vedkommende hjelp til å finne andre mestringsstrategier - og da er nok neppe mor den rette..

Anonymkode: c7ad2...dd9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes også du burde si i fra til noen, men moren er nok neppe den rette personen å ta dette opp med. Hun har neppe mye kunnskap om denne måten å takle smerte på, og vil kunne si og gjøre ting som virker mot sin hensikt.

Anbefaler som vedkommende over her at du tar kontakt med personens fastlege og forklarer din bekymring. Fastlegen vil kunne gjøre en vurdering av situasjonen, og sette inn nødvendige tiltak. Selvskade er et uttrykk for følelser på avveie, så her trenger vedkommende hjelp til å finne andre mestringsstrategier - og da er nok neppe mor den rette..

Anonymkode: c7ad2...dd9

Fastleger kan velge å ikke forholde seg til denne typen bekymringsmeldinger. Det vil nemlig helt klart føre til mistenksomhet og manglende tillit hos den fastlegen primært skal hjelpe, pasienten. 

 

Anonymkode: cbf1b...0a5

[Gjest gjestvest]

Hei TS

Jeg forstår at dette er en svært vanskelig situasjon.
Vedkommende har fortalt noe i fortrolighet: H*n har vist deg tillit. Tilliten er vist deg av en grunn. Du trenger å finne ut hvorfor det ble nettopp deg. Når du vet svaret vil du også kunne vite hvordan du kan være til hjelp.

Endret 7. april 2017 av gjestvest
skrivefeil

[AnonymBruker]

Er det skade hvor det er reell fare for permanente skader, eller er det "katteklor"? Jevnt over, så setter jeg fortrolighet svært, svært høyt, i stor grad pga at den har blitt brutt så mange ganger ang meg og mitt at jeg har pr dags dato ingen jeg kan snakke med om annet enn vind og vær.

 

Anonymkode: 4ea21...541

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som det vil hjelpe å fortelle det til moren. Noen ganger vil ikke det å fortelle andre hva du har hørt gi bedre resultater enn hemmelighold. Noen ganger kan man ikke endre det som er, selv om man vet om det. Det virker som om du har et inntrykk av at du ka gi ballen videre til noen andre slik at du er fratatt ansvar, men du risikerer å forverre ting på mange måter. Om du vil gjøre noe, er det bedre å være der for vedkommende og eventuelt oppmuntre til at den selv sier fra til fastlege

Anonymkode: b57f7...263

[Tibbie]

Hun er ung, sliter med å finne seg selv og opplever motgang i livet. At du forteller dette til mora som du tror vil gjøre alt mye verre, er kanskje ikke så lurt. Sannsynligheten for at vedkommende synes at det er litt pinlig og ubehagelig at folk vet om selvskadingen er stor, så jeg ville hatt respekt for fortroligheten. Men hun ville ikke nevnt det med mindre hun tror hun trenger hjelp eller råd.

Om jeg var deg hadde jeg tatt kontakt med den lokale Utekontakten (eventuelt helsesøster om det ikke er utekontakt der) for å be om råd. De er der for å hjelpe ungdom som sliter med alt fra å passe inn til familieproblemer. Kanskje du kan tilby henne å bli med henne en tur, om det er mulig for deg å komme deg dit?

Nå som du vet om det og ikke kan si det til mora, så må du gjøre noe. Om hun en dag går for langt med selvskadingen, så kommer du neppe til å bli tilgitt for å ikke ha gjort noe... Lykke til!

 

[AnonymBruker]

Moren kommer jo til å finne ut av det på et eller annet tidspunkt (som min gjorde), men om noen hadde fortalt moren min at jeg gjorde det, hadde jeg aldri betrodd meg til vedkommende igjen. 

Selvskading er et symptom på noe annet. Det du kan gjøre er å oppmuntre vedkommende til å få hjelp.

Anonymkode: 94d78...e70

[AnonymBruker]

Selvsagt forteller du moren. Hun er psykisk syk hun som skader seg og det kan bli mye, mye verre om hun ikke får adekvat hjelp. Har du virkelig lyst å risikere å få ett liv på samvittigheten for å unngå å bryte tilitt? Hun får det iallefall ikke bedre om ingen vet noe.

Ett liv er vel definitivt tyngst her. Fatter ikke at det er mulig å ikke se det selv.

Anonymkode: d10df...4dc

[AnonymBruker]

På 7.4.2017 den 22.19, EvaLena skrev:

Ringe fastlegen til vedkommende og si ifra. Du kan ikke ta hensyn til fortroligheten her. Personen trenger hjelp før det er for sent.

TS her: Vedkommende bor i Storbritannia og har ikke fastlege. Det gjør situasjonen litt vanskeligere.

glemte å si det innledningsvis, men vedkommende går til samtaleterapi hos psykolog. 

Anonymkode: 08b6b...c09

[AnonymBruker]

På 8.4.2017 den 0.52, AnonymBruker skrev:

Er det skade hvor det er reell fare for permanente skader, eller er det "katteklor"? Jevnt over, så setter jeg fortrolighet svært, svært høyt, i stor grad pga at den har blitt brutt så mange ganger ang meg og mitt at jeg har pr dags dato ingen jeg kan snakke med om annet enn vind og vær.

 

Anonymkode: 4ea21...541

Det er nok mer snakk om "katteklor". Det var rødt. 

Anonymkode: 08b6b...c09

[AnonymBruker]

Katteklor er faktisk like alvorlig. Fint at vedkommende går til psykolog. Det du kan gjøre er å støtte og oppmuntre

Anonymkode: 94d78...e70

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt forteller du moren. Hun er psykisk syk hun som skader seg og det kan bli mye, mye verre om hun ikke får adekvat hjelp. Har du virkelig lyst å risikere å få ett liv på samvittigheten for å unngå å bryte tilitt? Hun får det iallefall ikke bedre om ingen vet noe.

Ett liv er vel definitivt tyngst her. Fatter ikke at det er mulig å ikke se det selv.

Anonymkode: d10df...4dc

Men nå antar du at alt får en lykkelig slutt om hun sier det til moren. Ikke alle mødre er forståelsesfull, snille eller vet hva de skal gjøre med psykiske problem. I verste fall kan det å si fra få moren til å legge så mye press og skyld på datteren at det er det som gjør det verre eller driver henne til selvmord. 

Anonymkode: b57f7...263

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her: Vedkommende bor i Storbritannia og har ikke fastlege. Det gjør situasjonen litt vanskeligere.

glemte å si det innledningsvis, men vedkommende går til samtaleterapi hos psykolog. 

Anonymkode: 08b6b...c09

Det gjør det betydelig vanskeligere, og lettere. Vedkommende har trolig gått ut fra at du ikke har reell mulighet til å få satt igang tvangstiltak, og har hatt behov for å lufte seg hos noen de ser som trygg. Personlig, hadde jeg blitt "sladret på" når jeg drev på med selvført smerte i den grad? Så hadde det uten tvil kostet meg vettet.

Spør vedkommende hva som de ønsker fra deg, og ta det derfra.

Anonymkode: 4ea21...541