Eksen tok "vårt" navn

[Rotemor]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Siden du faktisk ikke har kontakt med han så er det vel ikke noe stress. Selvom jeg skjønner det stikker. Men hadde du bodd i samme gate og hørt navnet eller vært kompis med han så hadde det vært noe annet. Nå har du flyttet og startet et nytt liv. Så da kan du faktisk bare overse det 😊 han likte navnet. Som du sa så var det deres navn. Like mye ditt og like mye hans selv om det går i din familie. 

Anonymkode: 4c444...f36

Helt enig i dette.

Det gjelder å ikke henge seg opp i.

[Gjest ClickB4it]

4 minutter siden, Millimani skrev:

Dere likte navnet bagge to. Det var vel du som foreslo det navnet for din og din eks sitt barn som skulle komme. At han har valgt det navnet på et barn han har fått senere er da ikke noe å syte for! Han ville kalle opp det barnet som ikke ble fullbyrdet i magen din, og det barnet var like mye hans barn som det var ditt barn. Det står respekt av å kalle opp det barnet! Hvis du får et nytt barn senere er det da også fullt opp til deg, - selv om eksen din har brukt det navnet på sitt nye barn kan du fint gjøre det samme når du får et barn selv. Kan ikke se for meg at noen nekter deg det, og eksen din er uansett ute av livet ditt så hans mening skal du ikke bry deg om. Han vet like godt som deg at det navnet ønsket dere to å bruke på barnet deres som ikke fikk leve. 

Hvor i all verden er det TS syter? Hun understreker jo selv at hun ser at dette kan være en merkelig ting å reagere på. Man kan ikke noe for følelsene sine, og hun trengte vel å lufte dem et sted, da. Maken så ubetenksomme noen av dere er!

Jeg skjønner godt at dette er opprørende og leit, en sånn type sorg går ikke over, den tar en annen form. Du er verken teit eller idiotisk, TS, jeg tror du bare er veldig menneskelig

[Vera Vinge]

Jeg syns det er litt rart å gjøre, ja, når det var du som lanserte navnet, som er brukt i din familie. Samtidig, når en mann forlater deg mens du sørger kun to mnd etter spontanaborten, er vel ikke dette sjokkerende? Jeg syns han kunne latt det være, da, det er jeg enig i.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Joppeline skrev:

Skjønner at det føles utrolig trist for deg, men kanskje var en trøst for eksen din å kalle opp det nye barnet etter deres som ikke overlevde? Det var vanlig før i tiden å kalle opp nye barn etter søsken som døde, så kanskje dette er en normal måte å komme over tapet på?  

Men med en ny dame??? Tenker litt på den nye dama, hvordan ville du fælt det hvis ditt barn ble kalt opp etter et barn din mann har med sin ex???

Anonymkode: 6d8d1...1e5

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eksen og jeg prøvde å få barn lenge før jeg ble gravid. Sorgen var enorm da jeg mistet, jeg gled inn i noe jeg i ettertid har forstått var en depresjon, og omtrent to måneder etter spontanaborten valgte han å gå fordi han (med hans ord) "ikke fikset" at jeg var lei meg "hele tiden". Han har et barn fra et tidligere forhold.

Ting var stygge mellom oss frem til jeg for et par år siden valgte å kutte all kontakt fullstendig. Jeg flyttet fra byen, og har det mye bedre med meg selv i dag, tenker minimalt på alt som skjedde den gangen.

Nylig fikk jeg vite at han har blitt far igjen. Jeg ble overrasket over hvordan det stakk i hjertet. Enda mer opprørt ble jeg da jeg fikk vite at han har gitt barnet det navnet vi snakket om å gi vår lille! Det er et navn som har gått i arv i min familie, jeg husker hvor glad jeg ble da han sa at han likte det. Kanskje er det teit av meg å reagere, men jeg synes det er temmelig spesielt og direkte ufølsomt gjort. Er jeg helt idiot? Det er selvfølgelig ingenting jeg kan si eller gjøre, jeg bare...jeg mistet såpass sent at i mitt hode tilhører det navnet det barnet. Selv om min eks viste seg å være dust, så trodde jeg likevel han var omtenksom nok til å i hvert fall ta opp telefonen og informere meg. Alt i alt var det vel hell i uhell at jeg ikke er bundet til ham på noen måte lenger. Men vi fikk et barn sammen. Det barnet levde ikke, men det var et lite minimenneske. 

Anonymkode: 53bb6...e96

Men hvis dere kuttet all kontakt, hvordan fikk du vite hva hans nye barn heter? Og hvorfor skulle han ha kontaktet deg om det hvis dere ikke snakker med hverandre? 

Anonymkode: 37301...9d5

[AnonymBruker]

Syns det er helt greit all den tid dere har kuttet all kontakt og bor ulikt sted. Hadde han og ny samboer bodd hundre meter nedi gata og vanket i samme omgangskrets så syns jeg det hadde vært litt underlig. For øvrig ser jeg ingen grunn til at han skal ringe deg, hvordan samtale hadde det blitt? "Æda, bæda jeg er blitt far og du er fremdeles barnløs"?

Anonymkode: 6f7b5...1cc

[AnonymBruker]

Husk at det var ikke "bare" du som mistet barnet deres! Han mistet også et barn! Et barn han skulle bli pappa til! Kan godt hende det har vært vanskeligere for ham i den tiden etterpå tapet, enn hva du oppfattet i din sorg. Det er ikke uvanlig at par går fra hverandre når man mister felles barn, nettopp fordi man sørger ulikt. 

 

Jeg kan forstå at det navnevalget stikker inni deg, men det barnet deres (inkludert navnet) var en felles drøm dere hadde. Du eier ikke det navnet, og kan fremdeles kalle opp eventuelle fremtidige barn med det navnet hvis du skulle være heldig å få andre barn.

Anonymkode: 0164e...ddd

[brownbrown]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har vel ikke sagt at hun eier navnet og at dette er ulovlig og skal kontakte politiet.

Det er bare rett og slett sosiale regler - uskrevne regler. Sånt gjør man egentlig ikke

Anonymkode: 048f4...5b6

hva ? er det en uskreven regel at fordi exen hadde valgt et navn i ditt tidligere forhold så kan man ikke velge det samme senere når man er gått videre ? enda en tråd hvor følelsene til kvinner går over logikk og fornuft.

kan jeg liksom ikke spise på egon med min nye dame ettersom jeg var på date der med en annen kvinne tidligere ? like dumt

[Ulrikke]

Jeg har faktisk vært borti noe av det samme! En eks-samboer av meg brukte navnet vi snakket om til vårt felles barn som vi mistet (før fullgått svangerskap). Jeg reagerte annerledes.... Jeg synes det var koselig at han fortsatt var så glad i navnet at han overtalte(?) sin kone til å bruke det. Navnet var opprinnelig mitt forslag og fra min "side", men det er fortsatt et navn som finnes i alle navnebøker osv...

Jeg fikk barn før ham og valgte et annet navn. Min samboer likte ikke navnet kjempegodt, og en del av meg følte at det navnet allerede var fosteret som ikke fikk leve sitt... Men da min eks fikk barn et par år etter, fikk barnet altså dette navnet. Og jeg syntes, og synes fortsatt, at det er koselig!

Vi har bare ørlite kontakt i dag, så det hadde ikke spilt noen rolle om våre barn het det samme. 

Jeg kan forsåvidt kanskje forstå at det kan stikke litt, men jeg anbefaler deg å ikke la det gå inn på deg.... Det falt ikke meg inn engang da jeg opplevde det  Mulig forskjellen ligger i bruddet.... Vi hadde ikke noe "stygt" brudd, men det høres ut som om det var litt verre hos deg... Allikevel, hev deg over det og la det være!

[Peter007]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eksen og jeg prøvde å få barn lenge før jeg ble gravid. Sorgen var enorm da jeg mistet, jeg gled inn i noe jeg i ettertid har forstått var en depresjon, og omtrent to måneder etter spontanaborten valgte han å gå fordi han (med hans ord) "ikke fikset" at jeg var lei meg "hele tiden". Han har et barn fra et tidligere forhold.

Ting var stygge mellom oss frem til jeg for et par år siden valgte å kutte all kontakt fullstendig. Jeg flyttet fra byen, og har det mye bedre med meg selv i dag, tenker minimalt på alt som skjedde den gangen.

Nylig fikk jeg vite at han har blitt far igjen. Jeg ble overrasket over hvordan det stakk i hjertet. Enda mer opprørt ble jeg da jeg fikk vite at han har gitt barnet det navnet vi snakket om å gi vår lille! Det er et navn som har gått i arv i min familie, jeg husker hvor glad jeg ble da han sa at han likte det. Kanskje er det teit av meg å reagere, men jeg synes det er temmelig spesielt og direkte ufølsomt gjort. Er jeg helt idiot? Det er selvfølgelig ingenting jeg kan si eller gjøre, jeg bare...jeg mistet såpass sent at i mitt hode tilhører det navnet det barnet. Selv om min eks viste seg å være dust, så trodde jeg likevel han var omtenksom nok til å i hvert fall ta opp telefonen og informere meg. Alt i alt var det vel hell i uhell at jeg ikke er bundet til ham på noen måte lenger. Men vi fikk et barn sammen. Det barnet levde ikke, men det var et lite minimenneske. 

Anonymkode: 53bb6...e96

Jeg tenker du har litt for mye følelser for det som har vært. Jeg tviler på hvor mye videre du er kommet I livet. Jeg forstår det var en vanskelig tid med det som hendte. Fosteret  du aborterte var ikke definert som et barn, dette må du ta I betraktning. Dere var ikke foreldre. Han som skulle bli far ble faktisk ikke far. Du ble ikke mor. 

Jeg tenker at han som har blitt far nå er kommet videre; siden han har valgt det tenkte navnet dere hadde planer om. Det er en nok et vakkert minne for han, og forbinde fosteret som ble abortert til barnet han nå er far til. 

Du kan også se på det som en heder til deres foster som ble abortert. Du kan være stolt over at han ikke har glemt. Det betydde faktisk noe for han det dere hadde sammen. 

Forsøk se navnevalget på en ny måte og ikke som nå. Kom deg videre. 

Dette er velment.

 

Endret 6. april 2017 av Peter007

[AnonymBruker]

Er navnet så spesielt at den nye dama ikke kunne finne dette selv?  Ei venninne brukte navnet hun og eksen planla, husker folk hengte seg opp I det og

Anonymkode: db085...a49

[AnonymBruker]

Dette er jo litt mer spesielt. Hadde de planlagt navn uten at hun ble gravid hadde det vært annerledes. Men dette var et foster. Så jeg syntes faktisk han er respektløs! Skjønner at dette stikker ts

Anonymkode: 3d5cb...862

[AnonymBruker]

Synes bare at det er positivt jeg.

Anonymkode: 15295...64d