Sluttet på antidepressiva, GRUSOMT!

[AnonymBruker]

For noen dager siden tok jeg de siste miligrammene som var igjen av Cipralex, etter en svært langsom nedtrapping i samråd med lege. Nå har abstinensene kicket inn og det er helt j*vlig! "Strømstøt", noen ganger rykninger og skjelvinger, ekstrem luktesans, hodepine, lyssky (vært hos 2 øyeleger, de finner ingenting???), kvalme ... Virker også som jeg har ekstremt mye undertrykket gråt og følelser, etter 3 år på antidepressiva. Skal meget lite til før jeg blir sentimental, kan være bare et bilde på Facebook. 

Jeg har aldri vært særlig deprimert før (brukte pillene for angst) og det ikke fare for mitt liv nå heller, men er nedfor nå på grunn av alle plagene som har oppstått. Vet liksom ikke om jeg faktisk er blitt fysisk syk, eller om det virkelig abstinensene som er slik. 

Noen lignende erfaringer som kan berolige meg litt? Vil dette gå over???

 

Anonymkode: 4daf6...d97

[AnonymBruker]

Ja det vil helt sikkert gå over. Det kan jeg garantere deg. Noen får det dessverre slik som deg selv om de trapper sakte ned, men om et par uker tror jeg det meste skal være gjort, du må dessverre bare være litt tålmodig nå.

Anonymkode: ad953...8f4

[AnonymBruker]

Først kan jeg si at det vil gå over. Abstinenser er forferdelig! Men så fort kroppen lærer at den ikke får mer så vil det avta, som med de fleste andre avhengighetsskapende midler  det jeg har funnet ut at hjelper er å prøve å flytte fokus. Jeg bruker strikking og trening hvis jeg er i en periode hvor jeg trenger å fokusere på noe annet. Så om du så løper til du har blodsmak i kjeften eller skrur bil så gjør det så mye du kan i denne perioden. Veit det ikke akkurat frister, men det hjelper! Prøv også en ting jeg lærte sv psykologen for å roe hjernen. Hvis du går deg en tur, se på ting rundt deg. Et blad som ligger i grøfta, en fugl som flyr osv osv. Hold fokus på den ene tingen i noen sekunder før du flytter fokus på noe annet. 

Anonymkode: 19e19...807

[AnonymBruker]

Det går over, hadde det helt likt.

Anonymkode: a31c9...c5e

[AnonymBruker]

Det er normalt. Hos meg var det verst de første 2 ukene så avtok det med strømstøt. Var helt på bærtur men det blir bedre.

Anonymkode: a4335...639

[Hjertefisk]

Jeg fikk noen milde reaksjoner etter jeg sluttet på Cipralex. Jeg gikk på de bare ett år.
Kjenner igjen det du sier om ekstrem luktesans. Som egentlig er ganske komisk! Klarte av og til ikke å sove om natten, fordi et eller annet luktet så "sterkt". Kvalme og angst-lignende symptomer. Dott i ørene og andre snodige symptomer. Og veldig emosjonell. Det gikk gradvis over etter et par måneder.
Jeg er fortsatt litt over-emosjonell nå ca 6 måneder etter jeg sluttet. Men det er mer typen 'begynne å grine' av noe på tv eller internett. Ellers i hverdagen går det bra.
Jeg tror Cipralexen la en demper, også på sansene, og derfor oppfattet jeg sikkert luktesansen som veldig sterk, mens den i stedet bare var normal. Noe jeg sikkert ikke var vant til. Kan hende det er derfor du også får hodepine og reagerer på lys? Det går helt sikekrt over.

[AnonymBruker]

Takk for svar, jeg skal være mer tålmodig!  Godt å høre at det går over relativt raskt, regner med det er litt individuelt, men får satse på at det skjer fort!

Det med luktesansen var det første jeg la merke til, veldig spesielt... Kunne nesten lukte hvilken parfyme alle på toget brukte, overveldende! Håper det roer seg også, for er ikke interessert i å lukte alle rundt meg sin tåfislukt til enhver tid!! 

Har også merket det med dotter i ørene, og også noen blinkende lys i synsfeltet. 

 

Ts

Anonymkode: 4daf6...d97

[AnonymBruker]

Det tar tid før alt er ute av kroppen og man vender tilbake til en normal uten spor av medisin, men det kommer.  

Anonymkode: 9ed5e...cef

[GratefulOctopus]

Cipralex-seponering er absolutt ikke noe gøy. Særlig de "støtene" er fryktelig ubehagelig. Jeg fikk også følelsen av at jeg så meg selv ovenfra, av og til. Ekkelt. Men heldigvis går det over.  

[AnonymBruker]

Jeg tror det blir verre når du engster deg og tenker mye på det. Ikke at du finner det på altså, men at man rett og slett blir mer var, og at stress og angst gjør at man føler seg dårligere generelt. 

Jeg sluttet på cipralex for en del år tilbake da jeg skulle bytte til ny medisin, og jeg hadde ikke så langsom nedtrapping som deg, litt mer "cold turkey" og jeg fikk nesten ingen abstinens eller seponerings-symptomer med akkurat denne medisinen. 

Husk at det er ikke farlig å gråte! Det er ikke farlig å føle. Hvis du føler du må gråte så gjør det. Det er nok slitsomt å være så emosjonell og føle at man ikke har kontroll over følelsene at man griner av hver minste ting, men det er tross alt ikke farlig, husk det. Og det går over! 

 

Anonymkode: 1270b...5a3

[AnonymBruker]

Antidepressiva kan være fæle å slutte på. Når jeg seponerte en av verstingene(Effexor), kom jeg meg ikke en gang ut av senga på nesten to uker. Aldri følt meg så syk i hele mitt liv. Det går over da.

Anonymkode: ecaa6...ae4

[AnonymBruker]

Var forferdelig å slutte på antidepressiva husker jeg. Svimmelhet, ble deprimert og mye rart. Og herregu. Jeg ble sint av den minste lille ting. Var sikkert artig å leve med den uka  

Anonymkode: e3842...a69

[AnonymBruker]

Hvor sterke doser har dere gått på? 

Anonymkode: 62f51...cdd

[AnonymBruker]

Jeg var oppe i 15 mg. Først 10, så 1 år på 15. 

Det som bekymrer meg mest er lysømfindtligheten.. vet ikke om det er antidepressiva-slutten som har forrårsaket det? Noen flere som opplevde det? :-/ 

 

Ts

Anonymkode: 4daf6...d97

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det blir verre når du engster deg og tenker mye på det. Ikke at du finner det på altså, men at man rett og slett blir mer var, og at stress og angst gjør at man føler seg dårligere generelt. 

Jeg sluttet på cipralex for en del år tilbake da jeg skulle bytte til ny medisin, og jeg hadde ikke så langsom nedtrapping som deg, litt mer "cold turkey" og jeg fikk nesten ingen abstinens eller seponerings-symptomer med akkurat denne medisinen. 

Husk at det er ikke farlig å gråte! Det er ikke farlig å føle. Hvis du føler du må gråte så gjør det. Det er nok slitsomt å være så emosjonell og føle at man ikke har kontroll over følelsene at man griner av hver minste ting, men det er tross alt ikke farlig, husk det. Og det går over! 

 

Anonymkode: 1270b...5a3

Takk for støtten 

ts

Anonymkode: 4daf6...d97

[Gjest Vevila]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var oppe i 15 mg. Først 10, så 1 år på 15. 

Det som bekymrer meg mest er lysømfindtligheten.. vet ikke om det er antidepressiva-slutten som har forrårsaket det? Noen flere som opplevde det? :-/ 

 

Ts

Anonymkode: 4daf6...d97

Jeg tror du kan ta det helt med ro. Du kjente ikke noe til dette før nedtrapping? Når jeg sluttet på mine antidepressiva lå jeg på et mørkt rom i en uke, og levde på tørre skiver og vann. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Vevila skrev:

Jeg tror du kan ta det helt med ro. Du kjente ikke noe til dette før nedtrapping? Når jeg sluttet på mine antidepressiva lå jeg på et mørkt rom i en uke, og levde på tørre skiver og vann. 

Gjorde ikke det, det begynte samme dag som jeg sluttet helt. Men siden alle andre sanser ble overveldene, så er det kanskje ikke så rart med lyset heller, haha! Jeg må vel bare roe meg ned.. 

Hehe, huff da  Det er noe dritt ja!! Men godt å høre at det går over i det minste

 

ts

Anonymkode: 4daf6...d97

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjorde ikke det, det begynte samme dag som jeg sluttet helt. Men siden alle andre sanser ble overveldene, så er det kanskje ikke så rart med lyset heller, haha! Jeg må vel bare roe meg ned.. 

Hehe, huff da  Det er noe dritt ja!! Men godt å høre at det går over i det minste

 

ts

Anonymkode: 4daf6...d97

Det går nok over. Kroppen får noe som kan sammenlignes med abstinenser. Og det pleier å gå over. Bare hold ut så blir det bedre snart  

Anonymkode: e3842...a69