Er dette psykisk mishandling og et usunt forhold ?

[AnonymBruker]

Hei. Så jeg har vært venn med eksen min nå siden Januar, vi var sammen i 1 1/2 år. Mens vi var sammen så hadde han ganske mye problemer med fortiden min, han kalte meg hore, ekkel, kjerring, drittkjerring og mange andre ting mens vi kranglet om dette.. etterhvert så ble det oftere og ikke når vi var på tema en gang, bare jeg begynte å grine så fikk jeg beskjed om å slutte eller så gikk han, og at jeg ikke kan holde på sånn for jeg ødelegger forholdet. 

Etter vi slo opp har vi kjørt i bilen, spist mat sammen og av og til vært hjemme hos hverandre. En dag satt vi i bilen og han spurte om han skulle bestille drikke til, jeg sa skal vi ha en stor eller to småe? Han svarte ikke som vanlig og til slutt sa han bare det er for sent. Senere når vi ventet så kjørte vi forbi en butikk, han spurte skal du kjøpe noe drikke her? Jeg sa, men bestilte du ikke i ste da? Nei, så kjørte han forbi. Da lagde jeg en sånn irritert lyd og han "flikket" meg i hodet. Jeg ble lei meg og sa at han behandler meg som en hund (dette var ikke første gangen han har gjort noe sånt). Han sier at det er ikke vold, det er ikke mishandling og det er ikke slåing elns. "han er så vidt ani meg". 

Han sa til meg i går kveld at han ikke klarer å holde ut å være med meg hvis jeg ikke begynner å tenke, det vil si tenke over ting som er logisk for han.. Ting jeg ikke forstår da blir han irritert, eller så snakker han til meg som om jeg er 5 år.

Etter vi slo opp har jeg funnet ut at det var en annen jente han likte litt som han har logget med, han sov hos meg i natt og snakket med henne på telefonen rett forran meg, når jeg så lei meg ut så sa han "Hva er det?" akkurat som ingen som helst idiot ikke skjønner hvorfor jeg er lei meg.

Det er alltid jeg som sier unnskyld, selv om jeg ikke har gjort noe gale, han har alltid rett, og han har innrømmet at han alltid skal ha rett. I går kveld så ble vi enig om at jeg skulle vekke han etter 20 minutter på sofaen, for vi måtte gå opp før mamma kom hjem. Han sov i 3 timer, mens jeg prøvde å vekke han innimellom, jeg var kjempe trøtt, men kunne ikke sovne, til slutt ble jeg irritert og slo kontrollen ned i sofaen ved siden av han, da kastet han den på meg, ble kjempe sur og gikk opp, la seg ned og snudde ryggen til meg. 

Dette er bare litt av det... se for deg noe sånt, kanskje verre innimellom i nesten 2 år. 

Er jeg gal, er det noe gale med meg? Kan man ha et bedre forhold? Der begge har like mye å si, og begge blir respektert?

 

Anonymkode: 0c541...120

[Gjest Catalina Culès]

Dette er ikke et bra forhold, kutt all kontakt.

Endret 2. april 2017 av Catalina Culès

[AnonymBruker]

Virker ikke som om noen av dere er spesielt stabile.

Ikke ha noe mer med hverandre å gøre.

Anonymkode: e5f6d...8eb

[AnonymBruker]

Hvorfor har ikke psykologen sagt noe da? Han sier at jeg er syk i hodet og trenger hjelp, jeg har depresjon, så jeg går til psykolog. Jeg tenker at jeg er problemet...hvem vil være med en som griner av hver minste ting og har en slags kronisk lygesykdom. Jeg har løget så mye om ting jeg har gjort før, for jeg er så redd for å miste han. Ingen kan respektere en som har gjort så mye dritt... Ingen andre kan elske meg enn han.. 

Anonymkode: 0c541...120