Gå til innhold

Hvordan vil du beksrive dine steforeldre?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Til dere som eventuelt har vært borti dette. Hva slags erfaringer har dere med deres steforeldre?

Anonymkode: 7de6b...a79

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Stemor som forskjellsbehandler. Hennes fikk alt, vi fikk absolutt ingenting. Ikke så mye som julegaver/bursdagsgaver fra pappa/stemor. (Enda vi har god kontakt med pappa, men er hun som passer på lommeboka).  

Stefar: kjefting, krangling, osv. Vil ikke ha noe med meg å gjøre, enda han har vært i livet mitt siden jeg var baby. 

Så de skal dere gjerne få, helt gratis! 

Anonymkode: cc24d...d85

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Stemoren min har alltid vært en nøytral voksen i livet mitt. Har aldri følt på forskjellsbehandling eller noe ugreit fra henne. Nå når jeg fikk barn, merket jeg at hun ble veldig usikker på sin rolle i det, men hun har absolutt fortjent tittelen "besta", da hun stiller opp på lik linje som de andre besteforeldre våre. 

Stefar har jeg litt ymse erfaringer med, men det hele bunner ut i mennesketypen. Hvis de er ok folk, og klarer å forholde seg til deg med respekt, så er det ikke noe problem. Problemet oppstår når stemor/far er usikker på sin rolle. 

Anonymkode: b2ff0...a78

  • Liker 2
Skrevet

Har et veldig nært forhold til stefaren min. Det var han som var der for meg i oppveksten min og som alltid stiller opp nå i voksen alder, både for meg og for døtrene mine. Faren min var distansert og det var/er brødrene mine som betyr mest. Moren min og stefaren min ble skilt for noen år siden, men jeg har likevel et like nært og godt forhold til stefar. Vi bor et stykke unna hverandre siden han flyttet etter skilsmissen, men vi ringer og melder jevnlig. Han er her på besøk og vi er til han på besøk. Jeg har mere kontakt med han enn hva jeg har med moren min egentlig. Jeg var 12 år da han møtte mamma. 

Stemoren min hadde jeg ikke hatt noe nært forhold til. Hun var ung da hun ble sammen med faren min, bare 6 år eldre enn meg (stor aldersforskjell mellom henne og pappa) så det føltes ikke naturlig å se på henne som en autoritær voksenperson. Var 15 da hun ble sammen med pappa. Etter at hun og pappa ble skilt for 10 år siden så har jeg hatt null kontakt med henne. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mamma og stefar er ikke de menneskene jeg omgås mest. Kun for barna mine sin skyld. Mamma og stefar tenker kun på seg selv, det har de alltid gjort. I barndommen ble vi barna ofte sendt til pappa for mamma og stefar skulle på kjæresteturer og ferier, bare de to. Stefar er så mye bedre enn alle andre og vet alt, tar aldri feil. Mamma rakker ned på pappa hele tiden. Til og med etter vi barna ble voksne. Pappa har aldri gjort noe riktig for verken mamma eller stefar. Hver gang jeg drar derfra føler jeg all energi er sugd ut fra meg.

Pappa og stemor er stikk motsatt. De er så snille og gode tvers gjennom. Både pappa og stemor har tålt mye dritt fra mamma og stefar oppgjennom, men aldri har de sagt noe til oss barna eller andre. Stemor hadde det vanskelig i starten av forholdet. Mamma tålte ikke at barna hennes likte pappas kjæreste. Hun lagde styr og spetakkel for henne og pappa. All ære for at hun har holdt ut. Stemor har vært mer mamma for meg enn det min biologiske mamma har vært.

Anonymkode: f6980...02c

AnonymBruker
Skrevet

Min stefar er min favoritt person her i verden🙏🏻

Anonymkode: fd600...598

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Min stemor er desverre død, men jeg var enormt glad i henne! ❤ hun kom inn i livet mitt da jeg var barn og jeg syntes hun ble fort en verdifull voksen som jeg fikk andre impulser fra enn hva de andre voksne den gang da kunne tilby. Stemor hadde ting på stell samtidig som hun var leken og kreativ. Jeg husker henne som elegant, jordnær, inkluderende og varm.

Anonymkode: 8d766...6cf

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Stemoren min har vært i livet mitt siden jeg var 2 år. Hun har behandlet meg som om jeg var hennes eget barn og alltid vist at hun er der for meg. Vi har et veldig godt forhold i dag og hun er "beste XX" for mine barn. 

Stefaren min kom inn i bildet da jeg var 10 år. Vi har et helt greit forhold, men han har aldri vist noe interesse for meg og jeg følte meg veldig som nr 2 da han og mamma fikk flere barn. 

Anonymkode: 6a51b...98a

Skrevet

Jeg har et veldig godt forhold til stemoren min. Hun kom inn i livet midt da jeg var i midten av 20-årene, vel, og hun har mao. hatt noen mors-lignende rolle for meg. Men hun er en stødig, varm, inkluderende og morsom dame, som er en bra match med faren min og en fin Bestemor X for barna mine.

Min første stemor har jeg dessverre mindre godt å si om. Det viste seg at hun var veldig psykisk ustabil, og hun var sjalu på mitt forhold til faren min, så hun hadde til tider vanskelig for å forholde seg til meg. Jeg var innledningsvis bare positiv til henne, og ville gjerne bli kjent med henne, og hun ga et inntrykk av at hun ønsket en "stor, lykkelig familie", men når det kom til stykket forskjellsbehandlet hun meg og broren min, og hennes egne barn noe veldig. Vi ble etter hvert behandlet som perifere og litt plagsomme gjester i barndomshjemmet vårt (hvor hennes barn overtok våre rom, mens jeg flyttet hjemmefra og broren min til moren vår). Huff, det var ikke bra. Faren min tok heldigvis til vettet til slutt.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Min stemor var veldig hyggelig i starten.. Hun hadde omtrent ingenting da hun møtte faren min, og var veldig takknemlig for alt.

Etter hvert så virket hun nesten irritert på meg da jeg kom for samvær, og jeg trakk meg tilbake. Tenkte at de trengte tid sammen. Jeg fikk stort sett gjøre som jeg ville da jeg var hos pappa pga. dette og satte pris på det som 15 åring.

Nå er hun en bortskjemt hurpe. Hun tilbringer tiden sin i ett slott på gran Canaria og bruker dagene til shopping og champagne. Når pappa er der, så er det klaging på klaging via facebookstatuser. (pappa har ikke facebook).

Drar vi på restaurant sammen, så er alt feil.. Maten er ikke bra nok, vinen er ikke god, det er for varmt, det er for kaldt, kelneren er ufin osvosv...

Jeg, samboer, barn og stebarn får ikke låne huset når de er i Norge, fordi de ikke har "plass".. (det er greit at vi kommer på besøk når de er der??) Sønnene hennes . (begge barnløse) får låne når det passer.

Når vi først er på besøk, så får vi følelsen av at hun er lei av oss.. Vil ikke bli med til steder vi har lyst til fordi det er "harry" og mye turister der for eksempel...

Men pappa er tøffel. Jeg ser at han blir påvirket, men han sier aldri noe.. Så jeg holder meg unna. Og det er synd..

 

 

 

Anonymkode: ead50...044

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Dytt

Anonymkode: 7de6b...a79

Skrevet (endret)
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min stemor var veldig hyggelig i starten.. Hun hadde omtrent ingenting da hun møtte faren min, og var veldig takknemlig for alt.

Etter hvert så virket hun nesten irritert på meg da jeg kom for samvær, og jeg trakk meg tilbake. Tenkte at de trengte tid sammen. Jeg fikk stort sett gjøre som jeg ville da jeg var hos pappa pga. dette og satte pris på det som 15 åring.

Nå er hun en bortskjemt hurpe. Hun tilbringer tiden sin i ett slott på gran Canaria og bruker dagene til shopping og champagne. Når pappa er der, så er det klaging på klaging via facebookstatuser. (pappa har ikke facebook).

Drar vi på restaurant sammen, så er alt feil.. Maten er ikke bra nok, vinen er ikke god, det er for varmt, det er for kaldt, kelneren er ufin osvosv...

Jeg, samboer, barn og stebarn får ikke låne huset når de er i Norge, fordi de ikke har "plass".. (det er greit at vi kommer på besøk når de er der??) Sønnene hennes . (begge barnløse) får låne når det passer.

Når vi først er på besøk, så får vi følelsen av at hun er lei av oss.. Vil ikke bli med til steder vi har lyst til fordi det er "harry" og mye turister der for eksempel...

Men pappa er tøffel. Jeg ser at han blir påvirket, men han sier aldri noe.. Så jeg holder meg unna. Og det er synd..

 

 

 

Anonymkode: ead50...044

Typisk scenario. Hvorfor overrasker der ikke meg? Elder kvinner er ofte egoistiske, tenker kun eget kjør, tar ingen ansvar, manipulerer andre, elsker å lage drama over bagateller ,er toxic som faen og klager non stop. Hvorfor er det alltid slik ? Mellom stemor- datter eller svigermor-datter eller eldre kvinner-yngre kvinner alltid er det beef og som oftest de eldre som starter opp det hele

Mens far alltid er likegyldig i alt og passiv...isteden for å sette ned foten er de alltid dumsnill for å gjøre alle fornøyd eller unngå konflikt

Får vell sikkert refs for dette som alltid. Men dere kan jo ikke nekte at det er et hav med konfliker og drama mellom eldre og yngre kvinner i familierelasjoner? Iforhold til det menn er. Jevla passive carebears som er glad så lenge det er fred og han får sitte i godstolen og se tv ifred😂

Endret av brownbrown
Gjest Tjoppa
Skrevet

Min nåværende stemor som kom inn i livet mitt for 19 år siden er ei klassisk, sjalu drittheks. På grunn av henne ble jeg valgt bort av min far som 12åring til fordel for henne- hun var så sjalu at hun klarte ikke forholde seg til meg de to ukene i året jeg var der på sommerferie. Min tidligere stemor har jeg enda kontakt med, hun var helt fantastisk.

Min stefar som kom inn i bildet for 24 år siden var helt fantastisk.  Jeg var et helv#te mot han som tenåring, mye i ubevisst frykt for å miste min mor og, men han holdt ut absolutt alt. Desverre ble det slutt mellom han og min mor for 4 år siden, men vi har noe kontakt enda, dog ikke så mye.

Mors nye samboer er snill og inkluderende, men jeg ser ikke på han som min stefar. Men han blir nok en fin bestefar for mine framtidige barn. 

AnonymBruker
Skrevet

Min stemor er en utrolig nydelig dame som jeg er vanvittig glad i ❤ hun har vært der for meg og vært min "mamma" hele livet. Hun har aldri forskjellsbehandlet oss, hverken hennes barn, meg eller hennes og pappas felles barn - aldri! Vi har blitt oppdratt som helt vanlige søsken. Når jeg og hennes sønn har kranglet som barn, har hun alltid vært logisk og rimelig, og kjeftet like mye på eget barn som meg. Hun er mormoren til mine barn, og forskjellsbehandler ikke barnebarn heller. Er så utrolig takknemlig for å ha henne i livet mitt ❤

stefar har jeg møtt en gang. Virket som en grei kar, men i.o.m. At jeg nekter å ha noe med det hurpetrynet av en biomor jeg fikk tildelt å gjøre, har jeg ikke noe forhold til/formening om han :P 

Anonymkode: 9c171...c35

  • Liker 1
Skrevet
6 minutter siden, Tjoppa skrev:

Min nåværende stemor som kom inn i livet mitt for 19 år siden er ei klassisk, sjalu drittheks. På grunn av henne ble jeg valgt bort av min far som 12åring til fordel for henne- hun var så sjalu at hun klarte ikke forholde seg til meg de to ukene i året jeg var der på sommerferie. Min tidligere stemor har jeg enda kontakt med, hun var helt fantastisk.

Min stefar som kom inn i bildet for 24 år siden var helt fantastisk.  Jeg var et helv#te mot han som tenåring, mye i ubevisst frykt for å miste min mor og, men han holdt ut absolutt alt. Desverre ble det slutt mellom han og min mor for 4 år siden, men vi har noe kontakt enda, dog ikke så mye.

Mors nye samboer er snill og inkluderende, men jeg ser ikke på han som min stefar. Men han blir nok en fin bestefar for mine framtidige barn. 

syns det var dårlig gjort av din far. og velge fitte framfor sitt eget barn. hvordan er forholdet deres idag ?

  • Liker 1
Gjest Tjoppa
Skrevet
14 timer siden, brownbrown skrev:

syns det var dårlig gjort av din far. og velge fitte framfor sitt eget barn. hvordan er forholdet deres idag ?

Han har valgt meg bort, og det er like greit. Slike folk trenger jeg ikke i livet mitt :) Vi hadde mye kontakt fram til jeg var 11-12, snakket ukentlig i telfonen og jeg var der så ofte som jeg kunne, men det gikk over. Jeg har ingen vonde følelser, fyren er tydeligvis svært tafatt og jeg har det utvilsomt best uten han, selv om det var helt jævlig når jeg var tenåring. Møtes innimellom i ulike sammenhenger, og det går helt greit for min del, det er mye værre for min stemor :)

Skrevet
Akkurat nå, Tjoppa skrev:

Han har valgt meg bort, og det er like greit. Slike folk trenger jeg ikke i livet mitt :) Vi hadde mye kontakt fram til jeg var 11-12, snakket ukentlig i telfonen og jeg var der så ofte som jeg kunne, men det gikk over. Jeg har ingen vonde følelser, fyren er tydeligvis svært tafatt og jeg har det utvilsomt best uten han, selv om det var helt jævlig når jeg var tenåring. Møtes innimellom i ulike sammenhenger, og det går helt greit for min del, det er mye værre for min stemor :)

Hvordan er det mye værre for din stemor? Din far er svak og blir manipulert av henne. Tipper når forholdet er over at han vil ha deg i livet hans igjen

Gjest Tjoppa
Skrevet
Akkurat nå, brownbrown skrev:

Hvordan er det mye værre for din stemor? Din far er svak og blir manipulert av henne. Tipper når forholdet er over at han vil ha deg i livet hans igjen

For hun er like sjalu enda, og fotfølger min far og mine søstre for at vi ikke skal kunne snakke sammen. For min del gir jeg f, og finner henne etterhvert mer underholdende enn deprimerende.  

Det kan så være, men den båten er seilt :)

AnonymBruker
Skrevet

Han som var min stefar da jeg vokste opp var en dirtbag uten like! Hater han den dag i dag for at han var med på å ødelegge barndommen min. 

Stemor er ei heks, passer bra sammen med faren min i grunn som ikke er mye bedre. 

Anonymkode: a3605...7cd

AnonymBruker
Skrevet

Er veldig glad i min stepappa. Han er den eneste forelderen jeg har igjen og han vil alltid være der for meg. Glad jeg fikk bo hos ham da mamma døde. 

Anonymkode: 4219f...9f3

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...