Hvordan bli mindre følsom?

[AnonymBruker]

Ok, jeg er neppe det eneste kvinnfolket her inne som sliter med dette; følelser.

 

Jeg tror at jeg alltid har vært en følsom person. Det er så mye tull som går inn på meg. Det irriterer meg skikkelig nå som jeg begynner å klatre karrieremessig og må bli litt "barskere" og mer uredd.

Jeg bryr meg for mye. Bekymrer meg. Lar ting som egentlig ikke betyr så mye virkelig plage meg. Men det som virkelig stresser meg er at jeg tar altfor lett til tårene når jeg "krangler" med noen. Selv om jeg VET at jeg har rett og ikke har noe mot meg. Jeg gråter ikke fordi jeg blir så trist, men jeg gråter når uansett sterk følelse jeg har. Noe som gjør at jeg blir tatt mindre seriøs og som gjør at jeg unngår ubehagelige situasjoner.

Det er noe med at jeg ikke takler så bra at folk går imot meg.

Et eksempel. Her om dagen var jeg i et møte med arbeidsgiver etter anbefaling fra Arbeidstilsynet. Jeg var sint på arbeidsgiver fordi hun slørver mye med lønn og er ekstremt respektløs over de ansatte.

Det er mange utlendinger og ungjenter i den bedriften som ikke tør å si fra, så jeg er kanskje den første som har gitt beskjed om at det hun driver med ikke er ok. Jeg har forbeholdt meg profesjonell hele veien, men hun brøler, lyver og kjefter. Med andre ord er all "goodwill" på min side. Hun gjør alt galt, jeg alt riktig.

Hadde også en arbeidsgiver som kjeftet fletta av meg fordi han mente at jeg hadde publisert feil informasjon i en artikkel. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde gjort det, men måtte bare slutte å forsvare meg fordi jeg kjente at tårene kom. Klarte ikke å holde igjen, uheldigvis. Ringte etterpå der jeg hadde fått fakta fra for å sjekke om jeg hadde gjort en feil, og det hadde jeg faktisk ikke.

Det er ikke bare her. Jeg kan ikke se en film fra andre verdenskrig uten å miste nattesøvnen min i medlidenhet. Kan ikke se på en tv-fødsel uten å gråte. Kan ikke ha gjort en ubetydelig feil på jobb uten å få en stein i magen. Kan ikke ha en ubehagelig samtale med noen uten å få skikkelig hjertebank. Og jeg er selvfølgelig vegetarianer, siden jeg nesten gråter med tanke på hvordan dyrene har det (den siste skammer jeg meg ikke over).

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg er sånn.

Den jobben med den grusomme arbeidsgiveren hadde jeg tenkt å slutte i uansett, så det var egentlig langt fra nøye hvordan det møtet gikk. Og det er ikke sånn at jeg er så avhengig av at folk ikke går mot meg. Jeg har jo et bra liv utenom. En kjekk og bra kjæreste, jeg ser ok ut, har ikke de største problemene med å få meg jobb, har venner og jeg har en familie jeg har et nært forhold til...

Jeg prøver å lære litt fra min kjæreste. Han er veldig, veldig sosial av seg. Han er uredd, godt likt og er ikke redd for å gå imot arbeidsgiver eller andre. Om jeg bare har hatt en liten uenighet med noen unngår jeg dem så langt det går. Han gir seg faen i det. SÅNN vil jeg bli!! Hvorfor er jeg ikke som han?

Hvordan kan jeg gi mer faen? Og hvordan kan jeg bry meg litt mindre om andre (det er fryktelig slitsomt)? Hvordan kan jeg bli mindre redd for konflikter? Og hvordan holder jeg tårene tilbake??!!

Jeg skjønner jo at dette mest sannsynligvis løses psykisk og at det kanskje ikke er så mange psykologer her - eller at dere vet nok om meg til å komme med konkrete løsninger, men kanskje det er noen erfaringer her? Eller noen som vet om en dokumentar eller en artikkel som kan hjelpe?

- Hilsen jente på 26 som føler at følelsene holder henne tilbake i livet.

Anonymkode: 6668e...3d5

[Libertas]

Følger med her, er nemlig av samme kaliber

[Spiteful]

Herregud denne tråden følger jeg med på. Er så utrolig følsom at det plager meg i hverdagen. Begynner å gråte av så og si alt, og jeg syns det er så ydmykende. I situasjoner hvor jeg blir beskyldt for ting, klarer jeg aldri forsvare meg selv fordi jeg med en gang kjenner tårene presse på. 

[AnonymBruker]

Du har ansvar for ditt liv, ingen andre. Du skal vite hvem du er,hva du kan og hva du står for. Hvis noen bryter dine personlige grenser skal du gi beskjed med en gang.

Anonymkode: bddb2...f31

[AnonymBruker]

Er helt lik selv, og egentlig tror jeg ikke det er så mye å gjøre med det selv om det er utrolig pinlig.

Husker en gang på videregående. Klagde på en karakter, og har trøbbel når jeg snakker med personer med autoritet. Ble ikke lei meg, men mer sint fordi jeg mente at det ikke var riktig. Den ble endret, men fikk høre at "du må ikke tro at du kan komme og gråte litt for få det som du vil."

Hater folk som ikke forstår at det er umulig å kontrollere det.

Anonymkode: e0cc9...586

[ValarMorghulis]

Dette høres akkurat ut som meg, må også følge denne tråden. Begynner å gråte i nesten alle situasjoner, og har ikke sjans til å holde tårene tilbake. Dette er grusomt, da man automatisk blir tatt mindre seriøst om tårene kommer frem.. 

[AnonymBruker]

Akkurat som meg også. Går til psykolog, han mente jeg hadde fått angst og depresjoner for jeg er for følsom. Det er forferdelig slitsomt og ha det slik. Skulle ønske det bare ble litt bedre.

Anonymkode: 289d0...39b

[AnonymBruker]

Jeg har endret fra å være en følsom person som kan gråte for småting, til å ikke vise noe følelser i slike situasjoner. Det som har hjulpet for meg er rett og slett å bare holde tårene inne og tenke at jeg ikke skal være svak, og hvorfor skal jeg egentlig bry meg. Det er gjerne bare en bagatell. Har jeg en konflikt med en person vet jeg at det provoserer enkelte mer når man ikke blir særlig berørt av det, ikke viser noe særlig følelser. 

Anonymkode: 09041...56e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har endret fra å være en følsom person som kan gråte for småting, til å ikke vise noe følelser i slike situasjoner. Det som har hjulpet for meg er rett og slett å bare holde tårene inne og tenke at jeg ikke skal være svak, og hvorfor skal jeg egentlig bry meg. Det er gjerne bare en bagatell. Har jeg en konflikt med en person vet jeg at det provoserer enkelte mer når man ikke blir særlig berørt av det, ikke viser noe særlig følelser. 

Anonymkode: 09041...56e

Man er ikke svak bare fordi man gråter. Å gråte er en naturlig reaksjon på noe du synes er vanskelig. Da er det bedre å tenke at man må finne en løsning som gjør at man synes det er lettere å takle slike situasjoner.

Anonymkode: e0cc9...586

[AnonymBruker]

TS her.

Så bra at det er flere her! Kanskje vi kan bruke denne tråden til å hjelpe hverandre? Vi alle vet jo akkurat hva det er, og hvor kjipt det er.

Og hvorfor er dette et typisk kvinneproblem?!

Dette må jo være noe man bør kunne legge fra seg, på ett eller annet vis.

Anonymkode: 6668e...3d5

[Gjest Froning]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette må jo være noe man bør kunne legge fra seg, på ett eller annet vis.

Anonymkode: 6668e...3d5

Hvis det er til trøst så.kan jeg si at å gråte er en av de beste og sunneste måtene å gi kroppen din en " release" på.. De fleste inkludert meg selv burde gråte mer.

Skulle gjerne dratt fram en kilde på dette (husker ikke hvor jeg leste dette), men ofte kan slik gråting være en måte man utagerer og dekker over andre følelser. I dette tilfelle følelser som assosieres med sinne og konfrontasjon.

Den eneste invitasjonen jeg kan sende ut er å prøve å være oppmerksom på det som skjer følelsesmessig når disse situasjonene skjer. Gir du deg selv en mulighet til å kjenne på sinnet?

Endret 28. mars 2017 av Froning

[AnonymBruker]

Bump.

Anonymkode: 6668e...3d5

[AnonymBruker]

Oppfølgingsspørsmål; jeg ser at det er mange her inne med samme problem. Går dere alle på p-piller? Merker dere forskjell på nå og før dere begynte?

Jeg har tenkt litt på dette i det siste. Jeg har alltid vært følsom, men nå er jeg så ekstremt overfølsom. Teite ting folk ikke bryr seg om får meg til å ville gråte. Bare å se et 17. mai-tog kan vekke følelser hos meg!  Og hver en film får meg til å reagere.

Dette kan jeg ikke huske å ha reagert sånn på før.
 

Anonymkode: 6668e...3d5

[QueenOfTheSidewalk]

Det du kan prøve med filmer , serier og dokumentarer og sånn er jo å ikke sette deg for mye inn i situasjonen til personene, ikke føle smerten deres. Du kan jo se om du klarer å slå følelsene av såpass at du ikke begynner å gråte.

 

[AnonymBruker]

Begynn på antidepressiva 

Anonymkode: f7b48...fec

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn, det er ikke gøy! Jeg vegrer meg for å ta opp ting fordi jeg da som regel begynner å gråte hvis det blir litt vanskelig. Jeg vil ikke ha det sånn!

Jeg går ikke på p-piller eller annen prevensjon og jeg har gått på antidepressiva tidligere, var sånn da også. Dette til de to ab som spurte om dette. 

Anonymkode: bc8e7...530

[AnonymBruker]

Jeg er også overfølsom. Har dere prøvd å regulere følelsene deres i stedenfor å enten gå helt i bakken eller å stenge alt inne? En mellomting altså.

Anonymkode: 4b4d3...154

[AnonymBruker]

Antideprissiva. Er ikke det litt drøyt å ta i bruk medisiner? Er ikke det beste å lære seg å kontrollere det naturlig?
Blir man mindre følsom og empatisk med disse pillene?
 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også overfølsom. Har dere prøvd å regulere følelsene deres i stedenfor å enten gå helt i bakken eller å stenge alt inne? En mellomting altså.

Anonymkode: 4b4d3...154

Har prøvd, men med en gang litt tillater seg å komme frem, så braser resten ut  Kjempeteit!

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også sånn, det er ikke gøy! Jeg vegrer meg for å ta opp ting fordi jeg da som regel begynner å gråte hvis det blir litt vanskelig. Jeg vil ikke ha det sånn!

Anonymkode: bc8e7...530

I know! Fryktelig irriterende! For man er jo ikke nødvendigvis så usikker på det man skal ta opp, så det er jo ingen grunn til å ikke gjøre det. Vi er liksom tøffe inni oss og sikker i vår sak, men likevel GÅR DET IKKE AN å være i en liten konflikt. Med denne upraktiske egenskapen er det lett å bli overkjørt.

Anonymkode: 6668e...3d5