Ekkel steming, ekkel situasjon...

[Scorpina]

Jeg bare må spørre deg wander - HVOR ligger pengene i huset deres?! Fullt tilgjengelig?! GJEM pengene!! Fjern lommebøker/norges glass med mynter/veksel etc etc fra hans klåfingra never i første omgang!

[Gjest *Fiona*]

Synes ikke det er riktig at han blir tatt hensyn til jeg. Jeg synes man skal kunne legge fra seg ting i sitt eget hjem AKKURAT der man vil! Det er HAN som har et problem, ikke andre! Det er HAN som skal ta følgene av det, ikke andre! Mht til moren din bør hun få seg en lekse - hun skal liksom HJELPE til, ikke bidra til å gjøre det verre.

Har et eksempel på i min nærhet, en gutt som ikke har smakt særlig konsekvenser av det han gjør. Han er blitt ganske så sleip - og han er GOD, han kan ikke bli tatt, men alle vet at de blir lurt. Han har ikke så mange venner at det gjør noe, for alle får denne ekle følelsen av at de ikke kan stole på ham.

Du gjør ham ingen tjeneste ved å IKKE oppdra ham - dette vil jo få verre og verre følger ettersom han blir større. Gjør noe alvorlig ut av det - ta ham med til en helsesøster eller lege eller hva som helst; de fleste har vel respekt for autoriteter (selv om de strengt tatt skulle hatt vanlig folkeskikk og respekt for egne familiemedlemmer også ) og las ham føle seg som en case - ydmykelse pelier å funke en smule preventivt; de fleste vil gjerne UNNGÅ følelsen av å bli tatt på fersken.

[Gjest Melk]

Synes ikke det er riktig at han blir tatt hensyn til jeg. Jeg synes man skal kunne legge fra seg ting i sitt eget hjem AKKURAT der man vil! Det er HAN som har et problem, ikke andre! Det er HAN som skal ta følgene av det, ikke andre!

I en drømmeverden er jo dette flott. Men når man bor i en familie (slik jeg gjorde) der man jevnlig ble robbet for sparepenger, lommebøker osv, så må man etterhvert tenke på seg selv også. Og da er det like greit å ha tingene på eget rom med låst dør.

Det betyr ikke det samme som at stjelingen hans ikke får konsekvenser. Det sparte meg for masse grining, når jeg endelig slapp å finne ut at pengene jeg hadde spart til fotballeir ikke fantes lenger, at julegavepenger var borte når jeg skulle på julehandel osv.

Når kjeft ikke hjelper, ting blir stjålet flere ganger i uka og konsekvenser ikke har effekt:

Hvorfor friste?

De fleste låser hjemmet sitt når de drar bort. Hva når tyven bor i eget hus? Hva er så galt med å låse inne det man da ikke ønsker at skal bli borte?

[Polly Ester]

Denne gutten er en smule spesiell. Han lever nesten som i en boble - og han er inne i den og vi andre er utenfor - og da mener jeg utenfor.

Derfor hjelper det ikke at jeg kjefter. Det hjelper ikke om jeg gir noe til lillebror og ikke til han og sier at det er fordi han har stjålet f.eks. Han bare trekker på skuldrene og sier "javel". Han tar seg (tilsynelatende) ikke nær av noe.

Han bryr seg ikke om kjefting som sagt, og han bryr seg ikke om jeg blir lei meg, han bare trekker på skulddrene og sier "javel" og sånn er det...

Den gangen jeg oppdaget at han hadde stjålet fra mormor fikk jeg han til å ringe å si unnskyld. Han gjorde som jeg sa, men han hadde ikke et snev av anger i stemmen. Han bare sa det han fikk beskjed om og så gikk han ned på rommet sitt og var helt uberørt.

Han er nesten som en robot noen ganger. Han smeller aldri med dørene som andre normale tenåringer, han opponerer ikke med meg på noe. Han gjør som jeg sier - så lenge vi lager avtaler. Jeg kan ikke si at han bør spise mer mat om dagen, da svarer han bare ja. Men, da jeg sa at "du skal spise frokost hver dag, og du skal ha med deg mat på skolen - er det en avtale?" da svarte han ja, og etter det har han spist frokost hver dag.

I hele det siste semesteret på skolen i fjor lot han være å bruke sekk. Han gjør (tilsynelatende) det han skal gjøre på skolen, men han gjør aldri lekser. Dette skoleåret laget vi en avtale om at han skal ha med seg sekken sin til og fra skolen - en sånn "Du skal ha med deg sekk - er det en avtale?" - og det har han gjort. Men det er ikke bøker i den...

Jeg skulle ønske jeg visste hva jeg skulle gjøre mht både skolen og det sosiale og stjeling og i det hele tatt, jeg... Men, jeg er helt opprådd. Han er helt utenom det vanlige.

Han stjeler ikke ofte. Men, det er ille når han gjør det. Og da jeg sa at jeg mister tilliten til han, så sa han bare at han skjønner det. Det virker som jeg kan si hva som helst det går ikke inn på han. Og han kan være slem mot lillebror, men klarer liksom ikke å sette seg inn i at det gjør vondt det han gjør mot andre. Jeg skjønner meg ikke på han...

[Gjest Gjesten]

Han høyrest nesten ut som om han har eit syndrom, kva seier skulen? Har han vore innom PPT? Har han vener? Dette høyrest ikkje heilt vanleg ut. Eg har ikkje ungar sjølv, men ein lillebror som er 20, så det er ikkje så stor forskjell. Kanskje de skulle sjekke opp om det er noko gale med han?

[Polly Ester]

Det er masse som passer inn i Aspergers syndrom, men siden jeg bare er moren hans har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. Jeg må bare vente å høre hva de forskjellige hjelpeinstansene kommer fram til.

Kontaktlæreren hans på skolen var faktisk enig med meg i at han passer inn i de fleste kriterier for Asperger, men...

Siden 3dje klasse har jeg prøvd å få ordentlig hjelp til han. Jeg har vært i ca 150 møter eller noe sånt med både BUP og PPT og barnevernet og helsesøster og skolen og jeg husker ikke navnet på alle.

Jeg får hele tiden høre at jeg er så reflektert og jeg har svaret på hvorfor - ofte ihvertfall - men jeg har i alle år prøvd å få et svar på hvordan. Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe sønnen min.

Det er noe med han, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å lette hverdagen hans best. Og han virker glad og fornøyd om dagen, så jeg vet ikke...

Han har en kamerat som han er mye sammen med, og det er et fremskritt fra da han var yngre, da hadde han ingen...

[Gjest Melk]

Høres ut som Asperger, ja. Har jobbet med dette, men det er jo vanskelig å identifisere fordi det er så diffust.

[Gjest Gjesta]

Asperger er jo en form for autisme. Autisme har MANGE underliggende områder. Og prøve å få gutten til å passe inn i feks Asperger kan helt sikkert gå an uten at det i seg selv er Asperger. Så vær forsiktig med den diagnostiseringen.

Du sier her at "jeg er jo bare moren hans og har ikke så mye jeg skulle ha sagt". DET ER FEIL. Det er nettopp du som har noe du skulle ha sagt. Hvis skole og systemet ikke plukker ut og tar opp problemer de ser (noe som ofte hender) så må du som mor være så realistisk i forhold til dine observasjoner og komme frem med dette. I dette systemet er det INGEN som gjør noe for deg. DU må stå på for å få en utregning - stå på mot PPT krev og bli henvist videre mot BUPA. Jeg har ikke barn i denne alderen som er inne i systemet men jeg ser hva nabo har slitt med i så måte. Gutten var 14 år før han fikk diagnose autist. Men da er også gutten på ungdomskolen og har tilegnet seg et lite sympatisk handlingsmønster for å takle sin del av sine probleminnstillinger. På ungdomskolen har jeg nå inntrykk av at lærerene er ikke så interessert i å gå i dybden og yte mer, selv ved slike tilfeller. Men som foreldre har du rettigheter og skolen har plikter - og det må en som foreldre virkelig påse at skolen tar på alvor i deres tidsklemme. Så her må DU stå på for å nå frem.

Selv har jeg barn som var plukket opp av systemet før skolestart og barneskolen har hele tiden vært forberedt og villig til å gjøre det beste ut av situasjonen. Men jeg har som sagt sett naboen som jobber mot ungdomskolen - og det er vel slik at jo eldre barn blir jo større blir forventningene til dem og de som detter utenfor da - de blir ikke tatt som et problem til å løse liksom - slik ser det ut her. Men skolen har PLIKTER og det er helt for j..... at en som foreldre skal kjempe for at de skal ta det ansvar de har.

Så stå på - jeg synes det du forteller om handlingsmønsteret til sønnen din høres litt "autistisk" ut. Spesielt den delen ved at du kan inngå avtalen - men annet hører han ikke og nettopp dette er veldig vesentlig i din og skolens kommunikasjon- lære hvordan man kan nå inn slik at barnet forstår. En 16 åring har lang livserfaring på hvordan "gli" inn i samfunnet som normal - men egentlig ikke fått med seg det en tror han har fått med seg. Det blir tillærte mønstre en plukker opp for å passe inn. Men egentlig så skal det ikke så mye kunskap til før en vet og nå inn slik at en har en reell forståelse hos barnet også. Men da må du stå på få en diagnose og vite hva som er nyttig for dere og lære.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Dere får ta konsekvensen av at han har tatt penger og muliggens gjør det enda.

Leilighet skaper tyv er det noe som heter.

Vanskeliggjør det for han ved å fjerne penger som han kan få tak i.

Nekter for tyveriet? ja det er da helt vanlig. Særlig gutter kan ha en slik periode. Kansje han har begynt å røyke og det koster. Det kan være andre grunner også.

jeg stoler ikke på en 16 åring ved at han nekter. De kan være uspiselig i den alderen.

trøsten er at det går over en dag

[Polly Ester]

Melk og gjesta: Jeg sier ikke at han har Asperger, for det er også et par-tre ting som taler mot at han har det. Det er bare det at det er så masse som passer inn der, og da er det lett å si det - det hadde vært så greit med en diagnose sånn at jeg kunne få vite hvordan jeg skal takle det videre. Men, jeg stoler på støtteaparatet - fortsatt, selv om de har vært rundt oss siden han gikk i 3dje klasse uten å ha kommet fram til noe.

Det kan være depresjon, sier legen. Men, så sier hun det og ikke noe mer. Hva gjør jeg videre, da?

Og jeg står på mitt, jeg kjemper og krever, gjesta. Det jeg mente med at jeg som mor ikke har noe jeg skulle sagt, var at jeg kan bli sett på som hysterisk - en fagperson som sier det samme som meg har mer tyngde i det han/hun sier, det var det jeg mente.

Jeg har vært innom BUPA og PPT, men alt går jo så sakte. Og alltid har det vært mye bytte av personell. Enten sykdom, vikariater, svangerskapspermisjon eller annet. Vi har aldri hatt en eller to å forholde oss til. Jeg har fortalt historien hans og min så mange ganger at jeg ikke har telling.

Og grunnen til at han ikke blir fanget opp av skolesystemet, er fordi han ikke er noen problemelev. Han gjør ikke det han skal, men det ser sånn ut. Han kan få i oppgave å lage en presentasjon, og da kan han begynne på forsiden og tegne og lime og klippe og lage det veldig fint. Lærerene ser jo at han jobber som en helt. Problemet er bare at han aldri blir ferdig med forsiden. Han blir sittende med forsiden hele tiden - det ser ut som han gjør det veldig bra, men har ingen presentasjon å vise for seg når tiden er ute...

Han er ingen problemelev ved at han bråker eller noe sånt. Han er stille i timene, han gjør ikke noe vesen ut av seg. Og derfor legger lærerene heller ikke merke til han, de har jo nok med de andre som evt bråker og lager tøv og tull...

Jeg har i løpet av ungdomsskoletiden hans hatt flere møter med læreren hans også. Hun virker som hun har peiling, men det skjer ikke noe mer utover at vi prater med hverandre.

Og muligens noe av problemet ligger i at det er så diffust det som "feiler" han. Det blir så vanskelig å gripe fatt i hva han trenger hjelp til, for det er så vanskelig å vite hvordan han har det og hva han trenger. Han har sikkert mange tanker i hodet sitt, men det er noe han holder inne i seg.

[L@dy]

Jeg kjenner ikke til Asperger og om din sønn kan ha det. Men jeg tenker på at OM dette er en diagnose som det er vanskelig å stille, så er det rart om det ikke finnes flere som er eller har vært i samme situasjon som dere. Finnes det en Asperger forening eller noe, som kanskje kan hjelpe deg? De kjenner kanskje til spesialister på område som kan hjelpe?

[Polly Ester]

Jeg kjenner ikke til noen sånn privat ihvertfall - og BUPA og PPT ville ikke gi meg noen diagnose og derfor heller ikke gitt meg noen navn på organisasjoner eller noe slikt.

Men, jeg kan jo søke litt rundt på nettet og se om jeg finner noe.

Legen ble nesten sint på meg da jeg la fram forslag om at han kanskje har Asperger. Jeg sa ikke at det var det, jeg sa bare at jeg hadde lest litt om det og at det kanskje kunne være det... Man skal ikke komme med tanker rundt det, det er farlig å diagnostisere selv... Men, fra meg var det bare en tanke som kanskje kunne vært verdt å forske litt på. Det virker bare som om at når det kommer fra meg, så er jeg igjen bare en hysterisk mor...

[Gjest Gjest_Lillepus_*]

Høre kjent ut dette her . Sønnen til sambo er 16 nå, og er diagnostisert med asperger syndrom.

Skal ikke dvele mer ved den relativt lange prosessen rundt utredning og diagnostiering, det er en sak for seg selv (en ganske så laaaang sak).

Men, gutten til sambo oppfører seg omtrent helt likt !

Stjeler. Penger og mat, både innen "familien" og ute i samfunnet. Politiet har kjørt ham hjem en gang, og andre ganger har butikker ring og fortalt både hvor og hvorfor de har ham der.

Penger og godsaker forsvinner om de er innenfor rekkevidde, pålegg som ost og spekepølse blir "borte" - gjerne en hel eller halv spekepølse eller en kilos ost eller to bokser bogskinke.

Nå veier han 100 kilo, har hengemage og pupper og er 16 år.

Men, bryr han seg om hva vi voksne sier ? Nope.

Trekker ned en slags "rullegardin" og sier "Vet ikke" eller "Det er ikke meg" (selv om ingen andre har vært hjemme).

Han er brutal (banker mindre barn for et godt ord) og har ødelagt bl.a. micro'en (revet av døren).

Ostesmørbrød er jo digg......

Men det er aldri ham.

Etter 5 år med dette så vet jeg nå ikke hvor lenge jeg gidder. Fastlegen har gjort alt vedkommende kunne for å hjelpe, men ingen respons eller endring. BUP klarte ikke hjelpe ham (og gav ham opp).

[la Flaca]

Du må la det ligge så lenge du ikke kan bevise at det er han. Så lenge det finnes en mulighet for at han ikke har tatt dem er det best å la være å anklage han, det er urettferdig. Lag heller en felle for han.(merk all cash dere har i huset for eksempel) Faller han for den kan du ta et skikkelig, oppgjør med større konsekvens.

[Polly Ester]

Nå er denne tråden fra 2004, og det har skjedd masse siden sist...

Han er nå snart 20 år og bor ikke hjemme lengre... og han ble utredet for Asperger og har diagnose på det nå.

Han er veldig Asperger, samtidig som han har blitt eldre og mer moden - han fungerer greit i sosiale sammenhenger - men han taklet ikke skolen, så han går på kurs og skal videre på noe tilpasset han eter at kurset er ferdig til sommeren.

Dette med pengene fikk vi aldri oppklart, men vi gjemte alltid penger for han slik at det ikke skjedde igjen.

Lillepus: Det er helt tragisk at BUP har gitt opp. Nå er gutten min relativt grei å ha med å gjøre, men det høres ut som dere sliter mer enn nødvendig.

[Mixelite]

Men det er aldri ham.

Etter 5 år med dette så vet jeg nå ikke hvor lenge jeg gidder. Fastlegen har gjort alt vedkommende kunne for å hjelpe, men ingen respons eller endring. BUP klarte ikke hjelpe ham (og gav ham opp).

Ta en titt på http://www.npif.no (norsk proteinintoleranseforening)

Ikke sikkert det er noe for dere, men ting du skriver får meg til å tenke på hyperpeptiduri - proteinintoleranse mot gluten og/eller melk. "må ha det, bare må ha det"-kampanjen til Tine er spikeren midt på hodet for oss som har PI.

Informasjonsbrysjyre med liste over symptomer på PI(linken går til en informasjonsbrosjyre hos npif): http://www.google.no/url?sa=t&source=w...NCyUbO98HFixziw

[Gjest Gjest]

Nå er han litt eldre enn min var, da han stjal penger fra meg. Men jeg ringte politiet, som igjen snakket med sønnen min, om hvilke konsekvenser det fikk for han, om han fortsatte. Det hjalp, for vi har ikke hatt det problemet igjen.

Men jeg vet ikke om noe slikt vil fungere på sønnen din.

Vi gjorde det samme, tok med datteren på politistasjonen, truet med fengsel, fikk en politimann med på "spøken", hun var bare 9 år og vi reagerte nok alt for sterkt. Men det hjalp. Nå kan penger ligge fremme uten at hun stjeler.

[Gjest Gjest_Lillepus_*]

Ta en titt på http://www.npif.no (norsk proteinintoleranseforening)

Ikke sikkert det er noe for dere, men ting du skriver får meg til å tenke på hyperpeptiduri - proteinintoleranse mot gluten og/eller melk. "må ha det, bare må ha det"-kampanjen til Tine er spikeren midt på hodet for oss som har PI.

Informasjonsbrysjyre med liste over symptomer på PI(linken går til en informasjonsbrosjyre hos npif): http://www.google.no/url?sa=t&source=w...NCyUbO98HFixziw

Takk Mixelite , men jeg må nok innrømme at jeg er litt skeptisk til en del av det som står i slike brosjyrer.... Gutten har blitt testet for det aller meste i forbindelse med at fastlegen prøvde å finne en metode for å få ham til å "vokse inn i vekten sin", og ingen av de testene som ble tatt (en god del av dem ble faktisk sendt for undersøkelse i Oslo) avslørte noe som kunne type på intoleranse av noe slag.

Desverre er det slik at det finnes ingen kur mot Asperger syndrom, ingen quick fix av noe slag.

Jeg kan jo alikevel foreslå for guttens far å prøve en diett helt uten melk og gluten, - og håpe at det kan gjennomføres også hos guttens øvrige familie, men jeg er desverre litt i tvil om det ville bli gjennomført

Skulle far bestemme seg for å gi det et forsøk så blir jeg nødt til å flytte. Dette ettersom jeg er diabetiker, og det er ugreit nok å måtte innelåst ha alt det som kan hjelpe meg under en føling (klarer ikke alltid å komme meg ned flere trapper, gjennom låste dører og opp til en hylle jeg ikke når når jeg står på gulvet).

Men, dersom det alikevel kanskje kan hjelpe gutten så flytter jeg jo jeg.

Er litt trist i dag, fordi noen har spist opp nyttårsgaven min fra en venninne (lekker fransk sjokolade, - som jeg ikke hadde smakt på ennå). Antageligvis fordi jeg glemte å låse den inne.

Tusen takk for go'klemmen Polly Ester. Den gjorde virkelig godt :rødme:

[camilla*]

Godt at det ble satt en diagnose på gutten dere så er det også lettere å forså hvorfor han er som han er.

Høres ut som han nå får den hjelpen han trenger. Godt han har en mamma som ikke gir opp.

til deg

[Mixelite]

Lillepus, det er sundt å være skeptisk, og jeg er bare en mor som kan fortelle om våre gode erfaringer og skal ikke diskutere om det finnes en kur mot Aspergers. Dietten er en kur mot proteinintoleranse og noen med proteinintoleranse har autisme/Asperbers-diagnose og blir bedre/gode av diett.

Har man forsøkt alt mulig annet, kan det være bryet verdt å sjekke om man har PI. Det er ikke en test legene vanligvis tenker på fordi den ennå ikke står på listen over godkjente diagnoser, men testen er utviklet av blant annet lege Karl Reichelt på rikshospitalet som har forsket på dette feltet i 30 år.

Det eneste problemet er, at hvis du tror gutten vil smugspise og motarbeide dietten, har det (etter min mening) ingenting for seg. Kanskje vil det bare gjøre vondt verre, for noen får abstinenser når de starter på dietten.