Hva burde jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Prøver igjen. Fikk ingen svar da jeg postet dette i går. 

Jeg er ei jente i 20 åra som har så lenge jeg kan huske følt at det er noe med meg. Jeg begynte å snakke ganske sent, har alltid vært vanskelig for meg og holde på jevnaldrende venner, jeg føler meg ikke så komfortabel med det, jeg liker best og være med de som er 35 eller eldre som er godt voksne. Kan også skylles at jeg ble mobbet og at jeg ikke stoler på jevnaldrende. Jeg er eller ikke så veldig glad i å være så mye sosial, jeg trenger ofte pauser for meg selv der jeg kan trekke meg unna og roe meg for jeg for ofte indre uro. I perioder så får jeg noen interesser som jeg blir veldig glad i og kan drive på med i timesvis. Og etter en periode så bytter det ofte og hender at jeg ikke har spesielle interesser. Øyekontakt er vanskelig med folk jeg ikke kjenner så godt. Tenker hele tiden "Skal jeg se på hun?? Har jeg sett for lenge?? Hvor kan jeg se uten at dette blir for dumt" Noen ganger så hopper jeg ut av samtalen pga det. Jeg trives veldig godt i min egen selskap, men skulle ønske at jeg hadde noen venner også. Jeg er nok ei jente som trives litt for godt i eget selskap. Jeg synes det er vanskelig og være oppe i stua med familien, aner ikke hvorfor! De er herlige mennesker, men jeg blir stressa av det. Aner ikke hvorfor. Har noen sagt at vi skal noe den dagen og det ikke blir noe av så blir jeg veldig skuffa fordi jeg er innstilt på det og må omjustere på rutinene i hode mitt som er skikkelig slitsomt for meg. Noen perioder er være en andre. I går så måtte jeg planlegge når jeg skule ta meg en dusj og når jeg skulle sette på en serie. Da mener jeg planlegge hvilken klokkeslett osv. Jeg har tenkt på at det kan være mulig om jeg har Asperger. Jeg har tatt masse tester om det på nettet og vet jeg ikke burde stole på det, men der står det at jeg er på grensa. Jeg vet dere ikke kan svare på om jeg har det, det må jo testes. Jeg er lei av å ikke vite hva som er gærent med meg :/  Største problemet er ikke problemene mine nå, men det er og ikke vite hva som feiler meg.

Ei jeg kjenner mente at Aspergere ikke skjønte selv om det er det, men jeg vet det finnes mange grad av det. Stemmer det at man ikke kan se om det er en mulighet for av man har det selv? Er det noen med Aspergere her? Noen som har fått diagnosen i voksen alder? Hvordan var det? 

Noen andre her som har noen tanker på hva dere synes om dette og hva jeg burde gjøre videre? 

Anonymkode: 3bb0e...8e1

[AnonymBruker]

Ta kontakt med legen din, og be om utredning. En grei plass å starte, slik at man føler at man gjør noe for seg selv. 

Jeg har ingen kunnskap om asperger, men om du er i grenseland vil jo leger finne ut av det, og du vil kanskje få riktig behandling. 

Anonymkode: c00c0...65d