folk som ikke takker

[AnonymBruker]

På 24.3.2017 den 14.49, AnonymBruker skrev:

Folk som ikke takker for gaver.

 

Jeg har to søskenbarn, brødre, som jeg aldri kan huske å ha fått noen takk fra. Vi bor langt fra hverandre og har sendt julegaver med posten eller levert gaver på forhånd. De er voksne nå, og selv om jeg sender gave til barna så får jeg heller ingen tilbakemelding eller takk. Det har forståelig nok medført at jeg ikke gidder å sende noen gaver dit.  Den eneste gangen jeg har fått noen tilbakemelding er konfirmasjonskort, etter at eldste dattera ble konfirmert. Den andre datterens konfirmasjon ble jeg eller familien min ikke invitert til. Søskenbarna mine kommer begge fra et dannet hjem, og virker utenom det som ressurssterke og oppegående, men det at de aldri takker har jeg alltid stusset over.

 

For en stund siden var jeg invitert til et førtiårsdag til en i vennegjengen. Hun hadde først en privat feiring som jeg ikke var invitert til, men jeg ble invitert på festen noen måneder senere. Jeg spurte hva hun ønsket seg, og hun sa at hun ville ha en pengegave på Vipps. Jeg ga 300 kroner og takket for et fint selskap. I tillegg hjalp jeg til med å vaske opp etter festen, noe som tok flere timer. Ingen takk for hverken vipps eller oppvasken i etterkant. Hun arrangerte en restemiddag dagen etter. Ble ikke invitert til det, men hun hadde vel bestemt seg på forhånd om hvem som var inkludert der. 

Jeg må si at jeg ble litt skuffet. Er det vanlig å ikke takk for gaver som blir sendt i etterkant? Eller i det minste takke for arbeidet man har lagt i selve festen?

Anonymkode: ab658...291

Herregud, sa hun det? Da er dere vel godt kjent?
Så snill du er da, hvis jeg får gaver så får jeg bare brukte ting og sånt. Ikke av nær familie og sånt altså, men noen av dem gir bort brukte ting eller ting dem ikke vil ha selv.  

Det sto noe lignende her for noen måneder siden, og da var de fleste enige i at man skulle takke, ja?  

Jeg gir dem sjeldent noe, for jeg får heller aldri et takk og noen ganger kan noen si: Æsj, hva er dette og sånt.  
De kan nesten stå å peke litt sånn indirekte: "det skal vedkommende ha" å ta det som en selvfølge at man skal gi bort nye og ganske dyre gaver. 

 

Anonymkode: 1b218...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2017 den 14.58):

Nei, det er ikke vanlig å ikke takke for ting. Man bør takke for gaver og for hjelp. Selv takker jeg for gaver, for hjelp, for besøket, takker for at jeg fikk komme på besøk, takker for invitasjoner, takker hvis noen holder oppe døren for meg, om noen lar meg gå forbi dem i køen osv. Det er normal folkeskikk å si takk. Det samme gjelder å si unnskyld hvis man trenger å komme forbi, i stedet for å bare bryte seg fram. Men jeg opplever ofte at folk verken takker eller unnskylder seg. Må si at jeg faktisk ser litt ned på folk som mangler folkeskikk og oppdragelse. 

Anonymkode: 04860...683

Er så enig med deg! 

Anonymkode: f2698...8bf

[AnonymBruker]

Virker som det er en trend å ikke takke. Dette opplever jeg selv. Dette med takkekort etter bryllup, konfirmasjon og dåp er det også lenge siden jeg har fått. Selv om jeg har deltatt i feiring og gitt gave… 

Synes egentlig det er frekt å ønske seg penger i gave også… 

En annen ting jeg har stussa over i det siste er svigerfamilien min som ikke engang hilser. Jeg kommer inn i kjøkkenet til svigerforeldre og svoger, de sitter ved bordet og jeg sier HEI! De sier ikke hei tilbake, men begynner gjerne å snakke. Og stemningen er helt grei. Så skal jeg reise derifra og sier takk for meg, ha det bra. Ikke noe svar. Det er vel en ny trend det også… 

Anonymkode: 2ff42...f22

[AnonymBruker]

Nastine skrev (På 26.3.2017 den 17.07):

Blæh...her føler jeg meg skyldig  jeg er håpløs, rett og slett fordi jeg er distre og ubetenksom, er ikke fordi jeg ikke er takknemmelig, prøver å skjerpe meg, sender en sms og takker etterhvert som jeg kommer på at jeg har glemt takke. 

Hvorfor ikke bare takke med en gang etter at du har åpnet? Som jo er vanlig?🤔

Anonymkode: f2698...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2017 den 17.23):

Hvis det er slik at barnet får haugevis av gaver eller hvis en har flere barn som får masse gaver fra mange, så er det kanskje ikke så rart at en ikke sender en personlig takk, men ser at mange oppretter en "julestatus" eller "bursdagsstatus" på sosiale medier hvor de takker for alle gavene, og de burde være greit. Jeg har selv en søster som har tre barn og de får utrolig mange gaver hver jul og jeg vet at søsteren min takker alle personlig. Det er bare sånn hun er  Det er jo slik alle burde vært i en idell verden.

Anonymkode: 2b915...565

Såklart skal man takke alle personlig. Ikke noe felles takk på Facebook, hva er det for no surr??

Jeg ser også veldig ned på folk med manglende folkeskikk... 

Anonymkode: f2698...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Virker som det er en trend å ikke takke. Dette opplever jeg selv. Dette med takkekort etter bryllup, konfirmasjon og dåp er det også lenge siden jeg har fått. Selv om jeg har deltatt i feiring og gitt gave… 

Synes egentlig det er frekt å ønske seg penger i gave også… 

En annen ting jeg har stussa over i det siste er svigerfamilien min som ikke engang hilser. Jeg kommer inn i kjøkkenet til svigerforeldre og svoger, de sitter ved bordet og jeg sier HEI! De sier ikke hei tilbake, men begynner gjerne å snakke. Og stemningen er helt grei. Så skal jeg reise derifra og sier takk for meg, ha det bra. Ikke noe svar. Det er vel en ny trend det også… 

Anonymkode: 2ff42...f22

Hæ?? Dette må du jo ta opp med dem. "Hvorfor sier dere ikke hei?" Eller bare stå der og si hei en gang til til noen må svare. 

For noen merkelige folk! 

Anonymkode: f2698...8bf

[AnonymBruker]

Det er jo noe foreldrene må lære dem. Aner ikke hvor mange ganger man i en oppdragelsesfase hører: hva sier du da?, eller: nå må du si takk til ****. Du må ringe og takke ****  Og til slutt så gjør de det automatisk. Må innrømme at jeg selv har glemt å takke når det er blitt sendt ting fordi vedkommende ikke er min umiddelbare. Men da får jeg alltid dårlig samvittighet og det skjer virkelig aldri hver gang.

Anonymkode: 747be...737

[AnonymBruker]

Med litt diagnoser og litt dårlig selvbilde så kan det å takke for gaver ved å sende melding eller enda verre ringe noen eller det alle anses synes være simpel nemlig å takke for bursdagshilsener på FB. Det å takke krever god eksekutiv funksjon, det krever at man kommer i fokus.

For noen handler det om ubehag om å stå i gjeld og forpliktelser, sier man ikke takk så eksisterer det ikke.  

Noen kan også ha kontrollbehov og takke betyr å miste kontroll. 

Andre sliter med at man føler ikke at det er noen gode måter å takke på naturlig og droppe å takke føles da bedre. 

Noen har blokkeringer som stress/utbrenthet/personlighetstrekk som gjør at å vise positive følelser er vanskelig, inkludert vise takknemlighet og har stor emosjonell distanse. 

Det er så klart mange som bare tar ting for gitt elle oppdratt dårlig.

Men prøv å forstå hvorfor noen ikke gidder/sliter med å prøve å takke.  Kan være de sliter med mer enn å bare takke.    

Selv kan jeg hjelpe andre lett, men kroppen stritter i mot å vise takknemlighet, hele bursdagen var ubehagelig for jeg visste det lå masse hilsener på facebook som forventet svar.  Jeg klarer ikke takke hver enkelt, en like var nok. Ikke for jeg ikke var takknemlig. jeg var, men det er ubehagelig å skrive det på facebook. Ringe noen for å takke, absolutt ikke, det funker overhodet ikke.    Alt sånn virker supersimpelt for andre, men føles som man skal bestige Himalaya for andre.  

Anonymkode: b4368...0f7

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2017 den 14.49):

Folk som ikke takker for gaver.

 

Jeg har to søskenbarn, brødre, som jeg aldri kan huske å ha fått noen takk fra. Vi bor langt fra hverandre og har sendt julegaver med posten eller levert gaver på forhånd. De er voksne nå, og selv om jeg sender gave til barna så får jeg heller ingen tilbakemelding eller takk. Det har forståelig nok medført at jeg ikke gidder å sende noen gaver dit.  Den eneste gangen jeg har fått noen tilbakemelding er konfirmasjonskort, etter at eldste dattera ble konfirmert. Den andre datterens konfirmasjon ble jeg eller familien min ikke invitert til. Søskenbarna mine kommer begge fra et dannet hjem, og virker utenom det som ressurssterke og oppegående, men det at de aldri takker har jeg alltid stusset over.

 

For en stund siden var jeg invitert til et førtiårsdag til en i vennegjengen. Hun hadde først en privat feiring som jeg ikke var invitert til, men jeg ble invitert på festen noen måneder senere. Jeg spurte hva hun ønsket seg, og hun sa at hun ville ha en pengegave på Vipps. Jeg ga 300 kroner og takket for et fint selskap. I tillegg hjalp jeg til med å vaske opp etter festen, noe som tok flere timer. Ingen takk for hverken vipps eller oppvasken i etterkant. Hun arrangerte en restemiddag dagen etter. Ble ikke invitert til det, men hun hadde vel bestemt seg på forhånd om hvem som var inkludert der. 

Jeg må si at jeg ble litt skuffet. Er det vanlig å ikke takk for gaver som blir sendt i etterkant? Eller i det minste takke for arbeidet man har lagt i selve festen?

Anonymkode: ab658...291

Jeg er enig med deg. En bør takke for gaver, hjelp, hvis en må bry noen andre (f.eks. bytte jobbvakt, får gå foran noen i køen), hvis en blir påspandert noe (f.eks hvis noen tar hele regningen inkl for din mat/drikke/billett), hvis en får skyss  osv, noe annet er litt uforskammet. Men det har dessverre blitt mer egosentrisme i samfunnet og folk som tar ting som en selvfølge uten å tenke så mye på andre. 

Endret 1. april av Grüner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Med litt diagnoser og litt dårlig selvbilde så kan det å takke for gaver ved å sende melding eller enda verre ringe noen eller det alle anses synes være simpel nemlig å takke for bursdagshilsener på FB. Det å takke krever god eksekutiv funksjon, det krever at man kommer i fokus.

For noen handler det om ubehag om å stå i gjeld og forpliktelser, sier man ikke takk så eksisterer det ikke.  

Noen kan også ha kontrollbehov og takke betyr å miste kontroll. 

Andre sliter med at man føler ikke at det er noen gode måter å takke på naturlig og droppe å takke føles da bedre. 

Noen har blokkeringer som stress/utbrenthet/personlighetstrekk som gjør at å vise positive følelser er vanskelig, inkludert vise takknemlighet og har stor emosjonell distanse. 

Det er så klart mange som bare tar ting for gitt elle oppdratt dårlig.

Men prøv å forstå hvorfor noen ikke gidder/sliter med å prøve å takke.  Kan være de sliter med mer enn å bare takke.    

Selv kan jeg hjelpe andre lett, men kroppen stritter i mot å vise takknemlighet, hele bursdagen var ubehagelig for jeg visste det lå masse hilsener på facebook som forventet svar.  Jeg klarer ikke takke hver enkelt, en like var nok. Ikke for jeg ikke var takknemlig. jeg var, men det er ubehagelig å skrive det på facebook. Ringe noen for å takke, absolutt ikke, det funker overhodet ikke.    Alt sånn virker supersimpelt for andre, men føles som man skal bestige Himalaya for andre.  

Anonymkode: b4368...0f7

Jeg kjenner meg igjen. Pga. Adhd og skyldfølelse. Men livet mitt er blitt langt enklere etter jeg sørget for å gi det oppmerksomhet. Å la være og si takk er med denne logikken en måte å gjemme seg på og det gjør livet vanskeligere, samtidig som man faktisk sårer andre. Ting blir ikke bedre ved å la være å ta tak i problemet. Følelsen av skyld vokser bare ved å ignorere og glemme. Det gjør at man fortsetter å være unnvikende. Jeg har funnet god lindring i å rett og slett være åpen om dette, takke også når det virker for "sent", etc. Et takk er å ta imot. Det bekrefter at du ikke skylder noen noe, bare at du har tatt imot det at noen andre har vært rause. Og ja, som sagt, jeg kjenner godt til mekanismen og er enig i om at det ikke trenger å handle om dårlig oppdragelse. Utfordringen er uansett langt enklere når man griper den og ikke opptrer unnvikende, som gjerne kan føre til skam.

Anonymkode: 747be...737

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2017 den 14.49):

Folk som ikke takker for gaver.

 

Jeg har to søskenbarn, brødre, som jeg aldri kan huske å ha fått noen takk fra. Vi bor langt fra hverandre og har sendt julegaver med posten eller levert gaver på forhånd. De er voksne nå, og selv om jeg sender gave til barna så får jeg heller ingen tilbakemelding eller takk. Det har forståelig nok medført at jeg ikke gidder å sende noen gaver dit.  Den eneste gangen jeg har fått noen tilbakemelding er konfirmasjonskort, etter at eldste dattera ble konfirmert. Den andre datterens konfirmasjon ble jeg eller familien min ikke invitert til. Søskenbarna mine kommer begge fra et dannet hjem, og virker utenom det som ressurssterke og oppegående, men det at de aldri takker har jeg alltid stusset over.

 

For en stund siden var jeg invitert til et førtiårsdag til en i vennegjengen. Hun hadde først en privat feiring som jeg ikke var invitert til, men jeg ble invitert på festen noen måneder senere. Jeg spurte hva hun ønsket seg, og hun sa at hun ville ha en pengegave på Vipps. Jeg ga 300 kroner og takket for et fint selskap. I tillegg hjalp jeg til med å vaske opp etter festen, noe som tok flere timer. Ingen takk for hverken vipps eller oppvasken i etterkant. Hun arrangerte en restemiddag dagen etter. Ble ikke invitert til det, men hun hadde vel bestemt seg på forhånd om hvem som var inkludert der. 

Jeg må si at jeg ble litt skuffet. Er det vanlig å ikke takk for gaver som blir sendt i etterkant? Eller i det minste takke for arbeidet man har lagt i selve festen?

Anonymkode: ab658...291

Jeg er tante til jeg også. Aldri et takk. Nå er hun voksen og fått egne barn. Har også synes det er rar oppførsel.

Anonymkode: d7e7d...8d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Med litt diagnoser og litt dårlig selvbilde så kan det å takke for gaver ved å sende melding eller enda verre ringe noen eller det alle anses synes være simpel nemlig å takke for bursdagshilsener på FB. Det å takke krever god eksekutiv funksjon, det krever at man kommer i fokus.

For noen handler det om ubehag om å stå i gjeld og forpliktelser, sier man ikke takk så eksisterer det ikke.  

Noen kan også ha kontrollbehov og takke betyr å miste kontroll. 

Andre sliter med at man føler ikke at det er noen gode måter å takke på naturlig og droppe å takke føles da bedre. 

Noen har blokkeringer som stress/utbrenthet/personlighetstrekk som gjør at å vise positive følelser er vanskelig, inkludert vise takknemlighet og har stor emosjonell distanse. 

Det er så klart mange som bare tar ting for gitt elle oppdratt dårlig.

Men prøv å forstå hvorfor noen ikke gidder/sliter med å prøve å takke.  Kan være de sliter med mer enn å bare takke.    

Selv kan jeg hjelpe andre lett, men kroppen stritter i mot å vise takknemlighet, hele bursdagen var ubehagelig for jeg visste det lå masse hilsener på facebook som forventet svar.  Jeg klarer ikke takke hver enkelt, en like var nok. Ikke for jeg ikke var takknemlig. jeg var, men det er ubehagelig å skrive det på facebook. Ringe noen for å takke, absolutt ikke, det funker overhodet ikke.    Alt sånn virker supersimpelt for andre, men føles som man skal bestige Himalaya for andre.  

Anonymkode: b4368...0f7

Det der er bare unnskyldninger å gjemme seg bak.

Et tips: ikke ta imot gaver/tjenester dersom du ikke klarer å si "takk" tilbake. Det er verdens enkleste sak. 

Man trenger ikke å ringe. Send en melding. Og en god dose skjerpings!!

Anonymkode: f2698...8bf

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Med litt diagnoser og litt dårlig selvbilde så kan det å takke for gaver ved å sende melding eller enda verre ringe noen eller det alle anses synes være simpel nemlig å takke for bursdagshilsener på FB. Det å takke krever god eksekutiv funksjon, det krever at man kommer i fokus.

For noen handler det om ubehag om å stå i gjeld og forpliktelser, sier man ikke takk så eksisterer det ikke.  

Noen kan også ha kontrollbehov og takke betyr å miste kontroll. 

Andre sliter med at man føler ikke at det er noen gode måter å takke på naturlig og droppe å takke føles da bedre. 

Noen har blokkeringer som stress/utbrenthet/personlighetstrekk som gjør at å vise positive følelser er vanskelig, inkludert vise takknemlighet og har stor emosjonell distanse. 

Det er så klart mange som bare tar ting for gitt elle oppdratt dårlig.

Men prøv å forstå hvorfor noen ikke gidder/sliter med å prøve å takke.  Kan være de sliter med mer enn å bare takke.    

Selv kan jeg hjelpe andre lett, men kroppen stritter i mot å vise takknemlighet, hele bursdagen var ubehagelig for jeg visste det lå masse hilsener på facebook som forventet svar.  Jeg klarer ikke takke hver enkelt, en like var nok. Ikke for jeg ikke var takknemlig. jeg var, men det er ubehagelig å skrive det på facebook. Ringe noen for å takke, absolutt ikke, det funker overhodet ikke.    Alt sånn virker supersimpelt for andre, men føles som man skal bestige Himalaya for andre.  

Anonymkode: b4368...0f7

Jeg forstår at det da kan være ubehagelig å si face to face eller pr tlf. Men å skrive takk på mld forstår jeg ikke problemet med...

[AnonymBruker]

Gjest Cocosa skrev (På 25.3.2017 den 18.11):

Sendte hjemmestrikket gave og hjemmelaget kort i barselgave til et par for en stund siden. Fikk aldri noe takk, så måtte spørre om de hadde fått den. "Joda, den har vi fått" 🙄

Opplevde det samme - etter et halvt år tenkte jeg at det kan jo være mulig at de ikke har mottatt pakken jeg sendte. Men, "joda, den har vi fått...." Og, selv da kom det ikke noe takk, eller at de likte det jeg hadde strikket til babyen deres, eller at det passet - eller noe i den retning. 

Vet at man skal gi uten å forvente noe tilbake, men jeg synes det er dårlig folkeskikk å ikke takke - jeg synes ikke et takk er å forvente for mye.

Anonymkode: 7a470...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Med litt diagnoser og litt dårlig selvbilde så kan det å takke for gaver ved å sende melding eller enda verre ringe noen eller det alle anses synes være simpel nemlig å takke for bursdagshilsener på FB. Det å takke krever god eksekutiv funksjon, det krever at man kommer i fokus.

For noen handler det om ubehag om å stå i gjeld og forpliktelser, sier man ikke takk så eksisterer det ikke.  

Noen kan også ha kontrollbehov og takke betyr å miste kontroll. 

Andre sliter med at man føler ikke at det er noen gode måter å takke på naturlig og droppe å takke føles da bedre. 

Noen har blokkeringer som stress/utbrenthet/personlighetstrekk som gjør at å vise positive følelser er vanskelig, inkludert vise takknemlighet og har stor emosjonell distanse. 

Det er så klart mange som bare tar ting for gitt elle oppdratt dårlig.

Men prøv å forstå hvorfor noen ikke gidder/sliter med å prøve å takke.  Kan være de sliter med mer enn å bare takke.    

Selv kan jeg hjelpe andre lett, men kroppen stritter i mot å vise takknemlighet, hele bursdagen var ubehagelig for jeg visste det lå masse hilsener på facebook som forventet svar.  Jeg klarer ikke takke hver enkelt, en like var nok. Ikke for jeg ikke var takknemlig. jeg var, men det er ubehagelig å skrive det på facebook. Ringe noen for å takke, absolutt ikke, det funker overhodet ikke.    Alt sånn virker supersimpelt for andre, men føles som man skal bestige Himalaya for andre.  

Anonymkode: b4368...0f7

Dette er den dummeste og mest fantasifulle unnskyldningen på hvorfor det er vanskelig å takke. Klart det kan føles ubehagelig, men føles det ikke mer ubehagelig å ha fått en gave/hjelp uten at du uttrykker takknemlighet? Er du ikke da redd for hvordan andre vil oppfatte deg?

Hvis det er så vanskelig for deg å uttrykke en takk enten muntlig eller på melding så foreslår jeg at du dropper gaver fremover. På Facebook kan du også velge å skru av info om når du har bursdag, da slipper du gratulasjoner. Verre er det ikke.

 

Anonymkode: ab658...291

[AnonymBruker]

Interessant at min gamle tråd fra 2017 kommer opp igjen.  Nei jeg forstår fremdeles ikke hvorfor folk ikke takker. 

For noen måneder siden var jeg invitert i bursdag hvor vi først møttes på restaurant. Jeg hadde kjøpt en gave som hun tok i mot. Det var akkurat som om hun tok i mot en inngangsbillett. Ikke noe  takk. Jeg hadde regnet med da vi dro opp til henne etterpå at hun ville åpne presangene. Det skjedde heller ikke. ingen takk i etterkant heller. 

Jeg ble veldig skuffet over dette. Det må da kunne gå an å sende en takk, særlig når det er gaver som hun selv ikke har åpnet. Neste gang gir jeg ingen gaver.

 

Anonymkode: ab658...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Interessant at min gamle tråd fra 2017 kommer opp igjen.  Nei jeg forstår fremdeles ikke hvorfor folk ikke takker. 

For noen måneder siden var jeg invitert i bursdag hvor vi først møttes på restaurant. Jeg hadde kjøpt en gave som hun tok i mot. Det var akkurat som om hun tok i mot en inngangsbillett. Ikke noe  takk. Jeg hadde regnet med da vi dro opp til henne etterpå at hun ville åpne presangene. Det skjedde heller ikke. ingen takk i etterkant heller. 

Jeg ble veldig skuffet over dette. Det må da kunne gå an å sende en takk, særlig når det er gaver som hun selv ikke har åpnet. Neste gang gir jeg ingen gaver.

 

Anonymkode: ab658...291

Artig at det var du som lagde tråden😂 

Kanskje man må begynne å spørre dem direkte; "likte du gaven?" 

Utrolig tåpelig å ikke takke. Det er kleint. Merkelige folk. 

Anonymkode: f2698...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er den dummeste og mest fantasifulle unnskyldningen på hvorfor det er vanskelig å takke. Klart det kan føles ubehagelig, men føles det ikke mer ubehagelig å ha fått en gave/hjelp uten at du uttrykker takknemlighet? Er du ikke da redd for hvordan andre vil oppfatte deg?

Hvis det er så vanskelig for deg å uttrykke en takk enten muntlig eller på melding så foreslår jeg at du dropper gaver fremover. På Facebook kan du også velge å skru av info om når du har bursdag, da slipper du gratulasjoner. Verre er det ikke.

 

Anonymkode: ab658...291

Det er ikke fantasifullt. Det kan være reelt. Men noen unnskyldning for å ikke ta tak i det er det ikke.

Anonymkode: 747be...737

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2017 den 14.49):

Folk som ikke takker for gaver.

 

Jeg har to søskenbarn, brødre, som jeg aldri kan huske å ha fått noen takk fra. Vi bor langt fra hverandre og har sendt julegaver med posten eller levert gaver på forhånd. De er voksne nå, og selv om jeg sender gave til barna så får jeg heller ingen tilbakemelding eller takk. Det har forståelig nok medført at jeg ikke gidder å sende noen gaver dit.  Den eneste gangen jeg har fått noen tilbakemelding er konfirmasjonskort, etter at eldste dattera ble konfirmert. Den andre datterens konfirmasjon ble jeg eller familien min ikke invitert til. Søskenbarna mine kommer begge fra et dannet hjem, og virker utenom det som ressurssterke og oppegående, men det at de aldri takker har jeg alltid stusset over.

 

For en stund siden var jeg invitert til et førtiårsdag til en i vennegjengen. Hun hadde først en privat feiring som jeg ikke var invitert til, men jeg ble invitert på festen noen måneder senere. Jeg spurte hva hun ønsket seg, og hun sa at hun ville ha en pengegave på Vipps. Jeg ga 300 kroner og takket for et fint selskap. I tillegg hjalp jeg til med å vaske opp etter festen, noe som tok flere timer. Ingen takk for hverken vipps eller oppvasken i etterkant. Hun arrangerte en restemiddag dagen etter. Ble ikke invitert til det, men hun hadde vel bestemt seg på forhånd om hvem som var inkludert der. 

Jeg må si at jeg ble litt skuffet. Er det vanlig å ikke takk for gaver som blir sendt i etterkant? Eller i det minste takke for arbeidet man har lagt i selve festen?

Anonymkode: ab658...291

Forstår deg godt.  Vi har lært våre barn å takke. Får de julegaver med folk vi ikke feirer sammen med sender de alltid melding på kvelden og takker for gaven. Det er obligatorisk. 
De takker for mat og de takker for ting de får. 
Alltid etter måltid sier de takk for mat. De er nå voksne. 
Vi selv takker også for mat, gaver og alt andre gjør som tilsier å takke. 
Det handler om oppdragelse, respekt for andre og folkeskikk. 
Jeg sluttet også å kjøpe gaver til mine fadderbarn etter de var konfirmert. Hørte aldri takk fra hverken de eller foreldrene etter årevis med gaver 

Anonymkode: 3a53d...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er ikke fantasifullt. Det kan være reelt. Men noen unnskyldning for å ikke ta tak i det er det ikke.

Anonymkode: 747be...737

Du har kanskje rett i det. Men hvis det er tilfelle tenker jeg at den/de personene som sliter med dette, må ha mange andre problemer også på det relasjonelle planet. Det kan ikke være lett å inngå et forhold med en slik person som har så mange issues og mangler det jeg kaller folkeskikk.

Anonymkode: ab658...291