Alenemor til tenåringdatter som sliter

[AnonymBruker]

Ventetiden på time hos BUP kan være opp til 12 uker, men ofte er den kortere. Det avhenger litt av kapasitet og hastegrad (som igjen avhenger av hva som står i henvisingen).

Legen min diagnoserte meg med depresjon, og henviste til BUP. Ventet 5-6 uker på første time, men dette var i desember/januar, så to av ukene gikk bort til ferie.

Anonymkode: c9216...ca6

[AnonymBruker]

Du må ikke nevne at du er depremert, da tar barnevernet ungen fra deg. Beste er nok å svelge noen kameler og riste det av seg.

Anonymkode: fca83...06e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke nevne at du er depremert, da tar barnevernet ungen fra deg. Beste er nok å svelge noen kameler og riste det av seg.

Anonymkode: fca83...06e

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke nevne at du er depremert, da tar barnevernet ungen fra deg. Beste er nok å svelge noen kameler og riste det av seg.

Anonymkode: fca83...06e

Tull! Ikke uttal deg om noe du ikke kan nok om.

Til TS- hadde jeg vært deg ville jeg mast.. Ring alle du kan, bv, helsestasjon for ungdom, legen. BV vil ønske å hjelpe deg slik at du holder deg oppe.

Ring hver uke, om nødvendig. 

Jeg synes også du kan ringe fars familie, fortell at det er tøft nå og hør om de kan avlaste deg på et vis. Du kan ikke forvente at de ringer og tilbyr om de ikke er kjent med situasjonen. 

God bedring til deg og datteren din!

Anonymkode: c833e...571

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker ikke å legge ut så mye om hennes problem her, men hun har nok en depresjon pluss noe til. Hun har problem med å stole på folk og slipper ingen inn på seg. Jeg har ingen familie i nærheten. Pappa har familie her, men de er veldig opptatt ofte. 

Jeg får ta en dag om gangen----

Anonymkode: a534b...b47

Skap gode opplevelser sammen med din datter, lær henne og forstå egne følelser og hvordan mennesker reagerer på ulike hendelser. La henne oppleve mestring, bruk naturen for alt det er verdt. Bruk nettverk, forklar at hun trenger litt ekstra i perioder, få dem til å spille på lag.

Anonymkode: c0a6a...466

[AnonymBruker]

Jeg ser du skriver at jobben er et fristed for deg, men jeg ville likevel bestilt rime hos fastlegen og diskutert muligheten for en liten sykmelding slik at du får hvilt ut og kommet deg litt ovenpå igjen. Ingen er tjent med at du blir utbrent, da risikerer du lang sykmelding i etterkant samt at du ikke vil klare å ta deg av datteren din. 

Anonymkode: 79ba8...7e0

[AnonymBruker]

7 timer siden, kakaobønne skrev:

Man har krav på vurdering av BUP innen 10 virkedager, så dersom det er veldig alvorlig, så vil hun få komme raskt til psykolog.

HENVISNINGEN, ikke barnet/ungdommen, skal vurderes innen 10 virkedager. Deretter sendes det svarbrev hvor man kan få beskjed om oppstart, ofte innen 3 mnd.

Anonymkode: a9a85...33e

[AnonymBruker]

Ts: anbefaler at datteren din henvises til PPT. Det kan du som foresatt gjøre, uavhengig av skolen. 

Anonymkode: a9a85...33e

[kakaobønne]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

HENVISNINGEN, ikke barnet/ungdommen, skal vurderes innen 10 virkedager. Deretter sendes det svarbrev hvor man kan få beskjed om oppstart, ofte innen 3 mnd.

Anonymkode: a9a85...33e

Det vet jeg. Jeg skrev at man har krav på VURDERING innen 10 virkedager. Dersom det er veldig alvorlig, får hun time innen kort tid. Det er mange unger som sliter, og mange bekymrede foreldre. Sånn er det bare.

Og selvsagt er det ungen som blir vurdert på bakgrunn av hva som står i henvisningen. Henvisningen skal inneholde problemstilling og tentativ diagnose, samt hastegrad og andre innspill. Det er ikke sånn at en henvisning til psykolog er en generell "bestilling".

Endret 24. mars 2017 av kakaobønne
La til siste avsnitt

[AnonymBruker]

På 24.3.2017 den 0.28, AnonymBruker skrev:

Du må ikke nevne at du er depremert, da tar barnevernet ungen fra deg. Beste er nok å svelge noen kameler og riste det av seg.

Anonymkode: fca83...06e

For noe tull. En mor som selv kontakter barnevernet og er åpen om hva hun opplever som utfordrende og at hun ønsker hjelp, fremstår som en sterk og god mor som ønsker det beste for barnet sitt. Og det er absolutt ingen grunn til å "ta barnet" fra mor i den settingen. 

Om en mor derimot har en åpen sak hos barnevernet,  hun er deprimert og nekter for at hun har utfordringer, da kan det være grunnlag for en evt omsorgsovertakelse dersom mor ikke selv ser hun trenger hjelp. 

Det å innrømme ovenfor seg selv og andre at man har det vanskelig og trenger hjelp vitner om at vedkommende er en sterk person, ikke en svak person. 

 

Selv har jeg "meldt meg selv" til barnevernet flere ganger for å be om hjelp (har et funksjonshemmet barn som er veldig krevende). Sist jeg var i kontakt med bv hadde jeg en times lang telefonsamtale med en leder i tiltaksteam før jeg sendte inn en melding. I telefonsamtalen var jeg 100% åpen om utfordringene og hva jeg følte. Jeg var fortvilet over situasjonen (rette instans i kommunen hadde store svikt i vårt tilbud om avlastning den perioden) og så ingen annen utvei enn å kontakte bv. Men vet du hva? De henla saken, og vi fikk ikke engang en tilbakemelding. Hvorfor gjorde de det? Jo fordi de snakket med en sterk mor som selv evner å søke hjelp når ting er vanskelig. Foreldre som derimot ikke ser selv at de har utfordringer vil være grunn til bekymring. For hvis de ikke ser at de trenger hjelp så vil de heller ikke gjøre forsøk på å endre ting til det bedre

Anonymkode: 22d91...61e

[FrøkenC]

Du drar sammen med datteren din til fastlegen hennes og KREVER at prosessen settes i gang snarest, og hastebehandling grunnet helsen til både deg og datteren din.

Det hjelper ikke å klage i det stille i slike situasjoner, man må virkelig tre inn superkreftene og snakke høyt. Det blir tøft, ja, men det er livsviktig for at problemene kan bli tatt tak i tidligst mulig.

[AnonymBruker]

Kontakt barnevernet med en gang. Har ei venninne som står midt oppe i det samme, og det viste seg at BV var en langsom prosess, så sett i gang nå, før du er helt på felgen. Hun får noe avlastning fra foreldre og venner. 

Anonymkode: 19cdb...745

[AnonymBruker]

På 23.3.2017 den 20.25, AnonymBruker skrev:

Ts her regner med du har prøvd og være der for et barn som sliter og ikke ha mulighet til å gå ut,siden du svarer slik.

Anonymkode: a534b...b47

Det er ikke slik at man ikke trenger avlastning fra en tenåring, for det kan man godt trenge! Hør med barneverntjenesten om de har tilbud om avlastningsfamilie. Det er viktig at du tar vareopptelling degselv og får litt pusterom. Å støtte et barn som sliter er kjempetungt!! 

Anonymkode: 0e46c...769

[AnonymBruker]

På 23.3.2017 den 20.13, AnonymBruker skrev:

Man trenger ikke avlastning fra en tenåring som, for det meste, klarer seg selv. Har man valgt å få barn, så er man der for det barnet. 

Anonymkode: 33baa...472

Hvis tenåringen har psykiske problemer, så ja, da er det naturlig å trenge avlastning. Det er ekstremt utmattende å bo med en med psykiske problemer og blir ikke lettere av at det er ens eget bar. 

Anonymkode: 9c04c...e62

[bopera]

Broren og svigerinnen min er avlastningshjem for tenåringer. Der kommer både tenåringer som trenger avlastning fra en dårlig hjemmesituasjon, og tenåringer som har foreldre som trenger avlastning fra en krevende hverdag. Kanskje du kan høre med bv eller bufdir om der er et lignende tilbud i nærområdet ditt?

[AnonymBruker]

På 23. mars 2017 den 22.16, AnonymBruker skrev:

Enig. 

 

TS, du bør absolutt kontakte Barnevernet,de kan hjelpe deg med å få avlastning og veiledning/terapitimer til ditt barn. 

Anonymkode: ef5cf...65d

Jeg er også enig i dette. BV kan bidra med å få fortere time hos BUP, konstruktiv hjelp (de har stort nettverk og kjenner til alle tilbud) og litt etterlengtet avlastning. 

Har du foreldre eller annen familie som kan trå støttende til? 

Anonymkode: e9c7e...15e

[AnonymBruker]

Ville bare skrive at det er viktig at du viser henne at du ikke synes situasjonen er ''slitsom'', og at du er støttende. Slet selv med depresjon når jeg var 14-17 og moren min slet selv med depresjon, og hun var mildt sagt alt annet enn støttende. Da følte jeg bare enda mer skam og fikk dårlig samvittighet. Så husk å gi henne den emosjonelle støtten hun trenger  Kanskje du kan sette deg ned med henne og forklare hvordan en psykolog kan være til hjelp over tid?

Lykke til!

Anonymkode: f0f26...1f6

[AnonymBruker]

Ts her ja takk for alle svar, er godt og høre at det er lov å være sliten. Må ta tak i ting, viktig om jeg skal klare og hjelpe dattera mi. Noe av det som er tyngst er at hun selv ikke vil ha hjelp. Men håper hun innser at det er viktig og jeg gjør det for å hjelpe henne. 

Anonymkode: a534b...b47

[AnonymBruker]

Ta henne med ut i skogen nå det er lyst om ettermiddagen. Sunt både for deg og henne. Ta med litt god niste og kos dere, bli litt sliten er sunt for psyken også. 

Anonymkode: 20884...49d

[AnonymBruker]

ts her: vil ikke utbrodere saken for mye. Men har nå prøvd å få hjelp alle steder. Har time hos bup i JUNI og det er den hjelp jeg har fått. ellers er jeg alene for ansvaret dag og natt. Mitt barn er nesten ikke på skolen, men ingen tar ansvar. 

Anonymkode: a534b...b47

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

ts her: vil ikke utbrodere saken for mye. Men har nå prøvd å få hjelp alle steder. Har time hos bup i JUNI og det er den hjelp jeg har fått. ellers er jeg alene for ansvaret dag og natt. Mitt barn er nesten ikke på skolen, men ingen tar ansvar. 

Anonymkode: a534b...b47

Kjære deg.  Snakk med helsesøster og hør om hun kan hjelpe i perioden frem til dere har time hos bup. 

Har selv hatt et barn som slet mye,  og her hadde helsesøster samtaler med barnet frem til vi kom inn hos bup. Bup hjalp forresten veldig for vårt barn!  Lykke til  

Anonymkode: 8cba8...ab7