Venn tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men håper kanskje på noen råd og om noen har opplevd noe lignende?

Min venn har slitt psykisk etter mye dritt som har skjedd i livet hens, og nå skjedde det noe som ble dråpen som rant over, og hen er suicidal. Vi (venner av hen) har passet på hen de siste dagene, men da selvmordstankene (og et slags selvmordsforsøk) ikke gikk over har vi ringt sykebil som tok henne med.

Hen er nå tvangsinnlagt i 10 dager, men ble opplyst om at hen kunne klage. Hen gikk "frivillig", og har takket oss for at "vi tok oss bryet" og vi har sagt at vi kan hjelpe henne med alt hen trenger. Vi har ordnet alt med regninger og sånn, så det er i orden. 

Noen som vet hvordan det er når du blir tvangsinnlagt? Får du bruke mobil, røyke, spise når du vil etc, eller er du veldig overvåket? Får man mye god hjelp? Og hvordan er det etterpå, får du god oppfølging? Har du skrevet deg ut selv, selv om du egentlig ikke burde? Fikk du i så fall hjelpen du trengte?

Sitter her med dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg personlig har tvangsinnlagt vennen min, men samtidig vet jeg at det er for det beste... Vi kan ikke gi den hjelpen hen trenger. Også er det jo selvfølgelig veldig vondt å så vennen sin slite sånn...

Takker for alle svar og erfaringer du kan dele 

Anonymkode: 1e3e7...339

[AnonymBruker]

Hva og hvor tett oppfølging en pasient får i psykiatrien er en legesak å curdere på pakgrunn av pasientens situasjon og sykdom. 

 

Anonymkode: 189a9...4b3

[AnonymBruker]

Jeg har troen på det norske helsevesen, og stoler på at de kan sakene sine. Er de flinke til å se sine pasienter. Min venn kan være flink til å manipulere, og lure de rundt seg til at hen har det fint. Tror egentlig jeg håper på noen solkinnshistorier nå, noen som fikk hjelp når det var akutt, og ble bedre 

Anonymkode: 1e3e7...339

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si en ting, og det er at ved tvangsinnleggelse så ligger det alltid en helsefaglig vurdering bak, gjort av en lege. Det at du sier fra til helsevesenet betyr IKKE at du er ansvarlig for at hun ble lagt inn. Det er den som har gjort tvangsvedtaket som har dette ansvaret. Ingen andre. Å si fra er det eneste riktige når det er fare for liv og helse. 

Hvordan «reglene» for den som er innlagt er, kommer nok an på helsepersonellets vurdering. Mange er under overvåkning omtrent hele tiden, men det er jo sykehus og ikke fengsel vi snakker om (man er innlagt, ikke innsatt ,  ) så man har en annen frihet. 

Anonymkode: e93b0...d45

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bare si en ting, og det er at ved tvangsinnleggelse så ligger det alltid en helsefaglig vurdering bak, gjort av en lege. Det at du sier fra til helsevesenet betyr IKKE at du er ansvarlig for at hun ble lagt inn. Det er den som har gjort tvangsvedtaket som har dette ansvaret. Ingen andre. Å si fra er det eneste riktige når det er fare for liv og helse. 

Hvordan «reglene» for den som er innlagt er, kommer nok an på helsepersonellets vurdering. Mange er under overvåkning omtrent hele tiden, men det er jo sykehus og ikke fengsel vi snakker om (man er innlagt, ikke innsatt ,  ) så man har en annen frihet. 

Anonymkode: e93b0...d45

Jeg var der når legen sa at han tok en avgjørelse om tvangsinnleggelse, og han sa også at de på psykiatrisk måtte ta videre avgjørelse for hen. Vet at jeg ikke har gjort noe galt, heller noe bra, men det er fortsatt vanskelig. Kanskje mest vanskelig fordi vennen min har det så tungt. 

Tusen takk for svar

Anonymkode: 1e3e7...339

[AnonymBruker]

De legger ikke inn folk for "moroskyld" så det har nok blitt vurdert at vennen din er farlig for seg selv eller andre, og det er ikke din skyld.

Da jeg var innlagt fikk jeg ikke ha belter, mobillader (eller noen slags ledninger), jeg måtte ha plastbestikk og sånne ting. Jeg fikk, etter hvert som de skjønte at jeg var greit stabil, lov til å bli med en hjelpepleier på butikken eller gå en tur i skogen. De hadde balkonger (med gitter) der det gikk an å lufte seg eller ha røykepause. Middagene var bare vanlige middager, helt okey, iblant fikk vi kake. Det er ganske kjedelig å være innlagt, men om jeg hadde fått masse sanseinntrykk hadde jeg nok slitt mer med å bli frisk, så det var godt at det var rolig. Jeg likte veldig godt å få besøk, og gjerne besøk som tok med seg litt kake eller andre godsaker, men de som kom på besøk ble omtrent intervjuet før de slapp inn - de ville nesten ikke la mamma komme. De ville være helt sikre på at de som kom ikke ville hjelpe meg med å skade meg selv. Jeg fikk ha strikketøy, det var ganske hyggelig, men jeg måtte ha sånne strikkepinner i bambus (selv om de er så harde at jeg vet ikke hvor mye forskjell det ville gjort om jeg skulle prøvd å skade meg med dem), og jeg kunne bare bruke det under oppsyn. Jeg måtte ha døra oppe når jeg sov, det var ganske dritt. 

Det var egentlig helt ok, det føltes veldig trygt, for når jeg var i "skade meg-modus" så klarte jeg liksom ikke helt å kontrollere impulsene mine. Så det var fint å være i et miljø der det rett og slett var veldig vanskelig å skade meg om jeg hadde prøvd.

Jeg er overbevist om at du har gjort det rette for vennen din  Bare ikke glem henne mens hun er der. 

Anonymkode: 50fcb...294

[AnonymBruker]

For at man skal bli tvangsinnlagt så må to leger vurdere det på samme måte, at det er behov for det. Så selv om det var dere som venner som tok kontakt med psykiatrien så er det ikke ditt ansvar, og det ligger ikke på deg. Dersom leger har vurdert det til å være det riktige, så viser jo det at dere nettopp gjorde det riktige med å ta kontakt med helsevesenet. 

Mitt møte med psykiatrien var ikke så godt. Og dessverre opplevde jeg traumatiske ting og krenkelser i løpet av min innleggelse som jeg i ettertid hadde behov for å snakke med min terapeut om, noe som er skuffende i norsk psykiatri. Det skulle ikke være nødvendig. Men i tillegg møtte jeg den terapeuten jeg har i dag, som jeg har nå hatt i flere år, og som har vært en stor støttespiller og hjelp. Jeg ser på det å være innlagt som skadelig over tid, men er det nødvendig så er det nødvendig. 

Det du kan gjøre er å være der for vennen din, og det virker det absolutt som at du gjør. Hvis du vil kan du også sette deg inn i rettigheter, men det er kanskje litt mye å forvente av en venn. Hvis man skal være skjermet, ikke ha tilgang til telefon, ikke få lov til å røyke, eller isoleres på rommet skal det skrives tvangsvedtak på disse tingene. Jeg opplevde å to år etter at jeg var innlagt først finne ut at det de hadde gjort mot meg da jeg var innlagt var ulovlig uten vedtak. Personalet var rett og slett ikke godt nok opplært på hvilke lover som gjelder og hvilke rettigheter pasienten har. Det betyr ikke at de var slemme med meg, men at det rett og slett ikke hadde vært nok undervisning om dette. 

Jeg får fremdeles oppfølging 4 år senere, men jeg har ikke trengt innleggelse på snart 1 år. Det som har vært til stor hjelp for meg er individuell plan og ansvarsgruppe med koordinator, å føle at noen andre også er der for å drive livet ditt fremover, når du selv er så syk at du ikke klarer å leve helt på egen hånd. 

Jeg pleide å være sint på den ene kompisen min som ringte mine foreldre slik at jeg ble tvangsinnlagt første gang, for hadde det ikke vært for ham så hadde jeg jo vært død nå. Men selv om jeg enda ikke har blitt kvitt alle selvmordsfantasiene, så kan jeg jo ikke være sint på noen for at de var skikkelige, reale mennesker og venner som prøvde å hjelpe meg. Jeg satte ham i en vanskelig situasjon, og han gjorde nok det eneste rette, på samme måte som du gjorde. Jeg klarer dessverre ikke å være takknemlig for det, men jeg er overbevist om at resten av mine venner, og familie er veldig takknemlig for det. 

Husk å ta vare på deg selv også i denne tiden! Det er utrolig vanskelig å være tilskuer til at noen man er glad i ikke klarer å leve lenger, og ikke klarer å prøve å fortsette å leve lenger. Ikke ha dårlig samvittighet for at du er helt fri og kan kose deg i hverdagen din! At en venn er syk betyr ikke at du må ha det mer kjipt enn nødvendig. Det har jeg alltid tenkt på at jeg er lei for at mine foreldre måtte ha det så vondt som det de hadde det mens jeg var tvangsinnlagt og stadig i fare for å dø. Tro på at helsevesenet tar vare på henne, og selv om du ønsker å være der, husk å ta vare på deg selv. Du virker som en skikkelig god venn.  

Anonymkode: a38f9...9fe

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar Jeg skal selvfølgelig være der for min venn nå, og i all mulig fremtid, uansett om det er noe så enkelt som å ta oppvasken. Kjipt å høre at noen har hatt vonde opplevelser i psykiatrien, men bra å høre at det har godt bra tusen takk for støtten! Det er tungt nå, for meg og, men må vel bare ta tiden til hjelp

Anonymkode: 1e3e7...339

[AnonymBruker]

Hvorfor kaller du vedkommende for høne? Du høres ganske nedlatende ut

Anonymkode: cb376...361

[AnonymBruker]

Det er så dumt når man prøver å anonymisere og ikke klarer det. *hen* og henne, om hverandre...

Anonymkode: 3ee66...0fb

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så dumt når man prøver å anonymisere og ikke klarer det. *hen* og henne, om hverandre...

Anonymkode: 3ee66...0fb

Eller så kan bare ignorere det, respektere at noen har det vanskelig og prøver å hjelpe vennen sin og ikke henge seg opp i idiotiske skrivefeil. Herregud folk, jeg (ts) har verken skrevet henne eller høne, vær litt medmenneskelig og finn et annet sted å trolle. Om jeg hadde gjort det spiller det ingen rolle, min venn er fortsatt anonym. Skjerp dere

Anonymkode: 1e3e7...339

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller så kan bare ignorere det, respektere at noen har det vanskelig og prøver å hjelpe vennen sin og ikke henge seg opp i idiotiske skrivefeil. Herregud folk, jeg (ts) har verken skrevet henne eller høne, vær litt medmenneskelig og finn et annet sted å trolle. Om jeg hadde gjort det spiller det ingen rolle, min venn er fortsatt anonym. Skjerp dere

Anonymkode: 1e3e7...339

Det var jo det du skrev. Du skrev HEN og det betyr høne på norsk

Anonymkode: cb376...361

[Berentsens]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller så kan bare ignorere det, respektere at noen har det vanskelig og prøver å hjelpe vennen sin og ikke henge seg opp i idiotiske skrivefeil. Herregud folk, jeg (ts) har verken skrevet henne eller høne, vær litt medmenneskelig og finn et annet sted å trolle. Om jeg hadde gjort det spiller det ingen rolle, min venn er fortsatt anonym. Skjerp dere

Anonymkode: 1e3e7...339

Du skrev henne, så sånn sett er det opplagt at det er en dame du skriver om. 

Forøvrig har dere gjort det riktige. Hun trenger hjelp og får det nå der hun her. Dere kan besøke henne, hvis dere ikke allerede har gjort det? Oppfølging i etterkant er variert, alt etter behovet til pasienten og ikke minst hvordan en vurderer henne. 

[AnonymBruker]

Det varierer etter tilstanden til personen. Jeg har vært tvangsinnlagt to ganger. Fikk ha mobil men personalet måtte lade den på vaktrommet. Andre gangen hadde jeg ikke mobil så. Vet om andre som har blitt fratatt simkort f.eks men det har vært med grunn.

Overvåking kan variere, de kan f.eks måtte sjekke deg hvert 15. Min, kontinuerlig, hver halvtime.. kommer an på.

Det var mulig å få besøk, så du kan jo høre angående det.

Når det gjelder røyking så fikk jeg alltid det. Det var røykerom inne med lighter boltet fast på veggen en gang var jeg innestengt på rommet og da fikk jeg røyke på pasientrommet. Manglet røyk så da fikk jeg rullings fra vaktrommet ("nødrøyk"). De vil nok ikke at folk skal gire seg opp fordi de er røykesugen i tillegg så der er de på saken

Fikk ikke noe hjelp følte jeg, ble oppbevart i noen dager også sluppet ut. Personalet pratet mest seg i mellom og hvis jeg prøvde å få kontakt ble det kort og overfladisk. De er sikkert underbemannet som alle andre steder og prøver å unngå å gå inn i en situasjon/samtale som tar tid. Oppfølging i ble ikke noe av, var noe halvveis forsøk på det men hørte ikke noe mer og når jeg tok kontakt var det henvisninger som forsvant, psykologer som aldri tok telefonen selv om jeg ringte hver dag i flere uker etc. Ga bare opp til slutt. Så det var nesten det verste. Håper jeg bare var uheldig og at vennen din får god hjelp høres ut som du er gull verdt som venn. 

Anonymkode: 2ef12...ae3

[AnonymBruker]

Hvorfor svarer du med "hen" og skriver "hen" i teksten? Når du flere gangner har skrevet henne.

Anonymkode: cb719...58e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor svarer du med "hen" og skriver "hen" i teksten? Når du flere gangner har skrevet henne.

Anonymkode: cb719...58e

Spiller det noen rolle? Er virkelig skrivefeil det man skal henge seg opp i her? Jeg ønsker råd og erfaring, hva så om vennen min er han eller hun?

Anonymkode: 1e3e7...339

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiller det noen rolle? Er virkelig skrivefeil det man skal henge seg opp i her? Jeg ønsker råd og erfaring, hva så om vennen min er han eller hun?

Anonymkode: 1e3e7...339

Nei, spiller jo ikke en rolle. Men tenkte bare å opplyse siden du er påpasselig når det gjelder å skrive hen. 

Anonymkode: cb719...58e

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for de som har svart:) jeg orker ikke starte noen diskusjon av bruken av hen her, så melder meg ut av tråden. Dere som har svart med erfaring, takk, det har hjulpet:)

Anonymkode: 1e3e7...339