Hater min egen datter

[Carrot]

Kjenner jeg blir helt uvel av deg TS, og så utrolig lei meg på din datters vegne, helt tom for ord egentlig - og det blir bare verre jo mer du skriver. 

Jeg håper så inderlig at din datter har gode venner som ivaretar henne der du og familien eller svikter fundamentalt! Og så håper jeg du ser deg selv med våre øyne og kjenner på forakten.

[Miss moneypenny]

Fikk så vondt av å lese dette her at jeg føler behov for å klemme min egen datter som ligger og sover, og hviske i øret hennes at jeg alltid kommer til å elske henne og broren over alt i hele verden.

Ts skaff deg selv og dattera di hjelp asap.

...hvis dette ikke er en trolletråd.

[Gjest Belle âme]

Dette trur eg verkeleg ikkje på. Du høyrast ut som ein 14-åring som er rasende på mora di,ts.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes du roter sammen historien, tror derfor dette er konstruert.

Du sier her....  faren hennes døde for noen år siden,

I et annet svar lenger ute i diskusjonen sier du at du har 2 barn til. et som er yngre og et som eldre, men at faren deres dessverre ikke er til stede. Nei, det er vel vanskelig hvis han ikke lever lenger.

Eller har du forskjellig far på de mellomste?


 

Anonymkode: 02424...65a

Dette, og i HI sier du at hun jobber og er med venner hele tiden, mens i tilleggsinnlegget gjør hun ingenting. Har ingen fremtidsplaner... Har litt vondt for å tro på dette.

Hvis det er sant, skam deg!! Jeg får vondt av datteren din. Hun kan gjerne få bo hos meg! Så slipper hun å ha et helvete av en mor som hater henne.

Anonymkode: a6814...b22

[Monstrum]

Hva i alle....

Hun er 22 år, har gått gjennom ett vanskelig brudd, er deprimert, har vært innlagt og suicidal, og flytter hjem for en periode så hun kan komme seg; også møtes hun av... dette?!
Jeg måtte selv flytte hjem til mamma da jeg var 21, etter å blant annet ha gjennomgått et stygt brudd med min daværende kjæreste. Jeg var veldig deprimert og på nippet til å bli innlagt fordi jeg ikke greide å ta vare på meg selv. Mamma (og resten av familien) forsto meg kanskje ikke, de har aldri vært veldig forståelsesfulle ift psykisk sykdom, men de ville at jeg skulle ha det bra. Så jeg fikk fred når jeg trengte det, fikk prate når jeg trengte det, og en klem når jeg trengte det. Jeg fikk ikke høre at ingen likte meg, sånn at jeg skulle føle meg enda dårligere!

Jeg håper virkelig dette er et rent tulleinnlegg, for ingen fortjener å måtte bli behandlet slik. Og du kan være sikker på at hvis du synes hun er sur og lei nå, og du er bekymret for at hun ikke har noen plan for fremtiden nå, så gjør du det på ingen måte bedre.

[AnonymBruker]

Gå til psykolog og fortell alt ts!!! Kansje daytteren din vil tilgi deg om du er heldig! 

Anonymkode: c6ff4...583

[AnonymBruker]

Dattera di har i det minste en jobb å gå til. Det er bra. Men det du skriver er ganske vanvittig. Du trenger hjelp, TS. Din datter sliter psykisk, men det gjør du også. Dere trenger begge profesjonell hjelp til å sortere tanker og bearbeide fortiden. Virker som om dere på hver sin side trenger å bli sett og forstått, men det får dere ikke til, så lenge dere sliter på hver deres kant. Mulig du og trenger omsorg og forståelse, men det er ingen tvil om at din datter trenger det. Ja, hun er myndig, men hun er din datter. Gå i deg selv først, søk hjelp.

Anonymkode: 7e51d...a14

[AnonymBruker]

Det er noe som skurrer med Hi, men jeg klarer ikke å sette fingeren på det. Jeg skal forsøke å si dette på en ordentlig måte:

Jeg tror ikke på deg, ts

Anonymkode: c3bc9...0cf

[AnonymBruker]

På ‎21‎.‎03‎.‎2017 den 22.27, AnonymBruker skrev:

Dattera mi på 22-år flyttet hjem igjen for 4 måneder siden! 

Etter et ganske stygt brudd med henne og samboeren, de hadde bodd sammen i 4 år. Hun har slitt med depresjoner før og ble innlagt etter bruddet mellom henne og eksen. Problemet nå er at hun er så sur,gretten klager hele tiden! Hver gang jeg kjefter på henne begynner hun å gråte med en gang. Hun gjør ingenting annet enn å jobbe eller være med vennene sine. Hvis hun ikke jobber kan hun finne på å sove til 16.00 på dagen! Hun er veldig ustabil og ser alltid fjern ut. 

Vi hadde en stor krangel der der jeg klarte å si til hun at det var ingen i familien som likte henne. Hun har aldri hatt særlig god kontakt med familien sin, faren hennes døde for noen år siden, og hun har sagt selv at hun føler at de ikke bryr seg om henne( familien vår) Da klikka det helt for henne, dyttet meg og sprang ut. Sa at jeg var en forferdelig mor, og at hun vet at hun har vært vanskelig for tiden, men at hun trodde jeg forsto det siden hun har hatt en veldig vanskelig periode og slet med å ville dø. Jeg føler hun er dramaqueen.. Kjenner på meg selv at det er lenge siden hun sist bodde hjemme, og at jeg faktisk ikke er glad i dattera mi siden hun ikke forstår noen ting.

Anonymkode: b183f...ea0

Til neste gang du utgir deg for å være en frustrert mor til en 22-årig datter, slik ville det sett ut:

Problematisk forhold til voksen datter

Min 22-år gamle datter flyttet inn til meg for fire måneder siden, etter et brudd med sin samboer gjennom fire år. Hun har slitt med depresjoner før og har hatt en innleggelse nylig i forbindelse med bruddet. Problemet nå er at jeg oppfatter henne som sur, gretten og hun klager hele tiden. Hver gang jeg forsøker snakke ordentlig med henne begynner hun å gråte. Hun jobber imidlertid og er sammen med venner. Når hun ikke jobbe kan hun sove til 16.00 på dagen. Hun er veldig ustabil og ser alltid fjern ut, altså fortsatt tydelig deprimert.

Vi hadde en stor krangel der hun påsto at det var ingen i familien som likte henne. Hun har aldri hatt særlig god kontakt med resten av familien, faren hennes døde for noen år siden, og hun har sagt selv at hun føler de andre familiemedlemmene ikke bryr seg om henne. Hun tror jeg hater henne. Under dette opptrinnet "klikka det" helt for henne, hun dyttet meg og sprang ut, etter å ha anklaget meg for å være en forferdelig mor, sa at jeg er enige i og viser at ingen liker henne og hun sa også at hun har det veldig vanskelig og er suicidal(!). Hun har alltid vært litt av en dramaqueen, jeg merker jeg klarer ikke helt å forholde meg konstruktivt til slike utbrudd. Jeg sliter rett og slett med å vise at jeg er glad i henne. Det er tydelig at vi ikke kommuniserer eller forstår hverandre særlig godt.

Har noen råd til meg hvordan jeg skal takle denne situasjonen bedre?

 

Hadde du skrevet dette, ville jeg svart: Hun er deprimert. Hvis du tror hun er alvorlig suicidal ville jeg bedt om på få snakke med legen/behandleren hennes snarest, hastetime i dag/morgen.  Eller tror dere dette er en fase pga bruddet, og det vil gå seg til? Det at hun mistet sin far så ung spiller sikkert inn mht at hun valgte å bli samboer så ung, og det kan jo være noe av årsaken til at hun tar bruddet med samboer så tungt nå. Jeg tror du må se og behandle henne som en umoden 22-åring, ikke voksen kvinne med samboer og jobb. Flyttet hun hjem primært for å ha et sted å bo, eller også for å komme hjem til deg og søstre? Det at hun jobber og har venner er jo bra, og at hun sover til langt på dag er ikke helt uvanlig, med mindre det er hver dag, og døgnrytmen er helt snudd på hodet. Det er i hvert fall et tegn på alvorlig depresjon. Men siden hun var vært innlagt nylig, må hun da ha en diagnose og motta noe behandling? Kan du ikke be om å bli mer involvert, så du kan forstå bedre hva som foregår, og hun kan føle seg mer sett og ivaretatt (og elsket)?

Anonymkode: b249b...fb7

[AnonymBruker]

Håper som mange andre her at dette er en tulletråd. Hvis ikke håper jeg du skaffer deg hjelp TS og kanskje leser deg opp på hvordan det er å være psykisk syk. Jeg har selv vært deprimert og suicidal. Da skal det ofte ikke så veldig mye til før man bikker over å faktisk prøver på selvmord. Jeg hadde foreldre som støttet meg, men en lite gjennomtenkt kommentar fra min far om at jeg måtte "ut av huset" etter en flere dumme episoder var nok til at jeg forsøkte å ta livet mitt. Det var bare så vidt det gikk bra. Dette ble sagt i frustrasjon og var absolutt ikke noe han egentlig mente. Kan love deg at han slet lenge med det selv om det gikk bra. Hadde det ikke gått bra hadde han nok enda slitt. Jeg anser det du sa til din datter som mye verre enn det min far sa btw.. 

Anonymkode: 85e28...387

[AnonymBruker]

Du ts, du burde ikke vært egnet til reproduksjon slik som du oppfører deg! Om dette stemmer og det ikke er en trolletråd, så burde du virkelig gå og oppsøke hjelp. For da virker det som du har mer problemer enn datteren din... Makan til drittkjerring

Anonymkode: 16c66...ce5

[lokmeister2016]

Fyfaen for en jævlig mor du er ta . Stakkars datteren din henne sliter og du er bare en egoist . 

[AnonymBruker]

Tror ikke på dette.

Anonymkode: cb4e5...7d8

[Cinnamondiva]

Du må jo ha empati og kjærlighet for din egen datter. Hun har det jo sykt tøft. Er nå du skal støtte henne og ikke si stygge ting eventuelt be til Jesus.