Den internasjonale downs dagen

[Drizzt]

17 timer siden, Mari Y skrev:

Nei, det er IKKE feil, bare fordi noen familier sliter. Det er forskjell på psykisk utviklingshemning, utviklingshemmede er ikke en ensartet gruppe. 

Det er mer presis å si at noen familier sliter mindre enn andre, som jeg skrev - noen takler belastningen bedre enn de fleste.

Det er ingen som påstår at utviklingshemmede er ensartet gruppe eller at alle med utviklingshemning ikke klarer seg. Hvis du vil ha en ryddig debatt må du slutte med denne hersketeknikken for da mister jeg interessen.

Du er ikke den eneste med personlig erfaring med utviklingshemmede forresten, så solskinnshistoriene du har sett korresponderer dårlig med det mange andre opplever i hverdagen. 

Det er du som setter ord og meninger i TS sitt innlegg som ikke finnes der. Jeg viste deg med sitater, men venter fortsatt på dine sitater som beviser at det du hevder TS mener faktisk står i hovedinnlegget. 

Siden du er så lite ryddig i debatten, vurderer jeg å slutte å kaste bort tiden min med dine innlegg.  

[Mari Y]

1 time siden, Drizzt skrev:

Det er mer presis å si at noen familier sliter mindre enn andre, som jeg skrev - noen takler belastningen bedre enn de fleste.

Det er ingen som påstår at utviklingshemmede er ensartet gruppe eller at alle med utviklingshemning ikke klarer seg. Hvis du vil ha en ryddig debatt må du slutte med denne hersketeknikken for da mister jeg interessen.

Du er ikke den eneste med personlig erfaring med utviklingshemmede forresten, så solskinnshistoriene du har sett korresponderer dårlig med det mange andre opplever i hverdagen. 

Det er du som setter ord og meninger i TS sitt innlegg som ikke finnes der. Jeg viste deg med sitater, men venter fortsatt på dine sitater som beviser at det du hevder TS mener faktisk står i hovedinnlegget. 

Siden du er så lite ryddig i debatten, vurderer jeg å slutte å kaste bort tiden min med dine innlegg.  

Det trenger ikke nødvendigvis være en belastning, for dem det gjelder, Drizzt. Det er det kun familiene selv og systemet rundt som kan svare på. 

Det er jo du som driver med hersketeknikker her. Hva med å faktisk slutte å tillegge meg meninger jeg ikke har?! Du fortsetter jo i det vide og det brede at jeg ikke er tilhenger av abort, selv om jeg tydelig sier det motsatte. 

Det her dreier seg ikke om å dra frem solskinnshistorier, som du hevder at jeg gjør. Det handler om å få frem at det er forskjell på utviklingshemmede. Når man blankt påstår at det er en byrde for familien, i tillegg, uten å faktisk kjenne hver enkelt. Det er rett og slett dømmende å påstå at utviklingshemmede over en lav sko er en byrde for samfunnet, som man kan tydelig se at ts her gjør, enten ts vil innrømme dette eller ikke. 

Så er jeg lite ryddig, fordi jeg er det, eller fordi jeg ikke forteller deg det du vil høre? Det høres veldig ut som det er det siste. 

[SnuskeLuska]

Vel, det var det sparket jeg trengte for å sortere sokkeskuffen så jeg ikke støtter downs ufrivillig. 

[Drizzt]

1 time siden, Mari Y skrev:

Det trenger ikke nødvendigvis være en belastning, for dem det gjelder, Drizzt. Det er det kun familiene selv og systemet rundt som kan svare på. 

Det er jo du som driver med hersketeknikker her. Hva med å faktisk slutte å tillegge meg meninger jeg ikke har?! Du fortsetter jo i det vide og det brede at jeg ikke er tilhenger av abort, selv om jeg tydelig sier det motsatte. 

Det her dreier seg ikke om å dra frem solskinnshistorier, som du hevder at jeg gjør. Det handler om å få frem at det er forskjell på utviklingshemmede. Når man blankt påstår at det er en byrde for familien, i tillegg, uten å faktisk kjenne hver enkelt. Det er rett og slett dømmende å påstå at utviklingshemmede over en lav sko er en byrde for samfunnet, som man kan tydelig se at ts her gjør, enten ts vil innrømme dette eller ikke. 

Så er jeg lite ryddig, fordi jeg er det, eller fordi jeg ikke forteller deg det du vil høre? Det høres veldig ut som det er det siste. 

Så en familie i sorg som søker hjelp, føler seg overkjørt av et system som svikter og får drømmene sine knust opplever ikke en belastning for deg? Hvis du virkelig har personlig erfaring på dette feltet, som du hevder, så burde du kjenne til det jeg snakker om og ikke avfeie det så lett. Kanskje er du heldig og kjenner kun utviklingshemmede som er storsett selvstendige? Vel, blir kjent også med de andre, de som trenger kontinuerlig hjelp for det meste. Bli kjent med familiene deres, med apparatet rundt dem, all hjelpen og støtten de trenger og får. Flotte steder som de habiliteringsentrene i tilknytning sykehus eller Frambu senter for sjeldne diagnoser. Gjør deg kjent med jobben de gjør og hva de driver med daglig i arbeid med familiene. Det er ikke tilfeldig jeg skrev ordet ''sorg'' - det er slik familiene selv opplever det, en sorg over (det friske) barnet de aldri fikk og drømmene om livet videre de måtte gi slipp på for å tilpasse seg en ny og ukjent hverdag som krever mye mer av dem, som gjør dem utslitte, lei seg og også litt sterkere for barnets skyld. Det er så mye faglitteratur der ute, at hvis du er oppriktig interessert i å vite mer, kan du lett ''google'' deg frem til litteraturen. For eksempel sorgen over tapet av ''drømmebarnet''. Jeg blir riktig provosert over hvordan du bagatelliserer noe ufattelig mange familier i en slik situasjon opplever. 

Du leser ikke før du svarer. For tredje gang - noen takler belastningen bedre enn de fleste, men det er naivt og respektløst å avfeie deres følelser og antyde at livene deres er like livene de kunne hatt hadde de fått et friskt barn istedet. Siden du tydeligvis har tenkt å fortsette i samme spor, er jeg dermed ferdig med å kaste bort min tid. 

 

Til slutt - de som ikke har noe imot å ha et sykt barn med store ekstra behov og alvorlige helseproblemer står selvfølgelig fritt å beholde barnet og gi det all kjærlighet de har i seg. De som velger dette bort bør også stå fritt å ta det valget uten at noen kommer og peker finger mot dem og forhindrer dem i å gjøre det rette for seg. Begge bør få informasjon så tidlig som mulig i svangerskapet om barnets helseproblemer så de kan velge selv.

Endret 26. mars 2017 av Drizzt

[Mari Y]

4 timer siden, Drizzt skrev:

Så en familie i sorg som søker hjelp, føler seg overkjørt av et system som svikter og får drømmene sine knust opplever ikke en belastning for deg? Hvis du virkelig har personlig erfaring på dette feltet, som du hevder, så burde du kjenne til det jeg snakker om og ikke avfeie det så lett. Kanskje er du heldig og kjenner kun utviklingshemmede som er storsett selvstendige? Vel, blir kjent også med de andre, de som trenger kontinuerlig hjelp for det meste. Bli kjent med familiene deres, med apparatet rundt dem, all hjelpen og støtten de trenger og får. Flotte steder som de habiliteringsentrene i tilknytning sykehus eller Frambu senter for sjeldne diagnoser. Gjør deg kjent med jobben de gjør og hva de driver med daglig i arbeid med familiene. Det er ikke tilfeldig jeg skrev ordet ''sorg'' - det er slik familiene selv opplever det, en sorg over (det friske) barnet de aldri fikk og drømmene om livet videre de måtte gi slipp på for å tilpasse seg en ny og ukjent hverdag som krever mye mer av dem, som gjør dem utslitte, lei seg og også litt sterkere for barnets skyld. Det er så mye faglitteratur der ute, at hvis du er oppriktig interessert i å vite mer, kan du lett ''google'' deg frem til litteraturen. For eksempel sorgen over tapet av ''drømmebarnet''. Jeg blir riktig provosert over hvordan du bagatelliserer noe ufattelig mange familier i en slik situasjon opplever. 

Du leser ikke før du svarer. For tredje gang - noen takler belastningen bedre enn de fleste, men det er naivt og respektløst å avfeie deres følelser og antyde at livene deres er like livene de kunne hatt hadde de fått et friskt barn istedet. Siden du tydeligvis har tenkt å fortsette i samme spor, er jeg dermed ferdig med å kaste bort min tid. 

 

Til slutt - de som ikke har noe imot å ha et sykt barn med store ekstra behov og alvorlige helseproblemer står selvfølgelig fritt å beholde barnet og gi det all kjærlighet de har i seg. De som velger dette bort bør også stå fritt å ta det valget uten at noen kommer og peker finger mot dem og forhindrer dem i å gjøre det rette for seg. Begge bør få informasjon så tidlig som mulig i svangerskapet om barnets helseproblemer så de kan velge selv.

Da vil jeg heller påstå at det ofte er systemet som det er noe galt med. Og da er man like langt: psykisk sykdom, sykdom eller alderdom. Alle vil havne der man trenger ekstra bistand fra systemet rundt seg en gang, til og med du og jeg. Jeg har likevel erfaring med at mange utviklingshemmede ikke en gang bor hjemme, og noen klarer seg fint med det ekstra lille de får. De er solskinnshistorier, som du kaller det. De er folk som faktisk klarer seg helt fint uten for mye hjelp, og i motsatt ende har du de Multihandikappede, eller folk med blanding av psykiske lidelser og utviklingshemning, og deriblant har man de som sliter ekstremt mye. Utviklingshemning er en diagnose, det trenger ikke ha noe å si om hvor store utfordringer du har. Det eneste det har til felles er at man har en sen utvikling, av en eller annen grunn. Hva man får til senere i livet er en annen sak. 

Jo, men er du som ikke tar til deg det jeg sier: Når vedkommende uttrykker seg som om utviklingshemmede er en byrde for samfunnet, så må man kunne gi et godt begrunnet svar. Man ser hva hele poenget grunner i, og det er at ts mener at det er et strev for foreldrene. Det hun påpeker har ingenting med abort å gjøre. På hvilken måte vet du at dette er forutbestemt for alle foreldre som har barn med en nedsatt funksjonsevne? 

Når du også kaller en utviklingshemming for en sykdom, så er det også lett å se hvor lite det egentlig virker som at du vet. For det første: en psykisk utviklingshemning er IKKE en sykdom, det er en nedsatt mental funksjon, og det trenger heller ikke innebære at man har 'store problemer'. Hva med å faktisk lære de menneskene du dømmer så fælt å kjenne? Jeg kan garantere at det er 10 ganger bedre enn å sitte bak en skjerm å snakke nedsettende om hele menneske-grupper. 

[Mari Y]

5 timer siden, SnuskeLuska skrev:

Vel, det var det sparket jeg trengte for å sortere sokkeskuffen så jeg ikke støtter downs ufrivillig. 

Må vel òg påpeke at ingen tvinger deg,da😉

[Drizzt]

27 minutter siden, Mari Y skrev:

Da vil jeg heller påstå at det ofte er systemet som det er noe galt med. Og da er man like langt: psykisk sykdom, sykdom eller alderdom. Alle vil havne der man trenger ekstra bistand fra systemet rundt seg en gang, til og med du og jeg. Jeg har likevel erfaring med at mange utviklingshemmede ikke en gang bor hjemme, og noen klarer seg fint med det ekstra lille de får. De er solskinnshistorier, som du kaller det. De er folk som faktisk klarer seg helt fint uten for mye hjelp, og i motsatt ende har du de Multihandikappede, eller folk med blanding av psykiske lidelser og utviklingshemning, og deriblant har man de som sliter ekstremt mye. Utviklingshemning er en diagnose, det trenger ikke ha noe å si om hvor store utfordringer du har. Det eneste det har til felles er at man har en sen utvikling, av en eller annen grunn. Hva man får til senere i livet er en annen sak. 

Jo, men er du som ikke tar til deg det jeg sier: Når vedkommende uttrykker seg som om utviklingshemmede er en byrde for samfunnet, så må man kunne gi et godt begrunnet svar. Man ser hva hele poenget grunner i, og det er at ts mener at det er et strev for foreldrene. Det hun påpeker har ingenting med abort å gjøre. På hvilken måte vet du at dette er forutbestemt for alle foreldre som har barn med en nedsatt funksjonsevne? 

Når du også kaller en utviklingshemming for en sykdom, så er det også lett å se hvor lite det egentlig virker som at du vet. For det første: en psykisk utviklingshemning er IKKE en sykdom, det er en nedsatt mental funksjon, og det trenger heller ikke innebære at man har 'store problemer'. Hva med å faktisk lære de menneskene du dømmer så fælt å kjenne? Jeg kan garantere at det er 10 ganger bedre enn å sitte bak en skjerm å snakke nedsettende om hele menneske-grupper. 

Men i all verden. Du fortsetter å snakke om hunder når jeg snakker om katter. TS har ikke skrevet at utviklingshemmede er en byrde for samfunnet - i så fall kan du sitere hvor? Utviklingshemning er ofte forbundet nettopp med en sykdom som gir de ekstra utfordringene. Eller trodde du at utviklingshemning skjer sånn uten en underliggende sykdom? Spar meg for mer av det tullet der. En rekke sykdommer gir fysiske og psykiske plager som hemmer utviklingen og fører med seg ekstra store behov for den syke personen. En nyttig lenke for deg hvor ordet sykdom nevnes hyppig nok for deg å forstå noe om koblingen mellom hemningen og sykdommen. https://nhi.no/sykdommer/barn/vekst-og-utvikling/psykisk-utviklingshemning/ Sykdom er ikke nødvendigvis noe man blir frisk av i tilfelle du sitter med denne misforståelsen.

Jeg dømmer ingen, bortsett fra deg for din kompetansemangel og respektløs tilnærming. Og det var mitt siste innlegg til deg.

Endret 26. mars 2017 av Drizzt

[Mari Y]

32 minutter siden, Drizzt skrev:

Men i all verden. Du fortsetter å snakke om hunder når jeg snakker om katter. TS har ikke skrevet at utviklingshemmede er en byrde for samfunnet - i så fall kan du sitere hvor? Utviklingshemning er ofte forbundet nettopp med en sykdom som gir de ekstra utfordringene. Eller trodde du at utviklingshemning skjer sånn uten en underliggende sykdom? Spar meg for mer av det tullet der. En rekke sykdommer gir fysiske og psykiske plager som hemmer utviklingen og fører med seg ekstra store behov for den syke personen. En nyttig lenke for deg hvor ordet sykdom nevnes hyppig nok for deg å forstå noe om koblingen mellom hemningen og sykdommen. https://nhi.no/sykdommer/barn/vekst-og-utvikling/psykisk-utviklingshemning/ Sykdom er ikke nødvendigvis noe man blir frisk av i tilfelle du sitter med denne misforståelsen.

Jeg dømmer ingen, bortsett fra deg for din kompetansemangel og respektløs tilnærming. Og det var mitt siste innlegg til deg.

Det trenger man ikke sitere, for det har jeg allerede gjort, Drizzt. Så kan du gjøre deg opp om den tolkningen du vil ut av det. TS gjør det selv ganske åpenbart, og det lurer jeg egentlig på om du også gjør når du ordlegger deg som du gjør om at det er en sykdom. De som faktisk vet hva det er for noe, ville aldri ha kalt det for en sykdom. 

Ja, psykisk utviklingshemning og sykdommer kan ha en sammenheng. Eller dvs at forutsetningen er større for at man utvikler en sykdom med en nedsatt funksjonsevne. Men psykisk utviklingshemning i seg selv er ikke en sykdom. Det er først og fremst en redusert mental funksjon, og diagnosen har ingenting med sykdom å gjøre. Downs syndrom er ikke en sykdom, autisme er ikke en sykdom. Revmatisme er en sykdom. Soreasis er en sykdom. Downs syndrom er en kromosomfeil. Autisme er en nevrologisk forstyrrelse. Det stiller overhodet ikke i samme kategori. 

 

Du er jo selrespektløs, så hvorfor forventer du at andre skal gjøre det samme? 

[Mari Y]

44 minutter siden, Drizzt skrev:

Men i all verden. Du fortsetter å snakke om hunder når jeg snakker om katter. TS har ikke skrevet at utviklingshemmede er en byrde for samfunnet - i så fall kan du sitere hvor? Utviklingshemning er ofte forbundet nettopp med en sykdom som gir de ekstra utfordringene. Eller trodde du at utviklingshemning skjer sånn uten en underliggende sykdom? Spar meg for mer av det tullet der. En rekke sykdommer gir fysiske og psykiske plager som hemmer utviklingen og fører med seg ekstra store behov for den syke personen. En nyttig lenke for deg hvor ordet sykdom nevnes hyppig nok for deg å forstå noe om koblingen mellom hemningen og sykdommen. https://nhi.no/sykdommer/barn/vekst-og-utvikling/psykisk-utviklingshemning/ Sykdom er ikke nødvendigvis noe man blir frisk av i tilfelle du sitter med denne misforståelsen.

Jeg dømmer ingen, bortsett fra deg for din kompetansemangel og respektløs tilnærming. Og det var mitt siste innlegg til deg.

Og hvor i all verden er det jeg påstår at man kan bli frisk av en sykdom? 

[Mari Y]

Genetisk skade er da heller ingen sykdom? 

[Mari Y]

På 21.3.2017 den 22.03, AnonymBruker skrev:

Idag kan man se masse fine bilder av føtter med fargerike ulike sokker i sosiale medier... Bildene er merket med hæsjtagg som feks: #mangfold  #downssyndrom og  #dontscan.

I dag så jeg også en sak på nyhetene om denne dagen, hvor det ble fremstilt som et problem at 90% av barn med down syndrom blir abortert bort. Folk må slutte å "scanne" etter dette.

Min mening om saken: 

La nå hver enkelt familie selv ta valget om de ønsker å bære frem et barn med downs eller ikke.  For lets face it det vil få store konsekvenser for denne familien for resten av deres liv om de velger å bære frem barnet. 

Alle dere som er så imot sorterings samfunnet så er dere hjertelig velkommen til å føde så mange barn med downs som dere bare måtte orke,men ikke tving andre familier til det samme valget. 

Jeg synes det er helt SYKT at norske leger ikke egentlig har lov til å se etter kjennetegn på downs. 

Hilsen ei som skal på tidlig ul og måle nakkefolk om 1 uke. 

Anonymkode: 905b6...956

Jeg synes innlegg som dette er svært uheldige, og kan ikke annet enn å beklage overfor de som har barn med utviklingshemning, og kanskje opplever dette som sårt å lese. Jeg håper dere er klar over at ikke alle der ute har slike holdninger som kommer til syne her, uansett om dere måtte slite med å ha et utviklingshemmet barn eller ikke.