Mannen min vil ikke ha sex!

[AnonymBruker]

Nå må jeg bare få det ut. Hvorfor eksponere min største utfordring blandt fremmede? Hm si det... Men det er vel ingen andre å si det til. Det er både skambelagt og så vondt at å kunne skrike det ut til de som vil høre er vel mitt eneste alternativ nå ellers blir jeg gal!

Vel her er problemet som får tårene mine til å renne ustanselig, som lager den vonde klumpen i magen og gir den følelsen av total utmattelse!

Dette kunne like gjerne vært i forum for psykisk helse..for det er vel det som er min kjæres issue i første omgang!

shoot loose!

For halvannet år siden møtte jeg drømmemannen med stor M! Jeg er 38 og han 48 år. Jeg var nyskilt. Jeg hadde møtt endel menn før ham og jeg hadde vel kysset noen frosker for å si det sånn. Dette var prinsen jeg hadde lett etter og drømt om! Ikke bare var han usedvanlig pen og kjekk, men han var og er også godheten og snillheten selv! Det tok ikke mange dager før jeg merker at denne mannen var annerledes enn de andre mennene jeg hadde datet ( korte dates) Han er den flotteste og beste men han er null interessert i sex! Han unnskyldet seg fra første stund. Trøtt, sliten osv... Unnskyldningene haglet. Jeg elsker sex, jeg vet jeg er attraktiv og har aldri opplevd at en mann jeg er med ikke har lyst på meg. Men joda selvsagt var drømmemannen slik. Den første måneden med sex var nydelig. Selv om vi hadde sex kun max 2 g i uken. Jeg var rystet. Jeg som kan ha sex hver dag! Gjerne flere ganger om dagen! Men prinsen min var altså ikke slik! Så ble vi samboere. Jeg angrer ikke er sekund på det! Likevel lurer jeg på om denne situasjonen holder på å ta livet av den jenta jeg har klart å blomstre til å bli etter skillsmissen min. Den forknytte jenta som ble fri og glad! Er nå på nytt trist og lei seg hele tiden. Jeg oppdaget i sommer at han går på antideppresiva og beroligende og han ble sykemeldt fra sin jobben sin. Han er leder for en ganske stor bedrift så ansvaret han bærer på er veldig stort! Han er psykisk utslitt av dette og er ikke lenger mannen jeg falt for. Han stenger meg ute og sex har vi for pliktskyld max 1 g i mnd og det er totalt uten hengivenhet og lidenskap fra hans side. Jeg vil ha mye sex! Men jeg har sagt at 1g i uka er greit.. Selv om det er lite! Men det vil han ikke. Jeg har hatt ONS med 1000 ganger mer lidenskap enn med ham under sex... Han er helt følelsesløs under sexen. Det gjør meg så trist. Hinter jeg om BJ blur han irritert. Jeg får ikke røre ham med munn eller hender der nede. Ikke under sexen heller. 

Jeg elsker denne mannen så høyt men merker at denne mangelen på lidenskap og sex ikke styrker kjærligheten, forelskelsen vet jeg ikke om er der lenger. Og det er hans feil! Hadde han gitt meg mer av seg selv, ikke nødvendigvis bare når det gjelder sex.Han sier han elsker meg mer enn jeg aner, føler ikke det. Men tror på ham. Han har hatt uttallige kjærester før meg pluss et ekteskap. Han er meget attraktiv og kan velge og vrake i kvinner. Han gir uttrykk til sine venner at bi har mye sex og er veldig lykkelig! Dette plager meg. Foran vennene kliner han med meg og tafser, men så snart vi er alene er det noe annet. Han holder alltid runt meg når vi sitter i sofaen alene. Men han unngår situasjoner hvor han bli kåt. Om jeg hinter om sex, kler meg i sexy undertøy og prøver å forføre ham, ender det som regel i krangel fordi han føler seg presset. Vi hadde en samtale at han ikke orket alt presset fra meg. Kanskje jeg ville gå.? Nei jeg vil ikke gå fra ham! Å være kjærester er ikke bare fest! Det er jo tøffe regnfulle hverdager også! Men ødelegger jeg meg selv? 

Svikter jeg min mulighet til egen lykke? 

Jeg vet ikke hvilke svar jeg forventer... 

Men er det noen andre som har opplevd/ opplever det samme???

 

Anonymkode: 7b4e3...bcf

[AnonymBruker]

Du er ikke engang 40 år. Hvorfor er du sammen med en på snart 50??? Det er klart en så stor aldersforskjell i den aldersgruppen har mye å si for om dere er seksuelt kompatible. En snart 50 år gammel mann har lite å stille opp imot mot menn på din egen alder. Finn deg en mann midt i 30-årene som kan gi deg det livet du fortjener!

Anonymkode: ae834...a84

[AnonymBruker]

Mannen er 48 år og har sannsynligvis naturlig reduserte testosteronnivåer. Det er dessverre prisen å betale for å velge seg en partner som er middelaldrendre og vel så det. Få ham til å ta testosterontilskudd eller finn deg en yngre og mere viril mann.

Anonymkode: fe083...c7c

[AnonymBruker]

Jeg har vært der selv. Traff en kjempesnill mann, men som din samboer gikk han også på antidepressiva. Dette kvelte sexlysten hans og vi hadde sex myyyye sjeldnere enn det dere har. Dette gjorde at vi ikke hadde noe intimitet, nærhet eller noe. Det dere har er ganske bra i forhold til det vi hadde. Vi satt aldri i nærheten av hverandre i sofaen.

Uansett, og uansett årsak, så er dere forskjellige når det gjelder sex. Dere har forskjellige behov. Og forskjellige preferanser for hva som er viktig i et forhold, virker det som. 
Jeg er ikke den som gir opp lett, jeg prøvde i nesten 3 år før jeg ga opp og flyttet ut. Du må finne ut hvor viktig sexlivet er for deg, om det er viktigere enn en snill og god mann. Og så må du snakke med han og finne ut hva som er årsaken og om det er mulig å forbedre situasjonen for deg. Det kan være så enkelt som at han har et annet behov enn deg fra naturen sin side, av medisin og helsetilstand ikke har forandret av. Kanskje han bare er sånn. Det er ikke alltid det er noe man kan gjøre. Så du må finne ut om du vil akseptere det eller gå.

Anonymkode: 676c4...b54

[depresjon]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For halvannet år siden møtte jeg drømmemannen med stor M! Jeg er 38 og han 48 år. Jeg var nyskilt. Jeg hadde møtt endel menn før ham og jeg hadde vel kysset noen frosker for å si det sånn. Dette var prinsen jeg hadde lett etter og drømt om!

Anonymkode: 7b4e3...bcf

Ditt første bom kommer helt i starten, kjære deg. Du er ikke på jakt etter drømmemannen, du er på jakt etter noen som vil fylle hullet ditt, og ikke hullet i hjerte akkurat. Vist du leter etter prinsen kommer han til deg, du må ikke ut for å kysse hele dammen.

Endret 17. mars 2017 av depresjon

[Millivilli]

Jeg er tråstarter

det er ikke bare bare å gå fra ham da... Jeg har barn som er blitt knyttet til ham..Selv legen min sier jeg bør gå. Men jeg klarer det ikke...

 

[Millivilli]

1 minutt siden, depresjon skrev:

Ditt første bom kommer helt i starten, kjære deg. Du er ikke på jakt etter drømmemannen, du er på jakt etter noen som vil fylle hullet ditt, og ikke hullet i hjerte akkurat. Vist du leter etter prinsen kommer han til deg, du må ikke ut for å kysse hele dammen.

He he der tar du nok feil kjære deg...

hilsen Ts!

[Millivilli]

Akkurat nå, Millivilli skrev:

He he der tar du nok feil kjære deg...

hilsen Ts!

Da hadde jeg jo dratt for lengst hvis det var sex jeg var ute etter. Teit svar! 

[Millivilli]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært der selv. Traff en kjempesnill mann, men som din samboer gikk han også på antidepressiva. Dette kvelte sexlysten hans og vi hadde sex myyyye sjeldnere enn det dere har. Dette gjorde at vi ikke hadde noe intimitet, nærhet eller noe. Det dere har er ganske bra i forhold til det vi hadde. Vi satt aldri i nærheten av hverandre i sofaen.

Uansett, og uansett årsak, så er dere forskjellige når det gjelder sex. Dere har forskjellige behov. Og forskjellige preferanser for hva som er viktig i et forhold, virker det som. 
Jeg er ikke den som gir opp lett, jeg prøvde i nesten 3 år før jeg ga opp og flyttet ut. Du må finne ut hvor viktig sexlivet er for deg, om det er viktigere enn en snill og god mann. Og så må du snakke med han og finne ut hva som er årsaken og om det er mulig å forbedre situasjonen for deg. Det kan være så enkelt som at han har et annet behov enn deg fra naturen sin side, av medisin og helsetilstand ikke har forandret av. Kanskje han bare er sånn. Det er ikke alltid det er noe man kan gjøre. Så du må finne ut om du vil akseptere det eller gå.

Anonymkode: 676c4...b54

Takk for svar;)

jeg er enig med deg...vil heller ikke gi opp så lett. Jeg vil heller ha en snill god mann som ham enn sex for en hver pris... 

[skogsvandreren]

Hadde jeg vert deg hadde jeg gjort det slutt, et forhold uten sex går absolutt ikke an. Dere sklir lenger og lenger fra hverandre for hver uke som går. Når han tilogmed blir sur når du vil gi han BJ osv så må det være noe riv ruskende galt!

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Kan fortelle litt om min situasjon.

Jeg er 30 år og det samme er mannen min. Så det kan ramme yngre menn også.
Samboeren min er, i likhet med din mann, leder for en bedrift, og har MYE ansvar. Han er sliten, ikke fysisk, men psykisk. Svært ofte. Vi har kranglet omtrendt siden vi ble i lag når det gjelder sex. Vi også har i perioder hatt sex kanskje 1 gang i måneden. Det er nok ikke så lett for andre å forstå hvor deppa en kan bli av sånt! Jeg har vært skikkelig langt nede. Følt meg uattraktiv og stygg. Det er tungt å bli avist gang på gang.
Jeg har fortalt han hvor mye dette tynger meg. Så dette vet han inderlig godt. Vi har gått i terapi og i fjor ble det nesten slutt.
Dessverre har jeg bare vært nødt til å innfinne meg med at sånn er det bare. Så lenge han har den jobben han har med det ansvaret og den psykiske belastningen som fører til at han må gå på medisiner, så blir det ikke sex. I mitt tilfelle, har jeg gjort det jeg kan for å få sexlivet vårt til å funke. Og da mener jeg, ALT. Så ansvaret faller over på han her. Akkurat nå, kan han ikke gjøre noe med det. Han er bare nødt til å jobbe. Derfor kommer vi til å ha noen kjipe år framover oss der sex blir underprioritert, for det kommer til å være hardt på jobben hans ihvertfall 3 år til.
Det er ikke skøy å være sammen med en nesten aseksuell mann.
Men, samtidig er det ingen annen mann jeg vil ha....

Det er ikke slik at alle par har sex 2-3 ganger i uka. Det er ikke så enkelt. Noen ganger går livet i bølgedaler, og sexen blir mindre. Noen ganger kan dalene være ekstra lange før de sakte men sikkert går over. Bare fordi det er kjipt nå, betyr ikke at det alltid kommer til å være slik. Jeg opplever at mannen min får mer sexlyst når presset fra jobben minker. Det er en sterk sammenheng der. Så det kan godt hende at det løser seg med mannen din etterhvert som det blir bedre på jobben hans.

Jeg har brukt mye energi på å tenke på sex. Tenker på hvor kjipt det er, savner det, tenker på hvordan jeg kan løse situasjonen. Blir sint på han, trist, ekstra kåt. Alt ble værre. Ble jo nesten deprimert. Men så en dag, gadd jeg ikke mere. Tenkte, jaja, sånn er det bare! Nå bruker jeg den energien på andre ting som gjør MEG glad. For det er jo mye annet fint her i livet, enn sex. Jeg prøver å ikke gjøre det værre enn det er, og fokusere på at det er bare en periode, og at det kommer til å gå bedre etterhvert. Jeg føler at det blir bedre... men det tar jo tid.

Hvor lenge har mannen din hatt denne jobben?

 

Anonymkode: 7fb04...e82

[Millivilli]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd det samme. Kan fortelle litt om min situasjon.

Jeg er 30 år og det samme er mannen min. Så det kan ramme yngre menn også.
Samboeren min er, i likhet med din mann, leder for en bedrift, og har MYE ansvar. Han er sliten, ikke fysisk, men psykisk. Svært ofte. Vi har kranglet omtrendt siden vi ble i lag når det gjelder sex. Vi også har i perioder hatt sex kanskje 1 gang i måneden. Det er nok ikke så lett for andre å forstå hvor deppa en kan bli av sånt! Jeg har vært skikkelig langt nede. Følt meg uattraktiv og stygg. Det er tungt å bli avist gang på gang.
Jeg har fortalt han hvor mye dette tynger meg. Så dette vet han inderlig godt. Vi har gått i terapi og i fjor ble det nesten slutt.
Dessverre har jeg bare vært nødt til å innfinne meg med at sånn er det bare. Så lenge han har den jobben han har med det ansvaret og den psykiske belastningen som fører til at han må gå på medisiner, så blir det ikke sex. I mitt tilfelle, har jeg gjort det jeg kan for å få sexlivet vårt til å funke. Og da mener jeg, ALT. Så ansvaret faller over på han her. Akkurat nå, kan han ikke gjøre noe med det. Han er bare nødt til å jobbe. Derfor kommer vi til å ha noen kjipe år framover oss der sex blir underprioritert, for det kommer til å være hardt på jobben hans ihvertfall 3 år til.
Det er ikke skøy å være sammen med en nesten aseksuell mann.
Men, samtidig er det ingen annen mann jeg vil ha....

Det er ikke slik at alle par har sex 2-3 ganger i uka. Det er ikke så enkelt. Noen ganger går livet i bølgedaler, og sexen blir mindre. Noen ganger kan dalene være ekstra lange før de sakte men sikkert går over. Bare fordi det er kjipt nå, betyr ikke at det alltid kommer til å være slik. Jeg opplever at mannen min får mer sexlyst når presset fra jobben minker. Det er en sterk sammenheng der. Så det kan godt hende at det løser seg med mannen din etterhvert som det blir bedre på jobben hans.

Jeg har brukt mye energi på å tenke på sex. Tenker på hvor kjipt det er, savner det, tenker på hvordan jeg kan løse situasjonen. Blir sint på han, trist, ekstra kåt. Alt ble værre. Ble jo nesten deprimert. Men så en dag, gadd jeg ikke mere. Tenkte, jaja, sånn er det bare! Nå bruker jeg den energien på andre ting som gjør MEG glad. For det er jo mye annet fint her i livet, enn sex. Jeg prøver å ikke gjøre det værre enn det er, og fokusere på at det er bare en periode, og at det kommer til å gå bedre etterhvert. Jeg føler at det blir bedre... men det tar jo tid.

Hvor lenge har mannen din hatt denne jobben?

 

Anonymkode: 7fb04...e82

Tusen takk for fint svar. Så godt å høre at jeg ikke er alene samtidig som jeg ikke unner noen å gå igjennom dette.

Takk for det du delte! Jeg tenker egentlig veldig likt deg... Sex er ikke alt... Gresset er jo ikke grønnere på andre siden..

Han hatt lederjobb i mange år. Denne jobben har han vel hatt i nærmere 10 år tenker jeg. 

[Blålys]

49 minutter siden, Millivilli skrev:

Jeg er tråstarter

det er ikke bare bare å gå fra ham da... Jeg har barn som er blitt knyttet til ham..Selv legen min sier jeg bør gå. Men jeg klarer det ikke...

 

Hei ikke gå! Jeg tror han kan være inne i en midtlivskrise, føler kanskje at ha ikke strekker helt til seksuelt. Kan være ide å drøfte dette med en lege, gjerne sammen. Det finnes god hjelp å få, og siden du er glad i han så finner dere ut av dette. En del av svarene du har fått / kommer til å få i tråden her bør du hoppe lett over.

[Millivilli]

14 minutter siden, Blålys skrev:

Hei ikke gå! Jeg tror han kan være inne i en midtlivskrise, føler kanskje at ha ikke strekker helt til seksuelt. Kan være ide å drøfte dette med en lege, gjerne sammen. Det finnes god hjelp å få, og siden du er glad i han så finner dere ut av dette. En del av svarene du har fått / kommer til å få i tråden her bør du hoppe lett over.

Takk for fint svar;)

Han har tatt det opp med lege sier han, men samtidig vil han ikke gjøre noe med det. Han blir sint og lei seg når jeg tar det opp, og han sier det snart blir bedre.

[Stabeis]

Som du selv skriver går han på antidepressiva og er åpenbart utbrent og alt du tenker på er sex? Jeg skjønner det er frustrerende for deg, men om du virkelig elsker denne mannen så må du skjønne at det å sette han under ekstra press/stress ikke bare er ekstremt hensynsløst og egoistisk, det kan være direkte farlig.

Men ja, jeg tror kanskje ikke du er rette kvinnen for han.

 

[Millivilli]

Akkurat nå, Stabeis skrev:

Som du selv skriver går han på antidepressiva og er åpenbart utbrent og alt du tenker på er sex? Jeg skjønner det er frustrerende for deg, men om du virkelig elsker denne mannen så må du skjønne at det å sette han under ekstra press/stress ikke bare er ekstremt hensynsløst og egoistisk, det kan være direkte farlig.

Men ja, jeg tror kanskje ikke du er rette kvinnen for han.

 

Jeg hadde vel gått for lengst om jeg bare var ego. Men takk for svar. Jeg vil jo ikke være egoist! Jeg vil være der for ham! vær i mine sko i to sekunder og du hadde nok vært lei deg du og..

Saken er jo at jeg ikke vil hu som er ego! Jeg vil støtte ham og være ved hans side! Men jeg har vel lov å klage litt og ha en utblåsning her uten at jeg er helt koko vel? Jeg står ved hans side! Vil absolutt verken gå eller være utro! 

 

[Stabeis]

1 minutt siden, Millivilli skrev:

Jeg hadde vel gått for lengst om jeg bare var ego. Men takk for svar. Jeg vil jo ikke være egoist! Jeg vil være der for ham! vær i mine sko i to sekunder og du hadde nok vært lei deg du og..

Saken er jo at jeg ikke vil hu som er ego! Jeg vil støtte ham og være ved hans side! Men jeg har vel lov å klage litt og ha en utblåsning her uten at jeg er helt koko vel? Jeg står ved hans side! Vil absolutt verken gå eller være utro! 

 

Neida, prøver ikke å dømme deg, men det virkelige problemet her er jo strengt talt ikke sexen eller mangelen på sex, men at at mannen din sliter psykisk. Å være deprimert og utbrent er alvorlig og da er kanskje ikke sex først og fremst det største problemet.

[Millivilli]

1 minutt siden, Stabeis skrev:

Neida, prøver ikke å dømme deg, men det virkelige problemet her er jo strengt talt ikke sexen eller mangelen på sex, men at at mannen din sliter psykisk. Å være deprimert og utbrent er alvorlig og da er kanskje ikke sex først og fremst det største problemet.

Og det er jeg enig med deg i... Jeg synes det du skriver er bra fordi du har seff rett og har følt mye sinne mot meg selv for å tenke sex når han sliter...men vi er jo samtidig to i dette forholdet... Har levd med utbrent mann da jeg var gift, men da var han motsatt og hadde stor sexlyst. Derfor er dette nytt for meg...

 

[Stabeis]

4 minutter siden, Millivilli skrev:

Og det er jeg enig med deg i... Jeg synes det du skriver er bra fordi du har seff rett og har følt mye sinne mot meg selv for å tenke sex når han sliter...men vi er jo samtidig to i dette forholdet... Har levd med utbrent mann da jeg var gift, men da var han motsatt og hadde stor sexlyst. Derfor er dette nytt for meg...

 

Det er vel ikke så mye du kan gjøre her egentlig. Men du må være ærlig med deg selv og med han: er du villig til å være i et forhold med han selv om sexen ikke er slik du ønsker den? Hvis ja, så må du rett og slett akseptere det å prøve å støtte han på best mulig måte i stedet for potensielt å gjøre han sykere. Hvis ikke tror jeg faktisk det er best for begge parter om du sier nok er nok. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Millivilli skrev:

Jeg er tråstarter

det er ikke bare bare å gå fra ham da... Jeg har barn som er blitt knyttet til ham..Selv legen min sier jeg bør gå. Men jeg klarer det ikke...

 

Hvorfor sier legen din at du bør gå?

Hvilken begrunnelse mener kom hen med?

Anonymkode: 64084...ee3