Verden og livet er bare grusomt.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har en negativ livsfilosofi, men den kommer av realisme og egne erfaringer. Positivitet er naivt, og har ikke sammenheng med virkeligheten. Kanskje for deg, men ikke for meg. De negative følelsene er alltid sterkere enn de positive. De vonde tingene føles sterkere enn de gode.

Jeg kan ikke huske å ha bedt om få livet, og det er egentlig usannsynlig egoistisk å skape barn i det store og det hele. De kommer ikke inn i en fin verden, for å si det sånn. Ikke alle som er foreldre kan skape et bra liv for barna sine. Hvorfor er det så mye psykisk sykdom for tiden? Pga foreldre med psykiske plager; arv, arv og atter arv. Samt umenneskelig press og krav i dagens samfunn. Sånne som meg bør ikke bli foreldre, og det skal jeg heller aldri bli, selv om man føler et press på det. Jeg liker barn generelt, men ikke tanken på egne barn.. Jeg kunne ikke gitt dem et bra liv, siden jeg ikke har livslyst selv. Barn kan bare fås av ressurssterke foreldre. Hvis ikke er det klart at barna vil slite i livet.

Verden er kald, grusom og det blir bare større splittelser mellom de ressurssterke og de uten ressurser. Samfunnet er overfokusert på kunnskap og utdanning; for meg totalt uinteressante ting. Jeg blir ikke lykkelig av en stressende jobb og tidsklemme i 50 år i arbeidslivet, for så å dø. Og jeg ser en tendens til at flere og flere dør unge, og gjennomsnittsalderen kommer definitivt til å synke snart. Vi har enda ikke sett effektene av flere tiår med amerikanisert kosthold.

Jeg tenker ofte på å ikke være noe, ikke eksistere eller ha følelser. Tanken er befriende.

Vet tråden kommer til å bli stengt, og JO; det ER for å tabulegge disse følelsene. Det er bare å innrømme at ingen helst vil høre om slike synspunkt siden det ødelegger det positive humøret deres.

Anonymkode: 78ee8...c7a

[AnonymBruker]

Jeg kan relatere til det som blir skrevet her. I tillegg er mitt inntrykk at det skapes en illusjon om at man aldri er alene. Som gjør mer skade enn den gjør godt. Denne skaper forventninger om at folk skal bry seg om mitt ved og vel. Når sannheten egentlig er at man ofte faktisk er alene når foreldrene ikke lenger er der etc, og at de færreste ønsker å brys med ditt eller løfte deg opp. 

Anonymkode: 26638...3ec

[AnonymBruker]

Enig i mye du skriver TS, har ofte disse tankene selv.

 

Det er så mye grusomt i verden som vi ikke er klar over en gang, jeg skjønner ikke hvordan folk kan late som alt er bra og flott hele tiden, eller at vi hele tiden er på ''vei noe sted''..

Anonymkode: ef8b9...cad