Livet er så håpløst

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke bra. Føler meg mislykket. Det er flere grunner til det. 

Men det er ikke noe poeng med livet mitt. Jeg er 30 år, singel. Jeg ønsker bare en kjæreste, en å dele livet og hverdagen med. Jeg har få venner, og det er min egen feil. Jeg er ikke sosial, jeg klarer ikke å opprettholde vennskap. Ønsker mest å være alene, men samtidig misliker jeg å føle meg ensom. Jeg liker ikke personligheten min, er så lukket og lei meg. Jeg vet hva årsaken er, men det får jeg ikke gjort noe med. Selvtilliten er ikke-eksisterende, selvfølelsen likeså. 

Livet mitt består av å jobbe, spise og sove. Hva er poenget med det? Hvordan få et meningsfylt liv? 

Jeg har ingen planer om å ende livet, bare så det er sagt. Men dersom jeg ble borte hadde ingen unntatt foreldrene mine savnet meg. Det er en trist tanke. Jeg bare eksisterer. Jeg lever ikke livet som jeg burde. 

Hva gjør dere for å ha et fint liv? Er jeg alene om disse tankene? Jeg er fysisk frisk, fortsatt ung, og har alle forutsetninger for å ha en fin hverdag. Hvordan går jeg i gang? Det føles nyttesløst. Kommer meg ikke opp av gropa  

 

Anonymkode: fb936...8ce

[Hermine Grang]

Jeg tenker du bør ringe fastlegen også kan du snakke med han om problemene og kanskje få noen psykologtimer. 

Samtidig bør du huske på hva du har. Du har jobb og foreldre. Mange som sliter på arbeidsmarkedet og ikke har noen. 

Jeg vet ikke hvor du bor, men det er såpass mange ensomme i dagens Norge at det er mer enn nok mennesker som hadde blitt sjeleglad for å ha deg som venn. 

Det med kjæreste ordner seg nok også, men klart man er jo mer attraktiv om man har det bra med en selv. Så man kan fort havne i en ond spiral om man er trist fordi man ikke har kjæreste. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det ikke bra. Føler meg mislykket. Det er flere grunner til det. 

Men det er ikke noe poeng med livet mitt. Jeg er 30 år, singel. Jeg ønsker bare en kjæreste, en å dele livet og hverdagen med. Jeg har få venner, og det er min egen feil. Jeg er ikke sosial, jeg klarer ikke å opprettholde vennskap. Ønsker mest å være alene, men samtidig misliker jeg å føle meg ensom. Jeg liker ikke personligheten min, er så lukket og lei meg. Jeg vet hva årsaken er, men det får jeg ikke gjort noe med. Selvtilliten er ikke-eksisterende, selvfølelsen likeså. 

Livet mitt består av å jobbe, spise og sove. Hva er poenget med det? Hvordan få et meningsfylt liv? 

Jeg har ingen planer om å ende livet, bare så det er sagt. Men dersom jeg ble borte hadde ingen unntatt foreldrene mine savnet meg. Det er en trist tanke. Jeg bare eksisterer. Jeg lever ikke livet som jeg burde. 

Hva gjør dere for å ha et fint liv? Er jeg alene om disse tankene? Jeg er fysisk frisk, fortsatt ung, og har alle forutsetninger for å ha en fin hverdag. Hvordan går jeg i gang? Det føles nyttesløst. Kommer meg ikke opp av gropa  

 

Anonymkode: fb936...8ce

 

Life Purpose - Critical Points For Finding Your Life Purpose - YouTube.html

Anonymkode: 3750f...a8b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Life Purpose - Critical Points For Finding Your Life Purpose - YouTube.html

Anonymkode: 3750f...a8b

Sjekk Leo Gura sine youtube videoer, du må forandre tankegangen.

Anonymkode: 3750f...a8b

[mandel92]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det ikke bra. Føler meg mislykket. Det er flere grunner til det. 

Men det er ikke noe poeng med livet mitt. Jeg er 30 år, singel. Jeg ønsker bare en kjæreste, en å dele livet og hverdagen med. Jeg har få venner, og det er min egen feil. Jeg er ikke sosial, jeg klarer ikke å opprettholde vennskap. Ønsker mest å være alene, men samtidig misliker jeg å føle meg ensom. Jeg liker ikke personligheten min, er så lukket og lei meg. Jeg vet hva årsaken er, men det får jeg ikke gjort noe med. Selvtilliten er ikke-eksisterende, selvfølelsen likeså. 

Livet mitt består av å jobbe, spise og sove. Hva er poenget med det? Hvordan få et meningsfylt liv? 

Jeg har ingen planer om å ende livet, bare så det er sagt. Men dersom jeg ble borte hadde ingen unntatt foreldrene mine savnet meg. Det er en trist tanke. Jeg bare eksisterer. Jeg lever ikke livet som jeg burde. 

Hva gjør dere for å ha et fint liv? Er jeg alene om disse tankene? Jeg er fysisk frisk, fortsatt ung, og har alle forutsetninger for å ha en fin hverdag. Hvordan går jeg i gang? Det føles nyttesløst. Kommer meg ikke opp av gropa  

 

Anonymkode: fb936...8ce

Jeg kjenner meg veldig igjen det du skriver. Vil bare sende deg en stor klem.
Har ingen konkrete råd til deg, jeg tenker akkurat på samme måte som deg. Jeg prøver å finne små lysglimt i hverdagen, men det er vanskelig. Det er fryktelig vondt å være ensom.

Håper at alt ordner seg for deg. Jeg tror det er håp.

[Eirams]

Ja det er absolutt håp :-) Men ingenting er gratis, det finnes ingen snarveier. Å få det bedre kan være både vondt og vanskelig, men det er utvilsomt verdt det! Trening er en svært god nøkkel for å ha set bra, men vær forsiktig med å sette for høye mål til å begynne med, bare 10 minutt om dagen kan gjøre en stor forskjell. Når du først har fått inn vanen, blir det også enklere å gjøre det mer. Lykke til !

http://www.webpsykologen.no/video/hva-er-det-gode-liv/

http://www.webpsykologen.no/artikler/et-godt-rad-for-bedre-relasjoner/

http://www.webpsykologen.no/artikler/destruktiv-programvare-i-hjernen/

http://www.dinevibber.no/2011/05/du-skaper-dine-egne-begrensninger-i-ditt-liv/

http://www.webpsykologen.no/video/mindfulness-styrker-emosjonell-intelligens/

http://www.webpsykologen.no/artikler/tilbaketrekning-og-isolasjon/

http://www.dinevibber.no/2009/01/kurs-i-bedre-selvtillit/