AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #1 Skrevet 14. mars 2017 For et par dager siden ble jeg henvist til nevropsykologisk utredning av min fastlege. Jeg har vært/er deprimert og har andre plager som angst. Det har jeg hatt i mange år. Legen min ville jeg skulle på en større undersøkelse for å lage et best mulig opplegg og behandling for meg. Jeg fikk time veldig raskt og legen min roste denne psykologen opp i skyene og mente denne utredningen var kjempe bra og dekket alt fra psykiske sykdommer til syndromer til dysleksi osv. Jeg møtte opp og under testene syntes jeg det fungerte kjempe bra og jeg fikk stor tillit til denne legen. Så kom konsultasjonen etterpå. Han forklarte veldig kort og greit hvor jeg scooret lavt og høyt på testene og bekreftet blant annet at jeg har dyskalkoli. Det vil si veldig kort og greit vanskeligheter med tall og regning som påvirker andre ting også som å forstå for eksempel en IKEA bruksanvisning for å montere et møbel. Det har jeg mistenkt i alle år og ble glad for en diagnose på dette da. Men da legen åpnet munnen og startet det andre ble jeg både sint, såret og fornærmet og provosert. Han sa "du er jo litt overvektig... trøstespiser du?". Jeg ble sjokkert og svarte at jeg bare fulgte måltidene og spiser ikke mellom dem. Eller setter meg ned og spiser når jeg føler meg trist og lei. "Du kan jo skylde på dyskalkolien, men det er jo et enkelt regnestykke. Det kommer mer inn enn det går ut igjen". Svarte han på det. "Jeg mener det er aktivitetsnivået som er problemet, og prøver å legge inn flere treningsøkter i uka". Svarte jeg han og jeg forsøkte å forstå hvordan han bare kunne anta at selvfølelsen min er dårlig fordi jeg er litt overvektig som han sier. Hvordan kunne han bare si noe sånt uten å ha stilt meg noen spørsmål om aktivitet og kosthold på forhånd? Uten å kjenne til og vite hva som skjer med meg? Alt han hadde spurt meg etter på forhånd av denne timen var hvilke familierealsjoner som står meg nærmest. "Men det er jo enkel matematikk. Jeg foreslår at du legger om kostholdet og øker aktiviteten så vil du føle deg mye bedre. Du vil få bedre selvfølelse og en så ung og pen jente som du er må kunne være stolt av deg selv. For du er en pen jente". Jeg kom til legen i håp om å få en diagnose og en behandlingsplan fremover. Ikke for å få beskjed om at jeg er feit og har et usunt kosthold av en mann som ikke har sett meg før. Ja, så er jeg litt overvektig, men jeg er faktisk ikke flau over det. Eller føler meg så stygg at jeg ikke tør gå på stranda på en sommerdag. Jeg har ikke kommet så langt i selvforakten ennå. Men når en ukjent mann, sier noe sånt om meg, føler jeg meg både stygg og feit og av liten verdi. Jeg har vært veldig langt nede og har kjempet meg opp igjen. Jeg har faktisk aldri foraktet meg selv så mye før, som det jeg nå tar meg selv i. Mannen gav meg ingen andre diagnoser. Han sa bare at jeg skulle få rapporten av fastlegen. Hvordan kan e profesjonell psykolog bare anta at det er her problemet mitt ligger? Uten å ha faktisk undersøkt saken og spurt meg først. Jeg skjønner det ikke. Hvordan kan jeg ha gitt inntrykk av det? Og hvordan kan han få seg til å fastslå at det er derfor jeg sliter? Jeg føler at han virkelig må mene jeg er både stygg og feit! Anonymkode: f804a...c3d 5
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #2 Skrevet 14. mars 2017 Dette hørtes ikke helt greit ut. Jeg synes heller ikke man bør anta at man har lav selvfølelse og spiseproblematikk fordi man er overvektig. Ut ifra svarene dine synes jeg også det var merkelig av psykologen å følge det opp på denne måten. Det er viktig at man ikke bare antar noe og legger ord i munnen på pasienten. Det er fint at han tok opp overvekt og selvfølelse (ettersom det har en nær sammenheng med egen helse), men han burde ha lagt det frem på en annen måte. En psykolog er forresten ikke en lege. Anonymkode: 7f6cf...f4a 10
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #3 Skrevet 14. mars 2017 Klønete formulert av denne psykologen. Med mindre du er så overvektig at du løper en alvorig helserisiko kunne han ha spart seg. Det virker som du har mange ting å jobbe med og å ta tak i alt dette i tillegg til kosthold og trening kan bli litt mye i overkant. Iforhold til trening er det viktig å finne noe du liker som blir en varig endring. Nei drit i hva han sa. Noen er bare helt sykt opptatt av kosthold og helse og skal slanke verden. Anonymkode: 0a337...36a 4
BritneyBitch Skrevet 14. mars 2017 #4 Skrevet 14. mars 2017 Hvis du er/har vært deprimert, er spørsmål om trøstespising veldig aktuelt om du er overvektig. Mange trøstespiser når de er deprimerte, og han prøvde sannsynligvis bare å kartlegge problemene dine. Og hvis du ikke har problemer med trøstespising, mente han vel at dyskalkulien kan føre til at du ikke helt skjønner forholdet mellom mat inn og ut, og at det kunne være noe å ta tak i. Det handler nok ikke om selvfølelsen din, men å ta tak i et problem med helsen din. 14
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #5 Skrevet 14. mars 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette hørtes ikke helt greit ut. Jeg synes heller ikke man bør anta at man har lav selvfølelse og spiseproblematikk fordi man er overvektig. Ut ifra svarene dine synes jeg også det var merkelig av psykologen å følge det opp på denne måten. Det er viktig at man ikke bare antar noe og legger ord i munnen på pasienten. Det er fint at han tok opp overvekt og selvfølelse (ettersom det har en nær sammenheng med egen helse), men han burde ha lagt det frem på en annen måte. En psykolog er forresten ikke en lege. Anonymkode: 7f6cf...f4a Ts Jeg har ikke dårlig selvbilde. Jeg mener at det som vises utenpå ikke er det samme som det som er på innsiden. Jeg vil bli likt fra hvordan jeg er, ikke hvordan jeg ser ut. Jeg liker meg selv. Jeg er ikke akkurat fornøyd med å være litt overvektig, men jeg aksepterer hvordan jeg er, og har ingen problemer med det. Jeg vet at overvekten min er på grunn av lavt aktivitesnivå og ikke er på grunn av kosthold. Jeg er veldig bevisst om hva jeg spiser. Derfor blir jeg sjokkert og såret over at noen kan mene slikt om meg og kostholdet mitt uten å vite noe om meg. Ingen får ilegge meg et problem jeg ikke har! Et sykelig forhold til mat! Trøstespising? Seriøst?! Anonymkode: f804a...c3d 1
MajorasMaske Skrevet 14. mars 2017 #6 Skrevet 14. mars 2017 Du må spørre fastlegen din om du er overvektig, psykologen er ikke kvalifisert til å ta en slik vurdering.
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #7 Skrevet 14. mars 2017 Jeg synes sånne ting bør tas opp av fastlege, ikke en spesialist som har sett deg en gang. Anonymkode: a8a71...b4e 3
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #8 Skrevet 14. mars 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts Jeg har ikke dårlig selvbilde. Jeg mener at det som vises utenpå ikke er det samme som det som er på innsiden. Jeg vil bli likt fra hvordan jeg er, ikke hvordan jeg ser ut. Jeg liker meg selv. Jeg er ikke akkurat fornøyd med å være litt overvektig, men jeg aksepterer hvordan jeg er, og har ingen problemer med det. Jeg vet at overvekten min er på grunn av lavt aktivitesnivå og ikke er på grunn av kosthold. Jeg er veldig bevisst om hva jeg spiser. Derfor blir jeg sjokkert og såret over at noen kan mene slikt om meg og kostholdet mitt uten å vite noe om meg. Ingen får ilegge meg et problem jeg ikke har! Et sykelig forhold til mat! Trøstespising? Seriøst?! Anonymkode: f804a...c3d Nå må du rulle inn. Ja, legen uttrykte seg nok klønte, men formålet med møtet var jo kartlegging. Det er også ettertrykkelig bevist at fysisk aktivitet har positiv påvirkning på psykisk helse. Anonymkode: 1e2e7...678 8
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #9 Skrevet 14. mars 2017 Ts Jeg skjønner at depresjon og kosthold har noe med det å gjøre. Men jeg har heller ikke fått diagnosen depresjon heller. Jeg bare antar at jeg fremdeles jobber meg ut av en. Fastlegen har ikke satt den diagnosen. Derfor utredelsen. Og Jeg er ikke veldig overvektig. Ikke for å forsvare meg selv eller noe, men jeg er klar over at jeg veier mer enn jeg burde. Jeg har ikke blitt overvektig under perioden jeg har slitt. Det har gått over tid med masse studier og stillesitting. Han var en lege. Med psykiatri eller noe. Men at han kunne anta at lav selvfølelse er noe jeg sliter med... hvor han tok det fra? For dette var ingen psykisk undersøkelse. Det var mer nevrotisk. Med klosser, regning og hukommelse. Det han visste om meg leste han opp fra henvisningen fra fastlegen min. Anonymkode: f804a...c3d 2
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #10 Skrevet 14. mars 2017 Nå finnes det kjernejourbal, kan tenkes at legen fikk disse opplysningene derfra. Klønete? Ja. Men utenfor? Nei, egentlig ikke. Anonymkode: 742ba...dce
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #11 Skrevet 14. mars 2017 Lege og psykolog er ikke det samme BTW. Anonymkode: 742ba...dce
Gjest Sugemerke Skrevet 14. mars 2017 #12 Skrevet 14. mars 2017 Han var vel en psykiater kanskje? Eller en nevropsykolog? De tar og slike undersøkelser, men er ikke leger. Uansett. Hvor mange kilo overvektig er du? Snakker vi fem kg eller 30 kg, det har litt å si. Er det rundt 30 kg forstår jeg at han tok det opp, dog gjorde han det på en noe klønete måte.
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2017 #13 Skrevet 15. mars 2017 6 timer siden, Sugemerke skrev: Han var vel en psykiater kanskje? Eller en nevropsykolog? De tar og slike undersøkelser, men er ikke leger. Uansett. Hvor mange kilo overvektig er du? Snakker vi fem kg eller 30 kg, det har litt å si. Er det rundt 30 kg forstår jeg at han tok det opp, dog gjorde han det på en noe klønete måte. Jeg er rundt 12 kg for mye. Det synes godt i ansiktet med en ikke så veldig fin dobbelthake. Det var vel stort sett det han så. Synes litt på lår og mage også. Jeg forstår veldig godt at det kan tas opp, men nå vet jo ikke han at jeg prøver å være så aktiv som jeg kan. Uansett. Sånn jeg opplevde det hele, kan ikke endres på. Jeg opplevde det sånn og jeg liker ikke hvordan han la frem det her og svarte meg slik etter hva jeg ga ham til svar. Uansett hvor klønete det nå var, og taktløst av han, så burde det ikke ha skjedd. Alle kan gjøre feil, men for meg så virket det ikke som om han angret eller tenkte noe mer over hva han hadde sagt, eller hvordan. Min oppfattelse av hvordan jeg opplevde det er at jeg ikke ble behandlet riktig. Jeg har vært borti mange leger og noen psykologer før. Både når det gjaldt meg og meg som pårørende. Ingen har sagt noe slikt før, eller behandlet meg slik før. Anonymkode: f804a...c3d
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2017 #14 Skrevet 15. mars 2017 Altså om du sliter økonomisk psykisk er steg 1 og prøve å komme i fysisk aktivitet. Om du ikke tåler å høre det må du bygge sterkere hud Anonymkode: 06ce0...72a 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2017 #15 Skrevet 15. mars 2017 Du har rett til å føle det du føler. Uansett hvor rasjonelt eller "eikrig" det er. Men ikke la hans mening få påvirke ditt syn på din egen kropp og din egen verdi. Han som alle er preget av sinnstillingene personlige preferanse på utseendet, og det er kanskje derfor enkelt å anta at noen man selv ikke tenker er så fit som man selv skulle ønske må være misfornøyd. Men det er mange som er fornøyd og lever gode liv med kropper som er for tynne, for tykke, for skeive, for lave eller for høye eller alt annet utenom det vanlige. Jeg kan forstå at man stiller spørsmål til dette men å ikke akseptere når du sier at dette ikke er det som er problemet ditt kjennes det krenkende. Vit at det finnes masser av folk som synes folk med litt ekstra kan være minst like attraktive. Og folk flest vurderer ikke verdi utifra vekt. Så ikke tenk at dette gjør deg mindre verdt. Nå fikk jeg ikke helt taket på hvorfor du var til utredning i utgangspunktet eller hva du sliter med til daglig, men hvis du føler at du har behov for oppfølging videre si det til din fastlege. Fortell om det til ham hvis du føler at problemene dine ble misforstått eller bagatellisert. Fysisk aktivitet har god innvirkning på den psykiske helsa og kroppens funksjon så hold frem med å prøve det av de grunneneste, men ikke fordi du skal oppnå noen andres ideal for en vakker kropp. Anonymkode: 73474...671 2
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2017 #16 Skrevet 15. mars 2017 7 timer siden, Sugemerke skrev: Han var vel en psykiater kanskje? Eller en nevropsykolog? De tar og slike undersøkelser, men er ikke leger. Uansett. En psykiater er en lege med spesialisering i psykiatri, jo. https://uit.no/utdanning/yrker/yrke?yrkeskode=Psykiater&p_document_id=172729 Anonymkode: deed2...a40
Gjest Sugemerke Skrevet 15. mars 2017 #17 Skrevet 15. mars 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: En psykiater er en lege med spesialisering i psykiatri, jo. https://uit.no/utdanning/yrker/yrke?yrkeskode=Psykiater&p_document_id=172729 Anonymkode: deed2...a40 Selvfølgelig er de det. Det er nevropsykologen som ikke er lege.
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2017 #18 Skrevet 15. mars 2017 9 timer siden, MajorasMaske skrev: Du må spørre fastlegen din om du er overvektig, psykologen er ikke kvalifisert til å ta en slik vurdering. Psykologen er den som vet mekanismen bak overvekt, ikke fastlegen. Anonymkode: e3cf8...14e 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2017 #19 Skrevet 15. mars 2017 Jeg syns ikke egentlig det han sa er så problematisk. Mye mer problematisk at han angriper alt så overfladisk. Det virker som han ikke tok problemene dine seriøst. Mer: du er pen, og kan bli enda penere om du går ned noen kg=problem solved. Det blir for dumt og utrolig useriøst.. Anonymkode: f08ea...66c 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2017 #20 Skrevet 15. mars 2017 Psykiater er en lege med spesialisering innen psykiatri. En nevropsykolog er en psykolog som har spesialisert seg innen feltet nevropsykologi. altså om forhold som er knyttet til hjernen. Anonymkode: 9f454...405
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå