Skal det være sånn?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig sensitiv for avvisning. Jeg prøver å jobbe med meg selv for å få bedre selvtillit og bli mindre ustabil.

Jeg går i behandling og har gjort det en stund, noen ganger lurer på om jeg er for "avhengig" av behandleren min. Jeg er hvertfall redd for å bli det, da dette ikke er en person som kommer til å være der i livet mitt for evig.

Jeg stoler veldig på behandleren min, og jeg har for første gang i livet mitt turt å åpne meg for noen. Jeg er til tider veldig suicidal og jeg opplever at jeg blir tatt på alvor når jeg sliter som verst. Det er fint det. Men det som plager meg litt er at i perioder hvor ting kanskje er litt lettere så opplever jeg at jeg ikke får den støtten jeg trenger, og så går det litt tid og så er jeg helt på bunn igjen, må legges inn etc.

Om jeg sier i timen at jeg opplever at ting er litt lettere, så opplever jeg at det kan gå en hel måned før jeg får ny time igjen. Jeg synes det er for lenge, men jeg vil ikke tvinge meg til behandling heller. Jeg skulle ønske at jeg visste at jeg fortsatt hadde litt støtte i gode perioder også, trenger ikke samtale hele tiden, men det er vanskelig for meg å bli overlatt helt til meg selv. (Jeg har vært veldig syk altså). Og på en måte så lærer jeg at det "lønner" seg å være ustabil for da får jeg støtten jeg trenger. Det er ikke et bevisst valg altså, men jeg er på en måte redd for å bli bedre, for da er jeg redd for at all behandling plutselig vil opphøre.

Huff, jeg høres sikkert oppmerksomhetssyk ut nå, og jeg mener virkelig ikke å være det. Er det noen som har noen råd til meg? Jeg har ikke snakket behandler siden slutten av februar, og jeg har ikke ny time før slutten av mars. Jeg merker at jeg trenger noen å snakke med, men vet ikke hva jeg skal gjøre   Jeg sliter fryketlig igjen....

Anonymkode: 2e7d4...720

[AnonymBruker]

Avtaler du når neste time skal bli med psykologen, eller får du bare det oppgitt uten at du kommer med inspill?

Anonymkode: 3291f...25c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Avtaler du når neste time skal bli med psykologen, eller får du bare det oppgitt uten at du kommer med inspill?

Anonymkode: 3291f...25c

Psykologen foreslår. Og jeg synes det er vanskelig å si i fra at jeg trenger oftere for jeg er ekstremt redd for å bli avvist. I vanskelige perioder får jeg timer oftere.

Anonymkode: 2e7d4...720

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Psykologen foreslår. Og jeg synes det er vanskelig å si i fra at jeg trenger oftere for jeg er ekstremt redd for å bli avvist. I vanskelige perioder får jeg timer oftere.

Anonymkode: 2e7d4...720

Bre si det som det er. At du trenger time oftere selv om det går bedre for å opprettholde det  Psykologen må jo se at det går dårligere etter lange opphold. 

Jeg pleier å foreslå at jeg tar en time om 2 uker når det går bedre for å se det an (har vanligvis samtale hver uke). Aldri fått noe kommentarer på det. Psykologen er glad for at jeg ytrer mine ønsker og behov  

Anonymkode: 3291f...25c

[emilie123]

Kanskje behandleren din venter på et innspill fra deg?  Det ville vært et stort steg for deg videre å tørre og ta sjansen på å spørre om å få en time litt før.

Selv har jeg vært der du er. Gikk til en i mange år. Den dagen jeg var klar til å gi slipp på behandleren min kom da jeg begynte å bli mer trygg på meg selv. Etter noen år uten en behandler så går jeg nå i traume terapi for å ta enda mer tak i livet mitt. Forskjellen med denne terapeuten er at jeg ikke føler meg avhengig av han, jeg greier meg også på egenhånd uten å bukke helt under.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres merkelig ut at du ikke får mer hjelp enn time en gang i måneden. At du i løpet av den perioden blir dårligere igjen viser jo at du ikke er frisk. Målet med terapi er ikke kun å overleve, det er å bli frisk eller så bra at man kan leve et godt liv (eller så godt som mulig med den problematikken man har). Hvis psykologen kun vil hjelpe deg med å være god nok til å såvidt klare seg burde du kanskje bytte psykolog eller i alle fall snakke med ham om at du trenger mer hjelp. Du kan ikke forventes å klare å jobbe med problematikken din hvis du kun har time en gang i måneden, da blir det jo bare oppdatering fra sist. Hvis man har problemer som trenger gjennomjobbes så er en gang i måneden for lite. 

Jeg har selv gått i behandling i mange år. I begynnelsen var jeg svært syk og det meste av behandlingen gikk på å komme meg igjennom dagen og ikke skade meg eller dø til neste time. Nå flere år senere er jeg friskere og klarer meg bedre, og det er mest nå det siste året at jeg effektivt klarer å jobbe med de grunnleggende problemene mine. Og jeg har fremdeles en del tid igjen i terapi for å bli frisk og sterk og kunne klare meg uten behandling. Og jeg har hatt samme frekvens på terapien min nå som jeg hadde for 3 år siden. Og nettopp det hjelper meg å effektivt jobbe med terapien og problemene mine, og ikke la meg falle tilbake i de dypeste dalene av sykdommen og traumene. 

Snakk med terapeuten din. Fortell at du føler du trenger mer oppfølging og behandling. At du får en veldig ustabil psyke når du ikke har regelmessig oppfølging. At behandlingen ikke skal handle om å kun klare å overleve fra time til time, men faktisk ha aktiv behandling for at du skal bli bedre, og da er en gang i måneden alt for lite. Du fortjener mer! Du fortjener mer i livet ditt enn å gå fra måned til måned og hompetitten hompetatten i psyken din, med å holde ut litt for så å få det jævlig igjen. Dette må da psykologen forstå. 

Sender deg en klem! 

Anonymkode: 78233...b4f