Har jeg angst? Panikkangst? Finnes det hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg har opplevd flere panikkanfall. Hjertet mitt begynte å hamre som bare det, jeg ble svimmel, hele meg begynte å skjelve KRAFTIG, og det hele avtok gradvis på ca. 5-10 minutter. På et punkt så jeg faktisk meg selv utenfor kroppen min. Alle disse panikkanfallene skjedde på jobben min, og "relatert" til en spesiell ting jeg var nervøs for.

I forbindelse med panikkanfallene tror jeg også jeg begynte å oppleve en slags angst. Jeg begynte å grue meg til jobb da jeg visste at "det" som ofte utløste panikkanfallet skulle være på jobb med meg neste dag. Det var en slags indre uro.. og jeg klarte liksom ikke å slappe helt av, forsi jeg var så fryktelig redd at det skulle skje igjen neste dag. Er jo ekstremt flaut og stå der og skjelve som et aspeløv og knapt klare å si et ord fremfor kunder.

 

Så - det jeg lurer på er, finnes det hjelp? Jeg er redd disse panikkanfallene skal starte å komme tilbake.. jeg hadde dem i en periode på kanskje 6 måneder, før de forsvant da jeg byttet jobb. Men nå har de begynt å komme gradvis tilbake

Jeg føler at psykolog ikke kan hjelpe. For jeg VET at det er irrasjonelt, jeg kjenner igjen tegnene når det skal komme, jeg har prøvd utallige avslapningsteknikker uten hell.

Jeg er livredd for medisiner da jeg ikke vil forsterke angsten, og jeg vil heller ikke bli avhengig. Det som hadde vært en drøm for meg hadde vært om jeg kunne fått en "lett" angstdempende medisin som ikke er avhengighetsskapende, minst mulig bivirkninger, og som ikke forsterker angsten hvis jeg slutter på dem.

Og ikke minst at dette er en medisin jeg ikke vil gå på fast, men som jeg kan ta dager hvor jeg kjenner at angsten er ille og at sannsynligheten for panikkanfall er stor.

Finnes det slike medisiner jeg har beskrevet? Og tror dere legen vil gi meg det, når jeg selv kanskje ikke har det største problemet, og heller ikke er så veldig interessert i å prøve psykolog først?

(PS . Denne "redselen" for panikkanfall har faktisk hindret meg normal livsutfoldelse, til en viss grad).

Anonymkode: 06284...535

[AnonymBruker]

Jeg har panikkangstlidelse på 4. Året nå. I 2015 var jeg sykemeldt fordi anfallene var så ille, minte om epelepsi anfall - bare at det var angst. Begynte på medisiner da. Velger å tro at det kommer fra å ha en stressende jobb jeg ikke trives i, pga urealistiske forventinger og delvis mobbing. Men uansett! Nå skal jeg slutte  

det hjelper at du vet selv at disse anfallene ikke er farlige, og at du vet i hvilket situasjoner du får dem i. Hvis man tenker at "nå dør jeg" forverres angsten, så det er fint at du kan tenke realistisk under anfallene dine. Vet ikke om dette hjelper for deg, men dette hjalp for meg:

jeg begynte med angstmestring for ett år siden. Da følte jeg det hjalp å snakke med mennesker som opplevde det samme som meg, kanskje til og med verre! Itillegg begynte jeg å trene mye, som økte min mestringsfølelse og selvtillit. Det kontrollerer også pulsen min, jeg har fått en jevnere puls. Jeg kuttet ut nikotin, koffein, sukker og alkohol (jeg drikker et glass vin og spiser en sjokolade nå og da men ikke ofte). Byttet ut dette med et riktig kosthold og store mengder vann. Dette gjorde mye for meg! Itillegg fant legen ut at jeg hadde veldig lavt B12 nivå og jernanemi, så får injeksjoner av det nå. Angsten min er der, men anfallene er lettere, ikke så skumle og jeg kan kontrollere de så jeg fungerer helt fint i hverdagen. Jeg håper at det å slutte i jobben vil fjerne den helt! Jeg sluttet på antidepressiva før jul, og dette gikk helt fint for meg  mitt tips er å dra til legen og forklare deg selv. Men du bør ta imot en psykolog, fordi de kan lære deg hvordan du skal kontrollere anfallene dine, slik at det ikke går utover hverdagen din. Lykke til  

Anonymkode: ba384...f3e

[Gjest Froning]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ganske sikker på at jeg har opplevd flere panikkanfall. Hjertet mitt begynte å hamre som bare det, jeg ble svimmel, hele meg begynte å skjelve KRAFTIG, og det hele avtok gradvis på ca. 5-10 minutter. På et punkt så jeg faktisk meg selv utenfor kroppen min. Alle disse panikkanfallene skjedde på jobben min, og "relatert" til en spesiell ting jeg var nervøs for.

I forbindelse med panikkanfallene tror jeg også jeg begynte å oppleve en slags angst. Jeg begynte å grue meg til jobb da jeg visste at "det" som ofte utløste panikkanfallet skulle være på jobb med meg neste dag. Det var en slags indre uro.. og jeg klarte liksom ikke å slappe helt av, forsi jeg var så fryktelig redd at det skulle skje igjen neste dag. Er jo ekstremt flaut og stå der og skjelve som et aspeløv og knapt klare å si et ord fremfor kunder.

Så - det jeg lurer på er, finnes det hjelp? Jeg er redd disse panikkanfallene skal starte å komme tilbake.. jeg hadde dem i en periode på kanskje 6 måneder, før de forsvant da jeg byttet jobb. Men nå har de begynt å komme gradvis tilbake

Jeg føler at psykolog ikke kan hjelpe. For jeg VET at det er irrasjonelt, jeg kjenner igjen tegnene når det skal komme, jeg har prøvd utallige avslapningsteknikker uten hell.

Jeg er livredd for medisiner da jeg ikke vil forsterke angsten, og jeg vil heller ikke bli avhengig. Det som hadde vært en drøm for meg hadde vært om jeg kunne fått en "lett" angstdempende medisin som ikke er avhengighetsskapende, minst mulig bivirkninger, og som ikke forsterker angsten hvis jeg slutter på dem.

Og ikke minst at dette er en medisin jeg ikke vil gå på fast, men som jeg kan ta dager hvor jeg kjenner at angsten er ille og at sannsynligheten for panikkanfall er stor.

Finnes det slike medisiner jeg har beskrevet? Og tror dere legen vil gi meg det, når jeg selv kanskje ikke har det største problemet, og heller ikke er så veldig interessert i å prøve psykolog først?

(PS . Denne "redselen" for panikkanfall har faktisk hindret meg normal livsutfoldelse, til en viss grad).

Anonymkode: 06284...535

Problemet er at det er redselen og stigmatiseringen av anfallene som trigger de.

Ville ikke anbefale deg noe av det som anonymbrukern over gjør. Grunnen til dette er at h*n lar livet sitt sirkle rundt angsten og trener seg selv unødvendig mye inn i uvanen som er angst. Slik blir man aldri angstfri.

Angst er en reaksjon. Når man reagerer med frykt i situasjoner der du ikke er i fare burde du være obs på nøyaktig hva slags tanker eller kroppslige sensasjoner som trigger denne reaksjonen til og begynne med. Dette må man være obs på nøyaktig når det skjer hvis man vil korrigere seg selv. Et annet tips er å ikke ta angsten så høytidlig. Finn ut hva angsten egentlig er. Angst skjer ikke i hodet så kom deg inn i kroppen og ta angsten for det den er. Kroppslige sensasjoner du forbinner med ubehag.

Endrer du holdning til situasjon vil det hjelpe deg mye.

[AnonymBruker]

Aner ikke hvordan jeg skal endre holdning til akkurat den tingen som utløser angst! Jeg vet hva det er, og har prøvd både og endre tanker rundt det, holdning, i tillegg til div avslapningsteknikker når jeg kjenner det kommer. Men det hjelper ikke.. føler det er håpløst :'-(

 

-TS

Anonymkode: 06284...535

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Froning skrev:

Problemet er at det er redselen og stigmatiseringen av anfallene som trigger de.

Ville ikke anbefale deg noe av det som anonymbrukern over gjør. Grunnen til dette er at h*n lar livet sitt sirkle rundt angsten og trener seg selv unødvendig mye inn i uvanen som er angst. Slik blir man aldri angstfri.

Angst er en reaksjon. Når man reagerer med frykt i situasjoner der du ikke er i fare burde du være obs på nøyaktig hva slags tanker eller kroppslige sensasjoner som trigger denne reaksjonen til og begynne med. Dette må man være obs på nøyaktig når det skjer hvis man vil korrigere seg selv. Et annet tips er å ikke ta angsten så høytidlig. Finn ut hva angsten egentlig er. Angst skjer ikke i hodet så kom deg inn i kroppen og ta angsten for det den er. Kroppslige sensasjoner du forbinner med ubehag.

Endrer du holdning til situasjon vil det hjelpe deg mye.

Vil korrigere deg litt her  jeg er hun over her. Angst og angstlidelse er to forskjellige ting. Jeg burde ha sagt jeg har en lidelse, men her kom jeg bare med personlig erfaringer. En angstlidelse er det veldig sjeldent man blir kvitt! Men det å legge om livet sitt til et mer positivt og sunnere liv, er aldri en negativ ting - uansett om man er psykisk syk eller ikke. Angstlidelse er en sykdom, det kroppen sender signaler til hodet om "fare" selvom faren ikke er reell. Så jo, det ligger i hodet. Derfor angstlidelse kategoriseres som en psykisk sykdom. TS sier her at dette har innvirkning på dagligdagse ting. Dvs altså si at livet hennes/hans sirkulerer allerede rundt angsten. Og da bør man få hjelp. Når mennesker sliter med å finne ut av hvordan de skal mestre å kontrollere slike anfall, bør man oppsøke en som kan guide deg. Vil IKKE anbefale å ta lett på det, for jeg personlig (men det var meg) fikk kjempe sterke anfall etterhvert som jeg skrev over her. Man bør søke hjelp og det er ingen skam i det. 

Anonymkode: ba384...f3e

[Gjest Froning]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aner ikke hvordan jeg skal endre holdning til akkurat den tingen som utløser angst! Jeg vet hva det er, og har prøvd både og endre tanker rundt det, holdning, i tillegg til div avslapningsteknikker når jeg kjenner det kommer. Men det hjelper ikke.. føler det er håpløst :'-(

-TS

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

er hun over her. Angst og angstlidelse er to forskjellige ting. Jeg burde ha sagt jeg har en lidelse, men her kom jeg bare med personlig erfaringer.

Det blir vel litt urettferdig at jeg skriver uten å komme med noen personlige erfaringer selv som dere gjør. Jeg har kommet meg ut av det dere sliter med, men jeg deler aldri noe så privat åpent på et forum uansett om det som anonym eller brukernavn.

Hvis dere vil høre om erfaringer så er det bare å kontakte på PM. Mener ikke å virke creepy ved å gi dere denne invitasjonen for jeg har ikke noen agenda bak dette.. Skjønner bare at det blir tullete å sitte og argumentere for og i mot når jeg ikke kan forklare meg ordentlig..

[AnonymBruker]

4 timer siden, Froning skrev:

Det blir vel litt urettferdig at jeg skriver uten å komme med noen personlige erfaringer selv som dere gjør. Jeg har kommet meg ut av det dere sliter med, men jeg deler aldri noe så privat åpent på et forum uansett om det som anonym eller brukernavn.

Hvis dere vil høre om erfaringer så er det bare å kontakte på PM. Mener ikke å virke creepy ved å gi dere denne invitasjonen for jeg har ikke noen agenda bak dette.. Skjønner bare at det blir tullete å sitte og argumentere for og i mot når jeg ikke kan forklare meg ordentlig..

Dette kunne du fint tatt anonymt og delt. Det er faktisk veldig bra å dele sine erfaringer slik at andre kan ta med seg videre noen tips, og ikke minst vite at man ikke er alene.  

Anonymkode: 97716...434

[AnonymBruker]

Sjekk ut www.sidetmedord.no,  mental helse, angstringen.  

Anonymkode: 97716...434

[Gjest Froning]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kunne du fint tatt anonymt og delt. Det er faktisk veldig bra å dele sine erfaringer slik at andre kan ta med seg videre noen tips, og ikke minst vite at man ikke er alene.  

Anonymkode: 97716...434

Skjønner at du tenker slikt.

Greia er at jeg verken bruker dette forumet for å gå inn på meg selv eller deler slike erfaringer for alle til å lese uansett hvor anonymt det er. Kall det gjerne egoistisk. Ønsket egentlig å hjelpe og tok meg vann over hodet.

Jeg burde holdt meg unna denne tråden så beklager hvis det ble litt "tease" når jeg ikke fullfører.  Tar selvkritikk her..

God bedring til alle uansett.

[AnonymBruker]

Vil du virkelig vite hva som er grunnen til din angst?

Det er ikke mange som virkelig vil vite det, og unngår å lytte til kroppen sin. 

Å bli kvitt angst er mulig for alle, men få har en sjanse til å få det til pga fokus og det som betyr noe for dem i livet.

Angstlidelse kan fort bli en identitet man gjemmer seg bak, og den kan være veldig komfortabel selv om den er skrekkelig ond å kjenne på.

Anonymkode: dd0eb...f7a