Er du utbrent?

[Fervidol]

Hei, er det noen av dere som er utbrent? 

Jeg har en liten problemstilling inforhold til dette. Har en god stund nå slitt med å ha nok overskudd. Dette er det flere grunner til. Ble sykemeldt og vært hjemme i 3 uker for nå å begynne 50% tilbake i jobb. Men kjenner at dette ikke er så enkelt som jeg trodde. Det er helt stopp. Kroppen verker, ledd, muskler og i hodet. Føler meg svimmel og er så trøtt og sliten. Uansett hvor mye jeg sover, så er jeg aldri helt opplagt. Jeg sliter med dårlig samvittighet for jobb og enda dåligere samvittighet for familien min. Har jo ingen tålmodighet. Glefser til barna og gråter etterpå for jeg får så vondt av det. Noen som kjenner seg igjen? 

Er det her jeg bare burde ta meg sammen? For det blir bedre etterhvert. Eller hva gjør jeg? Synes dette er så vanskelig. 

[AnonymBruker]

Høres ut som lavt blodsukker, du har ikke diabetes?

Anonymkode: 77d44...ef9

[Fervidol]

Har tatt fullt av blodprøver. Ingen utslag. Fikk brev om mangel på folat og D-vitamin. Men dette tar jeg tilskudd til hver dag, så det var et brev de sendte til alle som kom inn med disse symptomene, sa legen. Men vet ikke om de tok direkte for diabetes.. 

[AnonymBruker]

Vet bare at jeg blir ukonsentrert, sliten, lettere for hodepine, sur og irritabel og sånt når blodsukkeret blir lavt.

Men kan jo også være mangel på B12 eller noe annet, har du testet for B12?

Anonymkode: 77d44...ef9

[Fervidol]

Ja, Ikke noe på mangel på B12

venter på resultater fra MR. Har prolaktinom, så de trodde det kunne være den som hadde vokst. Men har for lavt prolaktin nivå til det tror jeg. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg dessverre veldig igjen.. Jeg er utbrent, starta på akkurat samme viset. Jeg tok meg sammen og tenkte litt til, endte med tilleggsproblematikk med depresjon og angst. Jeg er nå snart bra igjen, men har og snart vært sykmeldt et år. 

Vet jo ikke om det er det samme med deg, men ta det på alvor og ro ned! Ikke press deg for langt, da blir det fort enda verre. 

Snakk med legen din, ønsker deg uansett lykke til! Det blir bra igjen :-) 

klem 

Anonymkode: efa23...313

[Fervidol]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg dessverre veldig igjen.. Jeg er utbrent, starta på akkurat samme viset. Jeg tok meg sammen og tenkte litt til, endte med tilleggsproblematikk med depresjon og angst. Jeg er nå snart bra igjen, men har og snart vært sykmeldt et år. 

Vet jo ikke om det er det samme med deg, men ta det på alvor og ro ned! Ikke press deg for langt, da blir det fort enda verre. 

Snakk med legen din, ønsker deg uansett lykke til! Det blir bra igjen :-) 

klem 

Anonymkode: efa23...313

Åh, tusen takk. :-) godt å høre at du føler deg bedre! 

Jeg skal snakke med legen min. :-)

klem

[AnonymBruker]

Har vel egentlig ingen gode råd, men vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen. Har en samboer som bare trykker meg ned og aldri stiller opp med noe i tillegg. Føler at jeg sitter med alt alene hele tiden. 

Vet du om det er noe spesielt som kan ha utløst at du føler det slik? Kanskje det har vært litt mye for deg og at du må prøve og senke kravene litt.

Anonymkode: feffe...49a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det litt sånn, men er ikke utbrent. Livet er tøft til tider, men man må ikke være utbrent bare fordi ting er vanskelig. Du kan lett også få sånne symptomer av mangeltilstanden din. Men start med å se på livet ditt. Hva må du jobbe med for å ikke ha det sånn? Kanskje er det noe med jobb, relasjoner osv. Prøv å vær i aktivitet, spis sunt og ikke sov for lenge. Du sier ingenting om hvordan du har det, så litt vanskelig å svare deg. Du kan jo legge en plan sammen med fastlegen?

Anonymkode: acf33...0da

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å kjøpe tørket gojibær og inkabær  Dette er superbær som fyller opp kroppen med vitaminer og energi! Selv spiser jeg det hver morgen til frokosten, og passer på å få i meg nok væske utover dagen (helst vann).

Å gå på skogsturer eller på fjellet er for meg en meditasjon i seg selv, så dette gjør jeg så ofte jeg kan. 

Så er det viktig med nok søvn og riktig mat. Legg deg tidlig på kvelden så snart du kjenner de negative tankene komme. Det er jo bare et tegn på at en er sliten av dagen.

Anonymkode: 3a28e...742

[Fervidol]

 Jeg fikk barn, føler jeg er alene om de og alt annet, jobber 100%, mannen er kronisk syk og aldri helt til stede. Kan sitte å se på at jeg stresser og har barna rundt meg mens jeg gjør husarbeid, lager mat ect. Når minste våkner om natten er det alltid jeg som står opp. Sover sjelden mer enn 4-5t om natta. Oppi alt dette har jeg nettopp avlagt fagprøve(etterutdanning). På jobben snakkes det kun om effektivisering og at vi må jobbe hardere og raskere. Passe på å få fornøyde kunder. Ellers er jeg et "ja" mennenske. Sier ja til alt jeg blir bedt om. Men har i den siste tiden sluttet med det. Jeg har hverken tid eller overskudd. Og alt dette snakket om trening.. jeg prøver å trene. Jeg har trent 3 dager i uka(etter barnas leggetid) og gårt turer med venninder. Noe som jeg også må ha gitt avkall på i det siste pga at kroppen faktisk ikke vil mer. Den vil bare ikke lystre. Den er så vond. Men prøver likevel å leke med småtassene både ute og inne. Må bare bite sammen tenna litt. Mamma instinktene tar over der. Med barn i hus, er selvfølgelig kosthold viktig. Vi spiser fisk 3 dager i uka, grønnsaker så og si hver dag. Alkohol er ikke eksisterende. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Fervidol skrev:

 Jeg fikk barn, føler jeg er alene om de og alt annet, jobber 100%, mannen er kronisk syk og aldri helt til stede. Kan sitte å se på at jeg stresser og har barna rundt meg mens jeg gjør husarbeid, lager mat ect. Når minste våkner om natten er det alltid jeg som står opp. Sover sjelden mer enn 4-5t om natta. Oppi alt dette har jeg nettopp avlagt fagprøve(etterutdanning). På jobben snakkes det kun om effektivisering og at vi må jobbe hardere og raskere. Passe på å få fornøyde kunder. Ellers er jeg et "ja" mennenske. Sier ja til alt jeg blir bedt om. Men har i den siste tiden sluttet med det. Jeg har hverken tid eller overskudd. Og alt dette snakket om trening.. jeg prøver å trene. Jeg har trent 3 dager i uka(etter barnas leggetid) og gårt turer med venninder. Noe som jeg også må ha gitt avkall på i det siste pga at kroppen faktisk ikke vil mer. Den vil bare ikke lystre. Den er så vond. Men prøver likevel å leke med småtassene både ute og inne. Må bare bite sammen tenna litt. Mamma instinktene tar over der. Med barn i hus, er selvfølgelig kosthold viktig. Vi spiser fisk 3 dager i uka, grønnsaker så og si hver dag. Alkohol er ikke eksisterende. 

Du må finne løsninger som gjør hverdagen lettere. Bra du har sluttet med å være et ja-menneske, for det går nesten ikke an i lengden. En sykemelding løser ikke problemene dine, du må lære deg å finne den rette flyten. Klart man blir sliten når man videreutdanner seg og har familie i tillegg. Man må ikke trene, lek med barna eller gå en tur i fjellet. Finn balansen mellom hvile og aktivitet og hva som gir deg energi. Kan du skaffe vaskehjelp? Kanskje noen kan sitte barnevakt innimellom? Kan ikke mannen din hjelpe til med noe som helst? Kanskje er du for snill og gjør ting for barna og mannen som de kunne gjort selv.

Dette er mine tanker og det er ikke meningen å virke streng. Men man må som voksen lære seg å skru ned litt så det ikke sier PANG. Hus, barn, mor, mat osv må ikke være perfekt hele tiden.

Anonymkode: acf33...0da

[Eneri]

Vil tro mannen din kan bidra med NOE mer ihvertfall. Viktig at ikke hans evt nedstemthet drar deg også ned, det er tungt å være rundt en mann som er dysterpytt dagen lang. Da blir man den som bruker enormt med energi på å holde stemninga i heimen god.

Hvis dette er noe av problemet; kan mannen din lette seg for tunge tanker til andre enn bare deg?  Han må på banen, be ham si hva han seg for seg å klare av husarbeid/handling / aktivitet vedr barna i løpet av dagen.