Angst, 23 år, for ung for medisiner?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har generalisert angst. Jeg har gått med en uro i kroppen i 3 år nå. Den indre uroe er det konstant. Det er en følelse av press i brystet og halsen, og føles som jeg gruer meg veldig til noe. Dager jeg kan bekymrer meg over ting er uroen mye sterkere enn andre dager. Jeg har hatt enkelte dager hvor jeg så vidt har fungert på jobb fordi uroen er så sterk, og jeg føler det blir tungt å puste. Noen ganger må jeg trekke pusten dypt for å føle at jeg får tilstrekkelig med luft. Den ene dagen jeg var på jobb klarte jeg å ta èn telefon for å legge en avtale til dagen etter. Dette var alt jeg gjorde på 8 timer. Klarte bare ikke å fokusere på noe som helst. Som oftest går det fint på jobb, men har innimellom slike dager hvor jeg sliter med å gjøre den jobben jeg skal (har en jobb som er ganske krevende og krever mye fokus). 

Jeg er ikke sånn som bekymrer meg over alt og ingenting, som sikkerheten til meg eller familie, økonomi eller jobb. Men det er reelle situasjoner som kan være normalt å bekymre seg litt for. Bortsett fra at jeg bekymrer meg hundre ganger mer enn normalt og det fører til en fryktelig sterk indre uro. Ofte kan jeg bekymre meg masse over en ting over en periode, så går det bort, og så finner jeg en ny ting jeg tenker mye på over en periode, osv. Noen ganger kan det også være flere ting på en gang, mens andre ganger tenker jeg ikke på noe spesielt. Men den indre uroen kommer også veldig i situasjoner jeg føler mye usikkerhet ved meg selv. For eksempel om folk tenker stygt om meg, at jeg ikke har gjort en god nok jobb, om jeg har gjort noe dumt på fylla, om jeg er usikker på at jeg får til noe, osv. 

Men så det er sagt, den indre uroen er der uansett hva, og er der konstant. Veldig ofte er det ingenting jeg bekymrer meg over heller, og ingenting jeg tenker på. Uroen er det uansett.. 

Jeg er så grusomt sliten og lei av å gå med denne følelsen hele tiden. Jeg blir så sliten og klarer ikke å holde meg våken til lenger enn 9 om kvelden (står opp litt før 7). Jeg har derfor vært hos legen og nesten tryglet etter medisiner. Jeg flytter om 3 måneder, og legen sier selv at det ikke er vits å starte med terapi nå. Så det er sagt har jeg gått til psykolog tidligere. Gikk et halvt år til psykolog i fjor, men det hjalp absolutt ingenting på angstfølelsen. Spiseforstyrrelsen klarte jeg å bli kvitt, men angsten ble bare sterkere. Ble utsatt for en voldtekt for 3 år siden, og det er etter denne perioden uroen har kommet. 

Men legen vil ikke gi meg noe medisiner, hverken antidepressiver eller benzo fordi hun mener jeg er så ung. Hun sa selv at det er ikke fordi jeg ikke treger det, men fordi jeg er så ung. Jeg blir så utrolig frustrert, og skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har helt gitt opp håpet, og kan virkelig ikke skjønner hvorfor jeg ikke en gang kan få et brett med benzo frem til jeg kan begynne i terapi? Jeg er så sinnsykt sliten og lei nå... og skjønner virkelig ikke hva jeg kan gjøre, for alt ser bare helt håpløst ut.. Får en følelse av at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal holde ut det her noe lenger.. Jeg vil bare ha noe som kan roe meg ned innvendig

Hva skal jeg gjøre?  

 

 

Anonymkode: 43ec5...fae

[AnonymBruker]

Benzo forstår jeg på en måte at legn er skeptisk til, selv om jeg ikke ser hvorfor alder skal være relevant. Men det finnes andre medikamenter som roer ned som ikke er like "alvorlige" som bezon medikamenter. Synes du bør bytte fastlege jeg. En lege som sier at det ikke er vits at du går i terapi og samtidig sier at du trenger medisiner men nekter å gi deg det ville jeg vært skeptisk til. Selv om du har prøvd psykolog før og det ikke fungerte så kan du få utbytte av samteler med en annen psykolog.

Anonymkode: db591...3df

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ha byttet lege. Jeg vet at dette er en mye brukt frase på KG, og jeg er som regel ikke enig i det, men det at du er for ung til å gå på angstdempende medisiner, eller noe i den nærhet, er bare tull. Jeg synes dette bagatelliserer hvordan du har det. Det er viktig at angsten blir sett på for hva det er, og hvordan det påvirker deg i hverdagen, fremfor alderen din. Ofte brukes en kombinasjon av terapi og medisiner, og det gjøres da ikke uten grunn. Jeg kan forstå at tre måneder er kort tid når det gjelder samtaleterapi, men det at hun legger det frem på denne måten høres helt absurd ut. Da er det heller viktig å tilrettelegge for og oppfordre til samtaleterapi på det stedet du flytter til. Det er viktig å ha en plan. Når hun både sier nei til medisiner og samtaleterapi blir du jo rett og slett ikke fulgt opp, og det er ikke greit. 

Anonymkode: d03a9...8b9

[AnonymBruker]

Benzo er ikke en løsning. Det er veldig avhengighetsskapende, og fører til mer angst. Jeg skjønner at du ser på det som den store løsningen, når jeg har skikkelig ille angst vil jeg bare ha det jeg også, for det er som en smertestillende ikke sant på den enorme indre smerten. Men det gjør det bare verre. Det hjelper der og da, og så kjennes angsten etterpå enda verre igjen. Vær så snill, ikke begynn på benzo.

Men at du er for ung til antidepressiva eller antipsykotika (som kan fungere som angstdempende og beroligende) er jo bare synsing fra legen sin side. Jeg begynte på antidepressiva da jeg var 17 år. Og jeg begynte på beroligende medisiner da jeg var 20. Nå 4 år senere er jeg medisinfri. Angsten må jobbes med via terapi, å fortsette å utsette seg selv for det som er vanskelig. Og det er nok det som til syvende og sist gjør en frisk, men å ha litt medisiner i bunn når man er for sliten til å jobbe uten dem er det ikke noe ille med. 

Anonymkode: 15497...1b7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Benzo forstår jeg på en måte at legn er skeptisk til, selv om jeg ikke ser hvorfor alder skal være relevant. Men det finnes andre medikamenter som roer ned som ikke er like "alvorlige" som bezon medikamenter. Synes du bør bytte fastlege jeg. En lege som sier at det ikke er vits at du går i terapi og samtidig sier at du trenger medisiner men nekter å gi deg det ville jeg vært skeptisk til. Selv om du har prøvd psykolog før og det ikke fungerte så kan du få utbytte av samteler med en annen psykolog.

Anonymkode: db591...3df

Legen mente ikke at det ikke var vits å gå i terapi. Men hun mente det ikke var vits å starte med det nå, etteresom jeg flytter om tre måneder. Så hun ville jeg skulle starte med det da. Tre måneder går fort, men samtidig så lenge når jeg må gå rundt sånn her hver dag.. 

Anonymkode: 43ec5...fae

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Benzo er ikke en løsning. Det er veldig avhengighetsskapende, og fører til mer angst. Jeg skjønner at du ser på det som den store løsningen, når jeg har skikkelig ille angst vil jeg bare ha det jeg også, for det er som en smertestillende ikke sant på den enorme indre smerten. Men det gjør det bare verre. Det hjelper der og da, og så kjennes angsten etterpå enda verre igjen. Vær så snill, ikke begynn på benzo.

Men at du er for ung til antidepressiva eller antipsykotika (som kan fungere som angstdempende og beroligende) er jo bare synsing fra legen sin side. Jeg begynte på antidepressiva da jeg var 17 år. Og jeg begynte på beroligende medisiner da jeg var 20. Nå 4 år senere er jeg medisinfri. Angsten må jobbes med via terapi, å fortsette å utsette seg selv for det som er vanskelig. Og det er nok det som til syvende og sist gjør en frisk, men å ha litt medisiner i bunn når man er for sliten til å jobbe uten dem er det ikke noe ille med. 

Anonymkode: 15497...1b7

Det høres nesten ut som den eneste løsningen nå føler jeg.. Men kan virke som det kanskje ikke er det. Men tenkte det kunne være greit å ha det tilgjengelig til de dagene som er aller verst.

Anonymkode: 43ec5...fae

[AnonymBruker]

Hei! Vet du hvorfor du har det slik?

Jeg er nødt å svare veldig raskt, men kan si at jeg fikk angst og depresjon som følge av MYE stress og lite søvn over flere år. Kjørte meg rett og slett i kjelleren.

Tilfeldigvis hadde jeg en mor som har benzo (Sobril) og hun lot meg få bruke det. Fikk også dette av resept hos legen i tillegg til antidepressiva.

Jeg var meget skeptisk til antidepressiva og er veldig glad jeg aldri begynte på det heller. Etter to-tre år med plager ble jeg endelig frisk, men det var en KAMP.

I denne kampen var Sobril en STOR hjelp. Jeg brukte det kanskje mellom 2-4 ganger per uke. Det å kunne få slappe av og kjenne på en lykkerus og sove godt innimellom tror jeg reddet meg. Det hjalp kroppen min å få hvile.

Så, jeg vil på det sterkeste anbefale Sobril gitt at du ikke blir avhengig. Du virker ikke som typen til det. Bruk det forsiktig og vær klar over at det kan være vanedannende. Samtidig som du tar grep for å bli frisk på andre måter. 

Avslutningsvis kan jeg også si at jeg var skeptisk også til Sobril og holdt meg unna det en stund, men oppdaget etterhvert at det var en slags velsignelse for min del.

God bedring!

Anonymkode: f7490...f8f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Legen mente ikke at det ikke var vits å gå i terapi. Men hun mente det ikke var vits å starte med det nå, etteresom jeg flytter om tre måneder. Så hun ville jeg skulle starte med det da. Tre måneder går fort, men samtidig så lenge når jeg må gå rundt sånn her hver dag.. 

Anonymkode: 43ec5...fae

Jeg ser på en måte det, men dette er jo noe som haster for deg når det påvirker livet ditt så mye. Som jeg skrev så finnes det andre medikamenter som roer godt ned som er mindre "alvorlige" enn benzo. Dette bør legen vite om. Jeg har et som fungerer utmerket for meg som ikke er særlig avhengighetsskapende og har minimalt med bivirkninger (for meg). Jeg kan ikke nevne navn siden det er ikke er lov å anbefale reseptbelagte legemidler her desverre. Legen bør vite om det og om andre legemidler som demper angst og uro.

Anonymkode: db591...3df

[AnonymBruker]

Høres ut som en fornuftig lege. Skulle bare visst for syk den type "medisiner" kan gjøre deg, da hadde du ikke vært så ivrig. Å vente med terapi til du har flyttet ser jeg på som selvsagt. Hjelper lite å utlevere deg selv til en psykolog du må bytte om 3mnd.

Anonymkode: a7a56...e0d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Vet du hvorfor du har det slik?

Jeg er nødt å svare veldig raskt, men kan si at jeg fikk angst og depresjon som følge av MYE stress og lite søvn over flere år. Kjørte meg rett og slett i kjelleren.

Tilfeldigvis hadde jeg en mor som har benzo (Sobril) og hun lot meg få bruke det. Fikk også dette av resept hos legen i tillegg til antidepressiva.

Jeg var meget skeptisk til antidepressiva og er veldig glad jeg aldri begynte på det heller. Etter to-tre år med plager ble jeg endelig frisk, men det var en KAMP.

I denne kampen var Sobril en STOR hjelp. Jeg brukte det kanskje mellom 2-4 ganger per uke. Det å kunne få slappe av og kjenne på en lykkerus og sove godt innimellom tror jeg reddet meg. Det hjalp kroppen min å få hvile.

Så, jeg vil på det sterkeste anbefale Sobril gitt at du ikke blir avhengig. Du virker ikke som typen til det. Bruk det forsiktig og vær klar over at det kan være vanedannende. Samtidig som du tar grep for å bli frisk på andre måter. 

Avslutningsvis kan jeg også si at jeg var skeptisk også til Sobril og holdt meg unna det en stund, men oppdaget etterhvert at det var en slags velsignelse for min del.

God bedring!

Anonymkode: f7490...f8f

Jeg er egentlig litt usikker på hvorfor jeg har utviklet det. Men jeg tror kaaaanskje det kan ha noe med at jeg har opplevd mye vondt. Jeg har ikke blitt mobbet, men jeg har gjentatte ganger stolt på mennesker som har skuffet meg, eller som bare har utnyttet meg. Blant annet kjærester. Han ene var utro, men han hadde såret meg så mye fra før at det var på en måte ikke så "ille", om jeg kan si det sånn. Har også opplevd folk som har presset meg til sex, hvor jeg i ettertid har følt meg kun som et leketøy, i tillegg til en voldtekt hvor jeg også var i to rettssaker (og han ble dømt). Så jeg har altså opplevd mye som har fått meg til å føle at folk ikke bryr seg om meg og at jeg er egentlig ikke er verdt noe. Jeg tror at den voldtekten og at jeg måtte igjennom rettssakene var siste dråpen til at angsten kom. 

Jeg har som sagt en jobb som kan være krevende og som i tillegg krever mye fokus. Å bli "narkoman" i dette yrket kan være noe av det dummeste en kan finne på. Så jeg kommer til å være veldig forsiktig med det. Det er utrolig viktig for meg! Men samtidig føler jeg at det er veldig viktig at jeg får noen dager jeg kan klare å slappe av uten å føle den indre uroen. For nå er jeg så sliten

Tusen takk for svar! 

Anonymkode: 43ec5...fae

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser på en måte det, men dette er jo noe som haster for deg når det påvirker livet ditt så mye. Som jeg skrev så finnes det andre medikamenter som roer godt ned som er mindre "alvorlige" enn benzo. Dette bør legen vite om. Jeg har et som fungerer utmerket for meg som ikke er særlig avhengighetsskapende og har minimalt med bivirkninger (for meg). Jeg kan ikke nevne navn siden det er ikke er lov å anbefale reseptbelagte legemidler her desverre. Legen bør vite om det og om andre legemidler som demper angst og uro.

Anonymkode: db591...3df

Jeg bryr meg lite om hvilke medikamenter jeg får. Om det er benzo, antidepressiva eller det du går på. Det eneste jeg bryr meg om er at det får meg til å føle meg roligere enn jeg gjør nå. Så lenge det kan hjelpe meg. Legen min snakket om at antidepressiva ikke var aktuelt dersom jeg ikke hadde en depresjon. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg egentlig er depressiv? Også nevnte hun et c-preparat, men at dette gjorde meg veldig sløv, i tillegg til at det gjør at man føler seg redusert og fyllesyk dagen etter. Dette er ikke noe jeg ønsker. Jeg kan ikke gå sløv og fyllesyk på jobb!

Anonymkode: 43ec5...fae

[AnonymBruker]

Det er jo ofte lang ventetid på terapi, det er ikke sånn at legen sender henvisning i dag, og så får du time i morgen. Skal du flytte langt?

Anonymkode: bf4dd...7ca

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ofte lang ventetid på terapi, det er ikke sånn at legen sender henvisning i dag, og så får du time i morgen. Skal du flytte langt?

Anonymkode: bf4dd...7ca

Legen sa det var ca en ukes ventetid. Hadde ikke regnet med å få noe på dagen. 

Ja, jeg skal flytte langt. 6 timers kjøretur. Kan derfor ikke fortsette med psykolog der jeg bor nå

Anonymkode: 43ec5...fae

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Legen sa det var ca en ukes ventetid. Hadde ikke regnet med å få noe på dagen. 

Ja, jeg skal flytte langt. 6 timers kjøretur. Kan derfor ikke fortsette med psykolog der jeg bor nå

Anonymkode: 43ec5...fae

En uke bare? Hvor i landet og hva slags terapi er det snakk om?

Anonymkode: bf4dd...7ca