Vil ha min samboer ut!

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av min samboer og far til mine barn. Har prøvd i over 2 år å få å han til å flytte ut, men det har han ikke økonomi til. Jeg står for alt i hjemmet, han kjøper mat innimellom. Et brød her; en melk der. Det er jeg som eier boligen og dermed gidder jeg ikke å si noe på det. Jeg betaler lån, strøm, kommunale avgifter og stort sett det meste av maten. Han har en inntekt på over 400 000 kr, men han klarer ikke å prioritere pengene riktig. De sutler han vekk på klær og dyre hobbyer.

I tillegg tar han ikke hensyn. I natt stod han inne på badet mens han hørte på full musikk med bass. Jeg våknet av bråket og skrev mld om at han måtte dempe lyden. Badet er vegg i vegg med minstemann på 1,5 år sitt rom. Så minstemann våknet selvsagt og har vært våken siden. Minstemann er sutrete, overtrøtt og sur fordi han ikke har fått sovet. Og er ekstremt vanskelig å legge. Slik har det vært siden mini ble født. Samboer smeller med dører, snakker høylytt i telefonen, hører på høy musikk eller har lyden på tv på for fullt mens vi andre sover og sier at "Han glemmer å være stille". Jeg sover så ekstremt lite fordi jeg må være våken med minsten, i tillegg har jeg full jobb, studerer/leser hjemme, henting og levering i bhg og skole, vasking/rydding av hus, matlagning osv. Jeg vet at andre også må gjøre dette, men hvis min samboer bare kunne funnet seg et eget sted å være så hadde jeg i det minste hatt 1 mindre å vaske klær for, en mindre å lage mat til, en mindre å vaske/rydde for og en mindre som lager bråk. Vi sover på hvert vårt rom og har ikke hatt sex siden minsten ble unnfanget. Jeg har ikke følelser for han og føler at han bare går rundt og irriterer meg. Vi har også et barn på 6 år sammen og han har et barn fra før av som jeg også tar meg av når barnet er her.

Jeg merket først hvor lat han var da jeg ble gravid med minstemann. Da var jeg sengeliggende for det meste pga oppkast, bekkenløsning, lavt stoffskifte osv, seinere kom svangerskapsforgiftning. Jeg måtte allikevel levere/hente eldste i barnehagen, jeg måtte handle og vaske og det andre. Jeg var så dårlig og kastet opp i busker, i bilen og på kjøpesentre mens jeg hoppet rundt på krykker. Etter det har jeg følt at jeg hater min samboer, i blant. Vil så gjerne at han skal flytte. Orker ikke mer.

Anonymkode: dfe6f...308

[occultatum]

1. Det er ikke ditt problem at samboeren din ikke kan å bruke penger fornuftig. Slutt å lek mamma for en voksen mann. 

2. Du vet jo at han må ut. Finn ut hvordan du kan få han ut, da på en mest mulig skånsom måte for barna dine. Be om hjelp fra familie om det er mulig/passer seg. Vær konkret når du ber han om å flytte ut, og si at han må være ute innen den datoen og det tidspunktet. 

3. Om han nekter/ikke har flyttet ut til datoen du gir han må du vurdere hva den beste måten å få han ut på er. Jeg hadde nok bedt om hjelp fra venner eller familie om han nektet å flytte ræva til den rette enden av ytterdøra. 

4. Ikke la han flytte inn igjen. Noensinne.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, n0mdeplume skrev:

1. Det er ikke ditt problem at samboeren din ikke kan å bruke penger fornuftig. Slutt å lek mamma for en voksen mann. 

2. Du vet jo at han må ut. Finn ut hvordan du kan få han ut, da på en mest mulig skånsom måte for barna dine. Be om hjelp fra familie om det er mulig/passer seg. Vær konkret når du ber han om å flytte ut, og si at han må være ute innen den datoen og det tidspunktet. 

3. Om han nekter/ikke har flyttet ut til datoen du gir han må du vurdere hva den beste måten å få han ut på er. Jeg hadde nok bedt om hjelp fra venner eller familie om han nektet å flytte ræva til den rette enden av ytterdøra. 

4. Ikke la han flytte inn igjen. Noensinne.

Hei og takk for svar. Jeg har ingen familie, desverre. Og vil helst ikke belaste vennene mine med dette. De vet at jeg vil ha han ut, men føler ikke jeg kan be de hjelpe meg å stenge han ute. Tenker jeg setter dem i en ubehagelig situasjon. 

Jeg har vært med han på visninger, jeg har sendt han linker med leiligheter/hybler og jeg har sendt mailer/mld for han, på de leilighetene som kan passe hans budsjett. Han sier at han ikke klarer å leve uten barna, men det vet jeg ikke er sant. Han er gjerne en fantastisk pappa i 1 time på dagen mens jeg er der samtidig, men han tør ikke å være med begge barna alene og han tør ikke å legge minstemann. Han synes det er vanskelig å være med barna alene fordi det er "slitsomt", så jeg tror han er redd for at han må ha de alene. Har sagt at han kan komme på samvær hos oss hvis han ikke tør å være med minsten alene. 

Anonymkode: dfe6f...308

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager har du funnet deg i dette så lenge? Her må du si i fra i klartekst. Med en inntekt på 400 000 klarer han å få seg et eget bosted, han kan leie. Hadde ikke orket å ha en sånn mann i hus en dag lenger. Følger han opp barna overhodet? Ville bestilt en time på familievernkontoret også for å få hjelp med videre samvær. Skal han ha barna så må han jo kunne følge opp, lage mat, vaske osv. 

Anonymkode: bb404...09a

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke bare be han flytte ut innen en viss tid? 

Anonymkode: a950a...418

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager har du funnet deg i dette så lenge? Her må du si i fra i klartekst. Med en inntekt på 400 000 klarer han å få seg et eget bosted, han kan leie. Hadde ikke orket å ha en sånn mann i hus en dag lenger. Følger han opp barna overhodet? Ville bestilt en time på familievernkontoret også for å få hjelp med videre samvær. Skal han ha barna så må han jo kunne følge opp, lage mat, vaske osv. 

Anonymkode: bb404...09a

Han kan vaske, lage mat etc, men han gidder ikke når jeg uansett gjør det tydeligvis. Når barna og jeg har vært ukesvis på ferie, så kommer jeg alltid hjem til skinnende rent hjem og en kjempegod middag. Han er superflink å lage mat, mye bedre enn meg, men det hører til sjeldenhetene at han gjør det. Kanskje 4 g i året. Tidligere, da vi ikke bodde sammen, ryddet han, støvsugde han, sorterte klær osv. Han er egentlig ingen slabbedask, men veldig renslig og har alltid rene, fine klær på seg. Han er velstelt og sin egen bil vaskes og blir støvsugd stort sett hver dag. Det er bare her hjemme han ikke orker å gjøre noe. Skal kontakte fvk. Han følger ikke opp barna, nei. Eller, han klarer å bade de innimellom og lage middag, evnt reise på kino/bading med eldste et par ganger i året, men ellers tar jeg meg av lekser, matpakke, kleskjøp, hva de skal gå med, skifting av bleier, turer, aktiviteter og oppdragelse. 

 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke bare be han flytte ut innen en viss tid? 

Anonymkode: a950a...418

Har gjort det før. Han flyttet faktisk ut i 1 mnd i fjor, men flyttet inn igjen litt etter litt uten at jeg merket så mye til det. Plutselig bodde han her igjen. 

Anonymkode: dfe6f...308

[AnonymBruker]

Jeg sleit også lenge med å få ut min eks. Han skjønte liksom ikke at han måtte UT!

Han hadde 0 i inntekt og kun en bil og egne klær da han flyttet hjem til sin mor. Har kjørt andre eiendeler til han etterhvert som tiden har gått, ble enig om at de skulle stå her til han fant noe eget. Men etter to år gadd jeg ikke mer altså!

Ta en telefon til politiet og forhøre deg litt om hva du kan gjøre og hvordan 😊 politiet er veldig hjelpsomme og hyggelige!

Anonymkode: fc954...8f6

[occultatum]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei og takk for svar. Jeg har ingen familie, desverre. Og vil helst ikke belaste vennene mine med dette. De vet at jeg vil ha han ut, men føler ikke jeg kan be de hjelpe meg å stenge han ute. Tenker jeg setter dem i en ubehagelig situasjon. 

Jeg har vært med han på visninger, jeg har sendt han linker med leiligheter/hybler og jeg har sendt mailer/mld for han, på de leilighetene som kan passe hans budsjett. Han sier at han ikke klarer å leve uten barna, men det vet jeg ikke er sant. Han er gjerne en fantastisk pappa i 1 time på dagen mens jeg er der samtidig, men han tør ikke å være med begge barna alene og han tør ikke å legge minstemann. Han synes det er vanskelig å være med barna alene fordi det er "slitsomt", så jeg tror han er redd for at han må ha de alene. Har sagt at han kan komme på samvær hos oss hvis han ikke tør å være med minsten alene. 

Du ingenting igjen for å være så "snill". Det har heller ingen effekt å gå på visning når han samtidig sier at han ikke tør å legge minstemann og det er slitsomt å ha aleneansvar. Da har han ingen planer om å faktisk flytte ut.

Det er en kjip situasjon, men du må være tøff her og rett og slett kaste han ut. Se på han som en liten bortskjemt drittunge som rett og slett trenger å få litt livserfaring der du som snill samboer må slutte å gjøre bjørnetjenester for han. Han er tydeligvis typen som forsyner seg med hele kaka når han blir tilbydd ett kakestykke. Han trenger å få en vekker, og forhåpentligvis vil han modnes og ta ansvaret han skal ta om du kaster han ut. 

Kanskje en venn kan være der som moralsk støtte, du vet aldri før du spør. Det verste du kan få er et nei, og det er selvsagt greit. Som siste utvei hadde jeg kontaktet politiet, men jeg hadde varslet ex-en om at det er neste steg om han ikke kommer seg ut. 

Slutt å vær dumsnill. Han utnytter deg og fortjener ikke energien. 

[AnonymBruker]

Kontakt advokat for å diskutere beste fremgangsmåte.

Anonymkode: 05236...8f4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sleit også lenge med å få ut min eks. Han skjønte liksom ikke at han måtte UT!

Han hadde 0 i inntekt og kun en bil og egne klær da han flyttet hjem til sin mor. Har kjørt andre eiendeler til han etterhvert som tiden har gått, ble enig om at de skulle stå her til han fant noe eget. Men etter to år gadd jeg ikke mer altså!

Ta en telefon til politiet og forhøre deg litt om hva du kan gjøre og hvordan 😊 politiet er veldig hjelpsomme og hyggelige!

Anonymkode: fc954...8f6

Verken han eller jeg har noen gjenlevende familie  så han kan ikke flytte inn til familie. Skal ta kontakt med politiet og høre hva jeg kan gjøre. Har til og med vurdert å selge huset og kjøpe noe lenger nede i gaten bare for å få han ut. Litt drastisk, men det er mange rare ideer som kommer opp når man mangler søvn.

 

3 minutter siden, n0mdeplume skrev:

Du ingenting igjen for å være så "snill". Det har heller ingen effekt å gå på visning når han samtidig sier at han ikke tør å legge minstemann og det er slitsomt å ha aleneansvar. Da har han ingen planer om å faktisk flytte ut.

Det er en kjip situasjon, men du må være tøff her og rett og slett kaste han ut. Se på han som en liten bortskjemt drittunge som rett og slett trenger å få litt livserfaring der du som snill samboer må slutte å gjøre bjørnetjenester for han. Han er tydeligvis typen som forsyner seg med hele kaka når han blir tilbydd ett kakestykke. Han trenger å få en vekker, og forhåpentligvis vil han modnes og ta ansvaret han skal ta om du kaster han ut. 

Kanskje en venn kan være der som moralsk støtte, du vet aldri før du spør. Det verste du kan få er et nei, og det er selvsagt greit. Som siste utvei hadde jeg kontaktet politiet, men jeg hadde varslet ex-en om at det er neste steg om han ikke kommer seg ut. 

Slutt å vær dumsnill. Han utnytter deg og fortjener ikke energien. 

Takk for tips  skal høre litt med politiet om hva jeg kan gjøre også varsler jeg min samboer etterpå om hva politiet har sagt. Min samboer sier at han elsker meg og at han ikke kan forestille seg et liv uten meg, så jeg tror han faktisk tror at vi fremdeles er kjærester, selv om jeg sier at han ikke kan bo her lengre. 

Anonymkode: dfe6f...308

[onyx]

Han er ikke din samboer, han er en snylter som bor gratis. Han skal selvfølgelig betale husleie til deg! Markedsleie, han må stå for sin del av mat- og husholsutgifter, renhold etc. Tenker det setter fart i utflyttinga...

[occultatum]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips  skal høre litt med politiet om hva jeg kan gjøre også varsler jeg min samboer etterpå om hva politiet har sagt. Min samboer sier at han elsker meg og at han ikke kan forestille seg et liv uten meg, så jeg tror han faktisk tror at vi fremdeles er kjærester, selv om jeg sier at han ikke kan bo her lengre. 

Selv om han sier noe, så betyr ikke det at han faktisk mener det. Han sier at han elsker deg, men om en skal dømme oppførselen hans så elsker han livsstilen han får i hjemmet ditt mer enn deg. Handling sier mer enn ord, husk det. 

Syns denne situasjonen stinker utnyttelse og manipulasjon. Tror du hadde hatt bedre med deg selv også om du kjørte på med en bestemt tone og regelrett kastet han ut med både ord og handling. 

Endret 12. mars 2017 av n0mdeplume
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Sett deg ned med han i dag og si at du trenger å snakke. Si at du ikke orker mere. Si at du ønsker at han flytter ut nå, og at han har ut måneden på å komme seg ut.  

Dra på megling og få gjort papirene ferdig, og så kommer dere frem til foreldreansvar fordelingen og får det ned på papir. Når det blir offisielt så blir det mye tydligere.

Anonymkode: c5a15...217

[Carrot]

Finn en leilighet, pakk sakene hans og flytt de - skift lås på egen bolig.

Case closed! 

[mindfulness]

Dette her høres jo helt absurd ut? Han flytta ut en måned og plutselig flytta han inn igjen, litt etter litt. Sa du noe på det eller? Var dere i et forhold når han ikke bodde hjemme?  Hele situasjonen høres veldig merkelig ut. Hvorfor har du fått barn med han her? Goodness. Forstår meg ikke på enkelte.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei av min samboer og far til mine barn. Har prøvd i over 2 år å få å han til å flytte ut, men det har han ikke økonomi til. Jeg står for alt i hjemmet, han kjøper mat innimellom. Et brød her; en melk der. Det er jeg som eier boligen og dermed gidder jeg ikke å si noe på det. Jeg betaler lån, strøm, kommunale avgifter og stort sett det meste av maten. Han har en inntekt på over 400 000 kr, men han klarer ikke å prioritere pengene riktig. De sutler han vekk på klær og dyre hobbyer.

I tillegg tar han ikke hensyn. I natt stod han inne på badet mens han hørte på full musikk med bass. Jeg våknet av bråket og skrev mld om at han måtte dempe lyden. Badet er vegg i vegg med minstemann på 1,5 år sitt rom. Så minstemann våknet selvsagt og har vært våken siden. Minstemann er sutrete, overtrøtt og sur fordi han ikke har fått sovet. Og er ekstremt vanskelig å legge. Slik har det vært siden mini ble født. Samboer smeller med dører, snakker høylytt i telefonen, hører på høy musikk eller har lyden på tv på for fullt mens vi andre sover og sier at "Han glemmer å være stille". Jeg sover så ekstremt lite fordi jeg må være våken med minsten, i tillegg har jeg full jobb, studerer/leser hjemme, henting og levering i bhg og skole, vasking/rydding av hus, matlagning osv. Jeg vet at andre også må gjøre dette, men hvis min samboer bare kunne funnet seg et eget sted å være så hadde jeg i det minste hatt 1 mindre å vaske klær for, en mindre å lage mat til, en mindre å vaske/rydde for og en mindre som lager bråk. Vi sover på hvert vårt rom og har ikke hatt sex siden minsten ble unnfanget. Jeg har ikke følelser for han og føler at han bare går rundt og irriterer meg. Vi har også et barn på 6 år sammen og han har et barn fra før av som jeg også tar meg av når barnet er her.

Jeg merket først hvor lat han var da jeg ble gravid med minstemann. Da var jeg sengeliggende for det meste pga oppkast, bekkenløsning, lavt stoffskifte osv, seinere kom svangerskapsforgiftning. Jeg måtte allikevel levere/hente eldste i barnehagen, jeg måtte handle og vaske og det andre. Jeg var så dårlig og kastet opp i busker, i bilen og på kjøpesentre mens jeg hoppet rundt på krykker. Etter det har jeg følt at jeg hater min samboer, i blant. Vil så gjerne at han skal flytte. Orker ikke mer.

Anonymkode: dfe6f...308

Du må få ham ut via et advokatbrev som er et varsel og hvis han ikke har kommet seg ut innen..en frist så...ja,hva blir konsekvensen da? 

En politianmeldelse - eller at du bare ringer politiet og ber de om å hjelpe deg med å få mannen ut, På en vennlig måte.

Anonymkode: 74e44...51c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg merket først hvor lat han var da jeg ble gravid med minstemann. Da var jeg sengeliggende for det meste pga oppkast, bekkenløsning, lavt stoffskifte osv, seinere kom svangerskapsforgiftning. Jeg måtte allikevel levere/hente eldste i barnehagen, jeg måtte handle og vaske og det andre. Jeg var så dårlig og kastet opp i busker, i bilen og på kjøpesentre mens jeg hoppet rundt på krykker. Etter det har jeg følt at jeg hater min samboer, i blant. Vil så gjerne at han skal flytte. Orker ikke mer.

Anonymkode: dfe6f...308

Dette er til å gråte av. Det verste er at jeg tror...at det faktisk er en del kvinner som har opplevd det samme: å bli regelrett sveket av partneren under graviditeten: mange plager kan inntreffe hos kvinnen og hodet blir fullt av hormonubalanse. Mange menn forstår ikke dette selv om man forsøker å si i fra. 

 

All medfølelse til alle kvinner som har opplevd uforstående menn under graviditeten - menn som ikke hjelper til under og etter et svangerskap. Dette er alfa og omega, vinn eller forsvinn. 

Ut fra hva du forteller: kontakt politiet, få ham ut og bytt lås til boligen din, Politiet kan på en vennlig måte få ham ut (når barna ikke er tilstede).

Anonymkode: 74e44...51c

[AnonymBruker]

Han tror dere er kjærster enda, selv om du sier han ikke kan bo der lenger, sier du. 

Har du ikke sagt i klartekst at du har gjort det slutt? Da er det kandkje ikke så rart at han ikke flytter. 

 

Anonymkode: c1b11...449

[RoH]

DU har prøvd og få han til og flytte ut i to år, minstemann er 1,5 år??  

Endret 12. mars 2017 av RoH

[Gjest GulSol]

10 minutter siden, RoH skrev:

DU har prøvd og få han til og flytte ut i to år, minstemann er 1,5 år??  

Det står i teksten at hun fant ut i graviditeten at hun ikke ville være sammen med ham lengre. Han sviktet henne under et problematisk svangerskap.