AnonymBruker Skrevet 11. mars 2017 #21 Skrevet 11. mars 2017 Skulle stå at for meg dreier tankene seg om at jeg er livredd for å skade barna mine. Sto feilskrevet: ikke oppe i setningen. Det dreier seg mest om barna. Jeg er livredd for dem. Har hatt det slik i 20 år nå. Slitsomt. Anonymkode: 9182e...e02
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2017 #22 Skrevet 11. mars 2017 5 minutter siden, Jessica skrev: Eh. Hva har det med saken? Tragisk Kjære ts. Dette hørtes veldig slitsomt ut. Kan du sende meg pm ? vil dele noe med deg Situasjonen er tragisk ja. Jeg har barn som heldigvis har vokst opp. Det ene er nesten 20 år. Det andre er snart myndig. Jeg har skjult det for barna. Men jeg har forklart det ene barnet litt mildt om at jeg har angst. Men har ikke forklart helt hva det går ut på. Har forklart at jeg er livredd for å bli ensom , og jeg tenker hele tiden på hvordan de har det, og må iblant forsikre meg om at de har det bra. Det barnet som er voksent, og fikk vite dette sa til meg at hun hadde aldri lagt merke til at jeg hadde så angst. Men hun hadde sett meg bli helt hysterisk dersom hun kom for sent hjem eller noe.. Da så det ut til at jeg hadde pusteproblemer, og nervesammenbrudd, og faren hennes fortalte at jeg hadde tenkt det verste. Skal sende deg en melding på privaten. Du må gjerne dele noe med meg om det er noe du vil prate om. <3 Anonymkode: 9182e...e02
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2017 #23 Skrevet 11. mars 2017 Jeg har det slik, med en dæsj paranoia og angst og depresjon i tillegg. Tankekjøret og tvangen på å ha kontroll er utrolig slitsom, trangen til å tenke alle mulige senarioer før jeg evnt går ut døra, får besøk, vasker huset, drar ut for å møte venner, drar for å handle+++ jeg må ha full kontroll, noe jeg selvfølgelig aldri får 100% pga faktorer jeg ikke kan kontrollere. Sliter å med at jeg tenker at alle stirrer, observerer meg, dømmer meg, tenker negativt om hva jeg gjør, opptrer, sier ++ ja at alle har en form for stygg/negativ meninge/oppfattning om hva de ser når de ser meg. Utrolig slitsomt å ha det slik. Er diagnosert med trekk fra 4 ulike personlighetsforstyrrelser pluss alvorlig depresjon og angst. Går til psykolog men har null kjemi med psykologen min, har bedt om å få bytte uten hell. Gått til samma i 2 år 😏 MEN nå slutter han 🙌 Så da får jeg ny. JIPPI Håper på bedring å litt mer hjelp snart. I mine verste perioder å tankekjør så har jeg suisidale tanker, fordi jeg syns at ett slikt liv ikke er levbart. Så blir endel selvskading. Har du bedt om hjelp ts? Ville absolutt fått snakket med noen om hvordan hverdagen din er. Jeg satt meg ned å skrev alle tankene som kom når jeg hadde en slik snurr. Skrev det ut å leverte til legen, så fikk hun lese i stede for at jeg skulle fortelle noe mellom all hikstingen, snufsingen å tårene mine på en 15 min legetime. (svært følsom, så gråter lett) Anonymkode: e5dad...16d
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2017 #24 Skrevet 11. mars 2017 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har det slik, med en dæsj paranoia og angst og depresjon i tillegg. Tankekjøret og tvangen på å ha kontroll er utrolig slitsom, trangen til å tenke alle mulige senarioer før jeg evnt går ut døra, får besøk, vasker huset, drar ut for å møte venner, drar for å handle+++ jeg må ha full kontroll, noe jeg selvfølgelig aldri får 100% pga faktorer jeg ikke kan kontrollere. Sliter å med at jeg tenker at alle stirrer, observerer meg, dømmer meg, tenker negativt om hva jeg gjør, opptrer, sier ++ ja at alle har en form for stygg/negativ meninge/oppfattning om hva de ser når de ser meg. Utrolig slitsomt å ha det slik. Er diagnosert med trekk fra 4 ulike personlighetsforstyrrelser pluss alvorlig depresjon og angst. Går til psykolog men har null kjemi med psykologen min, har bedt om å få bytte uten hell. Gått til samma i 2 år 😏 MEN nå slutter han 🙌 Så da får jeg ny. JIPPI Håper på bedring å litt mer hjelp snart. I mine verste perioder å tankekjør så har jeg suisidale tanker, fordi jeg syns at ett slikt liv ikke er levbart. Så blir endel selvskading. Har du bedt om hjelp ts? Ville absolutt fått snakket med noen om hvordan hverdagen din er. Jeg satt meg ned å skrev alle tankene som kom når jeg hadde en slik snurr. Skrev det ut å leverte til legen, så fikk hun lese i stede for at jeg skulle fortelle noe mellom all hikstingen, snufsingen å tårene mine på en 15 min legetime. (svært følsom, så gråter lett) Anonymkode: e5dad...16d Tvangstanker er helt grusomt å ha. I trådstarters tilfelle så er det ganske ekstremt når det er kronisk. Har du det ganske kronisk, eller klarer du å slappe av ute blant venner? Anonymkode: 92ace...479
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2017 #25 Skrevet 11. mars 2017 52 minutter siden, Medisinstudent26 skrev: Det er flott at du er interessert og ønsker å få taket på tankene dine OCD er en tilstand man lenge har visst lite om, men i nyere tid har man begynt å finne svar. OCD kommer av en dysfunksjon i hjernen, i en av signalbanene fra hjernebarken til noen av de dypere områdene i hjernen. Disse områdene har mye med regulering av hvilke tanker/handlinger som skal bli satt i gang, og hvilke som skal undertrykkes. I hjerner med denne dysfunksjonen er det større sjanser for at "tankene tar overhånd", og det kan utspille seg som OCD, tics og/eller Tourettes syndrom. Dette er på ingen måte en permanent dysfunksjon, for via samtaleterapi kan det for mange endres. Medisinene jeg snakket om (SSRI) hjelper dette systemet i hjernen å fungere som det skal, men vil ikke kunne løse problemet på egenhånd, og derfor brukes det sammen med samtaleterapi når det brukes. Så er da spørsmålet: Hvorfor er denne delen av hjernen blitt dysfunksjonell? Det er det ingen fullstendige svar på, men mye forskning pågår. Det er vist seg å være en del genetikk i bildet, men her kreves det mye mer forskning. I tillegg har livshendelser mye å si for om sykdommen utvikler seg, og hvor alvorlig den blir. Stress og angst, både hos deg selv og folk rundt deg kan trigge/forverre tilstanden. Foreldre med mye angst kan også trigge/forsterke tilstanden hos sine barn, og sånn sett vil en turbulent barndom disponere for OCD. Det er fortsatt svært mye man ikke vet om hvorfor OCD oppstår, men man vet heldigvis en del om hva som kan hjelpe, og her kommer fastlegen og psykologer/psykiatere inn. Jeg fikk selv OCD i en alder av 9-10, og derfor har jeg litt ekstra interesse for emnet Hos meg har angsten rundt det bedret seg mye med årene heldigvis, men jeg var aldri så hardt rammet som deg. Hvor gammel var du da tvangstankene først oppstod? Husker du? Interessant. Det kan altså ha oppstått pga noe i hjernen. Noe man er født med kanskje... Og i livskriser så kan tvangstankene ta mye kontroll. Anonymkode: 92ace...479
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #26 Skrevet 14. mars 2017 Hei! Jeg har også hatt mye av det du snakker om. Det tok lang tid før jeg skjønte det var OCD jeg hadde. (selvdiagnose) Til å starte med trodde jeg egentlig bare at jeg hadde angst og generell angst. Men etter mange år skjønte jeg at det egentlig var "pure-o" jeg var rammet av og alle brikkene falt da på plass. Utifra hva du skriver så ser jeg at du har misset et ganske viktig poeng. Det er nemlig det at du må ikke tro du skal klare å tvinge deg selv til å ikke tenke det. Det går ikke, da blir det forsterket og det går i loop. Det er egentlig det hele greia går ut på. Man tenker, analyserer, prøver å finne ut hvorfor man tenker slik, man prøver å tenke rasjonelt og overbevise seg selv om at det man tenker ikke skal skje osv. Eksempel. I de neste ti sekundene skal du IKKE tenke på isbjørn eller se for deg noe isbjørn i det hele tatt... Det gikk ikke nei .. Selv har jeg lest veldig mye om det med tvangstanker som er relatert til meg. Tiltross for at jeg har tilegenet meg veldig mye kunnskap om det, så er jeg ikke kurert av den grunn. Men det er klart det hjelper jo en del og jeg har veldig lite angst knyttet til tankene nå. Men de er der likevel. Det er veldig vanskelig å tenke klart når man står midt opp i det, og når det er som verst stoler jeg ikke på det rasjonelle. Det er det som er så ille, at man stoler ikke på det rasjonelle samme om man vet så utrolig godt at man tenker irrasjonelt. Du tviler alltid. De behandlingene som fungerer best er å eksponere seg for man er redd for hele tiden, men det er fryktelig slitsomt og lettere sagt enn gjort. En annen ting som du bør tenke på for å dempe ubehaget er å prøve å legge merke til når du har det mest ille. Som du selv sier kan du få det når du blir utsatt for stress. Slik er det hos meg også, men mer at hvis det kommer inn et helt uventet element som kom som lyn fra klar himmel. Jeg har også lagt merke til at en del matvarer/stimulerende midler kan forsterke tankene for meg. Nikotin (det har jeg kuttet ut), koffein, alkohol (dagen derpå), lavt blodsukker gir forsterket OCD. I de periodene jeg sliter mest kutter jeg derfor ut koffein. Husk at du er ikke det du tenker. Jeg synes Eckhart Tolle sa det veldig bra i åpningen av en av bøkene sine “If I cannot live with myself, there must be two of me.” Eckhart Tolle hadde selv veldig destruktive tanker, angst og depresjon. Men plutselig gikk det opp for han at han ikke var tankene sine. Jeg liker denne konklusjonen (sitatet over) og finner den beroligende. Jeg vet ikke helt hva jeg ville med svaret mitt, men jeg prøvde å dele litt av hva som har hjulpet for meg. Det er sikkert veldig individuelt, og man er jo rammet ganske forskjellig, men kanskje noe kan hjelpe =) Anonymkode: 5615d...81d
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #27 Skrevet 14. mars 2017 Dette er det veldig, veldig mulig å bli kvitt. I Helsinki Bergen har de til og med "intensivbehandling" hvor folk blir bra etter noen dager https://psykologisk.no/2015/01/arets-nyvinning-intensiv-ocd-behandling/ Kontakt en psykolog! Det hjalp meg. Det kan bare bli bedre. Anonymkode: 4bab5...011 1
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2017 #28 Skrevet 14. mars 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Dette er det veldig, veldig mulig å bli kvitt. I Helsinki Bergen har de til og med "intensivbehandling" hvor folk blir bra etter noen dager https://psykologisk.no/2015/01/arets-nyvinning-intensiv-ocd-behandling/ Kontakt en psykolog! Det hjalp meg. Det kan bare bli bedre. Anonymkode: 4bab5...011 Jeg leser at det fins OCD team i Bergen hvor folk blir bra etter bare 4 dager. Anonymkode: 461c5...9eb
linsejesus Skrevet 15. mars 2017 #29 Skrevet 15. mars 2017 Psykedelika som psilocybin har også vist seg ekstremt effektivt mot tvangstanker og andre tvangslidelser, og avhengighet. I Norge er det foreløpig kun EmmaSofia-klinikken i Oslo som kan tilby det for noen (de må søke om tillatelse i hvert tilfelle, så det kan sikkert ta en stund). Fordelen er at det ofte er nok med noen få behandlinger, kanskje bare én. Psilocybin er trygt å bruke, med mye mindre riskoprofil enn f.eks antidepressiva. Man kan selvsagt behandle seg selv også, men det er ikke lovlig her i landet ennå. Men det kan være vel verdt å ta turen til f.eks Nederland, der man kan kjøpe det over disk. Det finnes en del forskning og mange artikler om bruk av psilocybin mot tvangslidelser, det er bare å søke på nett. Selv ble jeg 100% kurert for livslang alvorlig OCD etter to behandlinger. Deler gjerne mine personlige erfaringer på PM.
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2017 #30 Skrevet 15. mars 2017 På 11.03.2017 den 21.52, AnonymBruker skrev: Noen som kjenner igjen dette styret i hodet? Noen som har det sånn iblant eller kronisk? Mitt er ganske kronisk. Men litt bedre iblant. Jeg kom frem til at jeg ser at jeg behøver å roe ned, og finne optimisme. Jeg er for negativ. Anonymkode: 9182e...e02 Anonymkode: c40cf...add
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2017 #31 Skrevet 15. mars 2017 Prøver på nytt (siterte biten over). Ja, jeg har det også sånn som deg, i perioder og til en viss grad. Hvis jeg ikke tenker så mye over disse tankene forsvinner de fortere og jeg føler meg mer avslappet, gir jeg dem næring tar de overhånd. Jeg har også ADHD og sosial fobi-diagnose, men syns jeg fungerer helt greit likevel. For meg arter tankene seg ofte rundt hva andre tenker om meg (for eksempel som din frykt for at du skal se ut som noen som stjeler på kjøpesenteret). Men går oftere på ting jeg ikke har kontroll over. Har opplevd å få panikkangst over en plutselig reise jeg og mannen fikk i gave, fordi barna skulle være med og de måtte da utsettes for en lang flyreise. Har veldig behov for kontroll og konstant tankesurr. Men jeg har et kjempegodt forhold til barna mine og føler meg som en god mor nå, men der har også skoen trykket i mange år, jeg var overbevist om at jeg ikke var bra nok mamma. Du bør få utredning, ta kontakt med fastlegen så fort som mulig. Høres ut som du har mye til felles med meg, og da trenger du litt hjelp. Anonymkode: c40cf...add
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2017 #32 Skrevet 16. mars 2017 Vær så snill å gå til legen! Få hjelp! Det høres utrolig slitsomt og vanskelig å ha det slik, og det skulle du ikke måtte trenge å gå med alene. Jeg har hatt litt tvangstanker og tvangshandlinger men ikke noe i nærheten til dette. Men til forskjell har jeg hatt andre psykiske problemer som er enda snodigere/sprøere enn dine (ikke nødvendigvis verre altså). Paranoia og vrangforestillinger av veldig merkelig art. Jeg trodde det var noen som overvåket meg igjennom veggene og at det sivet ut ondskap fra stikk-kontaktene, jeg føler det høres helt klin kokos bare å skrive det her. Men dette gikk jeg til legen med, jeg snakket med en psykolog om det underveis. Og jeg fikk hjelp. Og hvis jeg kunne fortelle om de vrangforestillingene der uten å bli sett på som sprø og gal og ledd av, men heller blitt akseptert og forstått som syk, så kan du det også. For det handler ikke om at du er sprø eller gal, det handler om at du er syk. Og når man er syk i Norge så er man så heldig å ha et helsevesen som er der til å hjelpe oss. Så gi deg selv muligheten til hjelp. Den finnes. Men det er DU som må ta tak i det, det er du som må be om det. Og det fortjener du! Gå til legen! Du kan bli bedre. Anonymkode: 79b10...16d
Eirams Skrevet 17. mars 2017 #33 Skrevet 17. mars 2017 Vil på det sterkeste råde deg til å søke hjelp, skjønner godt at det er vondt å ha det slik. Dette betyr ikke at du er gal, det er mange som sliter med det samme som deg, psykiske plager er en helt normal reaksjon på at man ikke har det bra. Å være alene om probleme sine er veldig smertefullt, har selv slitt psykisk og vet godt hvordan det er og hvor vanskelig det kan være å søke hjelp. Men jeg opplevde at det gjorde meg godt når jeg søkte hjelp og klarte å være mer åpen om hvordan jeg hadde det. Jeg har også satt meg inn i mye psykologi og selvutvikling, har en svært stor interesse for dette. Innsikt i dette har gitt meg utrolig mye, føler jeg har fått et mye bedre liv på grunn av det, vil absolutt anbefale dette for de som sliter. Dinevibber.no og webpsykologen.no er etter min mening noen av de beste nettstedene innenfor dette temaet. Legger ved noen linker jeg håper du får nytte av. Ønsker deg lykke til videre :-) http://www.webpsykologen.no/artikler/mindfulness-mot-negativt-tankekjor-2/ http://www.webpsykologen.no/artikler/livsfilosofi/tankekjor-giftige-folelser-og-uro/ http://www.webpsykologen.no/artikler/vi-styres-av-ubevisste-monstre/ http://www.webpsykologen.no/artikler/livsangst-angst-negative-leveregler/ http://www.webpsykologen.no/artikler/bli-kvitt-angst-og-depresjon-med-folelsespsykologi/ http://www.dinevibber.no/2009/01/kurs-i-bedre-selvtillit/ webpsykologen har også mange videoer på youtube, så den som heter "introduksjon til mindfullness" nylig , denne var etter min mening utrolig bra!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå