Gave til egen konfirmant

[AnonymBruker]

Konfirmert for fire år siden.

Fikk bunad og selskap (40 000. Dyrt ja, men bunad er bunad osv). Også fikk jeg ca 30 000 i pengegaver. Halvparten måtte spares.

Anonymkode: ea767...c8a

[gobbledigook]

Husker ikke hva jeg fikk av mamma og pappa, men fikk rundt 19k til sammen (fra alle gjester). 2012.

[AnonymBruker]

Vi har to jenter og to gutter. En av hver er foreløpig konfirmert. Jenta fikk bunad med tilbehør og gutten fikk moped og mopedlappen. Regner med at det blir det samme for de to neste. De har ihvertfall ytret ønske om det. 

 

Anonymkode: c1aa3...d5a

[mandel92]

Jeg fikk bunad fra mamma og pappa og 2000 kr. Til sammen fikk jeg rundt 20 000 kr.
Tror hvor mye man får spriker veldig fra familie til familie. Noen får jo helt svimlende summer, og det var mange av de jeg konfermerte meg med som fikk over 50 000 totalt.

[AnonymBruker]

Våre unger fikk hver sin mac i konfirmasjonsgave. Jentene fikk bunad, gutten ville bare ha dress, så han fikk en litt større gave i 18-års gave, slik at det skulle bli sånn nogenlunde likt med jentene.

Anonymkode: d25be...8a6

[AnonymBruker]

Jeg fikk bunad+selskap av mamma og pappa, og bunadsølvet av besteforeldre. Mamma sydde og broderte bunaden selv, så sånn sett ble det ikke den største materielle utgiften, men affeksjonsverdien for meg er jo helt enorm og så jeg ville overhode ikke byttet det ut med en pengegave. 

Materialpakken til bunaden kostet vel rundt 5000. 

Anonymkode: b04c7...794

[AnonymBruker]

3 timer siden, bekka79 skrev:

Det er jo det jeg prøver på da;) Og derfor jeg også prøver å realitetsorientere guttungen før dagen:) Synes det er skremmende jeg og høre han fortelle om folk han kjenner til som har fått 50-70 000 kr ++ i pengegaver. Og jeg synes det egentlig der er ille å sitte her som mor å synes at 5000 kr er lite for meg å gi, det er mye penger for min del!! Men ja det er jo vi som foreldre som selv skaper dette presset da..

Tenk at du heller kan hjelpe sønnen din inn på boligmarkedet senere istedenfor å gi dyr konfirmasjonsgave  Han vil mest sannsynligvis bli veldig takknemlig for det i framtiden, for hvem husker vel konfirmasjonen sin spesielt godt uansett? 

Anonymkode: db027...605

[bekka79]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk at du heller kan hjelpe sønnen din inn på boligmarkedet senere istedenfor å gi dyr konfirmasjonsgave  Han vil mest sannsynligvis bli veldig takknemlig for det i framtiden, for hvem husker vel konfirmasjonen sin spesielt godt uansett? 

Anonymkode: db027...605

Ja får jeg muligheten til det vil jeg jo selvfølgelig gjøre det. Men slik det er nå "sliter" jeg såpass med økonomien selv, så klarer ikke helt å se det for meg😉 Men føler han sitter greit nok i det på tross av min usle økonomi, så tror jeg må la meg selv få slappe av litt i forhold til den konstant dårlige samvittigheten at jeg ikke får gitt han nok! Vi har vært på utallige reiser sammen - syden,fjellet ol. Til sommeren reiser vi til usa. Min mor har hjulpet.meg slik at han aldri har manglet noe-sykler, nytt slalomutstyr mm. Han får moped (ikke ny,men nesten ubrukt, når den tid kommer) av min stefar. Når han blir 18, så får han mulighet til å bo nesten gratis i en leilighet som faren eier.  Forhørte meg akkurat med faren om hva han tenkte å gi, og det var det dobbelte av hva jeg tenkte at jeg kunne klare få til. Og da kommer den gnagende samvittigheten igjen😞 Men prøver å tenke på at kjærligheten ikke kan måles i penger. Jeg har så og si vært alene om å følge han opp siden han var helt liten, både i forhold til skole, fritid ol. Far har ikke vært på et eneste foreldremøte. Han har vært 2-4 dager i måneden hos faren. Så og si alt har jeg stått for, faren har ikke kjøpt et klesplagg til han. Ja har fått bidrag, men det er minimalt av hva jeg (sønnen) egentlig hadde hatt krav på, men har prioritert freden, og ikke diskutert på det. Det er stort sett jeg som har brukt masse penger på at han skal få reise og oppleve ting.. Jeg tok meg til og med fri fra jobben i nesten 1 år for å få fulgt han opp ekstra, i en periode han slet masse, mobbing ol. (Hadde økonomisk mulighet til det da). Høres nesten ut som det er en konkuranse for meg å være bedre en faren😉😂 Men er ikke der det ligger altså, det er heller det at jeg har følt at jeg har mått gi han det dobbelte fordi han ble tilside satt av far😞 Igjen min samvittighet... Ble veldig på siden dette her😂 Men måtte bare tømme meg litt😉 Er så lei av det stadige presset jeg føler når jeg føler at jeg ikke klarer å gi han nok. Men prøver å si til meg selv at det ikke er kun det materielle som teller, og håper han klarer å se tilbake på det når han blir voksen, at jeg alltid har vært tilstede for han på alle mulige måter.. Så får jeg gi det jeg har muligheten til å gi han i gave😊

[AnonymBruker]

Har konfirmant i år. Far og jeg er gift, vi har to vanlige inntekter - brutto 1,2 mill. Det blir ca 40 gjester, så selskapet kommer jo til å koste en del. Vi gir pengegave og har bestemt oss for 10 000 kr. Har jo visst om konfirmasjonen i snart 15 år, så vi har spart jevnt og trutt på egen konto til både gave og selskap... 

Anonymkode: 556c8...2de

[skruf]

Vi ga en Mac air i konfirmasjonsgave til datteren vår, tror den kostet ca 10 000. Den var fra oss alle; faren, meg, stemor og stefar. Fra søstrene sine fikk hun et smykke til ca 1200kr. 

(hun fikk også bunad, men det var en arvebunad som ikke kostet så mye mere enn prisen for å sy den inn)

[AnonymBruker]

Jeg skal gi 10 000kr. Vet ikke mye far skal gi, men tipper 5-10 000kr. 

Anonymkode: 45b17...1b8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg skal gi 10 000kr. Vet ikke mye far skal gi, men tipper 5-10 000kr. 

Anonymkode: 45b17...1b8

Jeg har også satt av penger til bolig/utvekslingsår i USA, men disse får han ikke før tiden er inne. 

Anonymkode: 45b17...1b8

[Mockingjay93]

Fikk utrolig mye, av en mamma som har veldig lite. Bunad (besteforeldrene mine kjøpte alt sølvet fra jeg var liten), selskap + 6000 kr! Dette syns jeg var mye, så du skal ikke tenke på hva "alle andre" gir. Gi det du kan, det du føler for. Regner med du betaler for selskapet, og det i seg selv er jo ikke akkurat billig :-) 

[AnonymBruker]

På 11.3.2017 den 16.27, AnonymBruker skrev:

Hva er poenget med en konfirmasjon? Jo, å bekrefte sin kristne tro. En passende gave er derfor en bibel, en salmebok eller en donasjon til f.eks. Frelsesarmeen. En konfirmasjon har ingenting med materialisme å gjøre, heller tvert om. 

Anonymkode: 6e2b2...8b6

Å herlighet! Ja det syntes sikkert konfirmanten er kjempestas. Slike moralske og oppdragende oppgulp kan man spare til andre dager enn akkurat konfirmasjonsdagen.

Anonymkode: 3c35b...8b3

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke penger, men heller at mamma og pappa skulle betale alle kjøretimer og førerkortet.  Det er en ganske vanlig gave å gi i stedet for penger, var mange som fikk det i min vennegjeng.

Anonymkode: 7d627...116

[Pinkee]

Hvis du betaler selskapet, og gir 5000, så blir jo det mer enn far, hvis han gir 10 000. Et selskap koster vel mer enn 5tusen? 

[bekka79]

2 timer siden, Pinkee skrev:

Hvis du betaler selskapet, og gir 5000, så blir jo det mer enn far, hvis han gir 10 000. Et selskap koster vel mer enn 5tusen? 

Vi spleiser på selskapet heldigvis😊 Men har tenkt litt, synes fint at far kan gi det dobbelte av hva jeg gir. Jeg har uansett brukt mer penger på opp igjennom😊

[AnonymBruker]

Vi ga ikke penger til sønnen vår når han konfirmerte seg. Jeg ønsker ikke å bidra til gavehysteriet! Her er det helt normalt at foreldre gir 10-15 000,- til barna sine. 

Vår sønn fikk sertifikat av oss. En dyr presang, men ikke på gavebordet og ikke et skrytobjekt  

Du må ikke gi han penger nå, men love han et bidrag til moped, lappen eller bil. 

Jeg kunne sikkert gitt både mobil og pc også, bare ikke cash liksom. 

Anonymkode: e98c5...200

[AnonymBruker]

På 11.3.2017 den 21.44, bekka79 skrev:

Ja får jeg muligheten til det vil jeg jo selvfølgelig gjøre det. Men slik det er nå "sliter" jeg såpass med økonomien selv, så klarer ikke helt å se det for meg😉 Men føler han sitter greit nok i det på tross av min usle økonomi, så tror jeg må la meg selv få slappe av litt i forhold til den konstant dårlige samvittigheten at jeg ikke får gitt han nok! Vi har vært på utallige reiser sammen - syden,fjellet ol. Til sommeren reiser vi til usa. Min mor har hjulpet.meg slik at han aldri har manglet noe-sykler, nytt slalomutstyr mm. Han får moped (ikke ny,men nesten ubrukt, når den tid kommer) av min stefar. Når han blir 18, så får han mulighet til å bo nesten gratis i en leilighet som faren eier.  Forhørte meg akkurat med faren om hva han tenkte å gi, og det var det dobbelte av hva jeg tenkte at jeg kunne klare få til. Og da kommer den gnagende samvittigheten igjen😞 Men prøver å tenke på at kjærligheten ikke kan måles i penger. Jeg har så og si vært alene om å følge han opp siden han var helt liten, både i forhold til skole, fritid ol. Far har ikke vært på et eneste foreldremøte. Han har vært 2-4 dager i måneden hos faren. Så og si alt har jeg stått for, faren har ikke kjøpt et klesplagg til han. Ja har fått bidrag, men det er minimalt av hva jeg (sønnen) egentlig hadde hatt krav på, men har prioritert freden, og ikke diskutert på det. Det er stort sett jeg som har brukt masse penger på at han skal få reise og oppleve ting.. Jeg tok meg til og med fri fra jobben i nesten 1 år for å få fulgt han opp ekstra, i en periode han slet masse, mobbing ol. (Hadde økonomisk mulighet til det da). Høres nesten ut som det er en konkuranse for meg å være bedre en faren😉😂 Men er ikke der det ligger altså, det er heller det at jeg har følt at jeg har mått gi han det dobbelte fordi han ble tilside satt av far😞 Igjen min samvittighet... Ble veldig på siden dette her😂 Men måtte bare tømme meg litt😉 Er så lei av det stadige presset jeg føler når jeg føler at jeg ikke klarer å gi han nok. Men prøver å si til meg selv at det ikke er kun det materielle som teller, og håper han klarer å se tilbake på det når han blir voksen, at jeg alltid har vært tilstede for han på alle mulige måter.. Så får jeg gi det jeg har muligheten til å gi han i gave😊

I all verden... Du snakker som om at ingenting er bra nok for denne sønnenn. I mine ører høres det ut som at du later til å tro at det nettopp er kun det materielle som teller, og tro meg; dette verdisettet viderefører du til din sønn ved at du ikke bare til konfirmasjonen, men generelt i livet tenker at "jeg får gi det jeg har muligheten til å gi han i gave". Hva med å bremse litt? Hvorfor presisere at han alltid har hatt alt han trenger - selvsagt nytt eller nesten nytt. At du har tatt han med på utallige reiser (selvsagt dyre sådan; syden, fjellet) Hva er det du ønsker å formidle? Tror beste gaven du kan gi sønnen din til konfirmasjonen er å forsøke å bremse det materialistiske verdisynet han har fått tredd nedover øra gjennom barndommen. Du skriver at det høres nesten ut som at det er en konkurranse for deg å være bedre enn faren, og så ler du. Vel, det høres dessverre ut til å garantert være en konkurranse for deg - ikke bare med faren, men også med foreldrene til sønnens kamerater. Og det er slett ikke til å le av. Det er heller til å grine av, spør du meg.

Anonymkode: 5ea0c...cd3

[AnonymBruker]

På 11.3.2017 den 21.44, bekka79 skrev:

Ja får jeg muligheten til det vil jeg jo selvfølgelig gjøre det. Men slik det er nå "sliter" jeg såpass med økonomien selv, så klarer ikke helt å se det for meg😉 Men føler han sitter greit nok i det på tross av min usle økonomi, så tror jeg må la meg selv få slappe av litt i forhold til den konstant dårlige samvittigheten at jeg ikke får gitt han nok! Vi har vært på utallige reiser sammen - syden,fjellet ol. Til sommeren reiser vi til usa. Min mor har hjulpet.meg slik at han aldri har manglet noe-sykler, nytt slalomutstyr mm. Han får moped (ikke ny,men nesten ubrukt, når den tid kommer) av min stefar. Når han blir 18, så får han mulighet til å bo nesten gratis i en leilighet som faren eier.  Forhørte meg akkurat med faren om hva han tenkte å gi, og det var det dobbelte av hva jeg tenkte at jeg kunne klare få til. Og da kommer den gnagende samvittigheten igjen😞 Men prøver å tenke på at kjærligheten ikke kan måles i penger. Jeg har så og si vært alene om å følge han opp siden han var helt liten, både i forhold til skole, fritid ol. Far har ikke vært på et eneste foreldremøte. Han har vært 2-4 dager i måneden hos faren. Så og si alt har jeg stått for, faren har ikke kjøpt et klesplagg til han. Ja har fått bidrag, men det er minimalt av hva jeg (sønnen) egentlig hadde hatt krav på, men har prioritert freden, og ikke diskutert på det. Det er stort sett jeg som har brukt masse penger på at han skal få reise og oppleve ting.. Jeg tok meg til og med fri fra jobben i nesten 1 år for å få fulgt han opp ekstra, i en periode han slet masse, mobbing ol. (Hadde økonomisk mulighet til det da). Høres nesten ut som det er en konkuranse for meg å være bedre en faren😉😂 Men er ikke der det ligger altså, det er heller det at jeg har følt at jeg har mått gi han det dobbelte fordi han ble tilside satt av far😞 Igjen min samvittighet... Ble veldig på siden dette her😂 Men måtte bare tømme meg litt😉 Er så lei av det stadige presset jeg føler når jeg føler at jeg ikke klarer å gi han nok. Men prøver å si til meg selv at det ikke er kun det materielle som teller, og håper han klarer å se tilbake på det når han blir voksen, at jeg alltid har vært tilstede for han på alle mulige måter.. Så får jeg gi det jeg har muligheten til å gi han i gave😊

Du er jo virkelig tjukk i hodet. Hvordan tror du at det hjelper noen at du spiller martyr? Stå nå opp for sønnen din da, sørg for at han får det bidraget han har krav på. Du kan da ikke la sønnen din ha det verre fordi du er redd for å krangle med far?! 

Og tur til USA det året man har konfirmant, når man i tillegg har dårlig økonomi? Dette blir jo bare fjollete, ta litt ansvar, du er voksen!

Anonymkode: c50a4...60f