Du som ble mobbet - hva gjorde foreldrene dine?

[AnonymBruker]

Jeg ble selv mobbet hele barne- og ungdomsskolen. Mine foreldre sa jeg ikke skulle bry meg om det, og det var all hjelpen jeg fikk. Heller ikke lærere gjorde noe med det. Mine to venninner som også ble mobbet, men som klarte å få slutt på det, løste det ved at faren til den ene truet guttene i klassen og etter det turte de ikke å mobbe henne, den andre slåss med en av guttene selv (hun hadde eldre brødre som lærte henne å sloss), og hun fikk mere respekt etter det. Jeg gjorde ingenting selv, og ingen gjorde noe for meg, derfor fortsatte det.

Lurer på hvilken rolle du mener foreldre eller lærere eller du selv har spilt i at mobbingen fortsatte eller ikke.

Anonymkode: ef1b7...15c

[Spiteful]

Jeg sa aldri fra til foreldrene mine om at jeg ble mobbet, fordi jeg trodde det var min egen feil. De vet det ikke den dag i dag heller.

Jeg ble mest psykisk mobbet (baksnakking, utestenging, stygge blikk, rykter, stygge kommentarer), men jeg ble fysisk mobbet (slått med hoppetau, dyttet, spent ben på) noen få ganger også; 2 av gangene sa jeg ifra til lærer, men lærer sa bare jeg skulle slutte å lyve

[skogsvandreren]

Her har serlig lærerne gjort en stor feil, de må og bør få med seg mobbing som går over en så lang tid, de burde funnet seg en annen jobb! Sa du det til foreldrene dine? Om du gjorde det så lurer jeg på hvilke foreldre du har, ingen foreldre lar barnet sitt bli mobbet

[Huldra-78]

Gikk i mange år, uten at jeg sa noe... Ble bare sykere og sykere, var like før de tok blindtarmen på meg, fordi jeg hadde så vondt i magen hele tiden.
Fysisk og psykisk mobbing, mot det seksuelle når vi ble litt eldre.
Da først klarte jeg å fortelle. Ikke at det hjelp noe, ble nesten verre.

Vel, voksen, evig singel, fått MS (med en stor mulighet for at dritten jeg ble utsatt for de 6 åra på barneskolen har vært med på å trigge sykdommen), ufør, men har skapt meg et liv med litt avstand til mennesker.
Klarer meg alene og trives vel best som min egen herre.

Har et dårlig forhold til mora mi. Jeg stoler rett og slett ikke på henne. Hun valgte å har mor til han som mobba meg mest som en venninne. Jeg kom i andre rekke.

[Escape]

På barneskolen tok det litt tid før jeg tørte å si det til mamma, fordi jeg synes synd på foreldrene til mobberene (skjønner det ikke nå?!  ). Da sa mamma det til lærerne, og det ble møter osv.. Så stoppet det, men det begynte igjen når de ikke lenger hadde læreren i nakken. Og det gikk fra å kaste viskelær og baller på meg, le av måten jeg spiste, herme etter meg og skrive stygge ting om meg på veggene, til baksnakking og utfrysning slik at det ikke kunne bli oppdaget og "bevist".... Så selv om lærerne snakket med de, hjalp det ikke.

På ungdomsskolen var det en jentegjeng på 3  i klassen som jeg prøvde å være med. De andre jentene i klassen var de samme fra barneskolen...De 3 var de "minst kule" utenom meg, veldig rart å si og vurdere noe slikt, men slik er det jo bare. Og de utestengte meg, svarte meg ikke når jeg snakket med de, fikk aldri være med de på gruppearbeid, hvis de sto i ring stod de slik at jeg var utenfor. De pleide også å le og smile til hverandre når jeg snakket i timen, men dette såg læreren da og sa ifra om... Er litt vanskelig for læreren å gjøre noe da, når ingen av jentene ville være med meg Og alle visste at jeg ikke hadde venner, men ingen brydde seg... Hvis man har fått et stempel på seg på mindre plasser, i mitt tilfelle upopulær og teit, får man ikke ristet det av seg... Og det verste er når jeg har sett disse 3 jentene dele artikler på facebook som handler om mobbing og legger til masse gråte-emojier osv hahah. Mamma hevet bare stemmen og sint når jeg snakket med hun om det, for hun hadde ingen løsning. En gang ringte hun til den ene jentas mor, og hun fortalte at dattera hadde prøvd å inkludere meg osv, når hun faktisk var den verste  

Med mindre det er fysisk mobbing, tror jeg det er veldig lite man kan gjøre for å stanse det.. Da mobber de deg bare i det skjulte istedetfor... Noen lærere sa til meg at jeg kanskje bare innbiller meg det siden jeg har så dårlig selvtillit, og de sa kanskje det fordi de ikke hadde en annen løsning  Tror det eneste som kan hjelpe er å flytte eller bytte skole, forutsatt at barnet ikke har så knekt selvtillit at mobbere ikke fanger det opp der også

[AnonymBruker]

Tok det opp med skolen flere ganger. Men lærerne hadde null interesse av å gjøre noe med det. Tilslutt flyttet vi så jeg fikk gå på en annen skole i stede. 

Jeg ble både fysisk og psykisk mobbet. Slått ned på skoleveien, banket opp i friminutt mm. 

En dag sprakk det for meg og jeg banket opp en av mobberne. Da ble jeg kalt inn til rektor for slikt gjorde man ikke... Men det var tydeligvis greit at de tok meg i flokk (snørrungen hadde feil farge på huden...). 

Anonymkode: d9b9f...b4a

[AnonymBruker]

7 timer siden, Erterblomsten skrev:

På barneskolen tok det litt tid før jeg tørte å si det til mamma, fordi jeg synes synd på foreldrene til mobberene (skjønner det ikke nå?!  ). Da sa mamma det til lærerne, og det ble møter osv.. Så stoppet det, men det begynte igjen når de ikke lenger hadde læreren i nakken. Og det gikk fra å kaste viskelær og baller på meg, le av måten jeg spiste, herme etter meg og skrive stygge ting om meg på veggene, til baksnakking og utfrysning slik at det ikke kunne bli oppdaget og "bevist".... Så selv om lærerne snakket med de, hjalp det ikke.

På ungdomsskolen var det en jentegjeng på 3  i klassen som jeg prøvde å være med. De andre jentene i klassen var de samme fra barneskolen...De 3 var de "minst kule" utenom meg, veldig rart å si og vurdere noe slikt, men slik er det jo bare. Og de utestengte meg, svarte meg ikke når jeg snakket med de, fikk aldri være med de på gruppearbeid, hvis de sto i ring stod de slik at jeg var utenfor. De pleide også å le og smile til hverandre når jeg snakket i timen, men dette såg læreren da og sa ifra om... Er litt vanskelig for læreren å gjøre noe da, når ingen av jentene ville være med meg Og alle visste at jeg ikke hadde venner, men ingen brydde seg... Hvis man har fått et stempel på seg på mindre plasser, i mitt tilfelle upopulær og teit, får man ikke ristet det av seg... Og det verste er når jeg har sett disse 3 jentene dele artikler på facebook som handler om mobbing og legger til masse gråte-emojier osv hahah. Mamma hevet bare stemmen og sint når jeg snakket med hun om det, for hun hadde ingen løsning. En gang ringte hun til den ene jentas mor, og hun fortalte at dattera hadde prøvd å inkludere meg osv, når hun faktisk var den verste  

Med mindre det er fysisk mobbing, tror jeg det er veldig lite man kan gjøre for å stanse det.. Da mobber de deg bare i det skjulte istedetfor... Noen lærere sa til meg at jeg kanskje bare innbiller meg det siden jeg har så dårlig selvtillit, og de sa kanskje det fordi de ikke hadde en annen løsning  Tror det eneste som kan hjelpe er å flytte eller bytte skole, forutsatt at barnet ikke har så knekt selvtillit at mobbere ikke fanger det opp der også

Jeg tror dessverre det du skriver her er veldig riktig.

Anonymkode: 255e7...69a

[AnonymBruker]

Jeg ble mye utestengt på ungdomsskolen fordi jeg ikke var kul nok (holdt ikke på med ting jeg ikke burde i den alderen.) Foreldrene mine klandret meg og kjeftet på meg fordi jeg hadde lite venner. Tror de syns det var flaut å ha et "mislykket" barn. De hadde ironisk nok kastet meg ut av huset hvis jeg hadde drevet med det "de kule" drev med. 

Anonymkode: 73457...fb1

[AnonymBruker]

Der var en eldre gutt som plaget broren min. Jeg tror mamma er det snilleste og mest omsorgsfulle menneske som finnes, men hun ringte på døra hos foreldrene hans for å ta en prat, men da det var mobberen som åpnet døra og foreldra ikke var hjemme så så hun hardt på han og sa følgende: "plager du sønnene min en gang til skal jeg sørge for at det blir et hælvete for deg. Forstått?" Gutten plaget aldri broren min igjen, og mobberen er en voksen, snill mann i dag som har god tone med mamma 😂 Noen trenger faktisk å bli satt på plass av noen, fordi ingen andre tørr... Lite pedagogisk, men hadde det vært bedre å blande inn gud og værmann og kjøre masse ressurskrevende arbeid, som kanskje ikke ville ført noe sted allikevel? Bare undrer...

Anonymkode: e79d0...845

[AnonymBruker]

Har gått på flere skoler på grunn av flytting. Derfor var det litt ulikt hvordan det ble behandlet.

Mine foreldre trodde ikke helt på meg eller tok det ikke alvorlig så fikk ikke så mye hjelp der. De fleste skolene brydde seg lite, og selv om lærerene så det så gjorde de ingenting. På det ene skolen ble det også fremstilt som at det var min feil, og de konstruerte til og med problemer som jeg egentlig ikke hadde(vil ikke gå inn på detaljer). Der prøvde foreldrene mine å gjøre noe, men de ble overkjørt. Etter det sa jeg ingenting om det, og turte ikke gjøre noe selv.

Tror også at noen må bli satt på plass. Man må vise at man ikke tar imot dritt eller få noen til å stå opp for seg, men det er ikke like lett for alle og ikke alle har noen som kan stå opp for seg.

Anonymkode: e85e7...300

[AnonymBruker]

Verken foreldre eller lærere brydde seg. 

Anonymkode: b88e9...69e

[AnonymBruker]

De sa det samme , at jeg ikke skulle bry meg og at de bare plagde meg for at de likte meg. Som forøvrig er tidenes dummeste misforståelse ever. Ingen plager folk de liker og det er uansett ikke greit.  Utover det hadde foreldrene mine nok med sitt rusmisbruk til å ta hånd om mobbing på skolen. 

Anonymkode: 5bc68...db4

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der var en eldre gutt som plaget broren min. Jeg tror mamma er det snilleste og mest omsorgsfulle menneske som finnes, men hun ringte på døra hos foreldrene hans for å ta en prat, men da det var mobberen som åpnet døra og foreldra ikke var hjemme så så hun hardt på han og sa følgende: "plager du sønnene min en gang til skal jeg sørge for at det blir et hælvete for deg. Forstått?" Gutten plaget aldri broren min igjen, og mobberen er en voksen, snill mann i dag som har god tone med mamma 😂 Noen trenger faktisk å bli satt på plass av noen, fordi ingen andre tørr... Lite pedagogisk, men hadde det vært bedre å blande inn gud og værmann og kjøre masse ressurskrevende arbeid, som kanskje ikke ville ført noe sted allikevel? Bare undrer...

Anonymkode: e79d0...845

Ja det enkleste er oftest det beste 👍

Anonymkode: 5bc68...db4

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der var en eldre gutt som plaget broren min. Jeg tror mamma er det snilleste og mest omsorgsfulle menneske som finnes, men hun ringte på døra hos foreldrene hans for å ta en prat, men da det var mobberen som åpnet døra og foreldra ikke var hjemme så så hun hardt på han og sa følgende: "plager du sønnene min en gang til skal jeg sørge for at det blir et hælvete for deg. Forstått?" Gutten plaget aldri broren min igjen, og mobberen er en voksen, snill mann i dag som har god tone med mamma 😂 Noen trenger faktisk å bli satt på plass av noen, fordi ingen andre tørr... Lite pedagogisk, men hadde det vært bedre å blande inn gud og værmann og kjøre masse ressurskrevende arbeid, som kanskje ikke ville ført noe sted allikevel? Bare undrer...

Anonymkode: e79d0...845

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har gått på flere skoler på grunn av flytting. Derfor var det litt ulikt hvordan det ble behandlet.

Mine foreldre trodde ikke helt på meg eller tok det ikke alvorlig så fikk ikke så mye hjelp der. De fleste skolene brydde seg lite, og selv om lærerene så det så gjorde de ingenting. På det ene skolen ble det også fremstilt som at det var min feil, og de konstruerte til og med problemer som jeg egentlig ikke hadde(vil ikke gå inn på detaljer). Der prøvde foreldrene mine å gjøre noe, men de ble overkjørt. Etter det sa jeg ingenting om det, og turte ikke gjøre noe selv.

Tror også at noen må bli satt på plass. Man må vise at man ikke tar imot dritt eller få noen til å stå opp for seg, men det er ikke like lett for alle og ikke alle har noen som kan stå opp for seg.

Anonymkode: e85e7...300

Enig, jeg tror det er derfor jeg fortsatte å bli mobbet, fordi ingen stod opp for meg, og ingen ble noengang satt på plass.

Det var også en gutt i klassetrinnet under meg som ble mobbet fordi han var så liten. Bestemora hans begynte å komme til skolen i storefri og sette seg på skoleplassen og drikke kaffe og passe på at ingen mobbet han. Hun er en ganske tøff dame og det ble slutt på mobbingen der også.

Anonymkode: ef1b7...15c

[AnonymBruker]

9 timer siden, Erterblomsten skrev:

På barneskolen tok det litt tid før jeg tørte å si det til mamma, fordi jeg synes synd på foreldrene til mobberene (skjønner det ikke nå?!  ). Da sa mamma det til lærerne, og det ble møter osv.. Så stoppet det, men det begynte igjen når de ikke lenger hadde læreren i nakken. Og det gikk fra å kaste viskelær og baller på meg, le av måten jeg spiste, herme etter meg og skrive stygge ting om meg på veggene, til baksnakking og utfrysning slik at det ikke kunne bli oppdaget og "bevist".... Så selv om lærerne snakket med de, hjalp det ikke.

På ungdomsskolen var det en jentegjeng på 3  i klassen som jeg prøvde å være med. De andre jentene i klassen var de samme fra barneskolen...De 3 var de "minst kule" utenom meg, veldig rart å si og vurdere noe slikt, men slik er det jo bare. Og de utestengte meg, svarte meg ikke når jeg snakket med de, fikk aldri være med de på gruppearbeid, hvis de sto i ring stod de slik at jeg var utenfor. De pleide også å le og smile til hverandre når jeg snakket i timen, men dette såg læreren da og sa ifra om... Er litt vanskelig for læreren å gjøre noe da, når ingen av jentene ville være med meg Og alle visste at jeg ikke hadde venner, men ingen brydde seg... Hvis man har fått et stempel på seg på mindre plasser, i mitt tilfelle upopulær og teit, får man ikke ristet det av seg... Og det verste er når jeg har sett disse 3 jentene dele artikler på facebook som handler om mobbing og legger til masse gråte-emojier osv hahah. Mamma hevet bare stemmen og sint når jeg snakket med hun om det, for hun hadde ingen løsning. En gang ringte hun til den ene jentas mor, og hun fortalte at dattera hadde prøvd å inkludere meg osv, når hun faktisk var den verste  

Med mindre det er fysisk mobbing, tror jeg det er veldig lite man kan gjøre for å stanse det.. Da mobber de deg bare i det skjulte istedetfor... Noen lærere sa til meg at jeg kanskje bare innbiller meg det siden jeg har så dårlig selvtillit, og de sa kanskje det fordi de ikke hadde en annen løsning  Tror det eneste som kan hjelpe er å flytte eller bytte skole, forutsatt at barnet ikke har så knekt selvtillit at mobbere ikke fanger det opp der også

Så slemme barn kan være med hverandre 😣 tror jeg hadde vært så barnslig at jeg hadde posta en kommentar på de anti mobbe Facebook innleggene.  Look whos talking lissom. 

Anonymkode: 5bc68...db4

[lokmeister2016]

Ble utestengt av de andre jentene Pga sjalusi tror jeg . Senere fått høre jeg er ganske pen . Men bodd i fosterhjem der fosterfar mobbet de ble ikke gjort noe . Sliter idag enda . På skolen var de ikke ille mobbing som jeg husker . Litt utfrysing og jeg ble valgt sist i gymmen . Husker han ene gutten ble mobba de var ikke bra . Litt Pga hygiene og han andre Pga vekt . Husker jeg syns de var kjipe men jeg tørte ikke si så mye Pga var litt utfryst selv . Flytta endel så ikke gått mange år på samme skole . Husker mer "mobbing" fra ungdom skolen en barneskole.  Ene skolen jeg gikk på ble alle untatt jeg invitert i bursdag til jentene men vi var på bondelandet og 8 i klassen 3 jenter og 5 gutter . De to jentene var BFF da så ikke helt rart jeg var venner me de i klassetrinnet under ..

[AnonymBruker]

Mamma stod på, ringte foreldre, ringte lærere, ringte rektor, skrev brev og deltok i møter. Mobbinga ble det slutt på, men det var ikke rektors fortjeneste. Lærerne, mamma og noen andre mødre i klassen (som hadde grått da de fikk høre om hvordan jeg hadde det), derimot, sørget for at det siste året på ungdomsskolen ble det beste noen gang. Kjenner jeg får tårer i øynene når jeg forteller om det, for jeg blir så rørt. Med meg gikk det så fint, fordi jeg ble hørt og sett. Sånn er det ikke for alle.

Anonymkode: a2605...2f5

[fuglekvitter__]

Av de som ble mobbet så gjorde ikke foreldrene en dritt, men de som ble mobbet slo jo skikkelig i fra seg da. Lesson learned for mobberne. Jeg var forresten ikke en som mobbet folk så mye. Jeg fikk liksom ikke noen tilfredsstillelse av det slik de mobberne ala Pitbull-Terje gjorde. Pr dags dato er de typiske samfunns tapere hele gjengen (ingen/lav utdannelse, dårlige tenner, dårlig hygiene, dårlige jobber, snylter, overvektige, misunnelige, grådige, fikk barn i meget ung alder, slike typiske ting som samfunnet reagerer negativt på, osv). Ikke rart de måtte synke så lavt som å mobbe. 

Det er vel kanskje typisk barn å mobbe uten at de skjønner det selv, men i voksen alder er det mer slik at de fryser ut hverandre, himler med øynene når personen/e kommer og det har jeg vært vitne til å se. Jeg tror at mobbing skjer i alle aldre. Til og med på gamlehjemmet sitter dem og mobber hverandre.

Hvordan klarer disse folkene å sove om natta? Etter å ha såret så mange mennesker?
Det er jo en forskjell på mennesker. Noen bryr seg ikke. De har ikke empatiske følelser slik andre har. De reagerer ikke slik de fleste ville ha gjort (med dårlig samvittighet og sånt).

Man skal aldri akseptere dette, og regjeringen slår jo mye mer ned på det og tar det mye mer seriøst. I utgangspunktet skulle det ha vært straffbart og er vel det også (FYI).  

Endret 12. mars 2017 av fuglekvitter__

[AnonymBruker]

28 minutter siden, fuglekvitter__ skrev:

Av de som ble mobbet så gjorde ikke foreldrene en dritt, men de som ble mobbet slo jo skikkelig i fra seg da. Lesson learned for mobberne. Jeg var forresten ikke en som mobbet folk så mye. Jeg fikk liksom ikke noen tilfredsstillelse av det slik de mobberne ala Pitbull-Terje gjorde. Pr dags dato er de typiske samfunns tapere hele gjengen (ingen/lav utdannelse, dårlige tenner, dårlig hygiene, dårlige jobber, snylter, overvektige, misunnelige, grådige, fikk barn i meget ung alder, slike typiske ting som samfunnet reagerer negativt på, osv). Ikke rart de måtte synke så lavt som å mobbe. 

Det er vel kanskje typisk barn å mobbe uten at de skjønner det selv, men i voksen alder er det mer slik at de fryser ut hverandre, himler med øynene når personen/e kommer og det har jeg vært vitne til å se. Jeg tror at mobbing skjer i alle aldre. Til og med på gamlehjemmet sitter dem og mobber hverandre.

Hvordan klarer disse folkene å sove om natta? Etter å ha såret så mange mennesker?
Det er jo en forskjell på mennesker. Noen bryr seg ikke. De har ikke empatiske følelser slik andre har. De reagerer ikke slik de fleste ville ha gjort (med dårlig samvittighet og sånt).

Man skal aldri akseptere dette, og regjeringen slår jo mye mer ned på det og tar det mye mer seriøst. I utgangspunktet skulle det ha vært straffbart og er vel det også (FYI).  

Du mobbet ikke folk "så mye", hva legger du i det, egentlig? 

Anonymkode: a2605...2f5

[fuglekvitter__]

11 timer siden, lokmeister2016 skrev:

Ble utestengt av de andre jentene Pga sjalusi tror jeg . Senere fått høre jeg er ganske pen . Men bodd i fosterhjem der fosterfar mobbet de ble ikke gjort noe . Sliter idag enda . På skolen var de ikke ille mobbing som jeg husker . Litt utfrysing og jeg ble vamye Pga var litt utfryst selv . Flytta endel så ikke gått mange år på samme skole . Husker mer "mobbing" fra ungdom skolen en barneskole.  Ene skolen jeg gikk på ble alle untatt jeg invitert i bursdag til jentene men vi var på bondelandet og 8 i klassen 3 jenter og 5 gutter . De to jentene var BFF da så ikke helt rart jeg var venner me de i klassetrinnet under ..lgt sist i gymmen . Husker han ene gutten ble mobba de var ikke bra . Litt Pga hygiene og han andre Pga vekt . Husker jeg syns de var kjipe men jeg tørte ikke si så

Det skjer i byene også, men jeg kjenner noen hvor ungen deres ikke ble invitert i bursdag. Den eneste ungen som ikke ble invitert. Vedkommende er en super-unge og er så allright på veldig mange måter så den ungen blir iallefall ikke en "taper" i fremtiden. Hvis ungene skal få lov å bestemme sånt å så ung alder? Det er ikke riktig. Det sto en sak om noe sånt i avisen. Shame on foreldrene!