Forelsket i muslimsk jente, og alt er bare kaos...

[AnonymBruker]

I høst ble jeg kjent med ei muslimsk jente på trinnet. Det ene førte til det andre så nå har vi vært sammen (kjærester) i 3, snart 4 måneder. Har aldri likt ei jente så mye som jeg liker denne jenta, har liksom følelser for henne som jeg aldri har kjent på før, ærlig talt så elsker jeg henne utrolig mye.

Problemet som skaper kaoset er at denne jenta har skjult forholdet vårt for sine foreldre. Alle ganger vi har vært sammen har hun løyet om at hun har vært med vennINNER. Jeg har prøvd å ikke tenke på det, for jeg vet at da måtte jeg innsett at det egentlig aldri kan bli noe mer mellom denne jenta og meg.

Vi har ikke hatt sex enda, og selvom hun hele tiden sa det er fordi at hun ikke har vært klar, har jeg vel i underbevisstheten visst at det ligger noe mer bak; nemlig at hun ikke kan ha sex før ekteskap. Vel, dette fikk jeg bekreftet igår. 

Vi var hjemme hos meg igår og skulle egentlig forberede oss til en vurdering sammen, endte selvsagt med at vi ikke klarte å konsentrere og begynte å kose og kysse. Får sommerfugler i magen av å tenke på hvor koselig vi hadde det i begynnelsen i går. Vel uansett, før vi rakk å gjøre noe dumt begynte hun å gråte. Hun fortalte at den egentlige grunnen til at vi ikke har hatt sex er fordi hun er redd foreldra vil finne ut av det. Hun fortalte at hennes foreldre aldri vil tillate at hun dater en norsk gutt pga. kulturforskjell (de er ateister, så de bryr seg IKKE om religion, men kulturen har blitt påvirket av religion i STOR grad, derfor ikke sex før ekteskap). Eller, hennes mor vil nok ikke nekte henne, men hennes far er visst utrolig streng.

Alt i alt endte det med at hun slo opp med meg, fordi hun mente jeg fortjener ei jente som kan gi meg noe av det viktigste som finnes i et forhold. Jeg sa til henne at jeg ikke bryr meg om sex like mye som jeg bryr meg om henne, og at vi kunne finne ut av dette, men hun nektet å fortsette slik slik vi har gjort intill nå, fordi hun mener hun bare er i veien for meg og ødelegger for meg)

Hun er virkelig ei jente som er verdt å kjempe for. Hun har absolutt den beste personligheten og fra første sekund visste vi begge at vi var en match for hverandre. Jeg mener, når det har vært andre fine jenter i nærheten, har hun selv påpekt at de jentene er dritfine og bedt meg se, hvilke andre jenter gjør slikt? Hun er inkluderende og hyggelig mot alle, aldri har jeg hørt henne baksnakke når folk rundt henne har snakket dritt om felles bekjente, aldri har jeg hørt henne klage, hun er alltid positiv! Jeg har vært sammen med 2 andre jenter før henne, og aldri har de vært som henne, og ingen av mine kompisers  damer er som henne. 

Så her sitter jeg da og savner så henne utrolig mye, men samtidig er jeg irritert. Hun tillot oss begge å få sterke følelser for hverandre, selv om hun veldig godt visste at vi aldri  kunne bli noe evig (jeg var hennes første kjæreste)...  

Jeg vet egnt. ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke gi henne opp, men samtidig vil jeg ikke skape problemer for henne. Alt er kaos og jeg klarer ikke roe meg ned, har en slags indre uro hele tiden. I tillegg til dette får jeg jo sommerfugler i magen bare av å tenke på henne. Vi tenner virkelig på hverandre begge to, og det gjør meg gal. Har jo holdt på å bare bli revet med i øyrblikket flere ganger, fordi vi har vært så "desperate" (et penere ord for kåt). 

Som sagt, alt er kaos, det føles i alle fall slik. Vi snakket på skolen idag, men så følsom som huner begynte hun å gråte igjen så det var ikke en veldig lang samtale...

 

 

Anonymkode: c2f67...5e3

[AnonymBruker]

Faen jeg la inn i feil underforum

Sorry, er bare å flytte

Anonymkode: c2f67...5e3

[Ramona]

Gi det litt tid? 

 

Men jeg føler med deg. Og henne. Ingen lett situasjon dette her. Men tipper at dere er tenåringer, og forholdet ville aldri ha vart uansett, hvis det er noen trøst. 

[AnonymBruker]

Stå på, mann. Du virker som en bra fyr. Skal ikke se bort ifra at far til jenta er preget av masse fordommer med tanke på norske gutter. Kanskje du kan bli den som får han til å endre seg?

Ville uansett satset på å gjøre meg godt kjent med jentas familie først som sist, om dette er noe du ønsket å satse på. Fortelle far hvorfor du har falt sånn for dattera hans, fått han til å skjønne at du faktisk er så glad i og bryr deg om jenta som du her beskriver. Snakke om det med følelser og sex etc. Skal ikke se bort ifra at han til slutt ikke bare godtar deg, men også virkelig blir glad i deg.

 

Anonymkode: 74f73...2d0

[Carrot]

Ikke gi opp henne og deg selv om foreldrene i utgangspunktet er negative. Snakk med henne, si at du håper du kan være der for henne på de premisser som kreves og så får dere se hvordan fremtiden utvikler seg - ikke "mas" på sex - sex er en liten del av et forhold i det store bildet. La foreldrene bli kjent med deg, kanskje de liker deg  kanskje det ordner seg.. 

[AnonymBruker]

Er foreldrene ateister mens jenta er muslim?

Ellers enig med de over angående hva du kan gjøre  

 

Anonymkode: b3f83...877

[Gjest Overrasket]

Enig. Hvis jeg var deg hadde jeg gjort et forsøk på treffe foreldrene på jentas premisser. Dere har jo allerede slått opp på et vis, så det er ikke så mye å tape dersom de uansett ikke liker deg. Dersom de godtar deg ... hvem vet?

Prøv å vær tenk litt konservativt og bare slapp av. Sex er sex på godt og vondt. Men unike kvinner – de kommer ikke ofte. Skal vel ikke se bort i fra at du kanskje må konkret be foreldrene om lov til å treffe henne, noe som er litt gammeldags for nordmenn men som kanskje kan telle mye for dem.

Endret 10. mars 2017 av Overrasket

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ramona skrev:

Gi det litt tid? 

 

Men jeg føler med deg. Og henne. Ingen lett situasjon dette her. Men tipper at dere er tenåringer, og forholdet ville aldri ha vart uansett, hvis det er noen trøst. 

Vi er 19 begge to, så strengt tatt er det jo mulig smat forholdet varer. Uansett er det så utrolig tragisk st vi muligens ikke engang får en sjanse til å se om det varer eller ei.

Jeg driter forresten i sex, men hun tror det er utrolig viktig for meg, og hører ikke når jeg sier at det ikke er det

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er foreldrene ateister mens jenta er muslim?

Ellers enig med de over angående hva du kan gjøre  

 

Anonymkode: b3f83...877

Nei altså foreldra er jo fra fødsel muslimer, derav er jenta muslim, men de har mistet troa og mener alt er tull. Dette vet selvsagt ikke familien deres, men barna deres vet jo det, så har jenta forklart dette for meg.

Anonymkode: c2f67...5e3

[AnonymBruker]

Det er haram. Hvis du har respekt så slutter du.

Anonymkode: 2d50c...c60

[Gjest Overrasket]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er haram. Hvis du har respekt så slutter du.

Anonymkode: 2d50c...c60

 

[AnonymBruker]

 

Det er haram. Hvis du har respekt så slutter du.

Anonymkode: 2d50c...c60

Slutt å kødd a. Som sagt er kulturen prega av religionen bare. Jenta fortalte meg at faren vil  kulturkræsj og at det er derfor han er så streng - Hans bror gifta seg med norsk kvinne og det gikk galt pga. kulturen, så nå ser han bare svart hvitt, ikke grått. Faren er visst slik mot broren hennes også, så er heller ikke diskusjon om gutt/jente som får lov til div.

Foreslo for jenta at jeg kunne møte foreldrene hennes, si vi bare er venner i førsten og se det an, men hun fikk nærmest et anfall og trygla meg om å holde meg unna. Hun er redd for at hun skal få mindre frihet/at de skal bli strengere hvis de mistenker at hun vil ha/har type. De stoler på henne og er redd de ikke vil hvis de skjønner at hun er forelska.

Anonymkode: c2f67...5e3

[slabbedask]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er 19 begge to, så strengt tatt er det jo mulig smat forholdet varer. Uansett er det så utrolig tragisk st vi muligens ikke engang får en sjanse til å se om det varer eller ei.

Jeg driter forresten i sex, men hun tror det er utrolig viktig for meg, og hører ikke når jeg sier at det ikke er det

Nei altså foreldra er jo fra fødsel muslimer, derav er jenta muslim, men de har mistet troa og mener alt er tull. Dette vet selvsagt ikke familien deres, men barna deres vet jo det, så har jenta forklart dette for meg.

Anonymkode: c2f67...5e3

Hvordan blir kan født muslim? Blir man også født kristen?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, slabbedask skrev:

Hvordan blir kan født muslim? Blir man også født kristen?

Ja, man blir født muslim. Barna tilhører faren, så hvis faren er muslim blir barna autoamtisk muslimer etter islamsk lov.

Frafall straffes med døden

Anonymkode: 99318...926

[slabbedask]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, man blir født muslim. Barna tilhører faren, så hvis faren er muslim blir barna autoamtisk muslimer etter islamsk lov.

Frafall straffes med døden

Anonymkode: 99318...926

God grunn til å stopp islams utbredelse altså.

[AnonymBruker]

Kanskje hun kan introdusere deg til familien som en venn først? så kan dere ta det derifra, du kan prøve å gjøre et godt inntrykk på dem osv.

Fint å høre gutter som bryr seg mer om jenta enn om sex. Har selv hatt forhold til noen gutter uten sex, så sånne gutter eksisterer faktisk (til alle tvilere der ute)

Anonymkode: e1605...7ca

[AnonymBruker]

18 minutter siden, slabbedask skrev:

Hvordan blir kan født muslim? Blir man også født kristen?

Når far/familie er muslim, så blir man på en måte automatisk muslim vil jeg tro. Tror det også har noe med at de får en slags gudsbekjennelse hvisket i øret like etter fødsel, da er de muslim. Er som en slags dåp.

Er jo ganske likt som ved jødedommen, er mor jøde er barn jøde (hvis jeg ikke har misforstått)

De fleste norske barn blir jo døpt a prest i kirke, da er de vel kristne? Jeg kan ikke så mye om religion, vonste opp i en familie som ikke har tro på dette så ble ikke døpt og hadde borgerlig konfirmasjon.

Anonymkode: c2f67...5e3

[AnonymBruker]

Hvor lenge tror du jenta kommer til å bo hos familien sin? Det kan jo hende hun kan bli litt friere og bry seg litt mindre om foreldrenes ønsker om hun flytter ut.

Har en indisk venninne som ikke fikk lov å ha kjæreste, men da hun studerte så bodde hun sammen med kjæresten sin. 

Anonymkode: e1605...7ca

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge tror du jenta kommer til å bo hos familien sin? Det kan jo hende hun kan bli litt friere og bry seg litt mindre om foreldrenes ønsker om hun flytter ut.

Har en indisk venninne som ikke fikk lov å ha kjæreste, men da hun studerte så bodde hun sammen med kjæresten sin. 

Anonymkode: e1605...7ca

Ingen av oss har garanti for at vi kommer inn på samme skole dessverre. Og selvom vi er borte fra hennes foreldre, vil det fortsatt være et spørsmål om hun kan fortsette forholdet etter at vi er ferdig med studiene våre... Vi har ingen problem med p skjule forholdet vårt nå, men hvis vi skal tenke på fremtiden, da blir det fort vanskeligere.

Anonymkode: c2f67...5e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av oss har garanti for at vi kommer inn på samme skole dessverre. Og selvom vi er borte fra hennes foreldre, vil det fortsatt være et spørsmål om hun kan fortsette forholdet etter at vi er ferdig med studiene våre... Vi har ingen problem med p skjule forholdet vårt nå, men hvis vi skal tenke på fremtiden, da blir det fort vanskeligere.

Anonymkode: c2f67...5e3

Det er ikke lett å forutse framtiden uansett når man er 19 år, så vidt jeg vet. Man må bare roll with the punches. Siden broren hennes gifta seg med en norsk kvinne så er det vel alltids en mulighet, da har hun nok faktisk èn hvertfall fra familien som kan støtte henne. 

Du trenger ikke planlegge hele framtiden din akkurat nå bare gjør det som føles riktig, tenker jeg. 

Anonymkode: e1605...7ca

[Gjest Overrasket]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreslo for jenta at jeg kunne møte foreldrene hennes, si vi bare er venner i førsten og se det an, men hun fikk nærmest et anfall og trygla meg om å holde meg unna. Hun er redd for at hun skal få mindre frihet/at de skal bli strengere hvis de mistenker at hun vil ha/har type. De stoler på henne og er redd de ikke vil hvis de skjønner at hun er forelska.

Anonymkode: c2f67...5e3

Vel, man må velge sine kamper da. Dersom dere fortsetter å treffes i hemmelighet, og dersom faren er slik, tenk om foreldrene finne det ut? Da har dere mistet alt da. Hennes frihet, deres sjanse for et forhold. Dette høres ikke ut som faren man bør bli oppdaget av dersom man har holdt noe skjult. 

I deres alder vet man heller ikke alt om foreldrene sine. Når men er godt voksen er det lite foreldre kan overraske med. Men i starten av voksenlivet kan foreldre overraske med tanke på reaksjonen sin. Jeg hadde insistert på å forsøke å ta denne pappa-tyren ved sine kulturelle horn. Gjør et forsøk, alt eller ingenting. Dessuten, hvis hun fortsatt velger det hun antar er å verne om sin frihet og frykt for foreldrenes reaksjon over deg, da er det jo egentlig alt du trenger å vite.