så ufattelig sliten

[AnonymBruker]

hei!

jeg fikk meg ubetalt praksisplass for omtrent en måned siden, etter å ha vært arbeidsledig i to år på grunn av depresjon, angst og fysisk sykdom. jeg er der hver dag i fire timer og det er stort sett en stillesittende jobb. jeg elsker det, jeg elsker å ha noe å gjøre og føler at jeg bidrar med noe, men jeg blir så ufattelig sliten av det at når jeg kommer hjem, så orker jeg ikke stort mer enn å ligge i senga.

i det siste har jeg grått mye (og jeg gråter aldri, men gråter mens jeg skriver dette) fordi jeg er så sliten og ikke ha overskudd, og det går virkelig utover den psykiske helsa mi som stort sett har vært grei de siste månedene. jeg orker aldri å si ja til å være med venner eller familie lengre, og det merkes at de ikke er fornøyde med det. i helgene sover jeg 9-14 timer for å komme meg. 

alle jeg har snakket med har ingen forståelse og sier at det bare er kroppen som må komme seg inn i en rutine, men jeg kjenner meg selv og i tidligere jobber har det ikke vært sånn her. jeg orker ingenting, jeg har jo ikke et liv utenfor dette. det verste er at dette er drømmejobben og hvis jeg blir så sliten av fire timer så må jeg bare gi opp på den, og da er det ikke stort mange jobbmuligheter igjen for meg.

noen som har betryggende ord? takk på forhånd

Anonymkode: 0ff0c...7e9

[AnonymBruker]

Kan anbefale Medisinsk Klarsynt av Anthony William, han skriver om "mystiske sykdommer" som legene hverken finner årsak til eller behandling for. Du kan ha slitne binyrer (adrenal fatigue) eller en virusinfeksjon som legen ikke har oppdaget.

Anonymkode: f3d5a...5cc

[AnonymBruker]

Kjenner meg noe igjen! Klarte heller ikke et liv ved siden av jobb. Men! Begynte på medisiner, så nå er jeg i stand til å være i en jobb, og jobber deltid. Kan jobbe full dag, men har "sammenhengende" friperioder der jeg sover meg inn og får litt energi til et liv ved siden av. Sier ikke at du må ta medisiner, bare sier at det ble en løsning for meg. De hjelper meg sånn at jeg kan være i en jobb nesten 100%. Før dem hadde jeg mye panikkangst, utmattet og deprimert. Måtte bare sove og gråte fordi jeg var så utrolig sliten! Livet var håpløst, jeg så ikke for meg en fremtid. Går jo opp og ned fortsatt, men den kroniske angsten+panikkangsten er nesten helt borte dermed litt mer energi. Jeg følte at min slitenhet/utmattelse ga meg angst og gjorde meg deprimert og ja, tror det fortsatt! For når jeg er utslitt har jeg mindre kraft i å kjempe mot angsten Går på antidepressiva som er lagd for å gi litt mer energi, samt stemningsstabiliserende medisin  siden jeg har bipolar lidelse typ 2. Men føles utrolig godt å jobbe og ikke havne på siden av samfunnet. OG å finne rette medisinen reddet meg. Er ikke et alternativ å ikke fungere i jobb, enda... Det kan også hjelpe å gå i terapi og ikke jobbe hver dag.:) Lykke til! Håper du finner løsningen for deg selv som føles riktig for deg.

Anonymkode: fb1ad...511

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg noe igjen! Klarte heller ikke et liv ved siden av jobb. Men! Begynte på medisiner, så nå er jeg i stand til å være i en jobb, og jobber deltid. Kan jobbe full dag, men har "sammenhengende" friperioder der jeg sover meg inn og får litt energi til et liv ved siden av. Sier ikke at du må ta medisiner, bare sier at det ble en løsning for meg. De hjelper meg sånn at jeg kan være i en jobb nesten 100%. Før dem hadde jeg mye panikkangst, utmattet og deprimert. Måtte bare sove og gråte fordi jeg var så utrolig sliten! Livet var håpløst, jeg så ikke for meg en fremtid. Går jo opp og ned fortsatt, men den kroniske angsten+panikkangsten er nesten helt borte dermed litt mer energi. Jeg følte at min slitenhet/utmattelse ga meg angst og gjorde meg deprimert og ja, tror det fortsatt! For når jeg er utslitt har jeg mindre kraft i å kjempe mot angsten Går på antidepressiva som er lagd for å gi litt mer energi, samt stemningsstabiliserende medisin  siden jeg har bipolar lidelse typ 2. Men føles utrolig godt å jobbe og ikke havne på siden av samfunnet. OG å finne rette medisinen reddet meg. Er ikke et alternativ å ikke fungere i jobb, enda... Det kan også hjelpe å gå i terapi og ikke jobbe hver dag.:) Lykke til! Håper du finner løsningen for deg selv som føles riktig for deg.

Anonymkode: fb1ad...511

tusen takk for svar, gråt når jeg leste svaret ditt, for jeg er ihvertfall ikke den eneste. jeg var hos legen i dag og fortalte at jeg var så sliten, men møtte ingen forståelse for det var jo så bra at jeg hadde fått meg praksisplass, og at det hørtes jo ut som jeg var sliten på en bra måte. 

Anonymkode: 0ff0c...7e9

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

tusen takk for svar, gråt når jeg leste svaret ditt, for jeg er ihvertfall ikke den eneste. jeg var hos legen i dag og fortalte at jeg var så sliten, men møtte ingen forståelse for det var jo så bra at jeg hadde fått meg praksisplass, og at det hørtes jo ut som jeg var sliten på en bra måte. 

Anonymkode: 0ff0c...7e9

Brukernavnet mitt er "mjauwow" så bare ta kontakt hvis du vil. Sliter fortsatt med "slitenheten" i perioder men er ikke ulevelig sliten slik som før. Dumt at ikke legen din viser noe forståelse ... hm... Bare ta kontakt som sagt:)

Anonymkode: fb1ad...511

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Brukernavnet mitt er "mjauwow" så bare ta kontakt hvis du vil. Sliter fortsatt med "slitenheten" i perioder men er ikke ulevelig sliten slik som før. Dumt at ikke legen din viser noe forståelse ... hm... Bare ta kontakt som sagt:)

Anonymkode: fb1ad...511

takk for tilbudet <3 men jeg vet ikke hva jeg skulle sagt som jeg ikke allerede har skrevet her

Anonymkode: 0ff0c...7e9

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

hei!

jeg fikk meg ubetalt praksisplass for omtrent en måned siden, etter å ha vært arbeidsledig i to år på grunn av depresjon, angst og fysisk sykdom. jeg er der hver dag i fire timer og det er stort sett en stillesittende jobb. jeg elsker det, jeg elsker å ha noe å gjøre og føler at jeg bidrar med noe, men jeg blir så ufattelig sliten av det at når jeg kommer hjem, så orker jeg ikke stort mer enn å ligge i senga.

i det siste har jeg grått mye (og jeg gråter aldri, men gråter mens jeg skriver dette) fordi jeg er så sliten og ikke ha overskudd, og det går virkelig utover den psykiske helsa mi som stort sett har vært grei de siste månedene. jeg orker aldri å si ja til å være med venner eller familie lengre, og det merkes at de ikke er fornøyde med det. i helgene sover jeg 9-14 timer for å komme meg. 

alle jeg har snakket med har ingen forståelse og sier at det bare er kroppen som må komme seg inn i en rutine, men jeg kjenner meg selv og i tidligere jobber har det ikke vært sånn her. jeg orker ingenting, jeg har jo ikke et liv utenfor dette. det verste er at dette er drømmejobben og hvis jeg blir så sliten av fire timer så må jeg bare gi opp på den, og da er det ikke stort mange jobbmuligheter igjen for meg.

noen som har betryggende ord? takk på forhånd

Anonymkode: 0ff0c...7e9

Kanskje du er syk? Det som er trist er at flere typiske kvinnesykdommer fortsatt ikke er offisielle diagnoser.

Anonymkode: a608f...169

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du er syk? Det som er trist er at flere typiske kvinnesykdommer fortsatt ikke er offisielle diagnoser.

Anonymkode: a608f...169

hva mener du?

Anonymkode: 0ff0c...7e9