Fosterforeldre - erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei jente på 15 år som lurer på et par ting angående fosterhjemplassering, og kanskje få noen gode råd. Dette er komplisert, men jeg skal forsøke å ordlegge tankene mine.

Jeg har opplevd langt mer enn det en 15 - åring skal oppleve. Jeg har opplevd psykisk og fysisk vold i 11 år, tildelt rollen som syndebukk, og levd under ekstremt kaotiske forhold i familien. Jeg hadde store omsorgsoppgaver, og jeg ble selvstendig i ung alder. Jeg ble mobbet fra 1 - 6 klasse. Jeg ble angrepet fysisk og verbalt, ble skjelt ut på det groveste av medelever, og jeg hadde ingen venner. Jeg hadde ikke en trygg base rundt meg. Jeg forberedte meg ofte på fare, og jeg var i konstant alarmberedskap. Jeg ble hjelpeløs når det gjaldt å håndtere vanskelige følelser, og det var lite et barn kunne gjøre for å skjerme seg mot dette. Dette utviklet seg til absurde forsvarsmekanismer.

Det ble en rekke bekymringsmeldinger, og omsorgsovertakelse etter barnevernloven ble et faktum. Jeg flyttet i fosterhjem når jeg var 11 år. Jeg flyttet i fosterhjem når jeg var 11 år. Jeg hadde store tillit- og relasjonsproblemer, og fosterforeldrene mine fikk et oppdrag som nærmest gikk fra dag til dag. Jeg turte ikke å slippe noen innpå meg i frykt for å bli avvist eller forlatt. Jeg kunne gjennom kroppsspråk og holdning være svært avvisende, og jeg var utrolig lite sjarmerende når det sto på som verst. Jeg hadde en uunvikende atferd, og jeg var verbalt utagerende. Mine utageringer var som ofest et virkemiddel for motstand, de var til tider voldsomme og ikke aldersadekvat. Dette var ikke personligheten min, men en skjevinnlæring jeg trengte å bli kvitt. Det var en turbulent start, men fosterforeldrene mine holdt ut med meg. Det måtte til hundrevis av samtaler for at jeg sakte men sikkert slapp fosterforeldrene mine innpå meg. Det gikk etterhvert betydelig bedre meg meg på mange områder i livet. Jeg ble mer stabil, begynte å utvise normal høflighet, og jeg fikk en atferd som var i tråd med normale normer og regler. Jeg fikk en trygg omsorgsbase, og et godt nettverk rundt meg med familiemedlemmer, mange gode venner, skole, og fritidsaktiviteter. Dette varte i 3 år.

Det skulle bli kortvarig lykke. I fjor høst var det et par uheldige hendelser i hjemmet, og bosituasjonen ble etterhvert ustabil med krangling, konflikter, og misforståelser. Det var også mindre barn i hjemmet, jeg ville skjerme barna ovenfor vår krangling, og dermed valgte jeg å flytte, da det ikke var hensiktsmessig for noen at jeg fortsatte å bo der slik situasjonen hadde blitt. Det ble nok et relasjonsbrudd, og etter dette bruddet ble jeg en flyttebrikke i systemet. Jeg har flyttet 8-9 ganger på et halvt år, og har mange ganger måttet byttet vaner, rutiner, venner, og skole. Jeg har også vært i farlige miljøer hvor jeg har vært eksponsert for vold og overgrep, kontroversert farlige situasjoner, og vist en signalatferd preget av vagabondering. Dette har gjort til at jeg også har vært plassert på atferdsparagrafer.

Jeg får et individualtilbud hos helsevesenet, så lenge jeg er i stand til å nyttiggjøre meg av dette. Jeg går til psykolog for store, sammensatte traumer. Det hjelper meg mye å få kunnskap om ulike reaksjoner, og det gir meg innsikt og forståelse til å ufarliggjøre en del ting. Jeg har en superflink, empatisk, og forståelsesfull psykolog. Dette er en lang prosess, og dette er en behandling som kan ta flere år. 

 Det var kort fortalt om historikken min, slik at dere kan danne dere et bilde av meg.

Jeg skal endelig få et langvarig botilbud. Vi skal finne et familiehjem til meg. Jeg er inkludert i denne prosessen, og jeg er med på alle formidlingsmøter, noe som er svært uvanlig. Jeg har flinke kontaktpersoner i barnevernet, og jeg opplever å bli hørt, møtt, og forstått.

Det er ikke umulig å finne et familiehjem til meg, men det vil bli vanskelig, veldig vanskelig. Det kan ta flere måneder. Jeg er et krevende barn, og nærmeste omsorgsspersoner må hele tiden balansere deres tilnærming til meg, noe som gjør til at jeg fort kan bli en belastning. Jeg er i en stabil fase nå, og går på skole, jobber, og går på fritidsaktiviteter. Jeg er selvstendig for alderen, noe som gjør til at jeg føler det er '' for sent''. Jeg føler at ingen vil ha et barn som meg, de aller fleste vil ha små barn. Men vil ikke gi opp. Jeg har blitt oppfordret til å skrive ned mine ønsker, og barnevernet skal forsøke å møte meg så langt det lar seg gjøre. Jeg vil ikke komme med krav, men jeg vil finne det riktige hjemmet som kan matche meg. Jeg vil at dere skal komme med innspill til bestillinga, helst noen med erfaring innen barnevern og\eller fosterhjem. Dette er noen av spørsmålene jeg trenger hjelp til å besvare:

Hvordan skal fosterforeldrene møte deg?

Hva trenger du i hverdagen?

Hva er viktig for deg?

Når det oppstår konflikter, hvordan skal dere møte hverandre?

Hvor gamle bør de være?

Skal det være andre barn?

Hvilke rammer og regler trenger du?

Beklager for et rotete innlegg, det haster litt. Håper noen kan hjelpe meg. 

Anonymkode: 8af0f...b88

[*Luftbobla*]

Dette er det iallefall ingen 15 åring som har sittet å skrevet. Det er nå helt sikkert. tipper det sitter en student bak skjermen som har hastverk med å løse en skoleoppgave... Lykke til! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, *Luftbobla* skrev:

Dette er det iallefall ingen 15 åring som har sittet å skrevet. Det er nå helt sikkert. tipper det sitter en student bak skjermen som har hastverk med å løse en skoleoppgave... Lykke til! 

Jeg forstår ikke hvordan du greier å si noe slikt til ei 15 år gammel jente med store utfordringer i livet. Kan ikke en 15 åring som har fulgt godt med i norsktimene, skrive helt greit uten for mange feil?

Anonymkode: 8af0f...b88

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig er 15 år, så retter du deg til kontaktpersonen din i barnevernet. Vi kan jo ikke sitte å svare på hva DU skal bestille. Vi vet jo ikke en dritt hva de kan tilby deg. Du må jo få høre hva de ønsker å tilbude deg, så svarer du ut i fra det. Er det så vanskelig? ..

Hvis du er en desperat student søker du etter kilder i pensum eller på internett, eller i din egen hjerne, der du kan bruke refleksjonsevnen din og tenke over hvordan du ville ha blitt møtt. Du vet jo trossalt mye om barnevernet allerede  Lykke til!

Anonymkode: 128cd...418

[Gjest Sugemerke]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hvordan du greier å si noe slikt til ei 15 år gammel jente med store utfordringer i livet. Kan ikke en 15 åring som har fulgt godt med i norsktimene, skrive helt greit uten for mange feil?

Anonymkode: 8af0f...b88

Det handler ikke om feil, men begrepsbruk. Det er brukt begrep i teksten man lærer under utdanning på høyskolenivå.

[AnonymBruker]

Tydelig, ut fra det du forteller, at du trenger traumebasert omsorg og noe som heter "Trygg Base". Dette er noe fosterforeldre kan kurses i (bortsett fra at de også må inneha personlig egnethet) for å kunne møte deg på best mulig måte. Og det er måten de også bør jobbe for å finne fosterforeldre til deg: "Hvordan tenker dere å møte dette barnet?" Jeg håper de jobber bredt med å finne noen til deg. En ting er hva du ønsker, men det er like så viktig å finne noen som kan tilby deg det du trenger - også det du ikke vet akkurat nå at du trenger.

Du trenger kanskje ikke en "kjernefamilie", men en familie som inkluderer deg og samtidig gir deg rom. En familie som ser deg, men som også tar hensyn til at du trenger både tid og fred. En familie som kan bistå deg i praktiske ting : som henting, kjøring, lekser, rutiner etc. Som ikke presser seg på, men som inviterer deg med. En familie som holder deg nærmere når du vil skyve dem bort. For det er nok det du gjør: Når noen kommer nærme deg så skyver du dem bort med konflikter og støy. Det er en vanlig mekanisme for å slippe å bli avvist. Du avviser dem først. Fordi du har en baggasje som sier at du vil bli avvist. Spørsmålet er bare når.

Du bør sikkert ikke være i et hjem med mindre barn. Kanskje helst hos foreldre som har voksne barn som ikke bor hjemme. Ikke fordi du er slem eller fæl, men fordi du vil få mer ro og tid med de voksne uten mindre barn. Og for å skjerme de mindre barna for konflikter.

Det du kan gjøre er åskrive ut det du har skrevet i hovedinnlegget ditt. Det beskriver mye av det du skal svare på. Gi det til barneverntjenesten og ta det derfra. Å være 15 år med en stor baggasje og så skulle beskrive hvilke foreldre man ønsker seg er ikke bare bare. Særlig ikke når man har mange dårlige foreldreerfaringer med seg.

Lykke til!

Anonymkode: 25305...07d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sugemerke skrev:

Det handler ikke om feil, men begrepsbruk. Det er brukt begrep i teksten man lærer under utdanning på høyskolenivå.

De fleste barn med lang fartstid i barneverntjenesten kjenner både godt til fagspråket, lovverket og rettigheter. Mange kan dette vel så godt og enda bedre enn vi som er ansatt

 

Anonymkode: 25305...07d

[Gjest supernova_87]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hvordan du greier å si noe slikt til ei 15 år gammel jente med store utfordringer i livet. Kan ikke en 15 åring som har fulgt godt med i norsktimene, skrive helt greit uten for mange feil?

Anonymkode: 8af0f...b88

Det er nok ikke "uten for mange feil" som er problemet. Men heller ting som dette "kontroversert farlige situasjoner, og vist en signalatferd preget av vagabondering.". Selv i tilfeller der en 15-åring kjenner til disse begrepene, er det en snodig måte å legge frem sin helt personlige historie. Greit nok at man sliter med relasjonstraumer, men å være så avsondret fra sine egne følelser i et innlegg er likevel påfallende. 

Hvis du nå er en 15-åring som lurer på disse tingene: Dette er det vanskelig, om ikke umulig, for noen andre enn deg å svare på. Informasjonen om deg og ditt liv er mye mer enn teksten du fikk inn i HI, og det er basert på disse tingene du må svare på hva som er viktig for nettopp DEG. Hvis du er en 15-åring ville jeg anbefalt å diskutere dette med din superflinke, empatiske og forståelsesfulle psykolog. 

Hvis du er en student som haster med en innleveringsoppgave, og trenger å komme med anbefalinger til en prøvesak, så finnes det hjelp å få på KG. Men de færreste blir interessert i å hjelpe noen som ikke engang ber om det, men prøver å lure til seg hjelp. Hvis du trenger hjelp til hva en 15-åring i en slik situasjon trenger fra barnevernet, hvilken oppfølging og hvilken bosituasjon så spør om DET, ikke prøv å lure oss. 

[Gjest Sugemerke]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste barn med lang fartstid i barneverntjenesten kjenner både godt til fagspråket, lovverket og rettigheter. Mange kan dette vel så godt og enda bedre enn vi som er ansatt

 

Anonymkode: 25305...07d

Med et begrepsbruk og en formidlingsevne som er en bachelor verdig så regner jeg med hun klarer å reflektere over sine egne spørsmål uten hjelp av fremmede på et forum.

Den gjengse ungdom utsatt av omsorgssvikt sliter ofte med formidling (underutviklet språksenter blant annet), noe man ser lite til i hovedinnlegget. 

Nå kan det jo hende dette er en ungdom, men jeg satser ikke penger på det.  

Endret 9. mars 2017 av Sugemerke

[FrittgåendeBurugle]

11 minutter siden, Sugemerke skrev:

Det handler ikke om feil, men begrepsbruk. Det er brukt begrep i teksten man lærer under utdanning på høyskolenivå.

Eller etter å ha vært årevis i systemet.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Sugemerke skrev:

 

 

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du virkelig er 15 år, så retter du deg til kontaktpersonen din i barnevernet. Vi kan jo ikke sitte å svare på hva DU skal bestille. Vi vet jo ikke en dritt hva de kan tilby deg. Du må jo få høre hva de ønsker å tilbude deg, så svarer du ut i fra det. Er det så vanskelig? ..

Hvis du er en desperat student søker du etter kilder i pensum eller på internett, eller i din egen hjerne, der du kan bruke refleksjonsevnen din og tenke over hvordan du ville ha blitt møtt. Du vet jo trossalt mye om barnevernet allerede  Lykke til!

Anonymkode: 128cd...418

Jeg har snakket med kontaktpersonene mine i barnevernet, og jeg vet hva de tenker. Men jeg ønsker at voksne mennesker som ikke kjenner meg skal komme med innspill, og svare litt mer '' generelt ''.

Anonymkode: 8af0f...b88

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Rainstorm skrev:

Det er nok ikke "uten for mange feil" som er problemet. Men heller ting som dette "kontroversert farlige situasjoner, og vist en signalatferd preget av vagabondering.". Selv i tilfeller der en 15-åring kjenner til disse begrepene, er det en snodig måte å legge frem sin helt personlige historie. Greit nok at man sliter med relasjonstraumer, men å være så avsondret fra sine egne følelser i et innlegg er likevel påfallende. 

Hvis du nå er en 15-åring som lurer på disse tingene: Dette er det vanskelig, om ikke umulig, for noen andre enn deg å svare på. Informasjonen om deg og ditt liv er mye mer enn teksten du fikk inn i HI, og det er basert på disse tingene du må svare på hva som er viktig for nettopp DEG. Hvis du er en 15-åring ville jeg anbefalt å diskutere dette med din superflinke, empatiske og forståelsesfulle psykolog. 

Hvis du er en student som haster med en innleveringsoppgave, og trenger å komme med anbefalinger til en prøvesak, så finnes det hjelp å få på KG. Men de færreste blir interessert i å hjelpe noen som ikke engang ber om det, men prøver å lure til seg hjelp. Hvis du trenger hjelp til hva en 15-åring i en slik situasjon trenger fra barnevernet, hvilken oppfølging og hvilken bosituasjon så spør om DET, ikke prøv å lure oss. 

Hva slags monster er du egentlig? Dette er skremmende. Det er umulig for meg å bevise at jeg er 15 år. Jeg har store utfordringer i livet, og jeg trenger ikke uvitenhet, mangel på empati, og dritt slengt etter meg. Det gjør kun vondt verre. Jeg har vært i systemet i 4 år, og jeg har gjort meg rik på kunnskap, erfaringer, og jeg har vært i gamet lenge.

Anonymkode: 8af0f...b88

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Sugemerke skrev:

Med et begrepsbruk og en formidlingsevne som er en bachelor verdig så regner jeg med hun klarer å reflektere over sine egne spørsmål uten hjelp av fremmede på et forum.

Den gjengse ungdom utsatt av omsorgssvikt sliter ofte med formidling (underutviklet språksenter blant annet), noe man ser lite til i hovedinnlegget. 

Nå kan det jo hende dette er en ungdom, men jeg satser ikke penger på det.  

Hvordan skal jeg bevise at jeg er 15 år da?

Anonymkode: 8af0f...b88

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tydelig, ut fra det du forteller, at du trenger traumebasert omsorg og noe som heter "Trygg Base". Dette er noe fosterforeldre kan kurses i (bortsett fra at de også må inneha personlig egnethet) for å kunne møte deg på best mulig måte. Og det er måten de også bør jobbe for å finne fosterforeldre til deg: "Hvordan tenker dere å møte dette barnet?" Jeg håper de jobber bredt med å finne noen til deg. En ting er hva du ønsker, men det er like så viktig å finne noen som kan tilby deg det du trenger - også det du ikke vet akkurat nå at du trenger.

Du trenger kanskje ikke en "kjernefamilie", men en familie som inkluderer deg og samtidig gir deg rom. En familie som ser deg, men som også tar hensyn til at du trenger både tid og fred. En familie som kan bistå deg i praktiske ting : som henting, kjøring, lekser, rutiner etc. Som ikke presser seg på, men som inviterer deg med. En familie som holder deg nærmere når du vil skyve dem bort. For det er nok det du gjør: Når noen kommer nærme deg så skyver du dem bort med konflikter og støy. Det er en vanlig mekanisme for å slippe å bli avvist. Du avviser dem først. Fordi du har en baggasje som sier at du vil bli avvist. Spørsmålet er bare når.

Du bør sikkert ikke være i et hjem med mindre barn. Kanskje helst hos foreldre som har voksne barn som ikke bor hjemme. Ikke fordi du er slem eller fæl, men fordi du vil få mer ro og tid med de voksne uten mindre barn. Og for å skjerme de mindre barna for konflikter.

Det du kan gjøre er åskrive ut det du har skrevet i hovedinnlegget ditt. Det beskriver mye av det du skal svare på. Gi det til barneverntjenesten og ta det derfra. Å være 15 år med en stor baggasje og så skulle beskrive hvilke foreldre man ønsker seg er ikke bare bare. Særlig ikke når man har mange dårlige foreldreerfaringer med seg.

Lykke til!

Anonymkode: 25305...07d

Wow. Tusen takk for et langt og utfyllende svar. Det var veldig fint og nyttig. Er det greit at jeg viser svaret ditt til psykologen min, og kanskje barnevernet? Er denne metoden noe fosterforeldre lærer på PRIDE-kurset?

Anonymkode: 8af0f...b88

[JentefraArendal]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tydelig, ut fra det du forteller, at du trenger traumebasert omsorg og noe som heter "Trygg Base". Dette er noe fosterforeldre kan kurses i (bortsett fra at de også må inneha personlig egnethet) for å kunne møte deg på best mulig måte. Og det er måten de også bør jobbe for å finne fosterforeldre til deg: "Hvordan tenker dere å møte dette barnet?" Jeg håper de jobber bredt med å finne noen til deg. En ting er hva du ønsker, men det er like så viktig å finne noen som kan tilby deg det du trenger - også det du ikke vet akkurat nå at du trenger.

Du trenger kanskje ikke en "kjernefamilie", men en familie som inkluderer deg og samtidig gir deg rom. En familie som ser deg, men som også tar hensyn til at du trenger både tid og fred. En familie som kan bistå deg i praktiske ting : som henting, kjøring, lekser, rutiner etc. Som ikke presser seg på, men som inviterer deg med. En familie som holder deg nærmere når du vil skyve dem bort. For det er nok det du gjør: Når noen kommer nærme deg så skyver du dem bort med konflikter og støy. Det er en vanlig mekanisme for å slippe å bli avvist. Du avviser dem først. Fordi du har en baggasje som sier at du vil bli avvist. Spørsmålet er bare når.

Du bør sikkert ikke være i et hjem med mindre barn. Kanskje helst hos foreldre som har voksne barn som ikke bor hjemme. Ikke fordi du er slem eller fæl, men fordi du vil få mer ro og tid med de voksne uten mindre barn. Og for å skjerme de mindre barna for konflikter.

Det du kan gjøre er åskrive ut det du har skrevet i hovedinnlegget ditt. Det beskriver mye av det du skal svare på. Gi det til barneverntjenesten og ta det derfra. Å være 15 år med en stor baggasje og så skulle beskrive hvilke foreldre man ønsker seg er ikke bare bare. Særlig ikke når man har mange dårlige foreldreerfaringer med seg.

Lykke til!

Anonymkode: 25305...07d

Kan jeg prate med deg i chat?

[Gjest supernova_87]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags monster er du egentlig? Dette er skremmende. Det er umulig for meg å bevise at jeg er 15 år. Jeg har store utfordringer i livet, og jeg trenger ikke uvitenhet, mangel på empati, og dritt slengt etter meg. Det gjør kun vondt verre. Jeg har vært i systemet i 4 år, og jeg har gjort meg rik på kunnskap, erfaringer, og jeg har vært i gamet lenge.

Anonymkode: 8af0f...b88

Jeg ser ikke hvordan det jeg skrev var dritt, og å kalle meg et monster for å tvile på legitimiteten i innlegget ditt synes jeg blir en overdrivelse. Alle kan ta feil, og å synes at måten du skrev på var påfallende var virkelig ikke slemt ment. Siden du jo vet at det var feil, syns jeg du bare skal se vekk i fra det. Her er det jo jeg som har bæsja på leggen, så da får du legge det på meg i stedet for å ta det til deg. Jeg skrev også "hvis" det er sånn at ... så jeg tok forbehold. Jeg beklager hvis du føler deg såret, og jeg synes at hvis du kun syns jeg gjorde det verre med dritt-svaret mitt, så skal du bare drite i det jeg (og andre) skriver. I alle fall ikke la det gjøre ting verre for deg, for det er det ikke verdt.  

Siden du er en 15-åring oppfordrer jeg deg heller ta til deg det vi sier som at du er ekstremt kunnskapsrik innenfor emnet, og det er derfor vi tror at du er en som studerer dette. 

Som jeg skrev tidligere anbefaler jeg deg å diskutere dette med din psykolog. Han er den som best kan utforske sammen med deg hva som er viktig og hva som kan være nødvendig for deg. Han kjenner til din psykososiale tilstand, og vet hvilken type oppfølging du mest trenger. Uten å vite mer om hvilke type traumer du har vært utsatt for, hvordan familiesituasjonen din har vært tidligere (f.eks at mindre barn har fått all oppmerksomhet), eller hva du har erfart har hjulpet i ditt tidligere fosterhjem er det vanskelig å si noe om hva som er det viktigste for deg. 

Jeg håper du finner ut av det, og får flere gode svar i stedet for drittsvaret mitt og de andre som synes du uttrykte deg ukarakteristisk for en 15-åring. Men siden du vet at det ikke er sant, skal du heller ta det som et kompliment til at du har god peiling innenfor temaet, og du har gode evner til å tilegne deg fagkunnskap, noe som gir deg mange muligheter i fremtiden. 

Lykke til! Ha troa på at ting blir bedre. 

Endret 9. mars 2017 av Rainstorm

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg ser ikke hvordan det jeg skrev var dritt, og å kalle meg et monster for å tvile på legitimiteten i innlegget ditt synes jeg blir en overdrivelse. Jeg beklager hvis du føler deg såret, og jeg synes at hvis du kun syns jeg gjorde det verre med dritt-svaret mitt, så skal du bare drite i det jeg (og andre skriver).  

Hvis du er en 15-åring oppfordrer jeg deg heller ta til deg det vi sier som at du er ekstremt kunnskapsrik innenfor emnet, og det er derfor vi tror at du er en som studerer dette. 

Som jeg skrev tidligere anbefaler jeg deg å diskutere dette med din psykolog. Han er den som best kan utforske sammen med deg hva som er viktig og hva som kan være nødvendig for deg. Han kjenner til din psykososiale tilstand, og vet hvilken type oppfølging du mest trenger. Uten å vite mer om hvilke type traumer du har vært utsatt for, hvordan familiesituasjonen din har vært tidligere (f.eks at mindre barn har fått all oppmerksomhet), eller hva du har erfart har hjulpet i ditt tidligere fosterhjem er det vanskelig å si noe om hva som er det viktigste for deg. 

Jeg håper du finner ut av det, og får flere gode svar i stedet for drittsvaret mitt og de andre som synes du uttrykte deg ukarakteristisk for en 15-åring. Men siden du vet at det ikke er sant, skal du heller ta det som et kompliment til at du har god peiling innenfor temaet, og du har gode evner til å tilegne deg fagkunnskap, noe som gir deg mange muligheter i fremtiden. 

Lykke til! Ha troa på at ting blir bedre. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Du har vært rimelig ufin mot meg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal tolke noe av det du skriver positivt. Avsporingene og latterliggjøringen din av ei 15 år gammel jente med problemer gidder jeg ikke være med. Jeg opprettet ikke innlegget for diskusjon, men velmente råd. Ikke forsøk å vri dette over til en debatt, du kan bedre, håper jeg.

Anonymkode: 8af0f...b88

[Lykkehjerte]

1 time siden, Sugemerke skrev:

Det handler ikke om feil, men begrepsbruk. Det er brukt begrep i teksten man lærer under utdanning på høyskolenivå.

Jeg vil si meg enig i dette! Det er i alle fall sjeldent å møte på en 15åring som har hatt en slik bakgrunn, som bruker slike begreper det brukes i hovedinnlegget. Så er det de som er såpass inne i systemet, og har vært igjennom svært mye og mange møter, som har tatt til seg ord og begreper på veien. Det som setter den sterkeste tvilen i meg, er at det er uhyre sjeldent at en 15åring vil omtale seg selv som et barn! Man er som 15åring fortsatt et barn ja, men vil tro at de fleste 15åringer ville kalle seg selv for ungdom i stedet for et barn! Det er heller ikke opptil fosterbarnet å komme med hva slags regler og rammer det trenger osv, klart man kan komme med ønsker, men alle spørsmålene som ble ramset opp i hovedinnlegget, hørtes slettes ikke reelle ut i forhold til at et kommende fosterbarn skal sitte inne med svarene til dette. Det høres mer reelt ut som en oppgave som skal besvares ja! Så er denne tråden opprettet for hjelp til en oppgave, syns jeg at det er svært så forkastelig å i det hele tatt prøve å få rablet ned noen hastesvar fra KG i en så viktig oppgave! Og til ts, dersom det ikke skulle være en oppgave, og du virkelig er 15år som trenger råd: Alle slike råd mht dine spørsmål, får du fra din psykolog og kontaktpersoner i barnevernet! Det er bare disse personene som er rundt deg (sammen med deg), som kan gi deg et godt bilde på hva du trenger, og gi deg tilbud deretter! Så derfor senk skuldrene dine, stopp overtenkingen, og husk at det er mange som er på lag med deg og vil deg vel! Ønsker deg lykke til med alt!

Endret 9. mars 2017 av Lykkehjerte
Uthevet noe

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Jeg vil si meg enig i dette! Det er i alle fall sjeldent å møte på en 15åring som har hatt en slik bakgrunn, som bruker slike begreper det brukes i hovedinnlegget. Så er det de som er såpass inne i systemet, og har vært igjennom svært mye og mange møter, som har tatt til seg ord og begreper på veien. Det som setter den sterkeste tvilen i meg, er at det er uhyre sjeldent at en 15åring vil omtale seg selv som et barn! Man er som 15åring fortsatt et barn ja, men vil tro at de fleste 15åringer ville kalle seg selv for ungdom i stedet for et barn! Det er heller ikke opptil fosterbarnet å komme med hva slags regler og rammer det trenger osv, klart man kan komme med ønsker, men alle spørsmålene som ble ramset opp i hovedinnlegget, hørtes slettes ikke reelle ut i forhold til at et kommende fosterbarn skal sitte inne med svarene til dette. Det høres mer reelt ut som en oppgave som skal besvares ja! Så er denne tråden opprettet for hjelp til en oppgave, syns jeg at det er svært så forkastelig å i det hele tatt prøve å få rablet ned noen hastesvar fra KG i en så viktig oppgave! Og til ts, dersom det ikke skulle være en oppgave, og du virkelig er 15år som trenger råd: Alle slike råd mht dine spørsmål, får du fra din psykolog og kontaktpersoner i barnevernet! Det er bare disse personene som er rundt deg (sammen med deg), som kan gi deg et godt bilde på hva du trenger, og gi deg tilbud deretter! Så derfor senk skuldrene dine, stopp overtenkingen, og husk at det er mange som er på lag med deg og vil deg vel! Ønsker deg lykke til med alt!

Hvordan skal jeg bevise at jeg er 15 år da? Kjenner jeg blir ordentlig irritert nå.

Anonymkode: 8af0f...b88

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Du har vært rimelig ufin mot meg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal tolke noe av det du skriver positivt. Avsporingene og latterliggjøringen din av ei 15 år gammel jente med problemer gidder jeg ikke være med. Jeg opprettet ikke innlegget for diskusjon, men velmente råd. Ikke forsøk å vri dette over til en debatt, du kan bedre, håper jeg.

Anonymkode: 8af0f...b88

Jeg hadde tenkt å la det være med det siste innlegget, men jeg vil gjøre det klart at jeg på ingen måte har prøvd eller ønsket å latterliggjøre deg. Jeg beklager at jeg har uttrykt meg på en slik utydelig måte. Men virkelig, prøv å drit i det. Du vet jo at det var jeg som gjorde en feil, og da håper jeg du klarer å legge det på min kappe og ikke la det påvirke deg negativt. Oppfordringen til å snakke med psykologen din om dette er ingenting annet enn velment. Nå skal jeg trekke meg helt ut, håper tråden blir mer av det du ønsket deg, og at du får den beste oppfølgingen mulig fra barnevernet. Det er leit å lese at du har vært igjennom så mye vondt. 

Jeg beklager at jeg gjorde feil.