Konstant sliten, trøtt osv.

[AnonymBruker]

De siste par årene, særlig det siste året, har jeg følt meg skikkelig dårlig uten at jeg riktig kan sette fingeren på det. Jeg føler meg konstant sliten, trøtt, har lite energi og føler meg også deprimert, noe jeg for så vidt har gjort lenge. Årevis med mobbing og å aldri ha passet inn og ikke vært en del av gjengen, samt en rekke andre vanskeligheter som blir for personlig å legge ut her, har virkelig tært på. 

Nå føler jeg mye stress og press fra alle kanter. Jeg er straks ferdig med videregående og kjenner naturligvis presset med karakterer (må få så å si bare seksere i de resterende fagene for å komme inn på ønsket studie), må søke skole (vet hva jeg skal studere, men ikke hvor, og heller ikke om jeg kommer inn), press på å ta teorien og få lappen, masse prøver, innleveringer og fremføringer, snart eksamener og i tillegg har jeg jobb i helgene. Jeg har egentlig ingen plan B om jeg ikke kommer inn på det studiet jeg vil, og det gjør meg utrolig stressa. I tillegg trenger jeg virkelig lappen, er på trinn tre og er ferdig med forbikjøring og glattkjøring, men om jeg har forstått riktig har jeg fremdeles en god del igjen før jeg er ferdig med alt obligatorisk. 

I det siste har jeg mistet en del hår, og følt meg enda dårligere enn vanlig (mer sliten) og i tillegg sovet enda dårligere enn jeg pleier og hatt dårlig matlyst (spesielt det siste er ulikt meg). Jeg har alltid hatt uregelmessig menstruasjon. Tok blodprøve for 1-2 måneder siden om ikke mer, men har ennå ikke fått svar. Man får kanskje ikke svar om man ikke har noen mangler, ikke vet jeg. Var iallfall interessert i å sjekke jern og B12, samt d-vitamin (d-vit tar jeg tilskudd av). Har også lyst å sjekke stoffskiftet, men vet ikke om de gjør dette uten at jeg har vært hos lege først? 

Jeg vet at ingen her kan diagnostisere meg, det er ikke det jeg er ute etter heller. Men jeg er så fortvilt akkurat nå og alt føles så håpløst. For et par dager siden døde en i familien min, og det var virkelig dråpen for meg. Klarer ikke konsentrere meg ordentlig og er redd det blir å gå utover skolen. 

Problemet er at jeg føler virkelig på meg at noe ikke stemmer, at noe er galt. Men etter å ha vært innlagt hvor en psykolog mente jeg kun var ute etter en diagnose, kjenner jeg at jeg føler for å aldri søke hjelp igjen. Ikke av legen heller. For jeg er ikke ute etter noen diagnose, og for alt jeg vet kan det hende jeg er helt frisk og at alt dette bare skyldes stress. For å si det rett ut: Jeg går ikke til legen lenger. Var såvidt jeg turte å bestille time til blodprøve. I journalen min nå står det jo at jeg ønsker å få diagnose og kun er ute etter det. Det føles feil og sårt og har ingen rot i virkeligheten. Hvis jeg går til legen nå, er jeg redd for å bli stemplet som hypokonder, noe jeg heller ikke er. Er ikke slik at jeg er redd for at jeg kommer til å dø av noen sykdom, og jeg er helt sikker på at om dette er noe, er det ikke noe livstruende eller alvorlig som for eksempel kreft. Så sånn sett er jeg jo frisk. 

Jeg føler meg latterliggjort og tror ikke jeg tør å sette min fot innenfor en leges kontor noen gang igjen. Når det er sagt har jeg heller aldri pleid å være mye hos legen, sist var vel da jeg hadde gallestein som er rundt to år siden. Men jeg orker bare ikke tanken på hva som dukker opp når legen åpner journalen min, for det er så feil. 

Nå er jeg så desperat at jeg ser på videoer på nett om healing og vurderer å melde meg på. Selv om jeg er skeptisk til det, er jeg åpen for det meste og ønsker bare å få litt energi, sove bedre og ikke være så trist hele tiden. Jeg vil også lære meg å slappe av og ikke ta meg så nær av ting. 

Dette ble rotete, mye irrelevant info og generelt bare tull. Vet ikke hva jeg skal spørre om engang, bare trengte å få det ut.  Tar gjerne imot forslag til hva jeg bør gjøre og dere må gjerne dele erfaringer.

 

Anonymkode: 6e2d0...405

[AnonymBruker]

Kan du ramse opp symptomene som du har, og har du hatt kyssesyken?

Anonymkode: edb2e...426

[AnonymBruker]

Du er veldig ung, og da er det sjeldnere at man har alvorlig sykdom, noe legene også tenker. Og så legger du masse prestasjonspress på deg selv, samtidig som at du har mistet noen. Det er ikke slik at du MÅ ta lappen nå. Det går an å gire ned noen hakk og fokusere på en ting av gangen. Det er ikke så lett å få seksere. 

Synes uansett at hvis du ikke føler for å oppsøke fastlegen i det hele tatt, så er det på tide med en ny en. Du trenger ikke få oversendt journalen heller, så da kan du starte på nytt. Men jeg regner med at legen vil høre på alt det presset du legger på deg selv og uttrykker og tenke stress. 

Anonymkode: d8c87...7ad

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har fått svar på blodprøver så har de nok vært ok de du har tatt. Du får som regel brev i posten av legen hvis du mangler noe. Når det er sagt så ville jeg fått en oversikt over hvilke prøver som er tatt. Du trenger bare ringe legekontoret og spørre om resultat på de som er tatt og hvilke prøver de tok. Tror ikke du må til legen for å ta nye blodprøver,du kan kanskje bare snakke med de på kontoret og spørre om de kan videreformidle til legen at du vil ta flere. Tror det er litt forskjellig fra kontor til kontor og hvor godt legen kjenner deg,så skal ikke si det sikkert.

Når det er sagt så er det jo veldig dumt at du har så anstrengt forhold til legen din. Hvis jeg var deg så ville jeg ha byttet fastlege og begynt på nytt igjen. Det er veldig stor forskjell på leger,tro meg. En ny lege kan kanskje " se" deg på en helt annen måte enn den forrige. Det kan være fysisk eller psykisk,men uansett så har du krav på å bli tatt på alvor. Du kjenner deg selv best,og vet når det er noe som ikke er helt i balanse i kroppen. Håper alt ordner seg for deg og masse lykke til😊

Anonymkode: 2c1ea...ceb

[brownbrown]

kan godt hende du har stoffskifte problemer. ta blodprøve og sjekk stoffskifte, men også sjekk vitamin b12 og ellers vitaminer og mineraler. de probleme du har nå er vanelig med stoffskifteproblem og er en sykdom som er veldig hyppig og vanelig hos kvinner

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ramse opp symptomene som du har, og har du hatt kyssesyken?

Anonymkode: edb2e...426

Dårlig matlyst
Trøtt, sliten, lite energi
Søvnvansker 
Mister hår
Mindre sexlyst
Nedstemt
Svimmel
Noen ganger også hodepine

Har ikke hatt kyssesyken. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er veldig ung, og da er det sjeldnere at man har alvorlig sykdom, noe legene også tenker. Og så legger du masse prestasjonspress på deg selv, samtidig som at du har mistet noen. Det er ikke slik at du MÅ ta lappen nå. Det går an å gire ned noen hakk og fokusere på en ting av gangen. Det er ikke så lett å få seksere. 

Synes uansett at hvis du ikke føler for å oppsøke fastlegen i det hele tatt, så er det på tide med en ny en. Du trenger ikke få oversendt journalen heller, så da kan du starte på nytt. Men jeg regner med at legen vil høre på alt det presset du legger på deg selv og uttrykker og tenke stress. 

Anonymkode: d8c87...7ad

Siden det psykologen mente om meg står i epikrisen min, er det også i journalen min hos legen. Har ikke noe anstrengt forhold til selve legen min, liker henne kjempegodt faktisk, men det hjelper ikke så mye når jeg bare føler meg til bry. 

Takk for svar alle sammen.

ts

Anonymkode: 6e2d0...405

[AnonymBruker]

Dårlig matlyst
Trøtt, sliten, lite energi
Søvnvansker 
Mister hår
Mindre sexlyst
Nedstemt
Svimmel
Noen ganger også hodepine

 

Alt dette kan komme av for mye stress. Og spiser du ikke nok, så blir du ekstra trøtt, sliten, svimmel, får hodepine etc. Misting av hår er også et stress symptom. Har du prøvd å ta en avslappingsdag i blant? Dediker en dag til egenpleie og avslapping. Den dagen har du ikke lov å gruble på alle bekymringene dine. Det er like viktig å lære seg å slappe av, som det er å stå på, ellers brenner man ut. 

Anonymkode: d8c87...7ad

[AnonymBruker]

Du presser deg for hardt. Du må ikke gjøre alt det du gjør. Vent med lappen, den er langt fra ett must. Bruk heller tid og pengene på andre ting.

Du sier du har ingen plan B ang studie. Enten kommer du inn, eller så gjør du ikke det. Det ordner seg uansett, bare vent og se. Husk ha en åpen kommunikasjon med foreldrene dine. De vil deg bare ditt beste og enda litt til

 

Prøv å slapp mer av, og for all del: SOV!!! Søvn er så undervudert. Det er de færreste av elevene mine som får nok søvn (er lærer på vgs). Dere sover altfor lite.

For å lære deg å slappe av: ta opp f.eks yoga. Det krever lite plass og lite utstyr. Søk Adriana yoga på youtube, hun er kjempeflink og veldig behagelig.

Anonymkode: cbd61...042