Sosial angst ?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge slitt med generell angst, men nå har det forandret seg synes jeg. Det som plager meg mest nå, er det sosiale. Jeg kan være veldig sosial, liker å prate med folk, og om hvordan de har det. Og så kan jeg tulle og spøke og tenker ikke helt på hva jeg sier før det har komt ut. Da kan folk si at oi, det var litt frekt sagt, feks, selv om jeg egentlig ikke mente noe veldig ille ved det. 

Jeg er utrolig redd for å såre folk, samtidig som at jeg vet at jeg egentlig ikke betyr så mye for andre. Det er kansje litt fordi jeg blir veldig lei meg når folk erter meg eller plager meg. Om noen jeg ikke kjenner så godt spør meg litt for mye om noe så føler jeg at de egentlig kansje mobber meg bak ryggen min. Jeg har sykt dårlig selvtillit.

Som sagt elsker jeg folk og å snakke med de, men med en gang jeg er alene så sliter jeg skikkelig "ÅH forfor sa jeg det..at jeg ikke kunne holde kjeft..å la meg være alene." Jeg kan tilogmed snakke til meg selv og si "Dumma" og "hvorfor er jeg så teit" Min konsentrasjon er på bunn og jeg føler at jeg ikke vet om det jeg sier er logisk eller upassende. Jeg kan ha tanker som ikke henger sammen og si noe som er helt "tilfeldig" mtp tema i samtalen. Men jeg har også gode dager, hvor jeg føler at jeg er rolig og mindre hyper når jeg snakker.

Jeg kan bli skikkelig sint også, feks om noen sa noe som jeg oppfattet som mobbing, og så står jeg å nærmest koker mens jeg holder på hjemme og vasker. Jeg kan feks lage sinte ansiktsuttrykk uten at jeg tenker over det.

Jeg synes det blir liksom bare værre og værre. Har hatt noen tøffe år med arbeidsledighet, dødsfall, står midt i et mulig samboerbrudd. Er liksom veldig alene. Er for redd til å ta kontakt med lege for å få psykolog fordi jeg er redd for barnevernet. ( har en på 3 ) 

Jeg er en god mor, men blir jo veldig sliten av å ha det slik. Orker ikke så mye lek på gulvet feks.

Jeg har også tegn på ptsd, etter en veldig ubehagelig opplevelse jeg hadde for 5 år siden. Sliter mye med spenninger i nakke..

Anonymkode: 6923b...b85

[AnonymBruker]

Det du beskriver høres ikke ut som sosial angst for meg. Å i etterkant gremmes over ting man har sagt eller gjort, er ikke unormalt. Om det er veldig plagsomt for deg, kan det være en form for psykisk lidelse, men sosial angst høres det ikke ut som. Sosial angst er noe som oppstår før eller i situasjoner. Om du hadde unngått sosiale situasjoner, eller gruet deg som en hund for å være sosial, hadde det vært en ting, men her høres det ikke ut som om du har noe som helst imot å være sosial. 

Anonymkode: 7c655...ed6